Høreapparat, kun for gamle?

[AnonymBruker]

Har en lang historie bak meg med hørselsproblemer. 
Startet da jeg var 4 år gammel. Har hatt dren 2 ganger som barn. Hatt 4 operasjoner fra jeg var 12 til nå. Er 21 nå. 
Blir en operasjon til etter sommeren, min 5. store operasjon. Hørselen har gradvis gått nedover, slitt med kronisk ørebetennelse siden jeg var 4 år. 

Jeg har skjult mine plager så lenge jeg kan huske. 
På barneskolen var jeg en drittunge, for jeg fulgte ikke med. Hørte ikke på det lærerne sa. Var ikke det at jeg frekk, jeg hørte bokstavelig talt ikke hva de sa. Så jeg satt på et "bitchy" uttrykk i ansiktet og latet som at jeg ikke brydde meg. 

Jeg er husket som den største bitchen på ungdomskolen. Fordi jeg hørte ikke etter, fulgte ikke med i timene og skulket mye. Jeg snakket ikke i grupper, f.eks i kantinen. Jeg satt der med et bitchy uttrykk og snakket ikke med noen. Hadde 2 nære venner. Det var oss tre fra barnehagen av, jeg pratet kun med dem, de viste om hørselsplagene mine. Jeg snakket til andre via dem, noe som ble sett på som bitchy. 
Igjen; alt med vilje, for å beskytte meg selv, for å skjule at jeg sleit i sosiale settinger på grunn av hørselen. 

Da jeg var 18 fikk jeg mitt første sett med høreapparat. Brukte dem aldri på skolen, skolen viste ikke at jeg hadde hørselsproblemer, bortsett fra en lærer på barneskolen. Mamma som fortalte det, jeg benektet det hele. Brukte de kun hjemme, aldri ute, fordi jeg skammet meg.

Nå er jeg 21. 
Sliter med sosial angst, meste kommer av hørselsplagene mine. Foreldrene mine benektet det, det var der jeg fikk skammen fra. De kjeftet på meg hvis jeg sa" hæ?". Pappa eksploderte hvis jeg sa ting som "hva sa du?". Mamma var like ille, kanskje verre. Pappa har jeg så å si ingen kontakt med lengre. For han klarer ikke å akseptere at jeg hører dårlig, og jeg klarer ikke å kontrollere det. 
De lo av meg hvis jeg misforsto noe. Hvis jeg hørte feil så lo de av meg. Ertet meg, psykologen mener det var psykisk mobbing, jeg kaller det erting. Mamma sa alltid at jeg bare var litt dum og hang litt etter sosialt, foran meg. Sa det til vennene sine, slekt osv når de spurte hvorfor jeg ikke sa noe under familiemiddager f.eks. 

Vi hadde en mini-reunion, en fest med gamle elever. Hvor min bitch-tendenser fra fortiden kom opp. 
For første gang på 20 år sa jeg sannheten; Jeg hører dårlig. 
De fleste ble stumme, viste ikke hva de skulle si. Noen sa at "nå falt brikkene på plass, nå gir det mening". Det var bestevenninnene mine som sa jeg burde gjøre det. De har støttet meg igjennom tykt og tynt. Mange satt igjen med et dårlig inntrykk av meg, derfor ville jeg si sannheten på denne festen. Jeg mobbet ikke noen. Jeg virket bare bitchy fordi jeg ikke snakket med noen, jeg trakk på skuldrene og gikk når lærerne snakket til meg osv. Respektløst ja, men det var min måte å beskytte meg selv på.

I fjor fortalte jeg familien om plagene mine. Julaften, da alle var samlet .Mamma ble forbannet og snakket ikke til meg på flere måneder. 
Men det er min kropp, mitt liv, mitt valg. 
Nå sitter jeg her med splitter nye høreapparat. 
- Hva tenker du om unge med høreapparat? 
- Er det forbeholdt gamle? 

Gruer meg til å gå ut med dem. Redd for å få dømmende blikk. Det er så mange ungdommer som har ødelagt hørselen sin. Vil si det er med vilje, for info ang musikk, konserter og hørselskader har det vært mye av. 
Jeg har ikke gjort noe for å fortjene denne sykdommen. Jeg går ikke på konserter, for jeg vil ikke ødelegger hørselen min enda mer. Jeg er obs på støy og høy musikk. Drar ikke på utesteder med høy musikk. Jeg har gjort alt jeg kan for å unngå å miste hørselen. 
Men den går fortsatt nedover. Jeg kommer mest sannsynligvis til å være så å si døv når jeg er gammel. Vet hvilket øre som forsvinner først. Det er et håp om nye metoder som redder hørselen så klart. Medisin industrien er under konstant utvikling. 
Men jeg får cochlear før jeg blir helt døv, hvis jeg lever så lenge.I håp om å unngå å bli 100% døv.  Dette er snakk om så lite som 20-25 år frem i tid, dersom ikke noe nytt blir oppdaget som kan redde hørselen min. Men høreapparat, det må jeg bruke resten av mitt liv. 

 

Anonymkode: 1de0b...2cd

[AnonymBruker]

Høreapparater er for alle aldre. Fikk selv nedsatt hørsel I alderen av tre år, og begynte med høreapparater da jeg var 8 år. Men jeg er helt elendig på å bruke de, har moderat nedsatt hørsel, og er 21 år.

Anonymkode: be0f4...2c3

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er søster av en hørselshemmet, som har hatt høreapparat på begge sider siden han var liten. Det hadde vært mye mer merkbart om han ikke hadde brukt høreapparatene, og heller vært tilbaketrukket sosialt og fått dårlige karakterer. Høreapparat er ikke for gamle, høreapparat er for hørselshemmede, på samme måte som briller ikke er for eldre med behov for lesebriller - det er for alle med synshemmelser. 

Et barn som hører dårlig og ikke får rett oppfølging fra foreldrene er like trist som foreldre som lar ungene sitte med bøkene 1 cm fra ansiktet og ikke vil gjøre noe med det, fordi de er forfengelige og ikke vil ha barn med briller på nesen. Det er til å få vondt i magen av!

Jeg håper du tar kontakt med lege og får deg høreapparater. Det er mange diskré å få, det er mange hjelpemidler man kan få også, feks teleslynge til TV eller radio som gjør at du mye lettere får med deg dialog og samtale og kan slappe av når du ser på TV i stedet for å anstrenge deg, som du kanskje gjør per i dag uten undertekster.

Anonymkode: 8f698...72a

[Wolfmoon]

Mine tanker om høreapparat er at det er flott at folk bruker dem, for det er fryktelig slitsomt med de som aldri får med seg hva du sier. Og det er også slitsomt med dem som bare bruker de i sosiale sammenhenger, for de får ikke nok trening i å bruke dem til å få fullt utbytte av apparatene sine. 

Til din situasjon: Du har gått glipp av fryktelig mye i livet pga. dårlig hørsel, da er det vel på tide å begynne med apparatene og være full del i ditt eget liv nå? Jeg kjenner mange unge som bruker høreapparat, jeg har aldri hørt om at de får negative kommentarer på å bruke høreapparat. 

Ellers vil jeg anbefale deg å melde deg inn i eller ta kontakt med HLFU, der kan du snakke med andre unge i din situasjon. Det er alltid godt å ha noen å dele erfaring med. Og hvis du risikerer å bli helt døv, hva med et tegnspråkkurs? Og har du undersøkt muligheten for å få skrivetolk i sammenhenger der det er viktig for deg å få med deg ting?

Til familien din er det bare en ting å si, de har misforstått noe vesentlig hvis de tror det hjelper å skyve problemer under teppet. Du vil jo ikke høre noe bedre av den grunn. 

[AnonymBruker]

Har du hørt med HLFU (Hørselshemmedes landsforening, ungdomsorganisasjonen)? For å møte andre. de har masse arrangementer hele tiden, spesielt i Oslo området.

Jeg har alt for høy terskel selv for å bruke mine apparater, selv om jeg vet jeg burde, det sitter for langt inne av en eller annen teit grunn. Men når jeg har de på, så forventer folk at hørselen skal være perfekt, og det er den jo så absolutt ikke, den er bare bedre enn den hadde vært ute apparater.

 

Anonymkode: 2927d...02a

[AnonymBruker]

Jeg fikk høreapparater som 34 åring, synes ikke det var stas men var en nødvendighet. Dessuten er jo høreapparatene så små nå at de knapt synes. Å være hørselshemmet er en stor utfording så synes man bør ta imot den hjelpen man kan få. 

Jeg har disse, i en farge som matcher hårfargen min. Sjelden at noen legger mer til dem. 

 

Anonymkode: a3752...eeb

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk høreapparater som 34 åring, synes ikke det var stas men var en nødvendighet. Dessuten er jo høreapparatene så små nå at de knapt synes. Å være hørselshemmet er en stor utfording så synes man bør ta imot den hjelpen man kan få. 

Jeg har disse, i en farge som matcher hårfargen min. Sjelden at noen legger mer til dem. 

 

Anonymkode: a3752...eeb

*merke

Anonymkode: a3752...eeb

[estrella]

Nå studerer jeg til å bli audiograf, så nei, høreapparat er ikke bare for gamle. I praksis møtte jeg alt fra spedbarn til 100 år gamle personer med høreapparat. Jeg synes det er veldig trist at så mange unge ikke tør å bruke høreapparat, du vil jo høre bedre med de? Det vil jo bli lettere å være deg og ikke minst være rundt deg. Jeg forstår at det å starte med høreapparat ikke er så kult, men dagens apparat er små og ganske fine. Mange tar i øret apparat, men det synes faktisk mer enn mange RITE-apparat (henger på øret og en tynn tynn tynn ledning inn i øregangen). Flere leverandører gir og mulighet for styring av apparat via smarttelefon, dermed trenger du ikke opp å fikle vak øret (vet noen ikke vil det, for da blir det mer synlig at du har apparat). 

Jeg synes du iallefall bør prøve. Du kan prøve apparater før du bestemmer deg for å beholde. Da har du iallefall gitt det en sjanse. 

[AnonymBruker]

Takk for svar.
Nå er jeg utrolig lettet! 

Har nå fått nye høreapparat. De har små klosser bak, med et tynt rør inni øregangen. Jeg ser ikke røret i speilet, selv når jeg tar bilder med blitz så vises det ikke. 
Har jeg håret løst vises ikke den bak. Til og med når jeg har en løs, messy bun så vises den ikke. Har mulighet til å koble TV og mobil til høreapparatene, kan også koble til musikk. Slik at musikken fra mobil går rett inn i høreapparatene. 

Psykologen og jeg har snakket mye om dette. 
Hun har møtt foreldrene mine, hørt selv hvordan de snakker om meg og min hørsel. De morsomme kommentarene om hvor treg og dum jeg, "hun ble mistet i bakken under fødselen stakkars" og slike vitser som skjuler ertingen. 

Jeg har de som AB la ut over her. Tror jeg, samme type ihvertfall. 
Fikk valget mellom nøytrale farger, eller neon farger. Jeg har så lyst på neon blå, fordi det er litt "funky" og morsomt. Akkurat nå tørr jeg ikke, for jeg tørr ikke å ha høreapparat en gang. Men målet er å ha en slik morsom farge når de skal fornyes, man får dekt nye etter noen år. Prøvde de små som er inni øregangen også, men de vises mer. 

Jeg vet det er slitsomt for andre når jeg ikke hører. Det er slitsomt for meg også. 
Blir for sliten i hodet av å anstrenge meg sånn. Ender opp med å trekke meg tilbake. Angsten kommer mest sannsynligvis fra hørselsplagene, og hvordan familien min har reagert på det. 

ts

Anonymkode: 1de0b...2cd

[melatonin]

 Høreapparat må sidestilles med briller! Hørsel er så viktig og ingen skal måtte føle at det er pinlig med høreapparat.

[AnonymBruker]

Tro meg, det er 1000 ganger bedre å gå med høreapparat enn å gå rundt og si "hæ" eller enda verre; ikke delta i samtaler og isolere seg sosialt fordi man ikke hører hva folk sier. 

Det er slettes ikke noe å skamme seg over. Det er tusenvis av unge med høreapparat. En studievenninne av meg måtte starte hver forelesning med å gå ned til foreleseren med mikrofon/teleslynge. Ingen som reagerte noe på det av tilhørerne, og foreleserne ble kanskje litt befippet første gangen fordi de ikke var vant til å gå med mikrofon, men etter en gang eller to var det null reaksjon. 

Anonymkode: 8d6f3...700

[AnonymBruker]

Høreapparat er ikke bare for de gamle.

Jeg ble født med hørselstap og jeg må bruke høreapparat. Det er så deilig å høre 90% av hva andre hører. 

Anonymkode: fdf44...c51

[Chizue]

Det er ikke bare for gamle  

Jeg vet om en god del som har brukt høreapparat fra de var barn, så for meg er det ikke bare for gamle.
Og for de som tror det, så er det jo bare å fortelle om apparatet, og det finnes en god del filmer som forklarer hva en hørselhemmed hører med og uten høreapparat..Som gjerne blir brukt for de uten hørseltap for å forstå de som ikke hører igjen  

Dårlig hørsel kan komme av mye, man kan være født med det, det kan være en sykdom, eller.....Rett og slett dumskap -Høy musikk i ørene, nekte å bruke hørselvern på plasser som er påbudt å bruke det x) En god del mennesker som spiller i orkester blir hørselskadet, fordi mange ikke vet at det tærer på hørselen og derfor viktig å bruke plugger. Var jo ett søksmål for ei stund tilbake om en som ødela sin hørsel når han spilte i orkesteret.

[Chiubi]

Det er ingen aldersgrense på høreapparat. Høreapparat er for de som trenger det, uansett alder. 

[AnonymBruker]

Du er 21 år, har vært på min-reunion og er ærlig for første gang på 20 år der? Dette forstår jeg ikke. 

Uansett, selv barn får høreaparater. Det er et hjelpemiddel på lik linje med briller, stokk eller rullestol, alt ettter hva man har behov for. Bli voksen. 

Anonymkode: 12a15...121

[Gjest 2JZ]

Kjenner meg veldig igjen i det du sier med at du latet som du ikke brydde deg på skolen og hadde det bitchy trynet. Opplevde det samme selv. Jeg har alltid trekt meg unna og gjort meg selv så usynlig som mulig fordi jeg hører dårlig og det er pinlig spesielt å snakke med folk jeg ikke kjenner så godt og gjerne svare på noe annet enn det de spør om fordi jeg ikke kan høre hva dem sier. Selv etter at du sier hæ 4 ganger. Jeg har nedsatt hørsel som er medfødt, så verste hørseltap er det heldigvis ikke, men det hemmer meg likevel til tider. Spesielt på skolen da jeg ikke får med meg noenting som blir sagt av læreren. Har selvfølgelig satt meg helt bak i klasserommet også fordi jeg ikke liker å være i sentrum. Har fått høreapparat jeg også nå, men bruker de ikke for jeg føler alle kan se dem og høre så mye som jeg gjør når jeg har dem på. Det er veldig uvant å få så forsterkede lyder i øret plutselig. Er 24 år.

[AnonymBruker]

Huff, skjønner hvordan du har det.. Jeg trenger også høreapparat, men har ikke turt å be om det enda. Jeg er rett og slett ikke klar. Jeg sier "hæ" flere ganger om dagen, og blir ufattelig sliten av å anstrenge meg så vanvittig. Tipper jeg leser 70% på lepper. Så en VG-forside for rundt et år siden der det sto at rundt 1 million nordmenn snart ville ha hørselnedsettelse, så er vel bare tidsspørsmål før høreapparat blir mer synlig (håper jeg!). Det beste for både deg og meg ville jo vært å starte så fort som mulig, så vi blir vant til det og kan leve mer normale liv.

Anonymkode: c4506...798

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har en lang historie bak meg med hørselsproblemer. 
Startet da jeg var 4 år gammel. Har hatt dren 2 ganger som barn. Hatt 4 operasjoner fra jeg var 12 til nå. Er 21 nå. 
Blir en operasjon til etter sommeren, min 5. store operasjon. Hørselen har gradvis gått nedover, slitt med kronisk ørebetennelse siden jeg var 4 år. 

Jeg har skjult mine plager så lenge jeg kan huske. 
På barneskolen var jeg en drittunge, for jeg fulgte ikke med. Hørte ikke på det lærerne sa. Var ikke det at jeg frekk, jeg hørte bokstavelig talt ikke hva de sa. Så jeg satt på et "bitchy" uttrykk i ansiktet og latet som at jeg ikke brydde meg. 

Jeg er husket som den største bitchen på ungdomskolen. Fordi jeg hørte ikke etter, fulgte ikke med i timene og skulket mye. Jeg snakket ikke i grupper, f.eks i kantinen. Jeg satt der med et bitchy uttrykk og snakket ikke med noen. Hadde 2 nære venner. Det var oss tre fra barnehagen av, jeg pratet kun med dem, de viste om hørselsplagene mine. Jeg snakket til andre via dem, noe som ble sett på som bitchy. 
Igjen; alt med vilje, for å beskytte meg selv, for å skjule at jeg sleit i sosiale settinger på grunn av hørselen. 

Da jeg var 18 fikk jeg mitt første sett med høreapparat. Brukte dem aldri på skolen, skolen viste ikke at jeg hadde hørselsproblemer, bortsett fra en lærer på barneskolen. Mamma som fortalte det, jeg benektet det hele. Brukte de kun hjemme, aldri ute, fordi jeg skammet meg.

Nå er jeg 21. 
Sliter med sosial angst, meste kommer av hørselsplagene mine. Foreldrene mine benektet det, det var der jeg fikk skammen fra. De kjeftet på meg hvis jeg sa" hæ?". Pappa eksploderte hvis jeg sa ting som "hva sa du?". Mamma var like ille, kanskje verre. Pappa har jeg så å si ingen kontakt med lengre. For han klarer ikke å akseptere at jeg hører dårlig, og jeg klarer ikke å kontrollere det. 
De lo av meg hvis jeg misforsto noe. Hvis jeg hørte feil så lo de av meg. Ertet meg, psykologen mener det var psykisk mobbing, jeg kaller det erting. Mamma sa alltid at jeg bare var litt dum og hang litt etter sosialt, foran meg. Sa det til vennene sine, slekt osv når de spurte hvorfor jeg ikke sa noe under familiemiddager f.eks. 

Vi hadde en mini-reunion, en fest med gamle elever. Hvor min bitch-tendenser fra fortiden kom opp. 
For første gang på 20 år sa jeg sannheten; Jeg hører dårlig. 
De fleste ble stumme, viste ikke hva de skulle si. Noen sa at "nå falt brikkene på plass, nå gir det mening". Det var bestevenninnene mine som sa jeg burde gjøre det. De har støttet meg igjennom tykt og tynt. Mange satt igjen med et dårlig inntrykk av meg, derfor ville jeg si sannheten på denne festen. Jeg mobbet ikke noen. Jeg virket bare bitchy fordi jeg ikke snakket med noen, jeg trakk på skuldrene og gikk når lærerne snakket til meg osv. Respektløst ja, men det var min måte å beskytte meg selv på.

I fjor fortalte jeg familien om plagene mine. Julaften, da alle var samlet .Mamma ble forbannet og snakket ikke til meg på flere måneder. 
Men det er min kropp, mitt liv, mitt valg. 
Nå sitter jeg her med splitter nye høreapparat. 
- Hva tenker du om unge med høreapparat? 
- Er det forbeholdt gamle? 

Gruer meg til å gå ut med dem. Redd for å få dømmende blikk. Det er så mange ungdommer som har ødelagt hørselen sin. Vil si det er med vilje, for info ang musikk, konserter og hørselskader har det vært mye av. 
Jeg har ikke gjort noe for å fortjene denne sykdommen. Jeg går ikke på konserter, for jeg vil ikke ødelegger hørselen min enda mer. Jeg er obs på støy og høy musikk. Drar ikke på utesteder med høy musikk. Jeg har gjort alt jeg kan for å unngå å miste hørselen. 
Men den går fortsatt nedover. Jeg kommer mest sannsynligvis til å være så å si døv når jeg er gammel. Vet hvilket øre som forsvinner først. Det er et håp om nye metoder som redder hørselen så klart. Medisin industrien er under konstant utvikling. 
Men jeg får cochlear før jeg blir helt døv, hvis jeg lever så lenge.I håp om å unngå å bli 100% døv.  Dette er snakk om så lite som 20-25 år frem i tid, dersom ikke noe nytt blir oppdaget som kan redde hørselen min. Men høreapparat, det må jeg bruke resten av mitt liv. 

 

Anonymkode: 1de0b...2cd

Det er mange med dårlig hørsel. Unge og gamle. Uansett hjelpemiddel, så er det en terskel å gå over. I fremtiden vil vi se mye mere yngre med hørselsplager. Dette skyldes mye plugger i ørene. Lytte til musikk på høyt volum. Nei,jeg reagerer ikke på at unge bruker apparat. Det jeg reagerer på,når jeg møter folk som hører dårlig, er at de ikke bruker det. Desverre,blant mange eldre, så fornekter de problemet, putter apparatet i skuffen. De går så lenge at det blir forsent med apparat. Folk med nedsatt hørsel blir sosialt satt ut. Folk snakker til de,og får ingen respons. Ser ofte i butikken...ansatte sier noe og de får ikke svar.de som hører dårlig lider under dette. Jeg reagerer mere på at ingen viste om deg,unntatt en lærer i barneskolen

I dag skal det tilrettelegges for de som hører dårlig. Og jeg syns ikke din mor har fulgt opp her. Bruk apparatet ditt. 

Anonymkode: 8db68...deb

[Chizue]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er 21 år, har vært på min-reunion og er ærlig for første gang på 20 år der? Dette forstår jeg ikke. 

Uansett, selv barn får høreaparater. Det er et hjelpemiddel på lik linje med briller, stokk eller rullestol, alt ettter hva man har behov for. Bli voksen. 

Anonymkode: 12a15...121

"Bli voksen"
Her har hun hatt en familie som ikke er spesielt støttende og "erter" med henne hele tiden. Så klart, det da er flaut å innrømme at du har nedsatt hørsel, særlig når det bare er dine aller nærmeste som vet om dette.




Det var denne videoen jeg skrev om tidligere
 

 

Den er verdt å se for alle. Nesten 30min

https://www.youtube.com/watch?v=046ZsaJYUh0

"Glem det!"

 

 

[Anoia]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

*Snip*

Jeg har de som AB la ut over her. Tror jeg, samme type ihvertfall. 

Fikk valget mellom nøytrale farger, eller neon farger. Jeg har så lyst på neon blå, fordi det er litt "funky" og morsomt. Akkurat nå tørr jeg ikke, for jeg tørr ikke å ha høreapparat en gang. Men målet er å ha en slik morsom farge når de skal fornyes, man får dekt nye etter noen år. Prøvde de små som er inni øregangen også, men de vises mer. 

*snip*

Anonymkode: 1de0b...2cd

Da jeg leste første innlegget ditt hadde jeg faktisk lyst til å foreslå at du skaffet deg noen "funky" høreapparater. Jeg innbiller meg at hvis man først må bruke et hjelpemiddel, så er det å kunne velge farge og stil med på å normalisere greia og gi deg litt kontroll over situasjonen. Pluss at det kan se ganske kult ut, på lik linje med briller.

Et knallfarget høreapparat vil jo være mer synlig, men kanskje er det bra også? Du har gått lenge og skammet deg og hatt angst pga hørselsvanskene dine; kanskje det rett og slett vil være en lettelse at alle ser og forstår, i stedet for at alle situasjoner du er i blir preget av at du går glipp av hva som blir sagt og er redd for hvordan du blir oppfattet.

Og for å svare på spørsmålene dine:
Nei, høreapparat er ikke forbeholdt gamle.
Om jeg observerer et ungt menneske med høreapparat tenker jeg "det mennesket der har tydeligvis høreapparat" og ikke noe særlig mer enn det. Med mindre personen hadde hatt noen veldig tøffe, knallfargede apparater, da ville jeg tenkt "wow, så stilig!"

Forøvrig så er jeg sjokkert over oppførselen til foreldrene dine, ingen barn fortjener å oppleve en sånn mangel på støtte og respekt!
*klem*