Creepy historier eller hendelser?

[AnonymBrukr]

Har dere opplevd noe creepy, eller har noen creepy historier på lager, fortell fortell! Vil gjerne vite!

[AnonymBruker]

Jeg kan dessverre føle på meg at folk skal dø...Første gangen var det min tante det gjaldt som da var ganske mange mil unna...Akkurat på dødstidspunktet ble jeg veldig syk og tenkte så veldig på henne.En annen episode var en bekjent..da jeg gikk derfra ga jeg ham en klem og jeg ble helt skjelven og uvel...2 uker senere får jeg vite at han har blitt diagnostisert med kreft..og han døde 5 mnd senere...Har opplevd det flere ganger og det er like creepy hver gang.

Anonymkode: b766a...34c

[Februarbarn]

Var på joggetur i skogen (7km) og skulle hjemover. Løp ut sv løypa og ut på veien mot der jeg bor. Løp så opp en bakke. Du kan jo tenke deg hva slags modus en er i når en skal komme seg opp en bratt bakke. Kikket litt opp og ser at det kommer noen mot meg. Tenkte ikke stort over det, da det er mange som går tur i området. Så løp jeg oppover og kikket igjen. Vedkommende sto stille. Jeg tok meg selv i å fremdeles løpe og bremset ned. Kikket opp. Der står det en jente/kvinnelig skikkelse på høyre side av veien (asfaltert med skog på begge sider). Liten, med lang kjole og langt hår. Jeg så ned, pustet og tenkte at jeg så feil. Så forsiktig opp igjen. Var der fremdeles. Jeg tenkte at det å løpe mot var det siste jeg skulle. Jeg var dritredd! Alt skjedde så fort. Jeg endte opp med å løpe ned igjen og 1,5 km like fort som Usain Bolt uten å tørre å se bak meg. Typisk at det ikke var et eneste menneske å se. 

Kom meg til hovedveien, ringte en venninne og gikk hjem. 

Enten så var det en person/skikkelse, eller så hallusinerte jeg. 

[lovedrug]

Drømte at en kompis ble drept,neste morgen fikk jeg vite at han hadde blitt knivstukket på ungdomshjemmet han bodde på.

Det var veldig ekkelt.

[AnonymBruker]

Niesen min på 5 år kom nylig å la seg musestille under dynen til moren sin midt på natten, moren våknet etter hvert og ser at datteren ligger lys våken, men sier ingenting. Etter hvert sovner de begge. Dagen etter spør moren hvorfor hun hadde vært våken midt på natten, da svarte hun at hun ikke fikk sove for at det var en gutt som hadde stått og sett på henne. Hun beskrev gutten som om han var rundt 12 år, hadde briller, rutete ytterjakke og skjevt ansikt. Hun påpekte også at han virket snill og at det virket som at han hadde det bra. Moren sa at det kanskje det bare var skygger hun hadde sett.

Men, hun kontaktet uansett huseieren samme dag og spurte hvem som hadde bodd i leiligheten tidligere, han fortalte at det hadde bodd en eldre mann der som hadde hatt slag og derfor havnet på gamlehjem. Han fortalte ogsa at denne mannen hadde gått bort for få dager siden. 

Om noe av dette i det hele tatt har noen sammenheng og hvorfor evt. denne mannen dukket opp i "ung skikkelse" aner vi ikke, men nifst var det i hvert fall. 

Anonymkode: 8d812...27e

[Ulla Ullsokk]

27 minutter siden, Februarbarn skrev:

Var på joggetur i skogen (7km) og skulle hjemover. Løp ut sv løypa og ut på veien mot der jeg bor. Løp så opp en bakke. Du kan jo tenke deg hva slags modus en er i når en skal komme seg opp en bratt bakke. Kikket litt opp og ser at det kommer noen mot meg. Tenkte ikke stort over det, da det er mange som går tur i området. Så løp jeg oppover og kikket igjen. Vedkommende sto stille. Jeg tok meg selv i å fremdeles løpe og bremset ned. Kikket opp. Der står det en jente/kvinnelig skikkelse på høyre side av veien (asfaltert med skog på begge sider). Liten, med lang kjole og langt hår. Jeg så ned, pustet og tenkte at jeg så feil. Så forsiktig opp igjen. Var der fremdeles. Jeg tenkte at det å løpe mot var det siste jeg skulle. Jeg var dritredd! Alt skjedde så fort. Jeg endte opp med å løpe ned igjen og 1,5 km like fort som Usain Bolt uten å tørre å se bak meg. Typisk at det ikke var et eneste menneske å se. 

Kom meg til hovedveien, ringte en venninne og gikk hjem. 

Enten så var det en person/skikkelse, eller så hallusinerte jeg. 

Tror du må ha utelatt noe i historien? Noen kom mot deg. Så stod noen stille ved siden av veien. Var det samme person som hadde stoppet og hvorfor var dette skummelt?

[Gjest Carrie_]

Har hatt flere hendelser. Noe av det som har festet seg best var noe som skjedde da jeg var 17 år gammel, det må være den mest skumle, men samtidige utrolige opplevelsen jeg noen gang har hatt. Jeg bodde hos foreldrene mine og var så heldig at jeg hadde to rom. Kjæresten min overnattet, men måtte sove på mitt andre soverom siden jeg var under 18 år. Han skulle på jobb neste dag og stå opp tidligere enn meg, så vi avtalte at han skulle komme innom meg og si farvel før han dro på morgenkvisten. 

I denne perioden av livet var jeg veldig deprimert og slet med både spiseforstyrrelser og selvskading. Da jeg la meg denne natta var jeg veldige preget av dystre tanker og gråt meg selv i søvn. (Kommer tilbake til hvorfor jeg forteller akkurat dette på slutten av innlegget).

Da jeg våknet av at kjæresten min var i rommet mitt så føltes det som om jeg hadde sovet så få timer. Jeg gnidde meg i øyne for å se han bedre. Han stod i enden av sengen min og døren bak han var lukket, taklyset var også avslått, men jeg så tydelig konturene av en mann. Jeg satte meg opp i sengen og ventet på at han skulle komme bort til meg, men stusset da han bare ble stående i enden av sengekanten, for detteretter å legge armene i kors. Jeg tenkte at han bare ble stående der for å tulle med meg. Jeg startet med å si forbokstaven i navnet hans, jeg klarte ikke å fullføre navnet hans før jeg fikk en sterk følelse av at personen som stod i enden av sengen ikke var kjæresten min. I tillegg la jeg merke til at skikkelsen av "uklar", må en måte nesten gjennomsiktig. Jeg tenkte med meg selv at jeg kom til å bli enda mer redd hvis jeg gjemte meg under dyna, så isteden tok jeg motet til meg og aket meg nedover sengen mot skikkelsen, deretter rekte jeg den ene hånden ut mot han. Da fingertuppene ikke kunne være mer enn maks noen centimeter fra å røre han så forsvant plutselig skikkelsen i løse luften! Etter denne hendelsen ble jeg selvfølgelig livredd og sov med lyset på i flere dager etterpå.

Men det tok ikke lang tid før jeg følte at jeg fant en forklaring. Jeg tror at jeg rett og slett fikk besøk av skytsengelen min den kvelden som ville vise meg at han er rundt meg. Jeg var som sagt i en vanskelig periode og la meg veldig deprimert den kvelden. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Carrie_ skrev:

Har hatt flere hendelser. Noe av det som har festet seg best var noe som skjedde da jeg var 17 år gammel, det må være den mest skumle, men samtidige utrolige opplevelsen jeg noen gang har hatt. Jeg bodde hos foreldrene mine og var så heldig at jeg hadde to rom. Kjæresten min overnattet, men måtte sove på mitt andre soverom siden jeg var under 18 år. Han skulle på jobb neste dag og stå opp tidligere enn meg, så vi avtalte at han skulle komme innom meg og si farvel før han dro på morgenkvisten. 

I denne perioden av livet var jeg veldig deprimert og slet med både spiseforstyrrelser og selvskading. Da jeg la meg denne natta var jeg veldige preget av dystre tanker og gråt meg selv i søvn. (Kommer tilbake til hvorfor jeg forteller akkurat dette på slutten av innlegget).

Da jeg våknet av at kjæresten min var i rommet mitt så føltes det som om jeg hadde sovet så få timer. Jeg gnidde meg i øyne for å se han bedre. Han stod i enden av sengen min og døren bak han var lukket, taklyset var også avslått, men jeg så tydelig konturene av en mann. Jeg satte meg opp i sengen og ventet på at han skulle komme bort til meg, men stusset da han bare ble stående i enden av sengekanten, for detteretter å legge armene i kors. Jeg tenkte at han bare ble stående der for å tulle med meg. Jeg startet med å si forbokstaven i navnet hans, jeg klarte ikke å fullføre navnet hans før jeg fikk en sterk følelse av at personen som stod i enden av sengen ikke var kjæresten min. I tillegg la jeg merke til at skikkelsen av "uklar", må en måte nesten gjennomsiktig. Jeg tenkte med meg selv at jeg kom til å bli enda mer redd hvis jeg gjemte meg under dyna, så isteden tok jeg motet til meg og aket meg nedover sengen mot skikkelsen, deretter rekte jeg den ene hånden ut mot han. Da fingertuppene ikke kunne være mer enn maks noen centimeter fra å røre han så forsvant plutselig skikkelsen i løse luften! Etter denne hendelsen ble jeg selvfølgelig livredd og sov med lyset på i flere dager etterpå.

Men det tok ikke lang tid før jeg følte at jeg fant en forklaring. Jeg tror at jeg rett og slett fikk besøk av skytsengelen min den kvelden som ville vise meg at han er rundt meg. Jeg var som sagt i en vanskelig periode og la meg veldig deprimert den kvelden. 

Dette minner meg litt om noe jeg opplevde for noen år siden. Jeg hadde to dager tidligere fått telefon fra legen om at de hadde funnet noe ganske alvorlig på MR bildene mine. Denne beskjeden tok jeg selvsagt veldig tungt. På kvelden når jeg hadde lagt meg to dager etter beskjeden, så begynner jeg å gråte i fortvilelse over situasjonen. Mens jeg gråter så er det som om noen stryker meg trøstende over venstre kinn, det var så virkelig at jeg stanset brått å gråte og slo på lyset. Der var det selvsagt ingen. 

Kanskje var det som du sier, rett og slett en skytsengel.

Anonymkode: 8d812...27e

[Gjest Carrie_]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Dette minner meg litt om noe jeg opplevde for noen år siden. Jeg hadde to dager tidligere fått telefon fra legen om at de hadde funnet noe ganske alvorlig på MR bildene mine. Denne beskjeden tok jeg selvsagt veldig tungt. På kvelden når jeg hadde lagt meg to dager etter beskjeden, så begynner jeg å gråte i fortvilelse over situasjonen. Mens jeg gråter så er det som om noen stryker meg trøstende over venstre kinn, det var så virkelig at jeg stanset brått å gråte og slo på lyset. Der var det selvsagt ingen. 

Kanskje var det som du sier, rett og slett en skytsengel.

Anonymkode: 8d812...27e

Det kan det godt ha vært! Jeg tror skytsenglene våre noen ganger velger å vise seg på en eller annen måte når de ser at vi har det ekstra tungt, for å vise oss at vi faktisk ikke er alene.  

[hironakamura]

32 minutter siden, Ulla Ullsokk skrev:

Tror du må ha utelatt noe i historien? Noen kom mot deg. Så stod noen stille ved siden av veien. Var det samme person som hadde stoppet og hvorfor var dette skummelt?

Hvis du har sett nok skrekkfilmer så er dette kjempeskummelt  Jeg hadde også løpt motsatt vei!  (tolket det forresten som at hun ved første øyekast trodde det var noen som kom gående i mot)

[Gjest Evans]

Jeg vet ikke om det var en drøm, eller om det faktisk var virkelighet, men da jeg var liten så jeg en svart skygge som satt i gyngestolen på soverommet mitt og gynget. Det var ikke skummelt, og jeg var ikke redd. Jeg var rundt 5, så det kan ha vært en drøm eller veldig god fantasi. Jeg hadde jo usynlige venner også da jeg var liten har jeg blitt fortalt... De husker jeg ikke, men de var visst med meg overalt i huset. 

En ting jeg husker godt, ettersom det skjedde i voksen alder, er timene etter jeg fikk vite om min bestevenninnes død. Jeg fikk beskjeden om hennes dødsfall, og en del av meg ville ikke tro det var sant. Jeg satt i vinduskarmen i leiligheten min og ba til gud (som jeg gjør når jeg trenger noe eller ikke finner tingene mine - ikke den beste kristne personen), og sa at om hun nå er død trenger jeg et tegn på at hun er død. Noen sekunder etter jeg hadde bedt denne lille bønnen min kommer det en hvit, stor due og setter seg på strømledningen som gikk utenfor vinduet mitt. Da tenkte jeg at jeg fikk tegnet mitt. 

[AnonymBruker]

Hahaha, dere er virkelig av typen mennesker som hører lyden av hover og tenker at det er en enhjørning før dere engang vurderer om det kan være en hest. Ubetalelig!

Anonymkode: 3cb22...474

[AnonymBruker]

Jeg har et minne som jeg skulle ha hatt. Det er umulig! 

Jeg husker en dag fra da jeg var ca 3 måneder gammel. 
Vi har ingen bilder eller videoer av den dagen. Ingen har snakket om det, for det ble en stor krangel utav det. Farmor og farfar tok med meg og søsteren min til å besøke en dø mann. Han lå dø på soverommet sitt hjemme. Mamma og pappa ble sint fordi de hadde sagt nei på forhånd. Søsteren min husker ikke denne dagen. Jeg gjør det. Noe som skal være umulig. 

Denne hendelsen første til at mamma ikke snakket med farmor og farfar på flere år, godt over 10 år. Så stor krangel ble det. 

Jeg husker mye fra den dagen. Detaljer om "liket", rommet, hva som ble sagt, hvor folk sto. 
Jeg husker jeg lå i en slik vognbag. Husker detaljer av den, den var ikke min men farmor lånte den av en nabo. For min lå igjen hjemme (dette fikk jeg vite da jeg nevnte dette). 
Husker også at jeg ble lagt igjen utenfor, farmor glemte av meg. Mens jeg lå i denne baggen. En hund kom bort til meg og oppi baggen. Husker detaljer av hvordan denne hunden så ut, første og eneste gangen jeg møtte den.
Søskenbarnet til farfar så dette fra vinduet i 2. etasje. Ingen andre så det. Men jeg husker det. Han varslet farmor som kom ut å hentet meg og la meg i fotenden til han som var dø. 

Jeg fortalte denne historien i en familiemiddag. Alle ble hvite i ansiktet, for det er umulig at jeg skal huske så mye fra den dagen. Jeg var 3 måneder gammel!
Ingen har snakket om denne dagen siden, for det ble en stor krangel utav det. 
Jeg har ikke hørt noe om det fra noen, jeg har ikke sett bilder, fleste parten av de som var der den dagen, har jeg aldri møtt igjen. Det skjedde en del der.. ikke bare mamma og pappa som ble sur på farmor og farfar. Det ble en stor krangel som splittet familien vår. Jeg husker store deler av den samtalen. 

Ikke spør meg hvorfor eller hvordan. Jeg vet ikke hvorfor jeg husker så mye fra den dagen, de timene vi var der. Husker ikke stort annet fra så tidlig i barndommen. Jeg har noen minner fra da jeg var 2-3 år gammel, men usikker på om det er på grunn av bilder, videoer og at noen har pratet om det i ettertid. 
Jeg har ett minne som ingen har pratet om, mamma satt meg oppå vaskemaskinen mens hun badet lillesøsteren min. Husker jeg hadde en blå plastikkball i hendene, mistet den og skulle strekke meg etter den. Jeg falt så ned og slo meg hardt. Ble kjørt til sykehuset i ambulanse. Mamma ropte etter hjelp og naboen kom løpende inn badet. husker hun hadde en rød t-skjorte på. Husker også hvordan mannen som møtte oss på sykehuset så ut. 
Mamma har aldri snakket om den hendelsen, for hun følte seg skyldig som ikke fulgte godt nok med.  
Hun forsto ikke hvorfor jeg husker på dette, og så ufattelig mange detaljer. Hun fortalte ikke pappa hva som hadde skjedd, for han var på jobbreise og hun ville ikke skremme han, så hun løy. Han fikk ikke vite om det før jeg fortalte det, 20 år senere.
Det er kun disse to minnene jeg er 100% sikker på er ekte, og ikke "ødelagt" på grunn av bilder, videoer og at noen har snakket om det i ettertid. Resten er jeg ikke helt sikker på. 

Anonymkode: fcedf...061

[hironakamura]

Opplevde fenomenet vardøg en gang. Jeg ble ikke redd, mest satt ut der og da. Jeg bodde fortsatt hjemme og ventet at min far skulle komme hjem hvert øyeblikk. Som hundrevis av ganger før hørte jeg de velkjente lydene av at bilen hans rundet svingen, dekk som kjørte over grus, bildør som smalt, fottrinn opp trappen og at det tok i døra. Jeg ropte "hallo", men fikk ikke noe svar. Da gikk jeg ut mot gangen for å se - ingen der. Ingen bil i oppkjørselen. Trodde jeg var blitt gal. 2 min senere gjentok akkurat de samme lydene seg, men denne gangen var det faktisk pappa. 

Fant først ut at dette er et "kjent" fenomen mange år senere, da syntes jeg hendelsen brått ble creepy.

[Gjest ISeeYouCreep]

w

Endret 17. november 2023 av Nasse Nøff ❤

[Gjest Evans]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hahaha, dere er virkelig av typen mennesker som hører lyden av hover og tenker at det er en enhjørning før dere engang vurderer om det kan være en hest. Ubetalelig!

Anonymkode: 3cb22...474

Altså, man vet aldri 

Endret 1. mai 2016 av Evans

[AnonymBruker]

Så bra, jeg hadde ikke planer om å sove i natt uansett...

Anonymkode: 3af42...656

[Gjest Evans]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Så bra, jeg hadde ikke planer om å sove i natt uansett...

Anonymkode: 3af42...656

Hvis du ikke har planer om å sove, og liker å være litt redd finnes det en kjempeskummel tråd her på KG. Det blir delt spøkelseshistorier "fra virkeligheten", gamle skumle sagn osv. 

[Boneli]

1 minutt siden, Evans skrev:

Hvis du ikke har planer om å sove, og liker å være litt redd finnes det en kjempeskummel tråd her på KG. Det blir delt spøkelseshistorier "fra virkeligheten", gamle skumle sagn osv. 

link takk  

[Gjest Evans]

1 minutt siden, Boneli skrev:

link takk  

Da tror jeg at jeg må grave fælt - husker ikke tittelen, men husker jeg ble redd! hehe 

Det er veldig mange år siden. 

Endret 1. mai 2016 av Evans