Gå til innhold

Creepy historier eller hendelser?


Anbefalte innlegg

På jobben min (en gammel bygning i Oslo)får man følelsen av at noen er der/ser på deg. Har aldri sett noe,men opplevd flere ganger at jeg har skyndet meg vekk fra enkelte steder fordi det er så ekkelt der.Har hørt lyder,men tenker at det er ventilasjon eller lignende. 

Har opplevd søvnparalyse 4-5 ganger. .veeeeldig ekkelt synes jeg.

Jobbet som vekter I sommerferien før og var nattevakt på Folkemuseet på Bygdøy,ikke særlig koselig Hehe.  Opplevde ikke noe men var allikevel ekkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ikke akkurat creepy i forhold til mye annet som blir skrevet her, og på en måte tror jeg ikke på det heller, for en følelse er jo bare hjernen min, og tilfeldigheter er tilfeldigheter. Likevel er det en del av meg som bare vet, har ikke noen annen måte å forklare det på...

Får innimellom noen slags drømmer som er helt annerledes enn andre drømmer, kroppen føles helt uvirkelig ut, jeg er bevisst på at jeg drømmer samtidig som det egentlig ikke føles ut som en drøm, men det føles heller ikke ut som jeg er våken. 

Et eksempel er etter at vi måtte avlive hunden min, jeg slet med ekstrem sorg og masse mareritt i mange måneder etter dette. Dette var dog normale drømmer. Men en natt kommer jeg plutselig inn i denne følelsen, alt er helt ekte, alle sanser er til stede, jeg gråter i stuen etter savnet etter hunden min, hunden min er der plutselig og jeg slutter å gråte. Vi "kommuniserer", altså vi snakker ikke, men jeg har plutselig en følelse av informasjon. Hunden "sier" at jeg ikke må være lei meg lenger, at hun alt vil elske meg og huske meg, at alt kom til å gå bra, men at nå må hun dessverre forlate meg, så det var siste gang vi kunne være sammen på ekte. (Altså det var ingen form for verbal kommunikasjon, men klarer ikke forklare det på noen annen måte) Hun hadde jo alt vært død i noen måneden, så dette stemte jo egentlig ikke, men likevel så var hun faktisk der. Jeg visste at jeg drømte, men samtidig så hadde jeg den rare følelsen som jeg beskrev i starten av innlegget mitt, jeg visste på en måte at dette var siste hang jeg kom til å kunne være med henne på elte og ikke bare som et minne, så jeg måtte utnytte tiden så godt som mulig. Da jeg våknet på morgenen føltes det ut som vi endelig hadde tatt ordbelti farvel, marerittene sluttet og drømmene jeg har hatt om henne siden er bare vanlige drømmer der hun er et minne.

Som sagt, det er jo mest sannsynlig bare hjernen min som ga meg en avslutning, jeg tenkte jo på henne dag inn og dag ut, men likevel så er det en del av meg som bare vet ting :S Jeg skriver alltid bed drømmene mine, siden jeg drømmer så mye morsomt og syntes det er gøy å huske på, men en sjelden gang får jeg slike rare drømmer der kroppen min er i en rar modus, disse blir også skrevet ned, og om det ikke er slike ting som beskrevet over så skjer de alltid senere...

Anonymkode: cde86...7a4

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på enda en ting og det er at jeg ofte drømmer om litt "spesielle"ulykker. Drømte om en ulykke påen berg og dalbane,dagen etter leser jeg i avisa om en berg og dalbaneulykke i Barcelona. Mye sånne type ulykker. Hadde vært en ting om man drømte at noen feks ble skutt eller påkjørsel, men drømmene er mer spesifikke liksom.

Drømte inatt om en mann som falt ned fra en bro feks men at det ikke var selvmord,bare fall.Har ikke lest om noen som har falt ned fra en bro da,hehe

Endret av SunnivaOslo
skrivefeil
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på en til ting... Familiekatten som jeg vokste opp med, han bodde fremdeles hos mine foreldre og jeg bodde med samboeren min på andre siden av landet. Katten var helt frisk og relativt ung enda.

En natt får jeg plutselig en skikkelig rar følelse gjennom kroppen, følte en enorm angst og smerte, alt var bare et eneste stort surr, se for deg søle sanseinntrykk som bare svirrer rundt deg i et eneste kaos og hjernen ikke klarer å fokuser inn på noe. I tillegg, som sagt, sterk redsel og smerte. Varte bare i et lite øyeblikk. Plutselig våkner jeg opp med et rykk, sånn tipse etter luft, spretter opp i sengen mens man holder fast i madrassen, full av svette og hjertet som er på vei ut av kroppen, samtidig som navnet til katten min skriker gjennom kroppen! Ser på klokken som er 4:47 på natten.

Sovnet igjen rett etterpå, og trodde nesten det bare var en drøm da jeg våknet på morgenen, men så ringer plutselig telefonen og jeg visste det var moren min. Hun starter samtalen med at det er noe hun må fortelle. Jeg avbryter henne og sier at *** er død. Og spør hvordan det skjedde. Da sier moren min at han ble påkjørt rett utenfor huset, og at mamma hadde våknet av at katten skrek. Da hun løp ut var katten alt død. Spurte når det var og det var litt før kl 5.

Det var en utrolig ekkel opplevelse. Vet ikke helt hva jeg skal tro, men føltes ut som at jeg fikk følelsene til katten, og at den ville ha hjelp på en måte, desperat rett før den døde.

Anonymkode: cde86...7a4

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, SunnivaOslo skrev:

Kom på enda en ting og det er at jeg ofte drømmer om litt "spesielle"ulykker. Drømte om en ulykke påen berg og dalbane,dagen etter leser jeg i avisa om en berg og dalbaneulykke i Barcelona. Mye sånne type ulykker. Hadde vært en ting om man drømte at noen feks ble skutt eller påkjørsel, men drømmene er mer spesifikke liksom.

Drømte inatt om en mann som falt ned fra en bro feks men at det ikke var selvmord,bare fall.Har ikke lest om noen som har falt ned fra en bro da,hehe

http://www.mirror.co.uk/news/uk-news/man-seriously-injured-after-falling-7887312  

Datert 03.05.2016

Anonymkode: 50361...4fa

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette minner meg om en historie som har gått rundt på facebook og twitter i det siste. En mann i 80-åra ble arrestert etter å ha gått rundt i et nabolag med en fjernkontroll og skiftet TV-kanal gjennom vinduene til folk. Denne historien viste seg å være en tullehistorie, men kanskje det var noe sånt som skjedde hos deg? Ikke at det gjør historien mindre creepy...   

Anonymkode: 84209...c6c

Det kan jo være, men dette var langt ute på bygda der det bor maks 500 personer! Uansett, dritcreepy ja... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Om ingen andre har gjort det så kan jeg anbefale Creepy Pasta og Lets not meet på Reddit. 

Anonymkode: fa4e0...d50

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Klopp

Er en skummel hendelse jeg opplevde som barn. En av grunnene til at jeg ble enda mer redd for mørket. (Er ikke mørkredd lenger nå, men var livredd som barn). Jeg hadde lagt meg. Var ca 6-7 år. Jeg, storebroren min og storesøsteren min var alene hjemme. Var sent kveld så det var ikke så lenge til mamma og pappa skulle komme hjem. Jeg hørte plutselig lyder utenfor. Som om noen gikk rett utenfor, men når jeg kikket ut så så jeg ingen. Jeg la meg og hørte lyden igjen etter en stund. Plutselig banket det hardt på vinduet. Jeg kikket ut å så rett i fjeset på en skummel fyr! Som sto der i mørket helt inntil vinduet mitt. Han skrek noe men fikk ikke med meg hva han sa. Jeg løp opp til andre etasje og inn til søsteren min og sa det. Hun sa hun hadde hørt noe hun også. Vi kikket ut igjen og da så vi ingen. Heldigvis kom mamma og pappa hjem rett etter. Jeg sov ikke så mye den natten. Dagen etter så fant pappa en ølflaske utenfor vinduet mitt. Han fortalte at det kunne være en fyr han kjente som var litt sur på han. Hørte ikke mer fra han heldigvis. Etter det så fikk jeg også rom i andre etasje. Skummelt når fulle og tydeligvis sinte folk går på andres eiendom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Får innimellom noen slags drømmer som er helt annerledes enn andre drømmer, kroppen føles helt uvirkelig ut, jeg er bevisst på at jeg drømmer samtidig som det egentlig ikke føles ut som en drøm, men det føles heller ikke ut som jeg er våken.

Anonymkode: cde86...7a4

Kanskje en form søvnparalyse?

Det er faktisk det ekleste jeg har opplevd... men til gjengjeld har det skjedd utrolig mange ganger i løpet av livet, i perioder. "Våkner" av en veldig sterk lyd som blir høyere og høyere. Jeg vet nøyaktig hvor jeg er og evt hvem som ligger ved siden av meg. Jeg er egentlig veldig bevisst, men pleide å få veldig panikk. Kan ikke røre en muskel, ikke åpne øynene og ikke lage en lyd. Jeg er våken bare innvendig.

I voksen alder har jeg lært meg å kjenner hva som kommer og vekke meg selv før det virkelig slår til. Men jeg må alltid stå opp etterpå og holde meg våken en stund, ellers bare begynner det igjen så snart jeg lukke øynene.

Utenom det har jeg hatt følelsen om at noe er galt noen ganger... så har det plutselig skjedd ting som ligner litt for mye. Heldigvis ikke på liv og død.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I nabolaget mitt så har vi til sammen 20 klesbutikker. Her finnes det en skikkelig spesiell selger. Hun kjenner alle i klesbutikkene og står med stirrende øyne og ser psycho ut på en når man kjøper klær. :ph34r:

Spesielt når man kjøper undertøy, slik som bikinier eller truser. Etter få timer er hele trusestørrelsen til befolkningen spredt videre til de andre butikkene, til alle biff-restaurantene utenfor, til naboene og til naboens naboer av selgeren.

 

De er sånn super hyggelige og smiler i mens de nistirrer deg inn i øynene når man kjøper noe. Innimellom stiller hun seg bak en og spør om man trenger hjelp (ond fnising). :sjokk:

Som vanlig takker man nei, men innimellom sier man ja for i det man føler øynene hennes i nakken så tør man ikke annet enn å takke ja - prøve et plagg for så og muligens kjøpe det. Er man «heldig» har hun valgt å legge ved trusene i en kul eske foran kassapparatet. Fint sortert og brettet av henne selv. Billigere enn forrige gang man var der. 

For det er ikke sånn de skal brettes, brukes eller sånn de skal sorteres i det hele tatt!!!

 

:ph34r: Hun teller gangene man er der, hun skriver de ned på telefonen sin og stresset sender hun sms’ene rundt til de andre butikkene. «Jeg skal bare ringe til en annen butikk som kan hente varen for deg» sier hun smilende før hun snur seg sagte, helt stiv og man kan høre hun puster tungt. Hun er sint. Igjen. Man spør på en høfflig måte om det er varetelling på gang, alle kjenner jo til den. «Nei da, åh så varmt - beklager at alle varene ligger feil» (psycho smil). Hun kommer til og med for tidlig, og hun jobber overtid. Noen har klaget på trusene igjen, og denne gangen har de fått nok. 

 

De marsjerer bortover butikkene i sammen. I fra butikk til butikk i jakten på hvem som sendte denne klagen. Aldri, ALDRI om noen får klage på et salg her. I hvertfall ikke truse-salget. Aldri sånn. De går nesten i takt, med samme hårfarge, samme klær og samme måte å stirre på. De spiser på restauranten i det man har kjøpt seg truser, eller bikinier. De tygger i seg kjøttet - innbitte. :ph34r:

Nå er det trusene som er det største problemet for henne. Psycho-damen har poengtert det selv. «De forbannede trusene. Skulle ønske det var toppene folk klagde på - da ville alt vært så enklere, for de er faktisk enklere å brette». 

 

Truser kan ikke byttes står det plutselig på døren inn til butikken. En liten koselig chabby butikk som selger alt mulig egentlig. Plakaten må ha blitt skrevet den dagen, for i det vi gikk forbi dagen før så hang den ikke på utsiden av døren. «Du, slike plakater burde henge inne i butikken - også er det ikke så lurt å rope dette ut til butikken på den andre siden av gaten i håp om at det er de som har solgt feil». Hun som handler mest hos dere har valgt å slutte som kunde hos dere etter dette.

De vet alt om alle - sett i fra deres synspunkt. Simonsen er dum og deilig, Hansen er treig, tykk og sur. Eliassen er på tur for en eller annen elskerinne, og Lauritzen er butikkselger selv og tar aldri i mot råd. I hvertfall ikke i fra dem. :roll:

 

Tre uker senere legges butikken ned. Truser, topper og alt er røsket bort og det står et nytt skilt der. Her åpner restauranten Arnesen.

Vi puster lettet ut. Ingen flere psycho smil, klaging på truser (ikke rusen), og ingen flere damer som tvinger en til å prøve klær.

Endret av michaeline__07
Redigerte bildene linket til teksten i stilen.
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest chisandra

Lest side 1. Spennende tråd, men nå er klokka snart 00:30, og tråden passer en skvetten sjel best i dagslys.  :idea:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Den 4. mai 2016 at 19.49, Whoops skrev:

Kanskje en form søvnparalyse?

Det er faktisk det ekleste jeg har opplevd... men til gjengjeld har det skjedd utrolig mange ganger i løpet av livet, i perioder. "Våkner" av en veldig sterk lyd som blir høyere og høyere. Jeg vet nøyaktig hvor jeg er og evt hvem som ligger ved siden av meg. Jeg er egentlig veldig bevisst, men pleide å få veldig panikk. Kan ikke røre en muskel, ikke åpne øynene og ikke lage en lyd. Jeg er våken bare innvendig.

I voksen alder har jeg lært meg å kjenner hva som kommer og vekke meg selv før det virkelig slår til. Men jeg må alltid stå opp etterpå og holde meg våken en stund, ellers bare begynner det igjen så snart jeg lukke øynene.

Utenom det har jeg hatt følelsen om at noe er galt noen ganger... så har det plutselig skjedd ting som ligner litt for mye. Heldigvis ikke på liv og død.

Jeg fikk det for første gang idag. Det var helt forferdelig!! Sov på sofaen, og drømte en rar drøm. Plutselig våknet jeg med en helt forferdelig pipelyd og jeg klarte tilslutt å åpne øynene, men fikk ikke til å snakke, skrike eller røre meg. Var helt lammet. Det var utrolig ubehagelig! Jeg gikk plutselig tilbake til drømmen og våknet tilslutt. Håper aldri dette skal hende igjen!! Flere som har fått opp øynene? Jeg leste litt om det idag, men på de sidene jeg har lest skal øynene være lukket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Mizen skrev:

Jeg fikk det for første gang idag. Det var helt forferdelig!! Sov på sofaen, og drømte en rar drøm. Plutselig våknet jeg med en helt forferdelig pipelyd og jeg klarte tilslutt å åpne øynene, men fikk ikke til å snakke, skrike eller røre meg. Var helt lammet. Det var utrolig ubehagelig! Jeg gikk plutselig tilbake til drømmen og våknet tilslutt. Håper aldri dette skal hende igjen!! Flere som har fått opp øynene? Jeg leste litt om det idag, men på de sidene jeg har lest skal øynene være lukket.

De tilfellene med søvnparalyse jeg har hørt og lest om har øynene vært åpne. Men det er sikkert vanlig å ikke klare å åpne dem også, hovedsaken er vel at man føler seg fanget i sin egen kropp og ikke klarer å røre seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mitt tilfelle har jeg "drømt" at øynene har vært åpne tror jeg. Eller hatt en illusjon av det. Jeg er veldig bevisst på hvor jeg er og sånt, men jeg er neimen ikke sikker på om jeg har hatt dem åpne. Jeg vet at mange ser ting når de har søvnparalyse. Skikkelser for eksempel.. men de er jo ikke der egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Den 1.5.2016 at 20.30, AnonymBruker skrev:

Hahaha, dere er virkelig av typen mennesker som hører lyden av hover og tenker at det er en enhjørning før dere engang vurderer om det kan være en hest. Ubetalelig!

Anonymkode: 3cb22...474

Som min mor sier:

Det finnes mer mellom himmel og jord :) 


Den ene siden av mine famili er kjent for å være både klarsynte og healere. Kan være alt "rasket" du finner oppover i slektstreet og at mange av oss har vokst opp under en spirituell tro. Men en ting er sikkert, vi går likevel ikke å forteller all verdens folk hva vi ser og føler. Hadde jeg vært foran en psykolog og fortalt alt som skjer med meg, så hadde jeg nok blitt tvangsinnlagt og dyttet ned på med medisiner. "Hører stemmer, jahaja, du..Vent her litt..."  Den stemmen jeg hørte som 16åring, reddet livet til ei venninne av meg :)  Og det var først da jeg startet å tro på at det finnes mer mellom himmel og jord.

Men har også blitt fortalt i senere tid at jeg hadde usynlige venner, men kunne også se andre ting. Da jeg var kanskje 4-5år gammel og kunne fortelle at på denne plassen her, stod det en bygning og fortalte alt i detaljer om hvordan det så ut. At det var folk som gikk forbi og gjennom oss.

Men den siste, har det jo vært barn som har klart å fortelle steder hvor de aldri har bodd, forklart ett hus, eller en by i hver eneste detalje. Altså dette med å ha hatt ett tidligere liv. Ja det kan være oppspinn, men det er heller ingen som kan motbevise at dette ikke har skjedd :)  Noen tror, noen tror ikke, det er slik det skal være.
 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd flere ting som ikke kan forklares.

Det jeg husker ig som har gjort sterkest inntrykk på meg er når morfar døde.

Mormor var på besøk hos oss en hel dag en gang i uka, sånn hadde det vært så lenge jeg kan huske.

Jeg, mamma, pappa og mormor satt rundt kjøkkenbordet og klokka var snart 8 på morgenen. Mormor kom alltid til oss rundt 7.30. Vi snakker om alt mellom himmel og jord da tlf ringer. Det var ikke unormalt at tlf ringte tidlig og sent hos oss. 

Når mamma reiser seg opp for å ta tlf så fikk jeg en sterk følelse av st morfar var død. Jeg syntes synd på henne som skulle få vite det om bare få sekunder. Det var onkel som ringte for å fortelle at morfar hadde dødd på jobb den morgenen.

Hvordan jeg kunne vite dette aner jeg ikke, for han var ikke syk og heller ikke gammel. Dette er for over 30 år siden nå, men jeg husker det som det var i går.

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Engang så var jeg hjemme alene, og jeg hadde en tallerken på benken. Kattene var også ute, og plutselig hadde tallerkenen falt ned. Og det var ikke rett ned, den var blitt kastet noen meter unna. :fnise: Kjente bare at dette var rart, så gikk jeg til tv-en igjen.

- Vet ikke hva det var, men engang etter begravelse til en slektning skulle jeg legge meg. Alle vinduer var lukket, døren var lukket osv. Og da kjenner jeg at kinnet mitt blir kaldt i noen få sekunder, også er jeg varm igjen. 

- Jeg er kanskje bare gal, men jeg husker da jeg skulle hjelpe mamma med å vaske leiligheten til oldefar, og da luktet jeg jo parfymen hans. Og det brydde jeg meg ikke spesielt om, men det gjorde ingen andre. Og itillegg var det iskaldt, måtte gå med jakke inne. 

Nei, jeg tror jeg bare er gal.:fnise:

 

Anonymkode: 88175...289

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker når jeg var liten at jeg ofte så en skikkelse av en mann i hjørnet på rommet mitt, bare sto der... Lå alltid med hode inn mot veggen da jeg ikke ville se han. Nå i dag ser jeg samme skikkelsen hvis jeg er hos pappa og sover på gutterommet mitt! 

Har hendt at noen elektriske leker har startet opp av seg selv inne på mitt rom når det ikke har vært noen der!

 

Her jeg bor nå har jeg opplevd at noen/noe dytter til meg skikkelig hardt i ryggen når jeg sover, skjedd 2-3 ganger. 

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...