Hvordan var det da du fant ut at du hadde en alvorlig sykdom/skade?

[AnonymBruker]

Jeg tok egentlig diagnosen pent og uten gråt eller annen reaksjon, selv om det ville innebære at jeg alltid måtte ha en urinpose å drasse på...

Utredningen var tung å komme igjennom. Frustrerende når jeg så at jeg ikke klarte å tisse, for jeg hadde jo hele tiden et lite håp om at det kunne rette seg. I dag, 8-9 år senere, har jeg innfunnet meg med det.

Jeg må gå på krampereduserende medisin og ofte ta smertestillende pga. urinblærekramper. Får ofte smerter på etteriddag/kveld, avhengig av hvor fysisk aktiv jeg har vært tidligere på dagen. Jeg har ikke noe valg om smertestillende dessvere, hvis jeg ikke ønsker å ligge helt stille i sengen fra kl. 17.00-18.00. Jeg ønsker å leve et mest mulig normalt liv og har ingen bivirkninger.

Jeg synes hverdagene er OK. Jeg tenker ikke på hvordan livet kunne ha vært. Det har ingenting for seg. Jeg er heller ikke bitter pga. samme grunn. Det er unødvendig bruk av energi. Jeg forsøker å finne løsninger som fungerer best mulig for meg, som f.eks. å feste urinposen i et belte med fastsydde knapper på når jeg skal ha på meg kjole.

Min families reaksjon har vært liten. "Du skal gjennomgå mye" er en kommentar jeg ofte hører. Det virker som at epilepsidiagnosen jeg fikk for 5 år siden har påvirket de mest.

Anonymkode: 5e55a...302