Hvor gammel var du da du visste du ville bli mor/far?

[AnonymBruker]

Hei! Lurer veldig på hvor gamle dere her inne var da dere visste at dere ville ha barn? Har du visst det fra du var liten, eller var du helt i mot tanken før du bikket 25-30-35? Jeg er selv tjuetre og tanken på å bli mor skremmer meg skikkelig, så mye at jeg har mareritt om det. Samtidig er jeg redd for å aldri ville ha barn, eller enda verre, at jeg vil ha barn når det er for sent for meg å få. Jeg mener ikke jeg har grunn til bekymring enda siden jeg bare er tjuetre, men tenk om jeg føler det sånn hele livet? Har jo vært flere saker i mediene der jenter på min alder sier de aldri skal ha barn, og det er de helt bombesikker på. Jeg har heller ikke noe lyst på barn, men håper da det forandrer seg etterhvert? De fleste venninnene mine har det som meg og får helt noia av babysnakk, så litt trøst å vite i at jeg er ikke er den eneste. Men man forandrer seg jo veldig mye fra man er tjue til man er tredve da, jeg er jo student enda og eier ikke nåla i veggen. Kanskje jeg føler det annerledes når jeg har fast jobb og hus/leilighet og ting er mer på stell? 

Anonymkode: 04c35...276

[Puny]

Jeg har vel "alltid" tenkt at jeg skal ha barn "en vakker dag." Det var derimot ikke før jeg møtte samboeren min, og jeg begynte å nærme meg 30 at jeg virkelig kjente lysten på barn. 

[AnonymBruker]

For min del så er der litt blandet egentlig. Jeg mister mye frihet ved å ha barn, tap av verdifull søvn, bleier, grining, mas om ditt og datt. 

Fordelen er jo den at jeg kan finne på ting sammen med dattera / sønnen min. Gjøre ting sammen, hjelpe til med diverse og dele mine interesser med han / hun.

Anonymkode: 32f57...be2

[Momseguri]

Kjente overhodet ikke på noe behov for barn, men ble plutselig skikkelig babysyk da jeg fylte 25. Men jeg hadde samtidig lyst å gjøre mye annet så utsatte det litt allikevel. Men da slet jeg i perioder, nappet nesten babyer ut av hendene på folk Så gikk det litt over etter ca. 1 år, og jeg ble gravid da jeg var 27. Da tenkte jeg mest at nå passer det ganske greit, og vi har jo uansett lyst på barn en eller annen gang, så da er det vel bare å prøve.

[Simmis]

Tror jeg var 15 år når jeg visste at jeg en gang skulle ha barn, men ikke før jeg var 30-35, for jeg skulle leve livet... Vel 3 år etterpå fikk jeg 1, 23 når jeg fikk 2 og 25 når siste kom..... 

[AnonymBruker]

Jeg har vel visst fra jeg var liten at jeg skulle ha barn, tanken på å la være falt meg ikke inn en gang. Begynte seriøst å vente og drømme da jeg var 15. Begynte å prøve da jeg var 19, og heldigvis så tok det noen år, for jeg var nok egentlig ikke klar da selv om jeg trodde det selv.

Anonymkode: 7f82e...fee

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vel visst fra jeg var liten at jeg skulle ha barn, tanken på å la være falt meg ikke inn en gang. Begynte seriøst å vente og drømme da jeg var 15. Begynte å prøve da jeg var 19, og heldigvis så tok det noen år, for jeg var nok egentlig ikke klar da selv om jeg trodde det selv.

Anonymkode: 7f82e...fee

Det er dette jeg hører flere sier, jeg lurer nesten på om jeg mangler et mamma-gen eller noe som de fleste kvinner bare har naturligHar aldri drømt om barn eller stort bryllup eller noe sånt 

Anonymkode: 04c35...276

[AnonymBruker]

24+

vet ikke om jeg vil ha enda. Det som taler mest imot er at jeg ikke vil ha permanente kroppslige forandringer/skader. Om du får 1 barn er det 40% større sansyneloghet for inkontinens når en er eldre. 

Hengepupper, håravfall, humørsvingninger, større føtter, større hofter, strekkmerker, overflødig hud, delte magemuskler, slapp vagina er noen av de mer ufarlige forandringene.

så er det selve graviditeten, fødsel, revning, og kanksje ende opp med et sykt/dødfødt barn. 

Og så er det alle bekymringene for alt som kan gå galt når en endelig har fått barnet.

hadde jeg vært mann så hadde jeg vært mer positivt innstillt. Men det er jeg ikke, og skulle ønske jeg var steril slik at jeg slapp å gruble på alt dette.

Anonymkode: 0e7b9...cd7

[AnonymBruker]

Du vil ikke ha barn og er redd for å ikke ha lyst på barn? Betyr ikke at du har lyst på barn da? Eller har du lyst på å ha lyst på å ha barn? Forvirret

Tror ikke det er normalt å ha mareritt om det da? Når begynte det?

Anonymkode: 41b79...dbf

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

24+

vet ikke om jeg vil ha enda. Det som taler mest imot er at jeg ikke vil ha permanente kroppslige forandringer/skader. Om du får 1 barn er det 40% større sansyneloghet for inkontinens når en er eldre. 

Hengepupper, håravfall, humørsvingninger, større føtter, større hofter, strekkmerker, overflødig hud, delte magemuskler, slapp vagina er noen av de mer ufarlige forandringene.

så er det selve graviditeten, fødsel, revning, og kanksje ende opp med et sykt/dødfødt barn. 

Og så er det alle bekymringene for alt som kan gå galt når en endelig har fått barnet.

hadde jeg vært mann så hadde jeg vært mer positivt innstillt. Men det er jeg ikke, og skulle ønske jeg var steril slik at jeg slapp å gruble på alt dette.

Anonymkode: 0e7b9...cd7

Vil ikke høres overfladisk ut men det med håret er en reell bekymring for meg  Har kjempetynt hår fra før, kommer jo til å bli skalla! 

Anonymkode: 04c35...276

[Anglofil]

Jeg har "alltid" visst at jeg ville ha barn, men barneønsket, dvs den sterke følelsen av at nå ønsker jeg ikke å vente lenger, meldte seg da jeg var rundt 26-27 år, dvs for litt over to år siden.

Mvh Yvonne  

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært en som leker med dukker (Annet enn å se om de kunne fly fra vårt hus til nabohuset. ) så tror aldri jeg var inne på tanken som barn. Var mer inne på tanken om å bli lærer\forfatter, bo der ingen kunne tro at noen kan bo, og ha masse katter og kaniner..  

Tror jeg var i begynnelsen av tjueårene, og fant ut at jeg ville ha barn en eller annen gang. og bo i et byggefelt. Ble heller ikke lærer eller forfatter om noen lurte.

Jeg tror mange opplever at den biologiske klokken tikker, samtidig at man er livredd for det, er jo ukjent og en veldig stor forandring i livet. En forandring du ikke kan endre.. I tillegg kan du endre meninger om baby eller ikke senere.

Anonymkode: c2e01...b2c

[AnonymBruker]

Har ennå ikke kommet for min del, og jeg har bikket 30. Begynner å lure på om jeg rett og slett ikke kommer dit. Det er helt åkei å være tante, og jeg har jobbet med barn. Jeg blir selvfølgelig kjempeglad i dem, men jeg har altså ikke lyst på egne.

Anonymkode: a3736...f1a

[AnonymBruker]

Jeg prøvde såvidt da jeg var 19, men fant ut at det slett ikke hastet. Så jeg tenkte "senere". Jeg var 34 da jeg bestemte meg for at jeg ikke ville ha barn.

Anonymkode: c0457...5d4

[Citpensacola]

Jeg er snart 30, og har alltid vært sikker på at jeg aldri skal ha barn. Jeg ser rett og slett ikke poenget, og jeg er for glad i min personlige frihet. Jeg vil gjøre som jeg vil, og ikke ha ansvar for noen andre. Jeg har aldri vært glad i barn heller. Synes de er slitsomme og uinteressante.

[AnonymBruker]

Jeg har aldri tatt et standpunkt angående det før jeg satt der med en mann og vi hadde lyst på barn, sånn i 30-års alderen. Før det tenkte jeg vel at jeg kanskje kom til å få barn en gang eller kanskje ikke. Jeg hadde absolutt ikke lyst på barn før det passet å få barn, tanken var fjern i tyveårene som singel, og jeg beskyttet meg godt, uten at jeg hadde mareritt eller tatt noen avgjørelse om å forbli barnløs for evig tid. Bare la tanken ligge helt til det er aktuelt, det er en rar ting å bekymre seg for som 23-åring.

Anonymkode: e6938...ccf

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du vil ikke ha barn og er redd for å ikke ha lyst på barn? Betyr ikke at du har lyst på barn da? Eller har du lyst på å ha lyst på å ha barn? Forvirret

Tror ikke det er normalt å ha mareritt om det da? Når begynte det?

Anonymkode: 41b79...dbf

Ja, er redd jeg går glipp av noe. Når man når en viss alder har jo "alle" barn, tenk om det egentlig er helt fantastisk? Har lyst til å ha lyst på barn  Begynte å få mareritt om det fordi en god venninne av meg ble gravid og det tok meg litt på senga, bekymret meg mye for om hun kom til å angre på at hun ikke tok abort. Men hun er en fantastisk mor og barnet er nydelig, så Har sjeldent mareritt om det nå lenger, var bare mens hun var gravid 

Anonymkode: 04c35...276

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er dette jeg hører flere sier, jeg lurer nesten på om jeg mangler et mamma-gen eller noe som de fleste kvinner bare har naturligHar aldri drømt om barn eller stort bryllup eller noe sånt 

Anonymkode: 04c35...276

Jeg tror ikke jeg har det mamma-genet noe mer enn de som bestemmer seg senere. Jeg har f.eks. møtt en del utfordringer med mammarollen som jeg har sett flere av de som var senere ute ta på strak arm. Et par av dem har også fått maange barn og elsker alt ved å være mamma, mens jeg har oppdaget flere sider ved det som jeg ikke liker fullt så godt.

Jeg tror nok det har mer med å gjøre at jeg ikke tenkte så nøye over hva det egentlig innebar av jobb, ansvar osv. Andre er kanskje mer i stand til å ta dette innover seg og tenke over om det virkelig er noe de ønsker og klarer. Noe som ikke nødvendigvis er negativt.

Anonymkode: 7f82e...fee

[Arkana]

Jeg var ikke særlig interessert i å få barn og tenkte ikke så mye på det før jeg traff han som nå er mannen min. Det var først da lysten på barn kom og det føltes som den naturlige veien videre i forholdet. Jeg tenker at det er ingen vits i å stresse. Hvis du ikke har lyst på barn så har du ikke det. Kanskje kommer lysten etterhvert, kanskje ikke.

[peppermyntete]

Jeg er 23 og tenker at det skjer vel en dag. Har ABSOLUTT ikke lyst på barn nå, og jeg er jo heller ikke i noe forhold så det er jo uaktuelt. Men hvis jeg møter den rette mannen så vil jeg sikkert ha barn med han. Men det er ikke sånn at jeg vet jeg MÅ ha barn i framtida.