Kjæresten trenger rom, jeg synes det er vanskelig å ikke ta kontakt

[20052014]

-Du er redd for om noe har hendt.

-Du er i tillegg redd og lei deg for at du kanskje har mistet en du er forelsket i.

Når det gjelder begge disse to fryktene, så er mennesker bygget opp slik at vi følelsesmessig og kroppslig får respons og reaksjoner på det som er helt 100% naturlige og legitime, det er verken noe galt i reaksjonen din, tankene dine eller en sykdom på lur (som jeg vet om).

Du føler deg kanskje dum, svak og needy; jeg ser bare egentlig noe helt ekte, et menneske som garantert tørr å være både sårbar og sterk samtidig. Veldig kult å bevitne den egenskapen her jeg sitter!  Perfeksjonisme er kjedelig, uansett.

Skal du ta kontakt med familien?

Endret 29. april 2016 av 20052014

[AnonymBruker]

32 minutter siden, venus_ skrev:

Jeg hadde helt klart ringt familien og hørt om han i det hele tatt lever. Han gjør nok det siden han har vært på facebook, men om ikke annet kanskje han forstår hvor bekymret du blir når han ikke gir livstegn. Jeg hadde bombadert han med meldinger og anrop i ren bekymring om det var meg. 

Takk for innspill. 
Men hva i all verden sier man til familien da? 

Ja, jeg har vært veldig bekymret, men jeg har tenkt at meldinger og anrop i fleng ikke ville hjelpe, men virke som mas. Selv om jeg kanskje har følt meg så bekymret som du beskriver du ville følt. 

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bare denne lille informasjonen sier: Ja, da kontakter du familien hans og forteller de dette. Hvis de har livstegn fra han, så vet du hvert fall det og sier takk. Om ikke, så ringer dere politiet sammen.

Jeg har vært i lignende situasjon hvor eksen min forsvant. Han hadde prøvd å ta selvmord flere ganger i løpet av årene vi var sammen, såpass alvorlig (ingen andre enn meg visste dette) at han havnet på sykehus og det sto 50/50 sjanse mellom liv og død!!!!! Så når han ble borte, så var jeg livredd for livet hans. Jeg ville jo ikke at han skulle dø. Han ga ikke lyd fra seg på en helt måned og jeg måtte ta kontakt med familien hans og i tillegg forklare forhistorien med selvmordsforsøk. Hadde han prøvd å ta sitt eget liv mens dette pågikk? Det sa han til meg, hvert fall. Sa han hadde kjøpt noe på gata for å dø av overdose, men våknet dagen etter. 

Ta kontakt med familien til kjæresten din.

Anonymkode: e5a96...2d8

Oj, så fælt å høre om eksen din. Håper det gikk bra med ham til slutt.  
Med den bakgrunnen skjønner jeg godt at du var bekymret for ham. 

Kjæresten min har ikke noe bakgrunn med selvmord, eller selvdestruktivitet. Men jeg blir bekymret for at noe skal ha skjedd, enten med ham, eller noen rundt som gjør at han trenger noen rundt seg. 

Jeg skrev en melding for over en time siden, der jeg uttrykte at jeg var svært bekymret, og lurte på å ta kontakt med broren hans, at hvis han hadde det OK, og det handlet om at han trengte rom, at han sa fra slik at jeg ikke trengte å bekymre flere med etterspørsel. Det har jeg ikke fått svar på. Da tenker jeg i alle fall nå, hvem som helst ville vel svart på i alle fall den? Man vil jo ikke blande inn familien om man ser en slk melding, og vet det handler kun om noe familien ikke trenger å vite?

9 minutter siden, a l'orange skrev:

Nei, jeg har aldri sagt at du driver med psykisk vold. Det jeg har sagt er at sånn som du fremstår her i tråden etterhvert (en hel mengde uklar info, og to lange meldinger hvor jeg ble nevnt i begge) så opplever jeg deg så panisk at du står i fare for å bli oppfattet og opplevd som det. 

Jeg opplever at det er vanskelig både å forstå deg og gjøre meg forstått hos deg. Jeg har anbefalt deg å puste dypt og drikke noe søtt og komme deg litt ned fra der du er nå. Det gjør jeg fremdeles.

Ja, okei. Jeg skjønner bedre. Godt å høre at du ikke mener jeg driver med psykisk vold.

 
Jeg skjønner egentlig at du synes jeg virker panisk, for jeg har vært ganske frustrert og oppkavet når jeg har skrevet innleggende. Men jeg velger heller å eie min egen kverning, og heller ta det ut her i tråden med mange gode svar som kan se både situasjonen og meg utenfra, slik at jeg kan reflektere over min egen oppførsel/reaksjon i situasjonen, enn å dele det med ham. For jeg vet jo at min kverning må jeg eie. 

Takk for anbefaling! 

Jeg skal ut og møte en venninne nå snart, men ja, jeg innrømmer at min bekymring for ham gjør at jeg tenker på om jeg ikke er uforsvarlig som ikke sjekker mer ut om det har skjedd ham noe. Jeg vil føle meg fæl hvis jeg drar og koser meg med en venninne i kveld, og han har det jævlig, eller noe alvorlig har skjedd. 

TS

Anonymkode: 16052...2b5

[AnonymBruker]

5 minutter siden, 20052014 skrev:

-Du er redd for om noe har hendt.

-Du er i tillegg redd og lei deg for at du kanskje har mistet en du er forelsket i.

Når det gjelder begge disse to fryktene, så er mennesker bygget opp slik at vi følelsesmessig og kroppslig får respons og reaksjoner på det som er helt 100% naturlige og legitime, det er verken noe galt i reaksjonen din, tankene dine eller en sykdom på lur (som jeg vet om).

Du føler deg kanskje dum, svak og needy; jeg ser bare egentlig noe helt ekte, et menneske som garantert tørr å være både sårbar og sterk samtidig. Veldig kult å bevitne den egenskapen her jeg sitter!  Perfeksjonisme er kjedelig, uansett.

Skal du ta kontakt med familien?

Haha. Dette fikk meg til å smile! Men jeg må innrømme at i forhold til de svarene jeg har fått tidligere så klarer jeg ikke å la være å lure på om "Veldig kult å bevitne den egenskapen..." er sarkasme? 

Takk for svar. For å få meg til å føle meg mindre unormal.  

Jeg føler at det å miste ham (som i brudd) er underordnet. Så lenge vi begge kan leve videre, og ha det godt, så skal ikke jeg klage for mye. Det viktigste er hvorvidt noe har skjedd. 

Jeg vet ikke om jeg skal ta kontakt, jeg føler meg egentlig uansvarlig om jeg ikke gjør det. Jeg skrev jo i melding til ham at jeg vurderer å ta kontakt for å høre om andre har hørt noe fra ham, og til og med det fikk jeg ikke svar på. Jeg tenker at om situasjonen var omvendt, og ingenting hadde skjedd med meg, så hadde jeg i alle fall ikke ønsket at min familie eller venner skulle høre bekymring fra kjæresten min, og jeg hadde i alle fall svart på det. (JEG hadde selvsagt svart lenger før også, men dere skjønner.) 

Hva tenker du?

TS

Anonymkode: 16052...2b5

[venus_]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for innspill. 
Men hva i all verden sier man til familien da? 

Ja, jeg har vært veldig bekymret, men jeg har tenkt at meldinger og anrop i fleng ikke ville hjelpe, men virke som mas. Selv om jeg kanskje har følt meg så bekymret som du beskriver du ville følt. 

TS

Anonymkode: 16052...2b5

 

At du ikke har fått livstegn fra han på flere dager og er bekymret. Og om de har hørt noe fra han.

 

Han er kjæresten din, det er naturlig å bli bekymret i en slik situasjon. Synes egentlig det er rart at du tenker mer på å ikke være masete enn om noe har hendt han.

 

[20052014]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Haha. Dette fikk meg til å smile! Men jeg må innrømme at i forhold til de svarene jeg har fått tidligere så klarer jeg ikke å la være å lure på om "Veldig kult å bevitne den egenskapen..." er sarkasme? 

Takk for svar. For å få meg til å føle meg mindre unormal.  

Jeg føler at det å miste ham (som i brudd) er underordnet. Så lenge vi begge kan leve videre, og ha det godt, så skal ikke jeg klage for mye. Det viktigste er hvorvidt noe har skjedd. 

Jeg vet ikke om jeg skal ta kontakt, jeg føler meg egentlig uansvarlig om jeg ikke gjør det. Jeg skrev jo i melding til ham at jeg vurderer å ta kontakt for å høre om andre har hørt noe fra ham, og til og med det fikk jeg ikke svar på. Jeg tenker at om situasjonen var omvendt, og ingenting hadde skjedd med meg, så hadde jeg i alle fall ikke ønsket at min familie eller venner skulle høre bekymring fra kjæresten min, og jeg hadde i alle fall svart på det. (JEG hadde selvsagt svart lenger før også, men dere skjønner.) 

Hva tenker du?

TS

Anonymkode: 16052...2b5

Det var ikke sarkasme! Jeg bedriver ikke denslags sarkasme. Det var et velfortjent kompliment. Synes du er tøff som er deg selv, jeg. Er så mange tåkesyn og spill over hele linja, så det er forfriskende å se normale mennesker med litt normale følerier haha.

Synes det var lurt å si til han at du tenkte på å kontakte familie, så hvis han ikke svarer på det, kontakter du dem. Bare si det som det er, at kjæresten din ikke responderer på "er du i live?" meldinger og at du er bekymret og har er behov for å se at han er i live. 

Se på det på denne måten; Du blir kidnappet og kjæresten din hører ikke fra deg. Så henger han med venner og lar livet gå videre fordi han tror du har ghosta han  Det blir litt for komisk.

 

Endret 29. april 2016 av 20052014

[AnonymBruker]

3 minutter siden, venus_ skrev:

 

At du ikke har fått livstegn fra han på flere dager og er bekymret. Og om de har hørt noe fra han.

 

Han er kjæresten din, det er naturlig å bli bekymret i en slik situasjon. Synes egentlig det er rart at du tenker mer på å ikke være masete enn om noe har hendt han.

 

Det er nok et tegn på at KG har gjort oss til nervevrak 

Anonymkode: e5a96...2d8

[venus_]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er nok et tegn på at KG har gjort oss til nervevrak 

Anonymkode: e5a96...2d8

 

Hvis du har kontakt med noen du er glad i hver dag, og plutselig hører ikke du fra personen på flere dager. Om du da blir bekymret er ikke du nervevrak, det er en naturlig reaksjon.

[AnonymBruker]

Synes problemet med denne tråden er at du i overskriften din skriver at "han trenger rom" og dermed tar man for gitt at det er det som er situasjonen, men så viser det seg jo at dette ikke er noe du vet, bare antar - og at sannheten er at han sa for flere dager siden at han skulle ringe deg, og ikke gjorde det.... siden har du ikke hørt fra ham. 

Det er jo en annen situasjon, en det du får oss til å tenke av hovedinnlegg.... 

 

Enten vil han være i fred - har slått av telefonen, leser ikke meldinger osv. Eller så er noe galt fatt....

 

Ja, en kan forvente at mennesker sier i fra om de trenger tid for seg selv, men mange gjør det ikke - de går inn i depresjoner og stenger verden ute. Dette er ikke alltid enkelt, men det er ikke ensbetydende med at man er drittsekk - det kan være et tegn på at man har det vanskelig. Når man er i et forhold med noen som har det vanskelig, må en bestemme seg for om en setter seg selv først, eller om en kan akseptere at slike ting skjer.   

Anonymkode: db874...c72

[AnonymBruker]

2 minutter siden, venus_ skrev:

 

Hvis du har kontakt med noen du er glad i hver dag, og plutselig hører ikke du fra personen på flere dager. Om du da blir bekymret er ikke du nervevrak, det er en naturlig reaksjon.

Enda et menneske!? Endelig tilbake på jordkloden igjen. Har savnet den!

Anonymkode: e5a96...2d8

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes problemet med denne tråden er at du i overskriften din skriver at "han trenger rom" og dermed tar man for gitt at det er det som er situasjonen, men så viser det seg jo at dette ikke er noe du vet, bare antar - og at sannheten er at han sa for flere dager siden at han skulle ringe deg, og ikke gjorde det.... siden har du ikke hørt fra ham. 

Det er jo en annen situasjon, en det du får oss til å tenke av hovedinnlegg.... 

 

Enten vil han være i fred - har slått av telefonen, leser ikke meldinger osv. Eller så er noe galt fatt....

 

Ja, en kan forvente at mennesker sier i fra om de trenger tid for seg selv, men mange gjør det ikke - de går inn i depresjoner og stenger verden ute. Dette er ikke alltid enkelt, men det er ikke ensbetydende med at man er drittsekk - det kan være et tegn på at man har det vanskelig. Når man er i et forhold med noen som har det vanskelig, må en bestemme seg for om en setter seg selv først, eller om en kan akseptere at slike ting skjer.   

Anonymkode: db874...c72

Ja, jeg beklager det. Jeg skjønner at det ble uklart. Men siden jeg ikke kunne endre HI, så skrev jeg og oppklarte dette senere i tråden. Men forstår også at ikke alle leser alle svarene, og at det da ikke blir oppfattet. 

Det handler vel om at man ikke antar at noe skal skje med dem, og at jeg kanskje et sted inni meg håpte at det handlet om å trenge rom og ikke noe alvorligere. Jeg har snakket med kjæresten faktisk om akkurat det om hvis noe skjer med en av oss, at da vet vi at da blir vi kontaktet av noen. Jeg vet ikke hvorfor det ble sånn, jeg kan ikke annet enn å beklage at det ble uklart. Jeg prøvde å rette opp i det så snart jeg så at det ble misforståelser. 

TS

Anonymkode: 16052...2b5

[AnonymBruker]

16 minutter siden, venus_ skrev:

 

At du ikke har fått livstegn fra han på flere dager og er bekymret. Og om de har hørt noe fra han.

Han er kjæresten din, det er naturlig å bli bekymret i en slik situasjon. Synes egentlig det er rart at du tenker mer på å ikke være masete enn om noe har hendt han.

 

Jeg tenker vel mer på om noe har hendt ham. 

TS

Anonymkode: 16052...2b5

[AnonymBruker]

25 minutter siden, 20052014 skrev:

Det var ikke sarkasme! Jeg bedriver ikke denslags sarkasme. Det var et velfortjent kompliment. Synes du er tøff som er deg selv, jeg. Er så mange tåkesyn og spill over hele linja, så det er forfriskende å se normale mennesker med litt normale følerier haha.

Synes det var lurt å si til han at du tenkte på å kontakte familie, så hvis han ikke svarer på det, kontakter du dem. Bare si det som det er, at kjæresten din ikke responderer på "er du i live?" meldinger og at du er bekymret og har er behov for å se at han er i live. 

Se på det på denne måten; Du blir kidnappet og kjæresten din hører ikke fra deg. Så henger han med venner og lar livet gå videre fordi han tror du har ghosta han  Det blir litt for komisk.

 

Hm, vel, takk. Tøff som er meg selv, det hadde jeg ikke trodd jeg skulle høre i denne tråden.

Ja, det blir for dumt. Det er det jeg også tenker på, hva om hva om hva om. Jeg vil jo være der for ham om noe har skjedd. 

Jeg vil ikke bekymre dem ekstra, tror du ikke det å bruke ord som "livstegn" og si det med "er du i live" meldinger vil gjøre dem ekstra bekymret?

TS

Anonymkode: 16052...2b5

[venus_]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker vel mer på om noe har hendt ham. 

TS

Anonymkode: 16052...2b5

 

Da må du finne ut om det faktisk har skjedd noe. Dra hjem til han og ring på eller ring/send melding til noen i familien hans. Hvor er du så nølende med å gjøre det?

Endret 29. april 2016 av venus_

[20052014]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hm, vel, takk. Tøff som er meg selv, det hadde jeg ikke trodd jeg skulle høre i denne tråden.

Ja, det blir for dumt. Det er det jeg også tenker på, hva om hva om hva om. Jeg vil jo være der for ham om noe har skjedd. 

Jeg vil ikke bekymre dem ekstra, tror du ikke det å bruke ord som "livstegn" og si det med "er du i live" meldinger vil gjøre dem ekstra bekymret?

TS

Anonymkode: 16052...2b5

De blir nok bekymret jo, men i en situasjon som dette vil hver eneste mor og far heller være bekymret enn uvitende. Jeg er ganske sikker på at de er enig.

[AnonymBruker]

Jeg var i en lignende situasjon for noen år siden. Vi hadde vært sammen i mange år, og hadde den siste tiden snakket løst om å bli samboere. Den siste gangen vi snakket sammen i telefonen sa han at han kanskje stakk innom meg etter jobb den dagen. Jeg ringte ham utpå kvelden for å høre om han kom, eller om jeg kunne legge meg. Fikk ikke svar. Sendte en melding dagen etter og spurte om vi skulle spise middag sammen. Fikk ikke svar. Prøvde å ringe, men fikk fremdeles ikke svar. Begynte å bli litt bekymret, men tenkte han kanskje hadde hatt fullt kjør på jobben hele dagen og sluknet på sofaen. Da jeg fremdeles ikke hadde hørt fra ham dagen etter begynte jeg å bli ordentlig bekymret.

Venninnene mine rådet meg til ikke å ta mer kontakt med ham, og jeg fulgte deres råd i to døgn. Da hadde panikken bygget seg opp såpass at det rant over. Jeg skrev en lang melding om at jeg ikke var sint, men om han kunne være så snill å bare svare meg. Jeg dro hjem til ham og ringte på, men fikk selvfølgelig ikke svar. Jeg gikk fra hjemmet hans til jobben hans for å se om han lå i grøfta. Jeg klarte ikke tenke rasjonelt, jeg var sikker på at han var død eller alvorlig skadet. Jeg ringte og sendte meldinger hvor jeg tryglet om livstegn. Jeg dreit i om han var sur på meg eller hva problemet var, jeg måtte bare vite at han var OK. Jeg gikk ute og lette halve natta. Etterhvert gikk det innover meg at han selvfølgelig ikke lå i en grøft i Oslo på fjerde døgnet, da hadde noen oppdaget ham. 

Da jeg kom den natten så jeg at han hadde oppdatert statusen sin på Facebook. Uken etter sendte jeg ham en høflig mail og spurte hva jeg skulle gjøre med katta hans (skulle bare passe den midlertidig) og tingene han hadde i leiligheten min. Han gadd fader meg aldri å svare på den heller. 

Anonymkode: 8ca15...e41

[AnonymBruker]

Jeg glemte å skrive at jeg kontaktet moren og bestekompisen hans, men de svarte aldri. 

Anonymkode: 8ca15...e41

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en for noen år siden( vi hadde bare vært sammen i noen uker) som plutselig ikke svarte på meldinger eller når jeg ringte han. Etter 2-3 dager fikk jeg nok og sendte melding om at jeg var ferdig med han. Da svarte han faktisk. Han ville gjøre det slutt han også, men var for feig til å gjøre det face to face. Så hadde jeg vært deg ts, så hadde jeg sendt en melding og avsluttet hele forholdet. Dette er ikke normal oppførsel fra en som vil være i et forhold med deg.

Anonymkode: 0d4a0...c32

[20052014]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var sammen med en for noen år siden( vi hadde bare vært sammen i noen uker) som plutselig ikke svarte på meldinger eller når jeg ringte han. Etter 2-3 dager fikk jeg nok og sendte melding om at jeg var ferdig med han. Da svarte han faktisk. Han ville gjøre det slutt han også, men var for feig til å gjøre det face to face. Så hadde jeg vært deg ts, så hadde jeg sendt en melding og avsluttet hele forholdet. Dette er ikke normal oppførsel fra en som vil være i et forhold med deg.

Anonymkode: 0d4a0...c32

Nei, dette er ikke normal oppførsel eller fin oppførsel i et forhold.

Men da kan man heller være dama som ble redd og bekymret i tilfelle noe virkelig har hendt, enn hun som dumpet vedkommende før avklaring. Når man har fått avklart at personen er i live, så kan man jo begynne med den dumpinga, for det er ikke empatisk å bekymre mennesker på den måten, og det er ts sin reaksjon man bør forvente at man får i en sånn setting hvis man er et par.

[Sh999]

Kjenner du foreldrene hans godt?

[Sh999]

Et øyeblikk siden, Sh999 skrev:

Kjenner du foreldrene hans godt?