Creepy historier eller hendelser?

[Boneli]

Et øyeblikk siden, Evans skrev:

Da tror jeg at jeg må grave fælt - husker ikke tittelen, men husker jeg ble redd! hehe 

da får jeg kanskje lete litt selv!  men takk for tipset.

[Gjest Evans]

Et øyeblikk siden, Boneli skrev:

da får jeg kanskje lete litt selv!  men takk for tipset.

Si i fra om du finner den da! skal lete litt jeg og

[rundtfingern]

Et øyeblikk siden, Boneli skrev:

da får jeg kanskje lete litt selv!  men takk for tipset.

vil du dele linken om du finner tråden? :D 

[Boneli]

Et øyeblikk siden, Evans skrev:

Si i fra om du finner den da! skal lete litt jeg og

 

Et øyeblikk siden, rundtfingern skrev:

vil du dele linken om du finner tråden? :D 

det skal jeg  

[rundtfingern]

Et øyeblikk siden, Boneli skrev:

 

det skal jeg  

Tusen takk Boneli! <3

[Boneli]

kan det være denne: ?

 

[hironakamura]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hahaha, dere er virkelig av typen mennesker som hører lyden av hover og tenker at det er en enhjørning før dere engang vurderer om det kan være en hest. Ubetalelig!

Anonymkode: 3cb22...474

Livet blir litt morsommere om man ikke utelukker enhjørninger, du burde prøve det.

[AnonymBruker]

Jeg var ca 14 år og i en rebelsk periode i livet. Lillesøsteren min på da 8 år skulle synge i kirken med koret hun gikk i. Mamma ba meg bli med, men jeg nektet, og lagde et lite helvette. Det ende med at jeg ble med for søsteren min (da pappa jobbet og besteforeldrene våre er døde, var jo hyggelig at noen kom å så på henne. Da forestillingen var over og vi skulle gå ut ville jeg vente, orker ikke presse meg ut samen med mange mennesker så jeg sa til mamma at vi venter til alle har gått ut. Så reiser vi oss opp og går ut. Plutselig kjenner jeg noen ta meg på skulderen, som

om noen liksom klappet meg vennlig. Jeg snur meg, men det er ingen der og mamma gikk litt foran meg. Jeg er nesten sikker på at dette var en av besteforeldrene mine som ville "takke" meg for at jeg ble med å så på lillesøster. Som i "det var fint gjort av deg"

Anonymkode: 1b82c...4b4

[frksølekopp]

19 minutter siden, hironakamura skrev:

Opplevde fenomenet vardøg en gang. Jeg ble ikke redd, mest satt ut der og da. Jeg bodde fortsatt hjemme og ventet at min far skulle komme hjem hvert øyeblikk. Som hundrevis av ganger før hørte jeg de velkjente lydene av at bilen hans rundet svingen, dekk som kjørte over grus, bildør som smalt, fottrinn opp trappen og at det tok i døra. Jeg ropte "hallo", men fikk ikke noe svar. Da gikk jeg ut mot gangen for å se - ingen der. Ingen bil i oppkjørselen. Trodde jeg var blitt gal. 2 min senere gjentok akkurat de samme lydene seg, men denne gangen var det faktisk pappa. 

Fant først ut at dette er et "kjent" fenomen mange år senere, da syntes jeg hendelsen brått ble creepy.

Har opplevd dette selv tusen ganger selv, men viste ikke at det hadde et navn

 

For mange mange år siden da mamma, stefar og jeg bodde i et stort hus. Alle vi hadde soverom oppe i annen etasje. Vi hadde glassbord og lysekrone som hang over. En natt våknet vi alle tre av at lysekronen hadde løsnet fra taket og knust glassbordet. Lyden av det var så gjenkjennelig at det var selvsagt det som skjedde! Stefar og jeg gikk ned i stuen, og jaggu hang ikke lysekronen i taket enda. Ingenting var knust. Det var veldig ekkelt å høre den tydelige knuselyden også var det ingenting.

[Timseh]

 

[AnonymBruker]

En dag jeg kjørte hjem fra jobb hadde jeg en skikkelig ekkel følelse av at noen kom til og kjøre på meg. Kvapp nesten hver gang en bil passert meg og fikk bilder av bilulykker nå de kjørte forbi. Nevte det også til samboeren min når jeg kom hjem. Dagen etterpå ble bror min påkjørt av en bil når han sykklet til jobb. 

Må ha vert en indre stemme som prøvde og fortelle meg noe. Skikkelig ekkelt. 

Anonymkode: f1604...4e8

[Sharon90]

Spennende !!! 

 

En plass vi bodde, min mor, meg og to søsken, var det så mye bråk nedenfra at vi som barn kom ofte inn til mamma på natta, klaga over bråk og måtte sove hos henne- fordi hun hadde radio på pga bråket. 

Det skjedde veldig mye i det huset, men vi var aldri redde faktisk. 

 

[AnonymBruker]

I et rekkehus der vi bodde da jeg var mindre hendte det og noen rart ting i ny å ne. En dag jeg var hjemme alene og så på tv, så hørte jeg et rabalder på kjøkkenet. Planløsningen var ca som en E, stua nede og kjøkken oppe, med en liten vegg som skille. (Hvis noen skjønte den ). Det hørtes virkelig ut som noen vasket opp å la inn tallerkner i hylla osv. Jeg ble kjempe redd å gikk selvfølgelig å se. Ingen der. Satt meg ned igjen, og rabalderet fortsatte. Jeg ringte mormor å hun hentet meg  Men det var skikkelig ekkelt å ha det så nærme når man tydelig ikke ser noe(n). 

Anonymkode: dc093...4bb

[AnonymBruker]

Hvor creepy må det være  for å gjelde tro?

Hendelse 1: 

Jeg var 6 år og hadde flyttet inn i eget rom for første gang. Jeg hadde vel bare hatt rommet noen få uker tror jeg da hendelsen skjedde. Jeg hadde lyset på husker jeg, men jeg må ha lukket øynene et øyeblikk. Da jeg åpnet dem igjen sto det et skjelett ved siden av sengen med hendene strukket ut over meg. Jeg ble ikke direkte redd, men jeg husker jeg tenkte: "Dette er tull, jeg må sove - og så kløp jeg meg selv i armen for det hadde jeg lest at man gjorde når man ville sjekke om man egentlig sov." "Skjelettet" forsvant (jeg husker rett og slett ikke om jeg lukket øynene eller om jeg rett og slett dukket under dyna et øyeblikk). Da jeg så opp igjen var det i allfall vekk og jeg husker jeg tenkte jeg kunne ikke fortelle dette til mor for hun ville tro jeg var sprø. Det ble til at jeg ropte på mor likevel. 

Jeg tror selvsagt ikke på vandrende skjeletter, men som barn var det noe av det skumleste vi kunne tenke oss, så den dag i dag lurer jeg på om det faktisk kan ha vært "noe" der som min barnslige fantasi "oversatte" til et skjelett, eller om jeg hadde sovnet et øyeblikk og drømt hele greia, til tross for armklypingen. Det rare var at jeg var en nervøs unge som var mye syk, men etter den hendelsen har jeg knapt nok vært syk en dag. 

 

Hendelse 2: 

Jeg bodde i en leilighet i en litt større blokk i en by. Midt på natta ringte telefonen og jeg var dum nok til å ta den. "Er det ?" spurte mannen som ringte. Dum (og trøtt) som jeg var bekreftet jeg dette (jeg trodde kanskje noe hadde skjedd med noen i familien og at det var politi eller sykehus som ringte). Så begynte mannen å stille meg spørsmål om livssituasjon og da jeg sa han måtte ha ringt feil nummer, kom han med enda flere kommentarer som tydelig viste at han visste hvem jeg var. Jeg la på og trakk ut telefonkontakten. 

2 dager senere kom jeg hjem fra jobb og fant beskjed om at hovednøkkelen til blokka var kommet bort og at det kom til å gå vakter i gangene om natta. Selvsagt var det ikke noen reell sammenheng, men der og da opplevdes det veldig creepy. 

 

Hendelse 3: 

Jeg skulle på jobbreise til byen der foreldrene mine bor. Opprinnelig skulle jeg reise søndag kveld, for jeg måtte være der mandag morgen, men så fikk jeg akutt for meg at jeg måtte reise så jeg fikk helga der. Helga gikk fint og det samme gjorde møtet jeg skulle på. Da jeg skulle reise derfra så kjørte min far meg til flyplassen, og med ett sto det klart for meg: "Dette er siste gang jeg ser min far i live." 3 dager senere ble han akutt syk og døde. 

Anonymkode: 78e2f...e6e

[Gjest ISeeYouCreep]

w

Endret 17. november 2023 av Nasse Nøff ❤

[AnonymBruker]

Jeg fikk plutselig lyst til å besøke graven til en venn. Jeg hadde ikke gravlys og det var sent så alle butikkene var stengt. Jeg går nedover Bogstadveien for å gå innom 7-11/Narvesen/Deli i håp om at de kanskje har gravlys der, det har de ikke. Så får jeg en sten i skoen og setter meg ned på en benk for å ordne skoen... Og hva spotter jeg i øyekroken? Joda, et utent gravlys som ligger på benken ved siden av meg... Hva er oddsen for det?

Anonymkode: 3d1c0...b2b

[rundtfingern]

34 minutter siden, HenLu skrev:

 

 

39 minutter siden, Boneli skrev:

kan det være denne: ?

 

åååå nå har jeg noe å lese resten av kvelden! Tusen takk dere <3 :* 

[AnonymBruker]

Har opplevd flere creepy ting, men dette må være den ekleste; 

Da jeg var rundt 16-17 år, dro jeg og to venninner til et forlatt hus, som ble omtalt som "spøkelseshuset". Forlatt med alt av møbler og annet utstyr som klær og kjøkkenredskaper ect. Vi gjorde det mer for gøy, og trodde ikke på disse spøkelsefortellingene. Da vi kom dit hadde ikke venninne mine dekning på telefonene sine, men det hadde jeg. Vi var der en stund, uten at noe spesielt skjedde. Men på slutten fikk vi en ekkel følelse i oss alle 3, så vi dro derfra. Den ene venninnen min hadde bil, så da vi kjørte derfra ringte plutselig telefonen min. En skikkelig creepy stemme (grov, raspende) i den andre enden var forbannet over at vi hadde vært i huset og nåde oss om vi dro dit igjen. Jeg trodde noen bare tullet med meg først, at noen andre venner hadde sett oss gå dit og besteme seg for å prøve å skremme oss. Så jeg lo og tullet med. Men den som ringte ble bare mer og mer forbannet og begynte å legge ut om ting vi hadde gjort og sagt i huset. Og jeg lo litt enda, selv om jeg begynte å bli mer og mer skeptisk i og med at det bare var oss tre venninne i huset, og på grunn av det enorme raseriet til den andre personen. For hadde det vært noen venner, så burde de jo snart begynne å le med. Men det kunne jo hende noen hadde sittet med kikkert og sett inn i gjennom vinduene eller noe, eller klart å snike seg ganske nær huset uten at vi hadde hørt dem og at de virkelig ville ha oss til å tro på dem. Jeg sa et eller annet med at jeg ville ha bevis for at han ikke var noen jeg kjenner. Og da begynte han å fortelle om ting som jeg ikke hadde fortalt til noen. Det var kjempe ekkelt, og jeg var redd i evigheter etterpå. Kjenner fremdeles på den ekle følelsen når jeg tenker tilbake på det.

Anonymkode: 3a5dc...a22

[AnonymBruker]

Drev med motocross og hadde en privat vei jeg alltid kjørte. Jeg var 15 og sommerferien hadde startet for noen få dager siden. Jeg kjeda meg, huset var tomt, jeg hadde sovet lenge da jeg sto opp. Tenkte jeg skulle kjøre opp den veien igjen, da jeg sto i gangen så tenkte jeg meg om i et par sekunder om at i dag så er det kanskje ikke så lurt. 

Men følelsen av å kjøre er så bra at det overvant de teite tankene. Første tur opp og ned gikk bra. Ca 4 km svingete grusvei, bare oppoverbakke og eneste som er oppå der er skog og noen hytter. Har brukt ca 4min og 35-45s opp der før. Tatt tiden med stoppeklokke. Jeg prøvde virkelig å slå tiden så farta var litt høy. 

Vi tar begge innersvingen. Traktoren nedover og jeg oppover. 

Jeg husker ikke å ha sett den rundt svingen, men husker følelsen av å lande på bomull og at jeg tenkte på bestemoren min som hadde et død et halvt år.

Når jeg våkner så er jeg i sjokk, han som kjørte var i sjokk. Det første jeg spør om er hva han gjør på rommet mitt. Der og da var jeg usikker på om jeg i Det hele tatt hadde stått opp. Det begynner å verke i foten. Da ser han det og helt under ligger foten oppå den er crosseren og på toppen står traktoren. Det letter utrolig godt da han flytter den. Nakken verker. Ene armen min klarer jeg ikke løfte, men er sta nok til å likevel finne telefonen i lomma. Ba han ringe moren min. Klarte å finne frem nummeret selv før jeg døser av, følte meg så utrolig trøtt. 

Den følelsen når jeg våkner alene på sykehuset neste dag. Et bein verker og på motsatt side så er det armen som verker, ligger med nakkestøtte. 

Grunnen til at jeg tar med alle detaljer er for å få med at jeg ikke brakk noe. Foten er litt rød i huden men helt fin. Armen jeg klagde over er helt fin selv om den traff skuffen på traktor, altså det første som traff og knakk all beskyttelse. Alt som var av plastikk på sykkel gikk i fillebiter og den eneste skaden jeg hadde var ømme muskler og et brannsår på kneet. 

Noen kommer sikkert til å gjenkjenne historien. Men det får så være 😊 

Anonymkode: 0b459...2c7

[melatonin]

1 time siden, Carrie_ skrev:

Det kan det godt ha vært! Jeg tror skytsenglene våre noen ganger velger å vise seg på en eller annen måte når de ser at vi har det ekstra tungt, for å vise oss at vi faktisk ikke er alene.  

Anbefaler deg boka "vi er ikke alene" av Margit Sandemo