Bare bråk med samboer og penger

[AnonymBruker]

Kort oppsummert: Jeg har vokst opp med foreldre med grei økonomi, som har vært flink til å hjelpe meg og søskene med bl.a. å komme inn på boligmarkedet og ta førerkort, og har behandlet oss alle likt og rettferdig. Jeg har også skaffet meg brukbart betalt jobb, og har solid økonomi etter mange år i boligmarkedet. Jeg vil få en god del kapital om jeg selger boligen, som vi bor i og jeg eier.

Samboer har hatt det litt annerledes, og ikke vært så heldig, og har også blitt behandlet dårligere enn sine søsken. Hun har aldri vært på boligmarkedet, og tjener heller ikke så mye. Med andre ord er utgangpunktet vårt ganske skjevt.

Vi har planlagt å kjøpe bolig, men greier ikke å finne ut av det økonomiske. For henne er det fullstendig uaktuelt å kjøpe en bolig hvor ikke hun eier halve huset. Bare det at jeg i det hele tatt foreslo det, har nesten tatt livet av hele forholdet. Det skal sies at hun er fra et annet (europeisk) land, og mener at ingen seriøse par ville finne på å fordele eierandelen på en bolig ulikt.

Alternativet er at vi kjøper noe slik at det passer begges økonomi, men dette blir også feil for henne. Resultatet vil da bli at jeg får det ganske greit med å betale min "del" (eventuelt sitter igjen med en del kapital), mens hun vil måtte bruke større del av sin inntekt. Hun mener at jeg vil få uforholdsmessig stor makt i forholdet, uten at jeg helt skjønner hvorfor. Hun legger frem hypoteser om at jeg da f.eks. kan kjøpe kjempedyre ting eller dra på flotte ferieturer, mens hun kanskje ikke har råd til å besøke familien sin engang. Alle eksemplene blir for meg helt søkte uansett.

Nylig arvet jeg en større sum fra besteforeldrene mine, og dette ble jo også veldig negativt mottatt av henne. Nå blir det jo enda mer ujevnt. Hun burde jo være glad på mine vegne, og det er jo også opplagt at jo bedre økonomi jeg har, jo mer vil dryppe på henne.

Må jo være eneste kvinne i verden som synes det er negativt at mannen har for god økonomi? Alternativt dreier dette seg om noe helt annet, og jeg har bedt henne snakke med venninner eller en profesjonell for å prøve å finne ut av det. Liker ikke å leke psykolog ovenfor henne selv, men får følelsen at dette dreier seg om at hun har innsett hvor kjip hennes familie har vært i forhold til min.

Helt håpløst av henne å komme med dette når vi har bodd sammen i over to år.

Anonymkode: ca6c8...a13

[AnonymBruker]

Hva er hennes løsning da?

Anonymkode: 15971...cd7

[AnonymBruker]

Syns det er merkelig gjort av henne. Er faktisk slikt i mitt forhold med samboer, hvor han har en veldig solid økonomi med egen eid leilighet.. og meg som er student da.. og uten nåla i veggen. Jeg er likevel forberedt på å måtte eie mindre enn han når vi skal kjøpe hus kort tid etter studiene. Føler ikke han har mer "makt" i forholdet selv om det er/blir slik..

Anonymkode: aa4c2...84c

[AnonymBruker]

Hvor er hun fra?

Jeg er norskfødt, men har bodd mesteparten av mitt liv utenlands. Det som er normen i Norge er ikke normen andre steder.

Jeg tror det er lurt å kartlegge hva hennes synspunkt er totalt sett. Hvordan forestiller dere dere situasjonen når dere får barn? Hva skjer om dere skilles? I andre land er det underholdningsbidrag, det er det ikke i Norge. Har dere samme utdannelsesnivå? Er målet at hun videreutdanner seg i årene fremover, eller ikke? Hva er deres felles syn på samboerskap, ekteskap, barneoppdragelse og skilsmisse? På pengefordelingen dere imellom som ektepar?

Noe sier meg at det er mye uavklart her. Hvis du skal ha "godene" ved en mer tradisjonell kvinne, må du og ta ulempene.

Anonymkode: 9ec6d...35a

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kort oppsummert: Jeg har vokst opp med foreldre med grei økonomi, som har vært flink til å hjelpe meg og søskene med bl.a. å komme inn på boligmarkedet og ta førerkort, og har behandlet oss alle likt og rettferdig. Jeg har også skaffet meg brukbart betalt jobb, og har solid økonomi etter mange år i boligmarkedet. Jeg vil få en god del kapital om jeg selger boligen, som vi bor i og jeg eier.

Samboer har hatt det litt annerledes, og ikke vært så heldig, og har også blitt behandlet dårligere enn sine søsken. Hun har aldri vært på boligmarkedet, og tjener heller ikke så mye. Med andre ord er utgangpunktet vårt ganske skjevt.

Vi har planlagt å kjøpe bolig, men greier ikke å finne ut av det økonomiske. For henne er det fullstendig uaktuelt å kjøpe en bolig hvor ikke hun eier halve huset. Bare det at jeg i det hele tatt foreslo det, har nesten tatt livet av hele forholdet. Det skal sies at hun er fra et annet (europeisk) land, og mener at ingen seriøse par ville finne på å fordele eierandelen på en bolig ulikt.

Alternativet er at vi kjøper noe slik at det passer begges økonomi, men dette blir også feil for henne. Resultatet vil da bli at jeg får det ganske greit med å betale min "del" (eventuelt sitter igjen med en del kapital), mens hun vil måtte bruke større del av sin inntekt. Hun mener at jeg vil få uforholdsmessig stor makt i forholdet, uten at jeg helt skjønner hvorfor. Hun legger frem hypoteser om at jeg da f.eks. kan kjøpe kjempedyre ting eller dra på flotte ferieturer, mens hun kanskje ikke har råd til å besøke familien sin engang. Alle eksemplene blir for meg helt søkte uansett.

Nylig arvet jeg en større sum fra besteforeldrene mine, og dette ble jo også veldig negativt mottatt av henne. Nå blir det jo enda mer ujevnt. Hun burde jo være glad på mine vegne, og det er jo også opplagt at jo bedre økonomi jeg har, jo mer vil dryppe på henne.

Må jo være eneste kvinne i verden som synes det er negativt at mannen har for god økonomi? Alternativt dreier dette seg om noe helt annet, og jeg har bedt henne snakke med venninner eller en profesjonell for å prøve å finne ut av det. Liker ikke å leke psykolog ovenfor henne selv, men får følelsen at dette dreier seg om at hun har innsett hvor kjip hennes familie har vært i forhold til min.

Helt håpløst av henne å komme med dette når vi har bodd sammen i over to år.

Anonymkode: ca6c8...a13

Hvor mye man eier betyr jo absolutt ingenting så lenge man er samboere/gifte og ikke skal gå hver til sitt. Da er det problemene oppstår når den som eier minst må etablere seg på nytt. Er det dette hun egentlig ser for seg at kan komme til å skje? Da er jo forholdet ikke noe å legge ned mer energi på. 

Hør om hun er interessert i å gifte seg, og se hvilken tilbakemelding du får på det. 

Anonymkode: 2c308...30e

[AnonymBruker]

En perifer venninne av meg og hennes samboer hadde det på samme måte. Han har god økonomi, hun har vært student og hatt deltidsjobb etter hun flyttet til Norge. Husker ikke hvordan de gjorde det, men de kjøpte bolig og eier 50/50 på papiret selv om hun ikke hadde egenkapital. Kan dere ikke ta en prat med banken om situasjonen? De har sikkert en løsning for dere, så får dama di sin halvdel siden det er så viktig for henne? 

Anonymkode: 381b2...8e8

[Gjest Vil ikke]

Iallfall ikke gi avkall på dine verdier for å være snill og få balanse i forholdet iflg. henne. Dine verdier er dine. Takler hun ikke ulik eierbrøk eller at dere kjøper noe som dere felles kan betjene 50/50 så er hun urimelig. I mitt hode virker det da som at hun vil at du skal betale mer og dere eier 50/50. Ikke la det skje. 

[AnonymBruker]

Problemet med denne situasjonen er jo at hun kommer tapende ut uansett. Det er selvfølgelig ikke ditt problem, og hun må lære seg å leve med det, men det kan godt være det som gjør henne sinna. Uansett hvilken løsning dere finner, så kommer hun tilsynelatende dårlig ut. 

Jeg vil tro den beste løsningen er å kjøpe noe dere har lyst på og råd til og så eier du mer enn henne. På den måten vil jo dine utgifter også bli mye høyere enn hennes, så deres daglige økonomi vil bli jevnere, men du vil komme rettferdig ut hvis dere slår opp.

Anonymkode: 3467f...dd3

[AnonymBruker]

Hun har ingen egen "løsning". Alt blir feil uansett. Nå var det dette med arven som var sist, og da spurte jeg om det ville være bedre om jeg f.eks. sløste bort pengene på et nettcasino. Da var hun inne på at det kanskje var bedre enn at jeg hadde de hersens pengene til å bruke på noe fornuftig.

Anonymkode: ca6c8...a13

[Monky6]

Hun trenger hjelp til å finne ut av sin sjalusi over din økonomiske velstand. send henne til en terapeut og nøst opp i det. Veldig spesielt å ikke unne sin samboer, og etterhvert, felles familie, velstand og medgang.

[AnonymBruker]

Jobber hun 100%? Det bør ikke være noe problem å kjøpe hus dersom man deler på halve utgiften hver. Da har hun nok et høyt forbruk. Eller hvor dyrt hus tenker dere å kjøpe? 4 millioner blir vel gjerne maxgrense om man deler det på to. Jeg har utbetalt 20.000 i måneden og har boliglån på 1.6 millioner og det går helt fint. På forbruk, altså alt utenom hus og kommunale avgifter, bruker jeg aldri mer enn 7000. Ofte 4-5000 og føler jeg lever fint og har råd til å være med på sosiale settinger og sydenturer.. Fikk ikke noe forskudd på arv eller hjelp. Har bare prioritert fra starten og bodd i kollektiv. Man trenger ikke få alt servert på sølvfat for å klare dette. Lite løsningsorienterte mange er som skal ha i pose og sekk og ikke prioritere vekk noe, eller jobbe mer/skaffe utdanning.

Hun bør i det minste jobbe 100% eller skaffe flere deltidsjobber dersom hun ikke har det.  

Anonymkode: 2f0ff...e27

[Gi_Gi]

dette var ett problem samboeren min og jeg hadde og. Han har både bedre inntekt og større egenkapital enn det jeg noen gang kan drømme om å oppnå. Så vi har løst det slik at for å få det mest mulig likt så betaler vi ikke 50/50 men prosentvis av inntekten vi har. Og skulle dette forandre seg så forandrer jo også det seg, så akkurat nå betaler jeg 35% av huslån og felles utgifter og han 65% 

Det er jo tross alt ett samboerskap dere skal inn i, det er tydelig at dere må sette dere ned og skaffe en ordning som begge to er happy with. Også må kanskje begge to være obs på kompromiss. Er det så urimelig at du kanskje betaler mer enn henne siden du faktisk sitter bedre i det enn henne? 

[AnonymBruker]

Det er så tydelig for meg hva hun ønsker. Fullstendig tilgang på dine penger, eie halve boligen og det man i gamle dager kalte å bli forsørget til en levestandard hun ikke evner uten dine ressurser..

Anonymkode: 0ccd9...3d6

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere? Det beste er nok å leie sammen, inntil hun har stor nok kapital til å ta lån ved siden av de pengene du kan låne. Eller at du kjøper og hun betaler avdrag /leie inntil hun har råd til å kjøpe seg inn. 

Anonymkode: 1dfa1...e33

[AnonymBruker]

Synes du skal be henne komme med konstruktive forslag til løsninger. Hvis hun ikke gidder det, så ville jeg tatt det som tegn på at dette ikke handler om hvordan dere skal ordne økonomien dere i mellom, men om hennes følelser, slik du antyder. 

Skjønner at det er kjipt for henne at hun har blitt forskjellsbehandla av familien og alt det der, men det er jo helt irrasjonelt å ta det ut på deg. Det er ikke din skyld at du har penger, eller at hun ikke har. Synes hun må kvinne seg opp litt og skille snørr og bart. 

Hilsen kvinne uten bart (bare litt snørr) men med kjæreste med masse bart. 

Anonymkode: 15971...cd7

[QueenOfTheSidewalk]

Det er nå det kommer fram hvorfor hun er sammen med deg. Hun prøver å manipulere deg til å betale mer, men sette opp henne som eier av 50%. Hun prøver å få deg til å si det, for det sliter ikke like mye på samvittigheten og da kan du ikke bruke det mot henne i en krangel, siden det var ditt forslag. 

[Gjest AnonGangerTo]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Problemet med denne situasjonen er jo at hun kommer tapende ut uansett. Det er selvfølgelig ikke ditt problem, og hun må lære seg å leve med det, men det kan godt være det som gjør henne sinna. Uansett hvilken løsning dere finner, så kommer hun tilsynelatende dårlig ut. 

Jeg vil tro den beste løsningen er å kjøpe noe dere har lyst på og råd til og så eier du mer enn henne. På den måten vil jo dine utgifter også bli mye høyere enn hennes, så deres daglige økonomi vil bli jevnere, men du vil komme rettferdig ut hvis dere slår opp.

Anonymkode: 3467f...dd3

Så hun må leve med at hun blir taperen og har absolutt ingenting hun skulle ha sagt. Hadde du akseptert å bli taperen? Sett deg i hennes sko. 

[Juniper]

Dere kan kjøpe en leilighet som hun har råd til halvparten av, og så investerer du dine penger i noe annet, et utleieoblejkt eller noe sånt, avhengig av markedet der du bor. Lev på hennes nivå, ikke sløs og bruk penger på luksus. Hennes argument var jo at du ville kunne kose deg og sløse? 

Jeg sitter med en følelse av at @Evilposelos sin analyse her er rett. 

Om jenta ikke har løsningsforslag, men synes det er helt urimelig at hun bare skal eie det hun har råd til å betale så ringer alle alarmbjeller! Forventer hun at du forsørger henne? 

Det koster å bo, og i et såpass ferskt forhold er det temmelig urimelig å forvente å bli forsørget, og å få eierandel i en annens forskudd på arv! Om hun ikke har råd til noe som helst etter husutgifter, så må enten lønna hennes opp eller kostnadene ned. Løsningen er ikke at du overfører dine penger til henne. 

I en situasjon der hun var i permisjon med felles barn hadde det vært noe annet om du dekket opp for en større del av utgiftene. 

[Gjest AnonGangerTo]

Nå kjenner jeg ikke din samboer TS men jeg kan muligens forklare hennes reaksjon. Det handler ikke nødvendigvis om makt eller misunnelse for at du har mer penger enn henne. Noen ganger handler det om stolthet og det å ikke bli sett på som en "igle" eller en "stakkars deg, du har jo ikke råd til å betale for den middagen, så la meg gjøre det!". I gamle dager var det normen at mannen sto for det økonomiske ansvaret men tidene har forandret dette. Mange kvinner liker ikke å være økonomisk avhengige av en mann og de helst ønsker å bidra likt i et samboerskap/ekteskap. Det er mulig at dette er kjernen til din samboers reaksjon. Om det blir slutt mellom dere, så er det hun som kommer til å slite mest fordi hun har vært økonomisk avhengig av deg. Dette har vært, er og kommer alltid til å være et stort problem når økonomien er ujevn i et forhold.

Prøv "å sette deg i hennes sko" og kjenn hvordan det ville vært om du var den med lite penger. Ikke alle er like heldige som deg med å ha mye penger og det er ikke noe automatikk i at alle er misunnelige pga at du har disse pengene. 

Den eneste løsning jeg ser for henne er å finne seg en jobb med høy inntekt. Det er ikke bare bare å få seg det i dagens arbeidsmarked. 

 

[AnonymBruker]

Den 3.5.2016 at 8.15, AnonGangerTo skrev:

Så hun må leve med at hun blir taperen og har absolutt ingenting hun skulle ha sagt. Hadde du akseptert å bli taperen? Sett deg i hennes sko. 

Ja, i grunnen. Du har ikke krav på halve formuen til samboer, og her har samboer mer enn hun har. 

Anonymkode: 3467f...dd3