Strsks treåring bråker om natta

[AnonymBruker]

Klager og maser om smokken, som ligger 30 cm unna. Gidder ikke å lete selv. I natt var jeg oppe 3 ganger (fra 00-04 en gang...) og siste gangen var jeg skikkelig forbannet og kjeftet. Hun gidder ikke engang å ta på seg dyna selv. Hun har slitt med søvn siden dag 3, store problemer, da hun var 2 år snakket vi med helsesøster igjen som sa vi burde vurdere medisin. Nå er hun straks 3 år. Og jeg kjenner jeg ikke orker mer.. jeg er kronisk sur og deppa pga søvnunderskudd (har baby i tillegg). Glemmer alt, hele tiden, særlig regninger. Som blir en bekymring og en ekstra byrde. Babyen sover bedre enn storesøsteren. Kjenner det er tungt hver dag. Dette går merkelig nok ikke utover barnet selv, er en av de mest aktive i barnehagen (adhd eller?). Klarer ikke lenger å sitte i ro og se på tv. Ikke å lese bok heller. Men søvnen... helsesøster har ingen råd, internett har ingen råd. Husker da hun var baby og jeg spurte her inne om råd, som ikke funket, og folk sa at "det blir bedre når de blir 3 mnd", etterhvert "det blir bedre når de er 1 år". My ass  husker også jeg opprettet en tråd som ble ødelagt av noen surmaget folk. "Vi som er våkne med baby". 

Nei, jeg vet ikke. Eneste jeg vet er at jeg begynner å ikke takle det, i det heletatt. Jeg klarer ikke lenger å klistre på et smil og tenke positivt, møter jeg kjente på butikken er det såvidt jeg hilser. Jeg er helt fjern. Og aggressiv. Tenker ofte en stygg tanke, nemlig at jeg angrer på hele greia. 

Anonymkode: 75720...854

[AnonymBruker]

Ta imot hjelp og råd fra helsesøster/ lege du. Kan være greit å sjekke ut om det er noen fysisk grunn? Ellers ville jeg kjørt en "avvenning" på henne. Hun trenger å lære at foreldrene ikke står på pinne for henne, at hun kan klare å finne smokk og dyne selv. Det vil gi henne mestringsfølelse også. Så la henne hyle litt. Gå inn til henne en gang, forklar at hun må ta smokken selv (antar at dere har flere liggende klare i senga ved puta slik at hun lett kan finne de), legg evt over dyna, og gå rolig ut. Styrer hun fortsatt/ flere ganger, venter du lengre og lengre for hver gang du går inn. (se gjerne på Nannyhjelpen e.l. på tv, er stadig tilbakevennende tema med unger som ikke vil sovne selv. dette er mye samme sak.) Og om det med dyna er et problem så finnes det stropper for å feste dyna så man ikke sparker den av så lett. Jeg hadde det selv til opp i skolealder husker jeg, fordi dyna stadig ramlet på gulvet. Dere trenger jo ikke gjøre det vanskeligere enn nødvendig heller.

Nå er det ikke unormalt å måtte opp en gang eller to om natta til en 2-3 åring heller da, men ikke hver natt. Men kjefting hjelper ikke for noe.

 

Anonymkode: cb7dd...1d6

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ta imot hjelp og råd fra helsesøster/ lege du. Kan være greit å sjekke ut om det er noen fysisk grunn? Ellers ville jeg kjørt en "avvenning" på henne. Hun trenger å lære at foreldrene ikke står på pinne for henne, at hun kan klare å finne smokk og dyne selv. Det vil gi henne mestringsfølelse også. Så la henne hyle litt. Gå inn til henne en gang, forklar at hun må ta smokken selv (antar at dere har flere liggende klare i senga ved puta slik at hun lett kan finne de), legg evt over dyna, og gå rolig ut. Styrer hun fortsatt/ flere ganger, venter du lengre og lengre for hver gang du går inn. (se gjerne på Nannyhjelpen e.l. på tv, er stadig tilbakevennende tema med unger som ikke vil sovne selv. dette er mye samme sak.) Og om det med dyna er et problem så finnes det stropper for å feste dyna så man ikke sparker den av så lett. Jeg hadde det selv til opp i skolealder husker jeg, fordi dyna stadig ramlet på gulvet. Dere trenger jo ikke gjøre det vanskeligere enn nødvendig heller.

Nå er det ikke unormalt å måtte opp en gang eller to om natta til en 2-3 åring heller da, men ikke hver natt. Men kjefting hjelper ikke for noe.

 

Anonymkode: cb7dd...1d6

Jeg skriver jo at de ikke har noen råd! gah..

Vi har latt henne hyle. Først 2 minutter, så neste gang 3 minutter, så neste gang 4 minutter etc. Det fungerer ikke. 

 

Kjefting hjalp litt - hun holdt kjeft de to siste timene før vi stod opp. Jeg spurte i barnehagen om hun er sliten. Neeei. Hun er aktiv. Og det irriterer meg. Legger jeg henne senere, så er det ikke noe bedre. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, for hun løper maraton hver dag i barnehagen. Seriøst, det hender hun løper 2-3 timer i strekk. 

Anonymkode: 75720...854

[AnonymBruker]

Begge mine har våknet og ropt på meg for småting, som smokk og dyne til de var nærmere 6 år ( ikke smokk da  )  Å kjefte hjelper ingenting, selv om jeg vet at lite søvn er bare grusomt. Å våkne flere ganger om natten er kjempevanskelig, men det blir bedre, selv om det kan ta tid. Som sagt så sluttet ikke mine med dette før de var nærmere 6 år. 

Barn og søvne er vanskelig, det finnes ikke noen fasit. Noen barn trenger mindre søvn enn andre barn, mine har aldri sovet i 11-12 timer, som er vanlig for små barn.

Anonymkode: 67361...5af

[Harlekin]

Kanskje det er på tide å avvenne med smokk? Mange unger våkner jo fordi "stimulien" deres er vekk. Kan ikke mannen din eller et annet familiemedlem hjelpe litt til akkurat i denne overgangsfasen?

Ellers har du min sympati, jeg har et barn som var temmelig likt ditt (men jeg hadde ikke baby i tillegg, da). Jeg klarte aldri å finne ut hvorfor hun våknet ørten ganger om natten og holdt på å rive av meg håret i frustrasjon etter et utall ganger med det evinnelige ropet "mammaaaaa" midt på natten. "trøsten" er at hun vokste det av seg etter at hun sluttet med nattamming, litt etter litt. Hun begynte å sove ganske fra 4-års alder, og nå er det bare unntaksvis hun våkner og trenger meg (6 år). 

[AnonymBruker]

Hei.

Det er helt vanlig at barn våkner om natten i den alderen der. Nabo'n har en liten en på 3 år, og der bytter foreldrene på å stå opp om natta. I helgene bytter de på å sove lenge om morgenen, den som har barnet drar ut på tur med søsken og lar den voksne få være hjemme å slappe av helt alene. De voksne legger seg tidlig, og har faste rutiner når det gjelder både måltider og leggetider til den lille.

selv har jeg litt større barn, men husker hvor utroooolig slitsomt det var da de våknet om natta. Minstemann kunne finne på å stå opp kl 4, og da var det ikke snakk om å sovne igjen!

Så må du tenke på hvordan det er selv er,om du våkner å ikke får sove, kanskje fordi du fryser, eller har drømt noe,da er det ikke kjeft som hjelper, men noen som trøster og brer på deg dyna!

Hilsen en mamma til to store gutter;)

 

Anonymkode: d2391...84b

[duplexx]

Du kjefter?...

Min fireåring våkner enda og sutrer tidvis, og vil at jeg skal bre henne inn. Når de sover er de sjelden utspekulerte for moro, det er hennes lengsel etter noe som kommer til uttrykk på natten, og jeg føler ikke jeg står på pinne som bretter henne inn eller koser på henne, men gir henne omsorg og nærhet, som hun prøver å go uttrykk for. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, duplexx skrev:

Du kjefter?...

Min fireåring våkner enda og sutrer tidvis, og vil at jeg skal bre henne inn. Når de sover er de sjelden utspekulerte for moro, det er hennes lengsel etter noe som kommer til uttrykk på natten, og jeg føler ikke jeg står på pinne som bretter henne inn eller koser på henne, men gir henne omsorg og nærhet, som hun prøver å go uttrykk for. 

Nei, det er manipulering. Hun sover ikke, hun er våken. 

Jeg skal til helsesøster snart, skal høre om sovemedisin.

Anonymkode: 75720...854

[Harlekin]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er manipulering. Hun sover ikke, hun er våken. 

Jeg skal til helsesøster snart, skal høre om sovemedisin.

Anonymkode: 75720...854

Det er ikke manipulering, hun har fortsatt et reelt behov for deg, selv om du ikke vet årsaken. Jeg forstår at du er desperat, men sovemedisin? Jeg vil ikke anbefale det, har du lest beskrivelser at hvordan barn og voksne føler seg dagen etter de har tatt sovemedisin? 

[lovedrug]

Kan en  treåring virkelig  manipulere?

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er manipulering. Hun sover ikke, hun er våken. 

Jeg skal til helsesøster snart, skal høre om sovemedisin.

Anonymkode: 75720...854

Du høres ut som en empatisk, omsorgsfull og god mor. 

Anonymkode: 02742...d6b

[lunamuna]

Smokken bør bort! Hun er 3 år gammel! 

Min erfaring er at små barn ofte blir mer aktive/hypre om de har fått lite søvn. Min 3 åring blir slik om hun er sliten. Hun "jager" seg selv, synes det er ubehagelig i kroppen og vrir og vrikker på seg, løper og herjer, for å dempe ubehaget. Hun har ikke forstått at kroppen er sliten, at hun er trøtt. Jeg vet ikke om det gjelder ditt barn, men det kan være hun roer seg litt ned om hun bare får mer søvn. 

Når det gjelder sovingen... Ja, den er vanskelig. Jeg skjønner det må være uendelig slitsomt. Hun har trolig lagt til seg en vane av å våkne etter smokken. Det er da IKKE vanlig å måtte opp hver eneste natt med et 3 år gammelt barn. Det er ikke unormalt, men vanlig er det ikke. Hadde det vært drømmer, at hun var varm/kald, ville det vært logisk. Men ikke uten grunn. 

Jeg kommer med noen tips, så får du se selv hva du vil prøve eller ikke;
1. Kutt smokken!
2. Samsov en periode. 2-3 årsalderen er tiden for å søke både trygghet og frihet på samme tid - gå langt unna, komme tilbake for trygghet. Separasjonsangst er vanlig. Du blir sliten av å stå opp, så samsov, så slipper du å stå opp.
3. Gi mer oppmerksomhet på dagtid. Nærhet, skryt. Hun har fått et nytt søsken, skriver du, og det kan ha negativ innvirkning på søvnen hennes. Det er en stor omveltning, og kan kreve at du er ekstra oppmerksom på henne i en periode fremover. Samkjør gjerne denne med samsoving.
4. Snakk med henne en dag. Du forteller henne at om fem dager, så skal hun sove hele natten, og om hun skulle våkne, så skal hun ikke rope på mamma. Hun skal legge seg til å sove igjen. Dette snakker du med henne om hver dag, og teller ned dagene. Når dagen kommer, og hun våkner, og hun (evnt.) roper på deg, så går du inn til henne og minner henne på det dere snakket om, og at nå skal hun sove. 

Jeg ville kuttet smokken først og fremst, deretter prøvd nr. 4 (ikke samtidig, det blir fort for mye og for brått). 
Sovner hun til smokken, kan du bytte smokken ut med at hun kan leke litt i sengen før hun sover.

[AnonymBruker]

Husker det der. Følte meg helt dø. Tilslutt tok jeg han oppi sengen i blant og det fungerte helt fantastisk  Helsesøster sa at sånt måtte man ikke gjøre, men jeg ga faen, jeg var bare nødt til å sove for å komme meg gjennom uken med jobb, hente, middag og alt som inngikk i en hektisk hverdag.  Istedenfor 10 oppvåkninger per natt så ble det med den ene. Tilbake i egen seng nå. Ville prøvd å unngå og kjefte selv om jeg forstår at det er vanskelig når man er trøtt. og ville aldri gitt sovemedisin. Du er bare nødt til å slå fra deg tanken om at det er manipuleringen, det er ikke hennes skyld at du er sliten, det er ikke hennes skyld at dere ville ha et barn til. Jeg skjønner at det går rundt for deg når du ikke klarer styr på økonomien. Har dere noen som kan avlaste dere litt så dere kan få sovet litt? Tre-åringen syns sikkert det er vanvittig kult med en tur til en av besteforeldrene 

Anonymkode: de4dc...7a8

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Klager og maser om smokken, som ligger 30 cm unna. Gidder ikke å lete selv. I natt var jeg oppe 3 ganger (fra 00-04 en gang...) og siste gangen var jeg skikkelig forbannet og kjeftet. Hun gidder ikke engang å ta på seg dyna selv. Hun har slitt med søvn siden dag 3, store problemer, da hun var 2 år snakket vi med helsesøster igjen som sa vi burde vurdere medisin. Nå er hun straks 3 år. Og jeg kjenner jeg ikke orker mer.. jeg er kronisk sur og deppa pga søvnunderskudd (har baby i tillegg). Glemmer alt, hele tiden, særlig regninger. Som blir en bekymring og en ekstra byrde. Babyen sover bedre enn storesøsteren. Kjenner det er tungt hver dag. Dette går merkelig nok ikke utover barnet selv, er en av de mest aktive i barnehagen (adhd eller?). Klarer ikke lenger å sitte i ro og se på tv. Ikke å lese bok heller. Men søvnen... helsesøster har ingen råd, internett har ingen råd. Husker da hun var baby og jeg spurte her inne om råd, som ikke funket, og folk sa at "det blir bedre når de blir 3 mnd", etterhvert "det blir bedre når de er 1 år". My ass  husker også jeg opprettet en tråd som ble ødelagt av noen surmaget folk. "Vi som er våkne med baby". 

Nei, jeg vet ikke. Eneste jeg vet er at jeg begynner å ikke takle det, i det heletatt. Jeg klarer ikke lenger å klistre på et smil og tenke positivt, møter jeg kjente på butikken er det såvidt jeg hilser. Jeg er helt fjern. Og aggressiv. Tenker ofte en stygg tanke, nemlig at jeg angrer på hele greia. 

Anonymkode: 75720...854

Vel, hun er tre år, det er på tide å kvitte seg med smokken på en pedagogisk måte. Så eliminerer du det problemet å måtte opp og finne smokken for henne. Har du baby i tillegg så ser hun at babyen får en service du ikke gir henne, noe hun og vil ha. Du må begynne å gi beskjed om at store gjør ikke snånn, det er det babyer som gjør, for å tydeliggjøre forskjellene mellom henne og babyen og mellom henne og større barn. 

Sovemedisin er jeg ikke tilhenger av fordi Vallergan som ofte blir brukt har bivirkninger, man ikke snakker høyt om. 

Regningene dine som du glemmer, må du få inn på avtale eller efaktura, så går de uten at du glemmer. To faste bankdager for uken der du logger inn i nettbanken er heller ikke dumt å innføre, samt faste plasser for regninger fra de kommer i posten og til de blir lagt bort ferdig betalt. 

Rutiner og orden er nøkkelen når man er sliten og ikke orker mye. 

Anonymkode: 19057...b8b

[jabx]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ellers ville jeg kjørt en "avvenning" på henne. Hun trenger å lære at foreldrene ikke står på pinne for henne, at hun kan klare å finne smokk og dyne selv. Det vil gi henne mestringsfølelse også. Så la henne hyle litt. Gå inn til henne en gang, forklar at hun må ta smokken selv (antar at dere har flere liggende klare i senga ved puta slik at hun lett kan finne de), legg evt over dyna, og gå rolig ut. Styrer hun fortsatt/ flere ganger, venter du lengre og lengre for hver gang du går inn. (se gjerne på Nannyhjelpen e.l. på tv, er stadig tilbakevennende tema med unger som ikke vil sovne selv. dette er mye samme sak.)

NEI. Det skal man absolutt ikke gjøre. Man forlater ikke et gråtende barn på den måten! Hvis man absolutt skal "tvinge" barnet til å ordne det selv så må det være ved at man er sammen med barnet hele tiden og trøster. Slik får barnet både trygghet, og eventuell mestringsfølelse når det innser at det kan klare å gjøre ting selv.

Å ta imot råd fra tåpelige programmer som Nannyhjelpen er direkte latterlig.

[jabx]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skriver jo at de ikke har noen råd! gah..

Vi har latt henne hyle. Først 2 minutter, så neste gang 3 minutter, så neste gang 4 minutter etc. Det fungerer ikke. 

Kjefting hjalp litt - hun holdt kjeft de to siste timene før vi stod opp. Jeg spurte i barnehagen om hun er sliten. Neeei. Hun er aktiv. Og det irriterer meg. Legger jeg henne senere, så er det ikke noe bedre. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, for hun løper maraton hver dag i barnehagen. Seriøst, det hender hun løper 2-3 timer i strekk. 

Anonymkode: 75720...854

Du skal aldri la et barn hyle. Og du skal heller ikke kjefte. Det løser ikke problemet, men skaper et utrygt barn som lærer at det ikke fortjener trygghet og empati.

[jabx]

19 minutter siden, lovedrug skrev:

Kan en  treåring virkelig  manipulere?

Nei. Det er ondskapsfullt å tillegge så små barn slike negative egenskaper.

[lovedrug]

Et øyeblikk siden, jabx skrev:

Nei. Det er ondskapsfullt å tillegge så små barn slike negative egenskaper.

Ja,det syns jeg også. Det er jo bare ett lite barn . 

[jabx]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tilslutt tok jeg han oppi sengen i blant og det fungerte helt fantastisk  Helsesøster sa at sånt måtte man ikke gjøre

Samsoving har vel vært regelen snarere enn unntaket i det meste av menneskets eksistens. Det skal være noe faglig uenighet om samsoving, men for meg virker det som det er det mennesket er tilpasset i utgangspunktet. Noen fagfolk sier at man skal la barnet sove sammen med foreldrene så lenge barnet ønsker det selv. Det skaper trygghet. Enkelte barn klarer fint å sove selv fra veldig tidlig alder, men andre barn trenger kanskje den ekstra tryggheten samsoving gir.

Det er altså neppe noe fasitsvar, men at en helsesøster kategorisk avviser samsoving virker merkelig etter det jeg kan se ut fra det andre fagpersoner sier.

[Harlekin]

TS, det er jo åpenbart at du trenger hjelp. Du er inne i en negativ kjeftespiral som ikke er heldig verken for deg eller barna dine. Jeg spør igjen, kan du henvende deg til noen slik at du får avlastning, i hvert fall i en periode? Hva sier mannen din til problemet?