11-åring som skader seg selv

[AnonymBruker]

Ikke bland deg inn

Anonymkode: 88829...281

[AnonymBruker]

38 minutter siden, FrøkenMånestråle skrev:

Du har dine grunner ja... Datteren din har sagt at jenta sliter med kroppen sin og synes livet er vanskelig. Du tror kanskje at siden moren er fattig så evner hun ikke å håndtere dette på en skikkelig måte? Ærlig talt, som sagt dette er jo noe som kan skje alle foreldre. Kan være verdt å prøve å sette seg inn i andres situasjon før man gjør noe. Enhver mor hadde satt pris på å fått beskjed om dette umiddelbart hvis barnet selvskader seg.

Det er mer jenta sliter med som jeg ikke vil gå inn på her grunnet fare for å bli gjenkjent, og jeg vil ikke utlevere denne familien på et nettforum! Det at moren er fattig (jentas egne ord, jeg har IKKE oversikt over deres økonomi), tviler jeg har noen påvirkning på hvordan moren håndterer denne saken (jeg har da ikke sagt det!). Jeg ble bare bekymret for en jente som skader seg selv, og lurte på hvilke instanser som ville være riktig å ta kontakt med. Her inne på KG blir man jo hudflettet uansett jo! Ønsker bare at et barn som åpenbart trenger hjelp, får den hjelpen hun trenger. Og tenkte at BV ville være litt vel drastisk i første omgang, ønsker IKKE å være den som kontakter mor om dette, så da må vel kontaktlærer være et godt alternativ?

Anonymkode: bbc33...fd4

[AnonymBruker]

Jeg ville kontaktet lærer. Begynte selv med selvskading som 8-åring og når min mor fikk vite det kort tid etterpå ba hun meg bare om å slutte å være så "jævla dramatisk". Skolen fikk forsåvidt også vite dette kort tid etter, men ingenting skjedde... Er en vanskelig situasjon du er i. Masse lykke til

Anonymkode: fe1b3...ffa

[FrøkenMånestråle]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er mer jenta sliter med som jeg ikke vil gå inn på her grunnet fare for å bli gjenkjent, og jeg vil ikke utlevere denne familien på et nettforum! Det at moren er fattig (jentas egne ord, jeg har IKKE oversikt over deres økonomi), tviler jeg har noen påvirkning på hvordan moren håndterer denne saken (jeg har da ikke sagt det!). Jeg ble bare bekymret for en jente som skader seg selv, og lurte på hvilke instanser som ville være riktig å ta kontakt med. Her inne på KG blir man jo hudflettet uansett jo! Ønsker bare at et barn som åpenbart trenger hjelp, får den hjelpen hun trenger. Og tenkte at BV ville være litt vel drastisk i første omgang, ønsker IKKE å være den som kontakter mor om dette, så da må vel kontaktlærer være et godt alternativ?

Anonymkode: bbc33...fd4

Herlighet, det er da ingen som har hudflettet deg, men undrer meg over at folk ikke kan ta kontakt med foreldrene til et barn som tydeligvis sliter. Og ja, lærer er vel et greit alternativ hvis du ikke klarer å kontakte moren, men jeg synes det er litt feigt. Ville ikke du ønsket at noen som hadde informasjon om ditt barn hadde kontaktet deg personlig? Det er jo ganske sårbart dette med barn og foreldre så jeg håper du har noen veldig gode grunner for å handle som du gjør. Moren vil jo uansett forstå hvor informasjonen kommer fra, for datteren vil jo forstå hvem som har sagt noe. Hvis det er det du tenker på...

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt rikitg å kontakte lærer istedet for moren selv. Læreren kan kontakte moren og sette henne og datteren i kontakt med helsesøster på skolen. Eller du kan ringe helsesøster. Men begge de to er rette instanser, barnevernet ikke. Selvskading går så utover livet til den som skader seg, at skolen er nødt til å vite. Hvis du kontakter lærer eller helsesøster, så trenger ikke de fortelle hvem som fortalte det heller. Så kanskje denne jenta fortsatt vil stole på datteren din. 

 

Anonymkode: 764cd...015

[AnonymBruker]

4 minutter siden, FrøkenMånestråle skrev:

Herlighet, det er da ingen som har hudflettet deg, men undrer meg over at folk ikke kan ta kontakt med foreldrene til et barn som tydeligvis sliter. Og ja, lærer er vel et greit alternativ hvis du ikke klarer å kontakte moren, men jeg synes det er litt feigt. Ville ikke du ønsket at noen som hadde informasjon om ditt barn hadde kontaktet deg personlig? Det er jo ganske sårbart dette med barn og foreldre så jeg håper du har noen veldig gode grunner for å handle som du gjør. Moren vil jo uansett forstå hvor informasjonen kommer fra, for datteren vil jo forstå hvem som har sagt noe. Hvis det er det du tenker på...

Nei, det ville ikke jeg ihvertfall, jeg har en datter i den alderen. Jeg har ingen interesse av å diskutere så alvorlige problemer med en annen mor i klassen som jeg ikke kjenner godt. Men læreren er involvert i livet til barnet mitt på en helt annen måte. Jeg ville foretrukket å bli kontaktet av læreren fremfor noen privatpersoner. Noe så personlig som mitt barns psykiske helse skal jeg ikke diskutere med noen som ikke har taushetsplikt. Det har lærer.

Anonymkode: 764cd...015

[FrøkenMånestråle]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det ville ikke jeg ihvertfall, jeg har en datter i den alderen. Jeg har ingen interesse av å diskutere så alvorlige problemer med en annen mor i klassen som jeg ikke kjenner godt. Men læreren er involvert i livet til barnet mitt på en helt annen måte. Jeg ville foretrukket å bli kontaktet av læreren fremfor noen privatpersoner. Noe så personlig som mitt barns psykiske helse skal jeg ikke diskutere med noen som ikke har taushetsplikt. Det har lærer.

Anonymkode: 764cd...015

Er ikke snakk om at du skal diskutere noe med den som gir beskjed. Er bare snakk om å få gitt beskjed raskest mulig til den som skal ta det videre, og det er moren sitt ansvar, Ingen som krever at man skal snakke noe mer om det. Dessuten så sprer slike ting seg relativt raskt. Husker en på skolen drev med dette, og alle visste det jo... Hun hadde og fortalt det til en i klassen og hun spredde det videre til elevene.

[duplexx]

Hadde heller ikke kontaktet foreldrene.

Hadde denne jenta hatt kapable foreldre man kunne snakke med hadde hun ikke kuttet seg uten foreldrenes visshet.  Barn som gjør sånn sliter fælt og har ikke overraskende sikkert ikke et sett med helt brukanes foreldre som ser henne og støtter henne. 

Ville gått til lærer eller funnet en annen person du kanskje tror eller vet jenta stoler på. 

[Mis(s)Understood]

Helt umiddelbart er min tanke at helsesøster kanskje er den som har de største mulighetene til å bidra med noe positivt her.

Dette siden helsesøster ikke har noen 'overordnet' rolle i forhold til jentas skolehverdag, noe en lærer (også kontaktlærer) har.

- men, det er bare mine umiddelbare tanker, og jeg vet at mange steder springer helsesøster som en pisket skinn fra skole til skole for å rekke over alt.

[Honey Dew]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kontakt skolehelsesøster eller barnevernet. Barnet og moren trenger hjelp. 

Anonymkode: 758bd...1dc

Hun bør vente med å kontakte barnevernet inntil videre. Moren til jenten vet kanskje ikke at datteren sliter psykisk og skader seg selv. Det første jeg ville gjort, var å kontakte moren, så helsesøster, hvis ikke moren klarer å hjelpe datteren slik at hun får den riktige hjelpen

Etter det kan du kontakte barnevernet

[AnonymBruker]

39 minutter siden, duplexx skrev:

Hadde heller ikke kontaktet foreldrene.

Hadde denne jenta hatt kapable foreldre man kunne snakke med hadde hun ikke kuttet seg uten foreldrenes visshet.  Barn som gjør sånn sliter fælt og har ikke overraskende sikkert ikke et sett med helt brukanes foreldre som ser henne og støtter henne. 

Ville gått til lærer eller funnet en annen person du kanskje tror eller vet jenta stoler på. 

Tull, har flere oppegående venner som kommer fra gode familier. Grunnen for at de ikke har pratet med dem om selvskadingen har ikke vært pga av at de ikke hadde gode foreldre. De ville ikke fortelle om det til noen, det var deres måte å håndtere vanskelige ting på, sexpress, dårlig selvtillit, dårlig dag osv.

Anonymkode: 836d1...a70

[Kittykat]

Hadde dette vært min datter, så hadde jeg satt utrolig stor pris på å få vite det fra den som fant det ut. Selv om moren er fattg i denne situasjonen, så betyr ikke det at moren ikke kan skaffe hjelp til datteren sin.

Det er tøft for enhver forelder å få vite at barnet skader seg selv.  En som datteren min gikk i klasse med skadet seg selv. Men hun og foreldrene fikk hjelp for det. Men jeg ville tatt det opp med moren, enn å gå bak ryggen hennes.

Og som andre sier i denne tråden, er det ikke mistanke om omsorgssvikt o.l., så er det ingen grunn til å kontakte barnevernet. Men moren må få vite det, som nå med en gang, sånn at hun kan skaffe datteren sin hjelpen hun trenger.

Endret 29. april 2016 av Kittykat

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker jeg tar kontakt med kontaktlærer jeg, også får han vurdere hva som bør gjøres videre.

TS.

Anonymkode: bbc33...fd4

Kontaktlærer og helsesøster er pålagt å melde videre til barnevernet. Det er alle yrkesgrupper i en slik situasjon. Forskjellen er at det tar lengre tid om det går den veien, og at ts ikke står som anonym eller med navn i meldingen mens den hun melder videre til har taushetsplikt om hvem som har meldt fra til dem. 

Anonymkode: 758bd...1dc

[fruBeist]

Å kontakte barnevernet er ikke det samme som å melde noen for omsorgssvikt eller mishandling. Det er vel mulig å ta en anonym telefon til BV, forklare situasjonen i grove trekk og spørre om råd, uten å si noe om hvem det dreier seg om. Om BV ikke kan hjelpe direkte, så tipper jeg at de i det minste kan gi det en relativt fornuftig steg i riktig retning.

 

Og for all del, bry deg (i motsetning til hva AB øverst her på sida siet) Denne jenta ønsker nok hjelp til noe siden hun har fortalt om situasjonen sin til din datter.

[AnonymBruker]

16 timer siden, duplexx skrev:

Hadde heller ikke kontaktet foreldrene.

Hadde denne jenta hatt kapable foreldre man kunne snakke med hadde hun ikke kuttet seg uten foreldrenes visshet.  Barn som gjør sånn sliter fælt og har ikke overraskende sikkert ikke et sett med helt brukanes foreldre som ser henne og støtter henne. 

Ville gått til lærer eller funnet en annen person du kanskje tror eller vet jenta stoler på. 

Bullshit!

Anonymkode: 17c48...9ac

[duplexx]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Bullshit!

Anonymkode: 17c48...9ac

Deg om det.
Barn som kommer til det punktet at de sliter så fælt at de ikke kan snakke med foreldrene sine, men heller må kutte seg har ett sett foreldre som på et eller annet vis ikke duger GODT nok.

Endret 30. april 2016 av duplexx

[Kittykat]

2 timer siden, duplexx skrev:

Deg om det.
Barn som kommer til det punktet at de sliter så fælt at de ikke kan snakke med foreldrene sine, men heller må kutte seg har ett sett foreldre som på et eller annet vis ikke duger GODT nok.

Dette stemmer ikke. Barn som sliter forteller ikke alt til foreldrene. Det kan hende at barna føler at foreldrene ikke vil forstå dem. Det betyr overhodet ikke at foreldrene ikke duger godt nok. Jeg sleit selv som ungdom (ikke selvskading da), men jeg var deprimert og trist, men jeg sa aldri noe til mine foreldre da jeg følte at jeg ikke kunne snakke med de. 

Jeg har en tenåring som sliter litt med angst når det kommer til en bestemt sykdom, men siden jeg har vært i gjennom det samme, så er det kanskje lettere for tenåringen vår å snakke med meg enn faren sin.

Det er mye som spiller inn, ikke bare at foreldrene ikke gjør jobben sin. Det er ikke så svart-hvitt, som du påstår vil jeg tro.

Endret 30. april 2016 av Kittykat

[AnonymBruker]

20 timer siden, FrøkenMånestråle skrev:

Enhver mor hadde satt pris på å fått beskjed om dette umiddelbart hvis barnet selvskader seg.

Du lever i troen. Det fins mødre som hadde, etter å ha sagt høflig takk og adjø til TS, gått til datteren og slått og kjeftet på henne for å si slike ting til andre.

Anonymkode: 4fe21...dc3

[AnonymBruker]

19 timer siden, FrøkenMånestråle skrev:

Herlighet, det er da ingen som har hudflettet deg, men undrer meg over at folk ikke kan ta kontakt med foreldrene til et barn som tydeligvis sliter. Og ja, lærer er vel et greit alternativ hvis du ikke klarer å kontakte moren, men jeg synes det er litt feigt. Ville ikke du ønsket at noen som hadde informasjon om ditt barn hadde kontaktet deg personlig? Det er jo ganske sårbart dette med barn og foreldre så jeg håper du har noen veldig gode grunner for å handle som du gjør. Moren vil jo uansett forstå hvor informasjonen kommer fra, for datteren vil jo forstå hvem som har sagt noe. Hvis det er det du tenker på...

Det finnes mange foreldre der ute som ikke mottar bekymringer angående deres barn med åpne armer og åpent sinn. Er det så vanskelig å forstå? Hvis et barn har psykiske problemer som er så alvorlige at de skader seg selv, så burde mor allerede vite det.  

Anonymkode: 51a8c...610

[Mis(s)Understood]

1 time siden, Kittykat skrev:

Dette stemmer ikke. Barn som sliter forteller ikke alt til foreldrene. Det kan hende at barna føler at foreldrene ikke vil forstå dem. Det betyr overhodet ikke at foreldrene ikke duger godt nok. Jeg sleit selv som ungdom (ikke selvskading da), men jeg var deprimert og trist, men jeg sa aldri noe til mine foreldre da jeg følte at jeg ikke kunne snakke med de. 

Jeg har en tenåring som sliter litt med angst når et kommer til en bestemt sykdom, men siden jeg har vært i gjennom det samme, så er det kanskje lettere for tenåringen vår å snakke med meg enn faren sin.

Det er mye som spiller inn, ikke bare at foreldrene ikke gjør jobben sin. Det er ikke så svart-hvitt, som du påstår vil jeg tro.

Jeg tror du har helt rett i det du sier Kittykat.

Slik jeg har fått det med meg så handler selvskading mye om å oppleve en psykisk smerte man føler man ikke klarer å få kontroll over. Så påføre man seg en fysisk smerte som er konkret, noe som tar oppmerksomheten bort fra det man ikke klarer å få kontroll over, over til noe som er fysisk og smertefullt og som det er mulig å føle man har kontroll på fordi det er så smertefullt at det krever all oppmerksomhet og gir 'fri' fra det som er ukontrollerbart. Man flytter den egentlige smerten over til ren fysikk hvor man selv bestemmer.

- det er omtrent det lille jeg tror jeg har forstått (med all sannsynlighet for at jeg bruker feil ord eller ikke har fått med meg alt og misforstår noe viktig).

Da blir det ikke så vanskelig å forstå at det ikke alltid er noe som er enkelt å dele med sine foreldre. Det er kanskje slik at den som sliter med å finne måter å få kontroll over det som er vanskelig også drar med seg dårlig samvittighet overfor sine foreldre oppi det hele?

Endret 30. april 2016 av Mis(s)Understood