Det å kun ville være med kjæresten og føle seg hjelpesløs uten

[AnonymBruker]

Før jeg fikk kjæreste syntes jeg det var , beklager, litt idiotisk med jenter som dumpet vennene sine fordi de bare ville være med kjæresten.
Nå er jeg der selv. Ikke fordi jeg ikke vil være med venner, men fordi jeg føler jeg har et så dypt forhold med kjæresten at han er den eneste som "ser meg". Når jeg ikke er med kjæresten føler jeg meg helt ute av spill og nesten som at jeg har mistet identiten min! Selv nære venner eller ting jeg pleide å gjøre før føles så anderledes og fremmed for meg nå!!! Det er nesten litt skremmende men jeg syntes alt er ubehaglig, fordi jg har det så behagelig m kjærestn.  Er det vanlig å forandre seg på innsiden så mye??

Jeg blir også så deprimert uten kjærsten, spiser ikke, dusjer ikke, har ingenting å leve for. Men når vi er sammen så er livet perfekt og jeg steller meg mange ganger om dagen og det å spise mat føles ikke bortkastet. Skjønner jo at dette ikke er sunt, men er det vanlig å ha det sånn når man er forelsket? Bør jeg søke hjelp eller hva bør jeg gjøre? For meg føles det helt perfekt men vennene mine har tatt noen alvorsprater med meg og uttrykket bekymring så jeg skjønner at dette kanskje ikke er normalt eller bra. Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: fdbdf...cdd

[AnonymBruker]

Altså jeg sitter heller alene hjemme de ukene kjæresten er offshore , enn å ta telefonen når vnnr ringer. Vil ikke møt noen andre, ar ikke interesse av å gjøre noe som helst. Ligger ikke hjemme å gråter og er deprimert på den måten, men har bare ikke mental energi til å gjøre ting som føles plutslig så rart ! Akuratt som at vennene mine er frmmede nesten, føler mg som en helt annen person enn før jeg fikk kjærste... Har aldri selv hatt det så bra på innsiden som når jeg r md han! Men teit å være den som dumper vennr og blir avhengig av kjærstn også..! 

Anonymkode: fdbdf...cdd

[AnonymBruker]

Dette hørtes jo fryktelig selvutslettende og usunt ut.

Anonymkode: e1c27...119

[AnonymBruker]

Jeg synes dette høres svært usunt ut. Du er deg og er et eget individ med et eget liv uavhengig av kjæresten. 

Anonymkode: 28ee1...cf6

[Gjest Bergtekjen]

Eg vil foreslå at du snakkar med ein psykolog om dette. Det kan jo ikkje vere sunt for deg!

[AnonymBruker]

Du sliter den dagen det tar slutt, om du fortsetter slik!

Anonymkode: 626b2...c77

[AnonymBruker]

Kjære deg!

 

Du må komme deg ut av dette. Det skaper bare problemer!

Jeg snakker av erfaring. Forrige søndag slo kjæresten min opp- etter seks måneder med verdens beste kjærlighet, men verdens verste frustasjon. Jeg la min egen lykke i hendene hans, jeg ventet alltid på han, lagde ikke avtaler før jeg visste om han heller ville være med meg den kvelden feks. Det gjorde mer vondt enn godt. Jeg hadde vondt med en gang vi forlot hverandre på morgenen, osv. Jeg gav opp venner(de føltes så teite siden de ikke var som han, osv).. Da han slo opp kunne jeg ikke se for meg livet uten, men jeg kjenner nå at det har vært en enorm oppvekker for meg, dette her. Jeg finner stadig tilbake identiteten min, litt etter litt. Det å miste han er det vondeste jeg har opplevd, men jeg har opplevd så mye på reisen. Ønsker deg lykke til:)

Anonymkode: dd9b2...a6e

[AnonymBruker]

Jeg må vise litt sympati til kjæresten din, han kan jo ikke synes at det er hyggelig å dra fra deg når det er sånn. Jeg hater, HATER, å dra fra kjæresten når jeg vet at han ikke har det bra. Skulle ønske man kunne gjøre noe med det. Er jo best at begge koser seg og samtidig savner?

Er psykolog en ting du kan vurdere? 

Anonymkode: 321fd...820

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Altså jeg sitter heller alene hjemme de ukene kjæresten er offshore , enn å ta telefonen når vnnr ringer. Vil ikke møt noen andre, ar ikke interesse av å gjøre noe som helst. Ligger ikke hjemme å gråter og er deprimert på den måten, men har bare ikke mental energi til å gjøre ting som føles plutslig så rart ! Akuratt som at vennene mine er frmmede nesten, føler mg som en helt annen person enn før jeg fikk kjærste... Har aldri selv hatt det så bra på innsiden som når jeg r md han! Men teit å være den som dumper vennr og blir avhengig av kjærstn også..! 

Anonymkode: fdbdf...cdd

Er du hektet av han (dvs er du avhengig av han)?

Og/ eller er du evt inne i en forelskelsesrus?

Anonymkode: 218bc...f39

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er du hektet av han (dvs er du avhengig av han)?

Og/ eller er du evt inne i en forelskelsesrus?

Anonymkode: 218bc...f39

Er nok i en forelskelse rus,  vært selvstendig hele livet trivdes i eget selskap aldri vært avhengi av noen men det føles så utrolig sykt bra å være med han så ingenting annet kan måle seg. Er ikke avhengig på den måten at jg blir hysterisk men han er så godt selskap og gir meg selvtillit og livsglede jg ikke har hatt på flere år. Det er én ting og fint men dt jeg syns føles rart er at jg føler meg som en annen person med venner nå eller når jeg gjør ting jg gjorde før jeg møtte han, føles ut som et tidligere liv, noen som ikke er mg, bare av å gå på trening med bestevenninna mi og prate om ting vi alltid har gjort. Eneste som jeg føler meg selv med nå er med typen,  og når han er borte stopper jeg verden og gjemmer meg hjemme, ikke fordi jeg blir deprimert men fordi ikkeno annet betyr noe eller gir meg noe følelser som kan sammenlignes med han om dere skjønner? 

Anonymkode: fdbdf...cdd

[buffyjenta]

forholde får det faktisk bedre om du har et egent liv utenom forholdet og er egen person uten han også. man er ikke 1 selv om man er i et forhold man er 2 individer som lever sammen.  blir man for avhengig av den andre så ødelegger det faktisk forholdet på sikt. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, buffyjenta skrev:

forholde får det faktisk bedre om du har et egent liv utenom forholdet og er egen person uten han også. man er ikke 1 selv om man er i et forhold man er 2 individer som lever sammen.  blir man for avhengig av den andre så ødelegger det faktisk forholdet på sikt. 

Det vet jeg men dette handler ikke om eget liv fra hverandre men hvor meningsløst jeg føler alt annet er og hvordan jeg kjenner jeg har forandret meg til en annen person etter jeg møtte han sånn at til og med det være med venner føles fremmed 

Anonymkode: fdbdf...cdd

[AnonymBruker]

Det er noe som heter avhengig personlighetsforstyrrelse 

Anonymkode: ceb77...f5a

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er noe som heter avhengig personlighetsforstyrrelse 

Anonymkode: ceb77...f5a

Kjenner meg virkelig ikke igjen i det. Har vært selvstendig og fornøyd alene i alle år. Er fortsatt selvstendig og trives i eget selskap men ingenting får meg til å føle som kjæresten gjør og derfor unngår jeg å gjøre andre ting siden ingenting kan måle seg på en måte. Å møte venner f eks blir som å spille falsk bare for å få tiden til å gå siden det ikke gir meg noe glede lenger eller har noe å snakke med de om lenger forhold til sånn jeg har det med kjæresten hvor alt er behagelig og perfekt hele tiden.. 

Anonymkode: fdbdf...cdd

[Monky]

Vet kjæresten din at du har det sånn og at du kun sitter hjemme når han er borte?

[AnonymBruker]

Har du ikke jobb?

 

Anonymkode: 91a75...a87

[Maleficenta]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Før jeg fikk kjæreste syntes jeg det var , beklager, litt idiotisk med jenter som dumpet vennene sine fordi de bare ville være med kjæresten.
Nå er jeg der selv. Ikke fordi jeg ikke vil være med venner, men fordi jeg føler jeg har et så dypt forhold med kjæresten at han er den eneste som "ser meg". Når jeg ikke er med kjæresten føler jeg meg helt ute av spill og nesten som at jeg har mistet identiten min! Selv nære venner eller ting jeg pleide å gjøre før føles så anderledes og fremmed for meg nå!!! Det er nesten litt skremmende men jeg syntes alt er ubehaglig, fordi jg har det så behagelig m kjærestn.  Er det vanlig å forandre seg på innsiden så mye??

Jeg blir også så deprimert uten kjærsten, spiser ikke, dusjer ikke, har ingenting å leve for. Men når vi er sammen så er livet perfekt og jeg steller meg mange ganger om dagen og det å spise mat føles ikke bortkastet. Skjønner jo at dette ikke er sunt, men er det vanlig å ha det sånn når man er forelsket? Bør jeg søke hjelp eller hva bør jeg gjøre? For meg føles det helt perfekt men vennene mine har tatt noen alvorsprater med meg og uttrykket bekymring så jeg skjønner at dette kanskje ikke er normalt eller bra. Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: fdbdf...cdd

Jeg syns det høres litt voldsomt ut. Kan ikke si om det er normalt eller ikke men syns ikke det høres helt normalt ut

[AnonymBruker]

Dette er hverken sunt eller normalt. Noen tror at kjæresten vil bli smigret av et slikt engasjement, men det kan tvert i mot bli veldig ubehagelig. Hvordan kan han finne på noe med venner når han vet at du ligger hjemme og ikke vet hvor du skal gjøre av deg til han kommer tilbake?

Hvis du ikke får løst dette på egenhånd, så ville jeg vurdert psykolog eller noe. Jeg vet ikke så mye om depresjoner, men det høres for meg ut som noe i samme gaten.

Du skal DELE livet ditt med partneren din, ikke legge det bak deg for han.

Anonymkode: 23c1d...ebe

[Maleficenta]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette er hverken sunt eller normalt. Noen tror at kjæresten vil bli smigret av et slikt engasjement, men det kan tvert i mot bli veldig ubehagelig. Hvordan kan han finne på noe med venner når han vet at du ligger hjemme og ikke vet hvor du skal gjøre av deg til han kommer tilbake?

Hvis du ikke får løst dette på egenhånd, så ville jeg vurdert psykolog eller noe. Jeg vet ikke så mye om depresjoner, men det høres for meg ut som noe i samme gaten.

Du skal DELE livet ditt med partneren din, ikke legge det bak deg for han.

Anonymkode: 23c1d...ebe

Enig. Hadde min kjæreste vært så sykt avhengig av meg hadde jeg freaka helt ut

[buffyjenta]

om du føler at det ikke er det samme med venninne dine kan det jo hende du har vokst på å få kjæreste å at du føler de ikke forstår? eller kan relatere seg. kanskje du bare har vokst fra noen venner? eller at ja du trenger nye impulser nye venner?