Helt utbrent!

[AnonymBruker]

21 år gammel man her. For en stund siden, klarte jeg dessverre å miste lærlinsplassen min pga brudd på arbeidsavtalen, manglende trivsel. Før jeg mistet jobben og etter, så hadde jeg det veldig vanskelig. Det har vært et tøft år fult av problemer.Det tøffeste året noensinne.Jeg har heldigvis en stor familie og mye venner rundt meg.Det hjalp litt, men jeg er bare lei, deprimert og trist. Jeg er vanligvis veldig aktiv, er kjent som å være glad, blid,hjelpsom t, men vi er alle mennesker og har tider der vi ikke kan være det samme som førølger meg helt annerledes enn før, jeg orker ikke gjøre noenting, prøvde å komme meg ut, trene gå tur, besøke familien, være ut med venner og alt annet, under den tiden, når jeg er under treningen eller noe av dis,.tingene så har jeg det bra, men etter at jeg er ferdig med noe av disse tingene, da går jeg tilbake til samme situasjon. Jeg følger at jeg er tapt for energi. 

Jeg har også fått et nytt jobb tilbud som jeg takket Nei til, fordi jeg vil helst studere videre.Grunnen som gjordet at jeg har blitt sånn, er den bedriften jeg jobbet i, det var veldig slitsomme kolleger, som gikk over grensen, bedriften hadde en dårlig rykte på seg fra før. Jeg prøvde å tilpasse meg, men det gikk ikke. Jeg var heller ikke så interessert i yrket.Etter hvert , det ble veldig vanskelig, bedriften sparket meg, noe som gikk veldig inn på meg og fikk meg til å bli dårlig.Jeg har ikke skole før høsten 2016, så jeg velger å reise bort neste uke og velger å være bort i 3-4 måneder. Nå vet jeg ikke om det er lurt, men jeg må bare koble av.  Åssen kommer man ut av utbrenhet  noe tips?"Den situasjonen"

Dårlig skrevet, beklager er litt vanskelig å forklare.

Takker

Anonymkode: 4bc8e...8e6

[Lykkehjerte]

Jeg tenker at du er på god vei ut av det, når du allerede har tatt steget om å reise litt bort!  Miljøskifte er alltid bra i slike situasjoner! Lade batteriene dine, og se frem til skolegangen til høsten! Tenk positivt om det, gjør ting som du liker og føler at er positivt og oppbyggende for deg i denne tiden, er helt sikker på at det kommer til å ordne seg til det beste for deg! Lykke til!  

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å svare på innlegget ditt, siden en god del informasjon mangler. Derfor får du ha meg unnskyldt, men jeg  kan bare ta utgangspunkt i den informasjonen du har gitt. 

For det første virker det ikke som om du er utbrent. Det blir man dersom man virkelig gjør en innsats, hvis man på mange områder jobber og jobber og til slutt blir utslitt. Det virker ikke å være tilfellet her. Og det bringer meg til det som er hovedtsnken min om det du skriver, og jeg tror ikke det er det du vil høre. Innlegget ditt er fullt av tanker om hvordan andre har skyld i situasjonen du har havnet i. Du virker på en måte bitter. Det er kanskje noe av problemet med din generasjonen. Måten som dere har vokst opp på har gjort dere veldig opptatt av hva andre skal yte for dere, og dermed ute av stand til å takle motgang eller hindringer. Jeg opplever at det du skriver er slik. Du gir bare opp, og er i liten grad villig til å kjempe. Det du bruker som begrunnelser, er for meg bare en lang rekke unnskyldninger. Og nå tenker du at løsningen er å reise bort (hvem skal betale for dette?), det er jo ingenting annet enn å på ny vike unna utfordringene i livet ditt. Når du kommer tilbake vil problemene dine fortsatt være her. Du kommer ikke til å bygge opp selvtillit på denne måten, den bygges ved at man greier å overkomme utfordringer, ikke ved å rømme fra dem. Du fjør deg selv en bjørnetjeneste, det blir som å tisse i buksa for å holde varmen, det hjelper på kort sikt, på lang sikt har du bare gjort situasjonen enda verre.

Du kan godt legge deg ned og gi opp, men det kommer ikke til å ramme andre enn deg selv. Begynn med å sette deg et mål, og så jobb mot det. Hvis det ligger psykisk sykdom bak det du skriver, så søk hjelp. Men bottom line, det er ditt liv, ditt ansvar, du må dra deg selv opp etter skjortekraven og gjøre noe med situasjonen. 

Anonymkode: c2d6e...b8a

[AnonymBruker]

Du er nok ikke utbrent... Kanskje du er deprimert? Stresset? Står ovenfor et veiskille? Skulle til å gi en "like" til den ovenfor her- helt til det med generasjonen. Det synes jeg er passe drøyt å skrive.

Anonymkode: b5c36...547