Gå til innhold

Kjæresten trenger rom, jeg synes det er vanskelig å ikke ta kontakt


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Kjæresten min sliter med et eller annet, men jeg aner virkelig ikke hva. Han har distansert seg de siste dagene, og jeg oppnår ikke kontakt. Selv synes jeg det beste hadde vært hvis han sa hva problemet er slik at jeg ikke trenger å bekymre meg og spekulere i at det kan være alt mulig. Det hadde vært min måte å håndtere det, og en måte jeg hadde vært trygg med hvis han hadde brukt. Jeg tenker at vi må snakke om dette, hvordan vi kan gi hverandre rom når det trengs, uten at noen blir utrygge. Men det kan jeg liksom ikke ta nå.

Jeg sliter nå med bekymring for ham, og en del usikkerhet om det rett og slett kan være meg det handler om. Men jeg prøver å stole på ham, og ingenting bortsett fra denne distanseringen tilsier at han skulle ha mistet følelsene. Jeg vil ikke være den kjæresten som skriker opp om "vil du ikke ha meg mer" hele tiden, selv om det kanskje (det er) er det jeg er redd for. Hvis det er det så får jeg vite det før eller siden. Jeg kjenner bare på en uro av å ikke vite hva som foregår. Kanskje det handler om kontroll? Man liker å ha styr på det som påvirker livet ens.

Jeg savner ham, men kjenner jeg distanserer meg litt fra den følelsen selv. Hvis nå det handler om meg, liksom.

Dette ble langt! Problemet er altså at jeg kjenner sånn på at det er vanskelig å ikke ta kontakt. Jeg vil bare sende en melding, eller ringe. Men jeg tror ikke det kommer til å hjelpe, heller motsatt. Jeg tror det beste er å avvente, og la ham komme til meg når han er klar, høres det ut som det beste?

Men hva kan jeg gjøre for å ikke tenke på å sende den meldingen hele tiden, for å ikke plutselig sende en. Skulle vært mulig å ta en lås på akkurat det! Jeg trenger virkelig råd, også for hvordan komme meg igjennom de neste dagene uten å ha formye uro og plagsomme tanker. Jeg vet: bare ikke tenk på det. Men det er ikke så enkelt for meg.

Hilsen sliten TS.

Anonymkode: 16052...2b5

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Litt usikker på hva jeg skal svare, for det kan hende at det du føler er rett (at det har noe å gjøre med dere), på den andre siden kan det like gjerne hende (sagt litt på tull) at han planlegger den forlovelsen eller bursdagsfeiringen etc. For det kom ikke helt frem,,, Skjer dette ofte? Har dere pratet noe om dette før? :)

Anonymkode: e5a96...2d8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har han bedt deg om å ikke ta kontakt? Det hjelper ikke at du sender melding og spør om han ikke vil ha deg osv. Det har du helt rett i. Jeg ville over hode ikke hintet om noe sånt, eller bedt han svare eller "mase". Men ville nok sendt en melding som bare sa: "Ha en super fin dag, min kjæreste", eller/og en annen hyggelig melding (god morgen...., sov godt, jeg tenker på deg osv) og over hode ikke vist at jeg forventet svar, ikke mast på hvorfor han ikke svarer osv. Men ikke send mange. 1 for dagen holder hvis han ikke svarer.

Bare fokuser på å være hyggelig og skriv glade lette meldinger som viser at du bryr deg om ham og ønsker han det beste.

Endret av exictence
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Litt usikker på hva jeg skal svare, for det kan hende at det du føler er rett (at det har noe å gjøre med dere), på den andre siden kan det like gjerne hende (sagt litt på tull) at han planlegger den forlovelsen eller bursdagsfeiringen etc. For det kom ikke helt frem,,, Skjer dette ofte? Har dere pratet noe om dette før? :)

Anonymkode: e5a96...2d8

Han kan virke litt distansert innimellom, men da er det bare sånn en ettermiddag /dag, som at han trenger å bare være seg en stund. Mens jeg liker mer kontakt. Men dette er en første, med flere dager. Jeg har forklart hvordan det får meg til å føle, at han "forsvinner" uten å si fra, eller forklare/si hva som er greia, og han sier at han skal prøve. Men...

Jeg setter pris på at du svarer selv om du ikke vet helt hva du skal si. Jeg vet liksom ikke helt heller. Jeg føler meg dum som ikke vet. At "vi er jo kjærester, jeg burde vite".

Det er jo sant, det er mulig han tenker på at han har mistet følelsene, og grublingen på det forstyrrer meg. Har heldigvis rutinearbeid på jobb, men jeg synes jeg er tåpelig som blir så satt ut av dette. Derfor irriterer det meg at han ikke kan si hva det handler om, i tilfelle det er "ingenting" og jeg kaster bort energien min og tid på dette. Samtidig vet jeg at grubling er mitt problem. Beklager, mye pjatt på meg. Er bare urolig. Men tror du ikke at selv om han føler på at han mister følelsene, så er det riktig å gi ham rommet? Det er ikke som at det vil hjelpe om jeg sender spøkete meldinger om gud vet hva, eller et fint bilde av meg i sola, eller kjærlighetserklæringer, jeg tenker at det er bare irriterende, tror du også det er det rette å bare holde igjen nå?

Forresten, han sa for noen dager siden på en kort melding at han savner meg, gleder seg til å snakkes igjen og er glad i meg. Tettpakket bekreftelse liksom, men samtidig så er han helt utilgjengelig nå en stund.

Hah, herrefred, føler jeg er sånn jente som ikke kan takle noe på egenhånd og må ha råd på alt, jeg føler meg bare så rådvill, og ja faktisk litt desperat. Blæh. Det er det å gå og ikke vite.

Ts

Anonymkode: 16052...2b5

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Dwight

Forstår at det er kjipt, men du må bare holde ut. Det kan gjøre vondt verre å mase eller sende meldinger.

Unbreakable Kimmy Schmidt på netflix er en god distraksjon i mellomtiden :blomst:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva har han sagt da? Hvor ofte treffes dere / snakkes? Har han sagt rett ut at han "sliter med noe" eller er det du som har bestemt deg for dette?

Anonymkode: d917a...3ec

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

12 minutter siden, exictence skrev:

Har han bedt deg om å ikke ta kontakt? Det hjelper ikke at du sender melding og spør om han ikke vil ha deg osv. Det har du helt rett i. Jeg ville over hode ikke hintet om noe sånt, eller bedt han svare eller "mase". Men ville nok sendt en melding som bare sa: "Ha en super fin dag, min kjæreste", eller/og en annen hyggelig melding (god morgen...., sov godt, jeg tenker på deg osv) og over hode ikke vist at jeg forventet svar, ikke mast på hvorfor han ikke svarer osv. Men ikke send mange. 1 for dagen holder hvis han ikke svarer.

Bare fokuser på å være hyggelig og skriv glade lette meldinger som viser at du bryr deg om ham og ønsker han det beste.

Takk for svar til deg også.

Det er det jeg også tenkte på, å minne ham på at han har meg og jeg er her for ham, hvis det nå skulle være at noe vanskelig har skjedd. Det jeg tenker litt på er om at jeg vil dumme meg ut hvis jeg fortsetter med det og han har tenkt å slå opp, om det blir sånn "du er jo helt dum, skjønner ikke at det betyr at jeg ikke vil ha deg", men samtidig, vi har vært tydelige på at man sier selvsagt fra om sånt på en skikkelig måte. Jeg er bare redd for det, om du skjønner, å drite meg ut. Gjøre meg sårbar med å vise ham at jeg fortsatt er her for ham, hvis det viser seg at han syns det bare er kleint når jeg skriver til ham. Selv om da er jo han et dickhead, hvis han behandler noen sånn, og det er ikke helt ham.Eller?

Faen for "co-dependant" person jeg blir av det kjæresteriet. Da jeg var singel ble man ikke bekymret om sånn. Hvem er denne superusikre jenta...

Er det urimelig at jeg synes det er dårlig av ham å håndtere det på denne måten, der han bare stenger meg ute, uten å si en dritt?

Ts

Anonymkode: 16052...2b5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar til deg også.

Det er det jeg også tenkte på, å minne ham på at han har meg og jeg er her for ham, hvis det nå skulle være at noe vanskelig har skjedd. Det jeg tenker litt på er om at jeg vil dumme meg ut hvis jeg fortsetter med det og han har tenkt å slå opp, om det blir sånn "du er jo helt dum, skjønner ikke at det betyr at jeg ikke vil ha deg", men samtidig, vi har vært tydelige på at man sier selvsagt fra om sånt på en skikkelig måte. Jeg er bare redd for det, om du skjønner, å drite meg ut. Gjøre meg sårbar med å vise ham at jeg fortsatt er her for ham, hvis det viser seg at han syns det bare er kleint når jeg skriver til ham. Selv om da er jo han et dickhead, hvis han behandler noen sånn, og det er ikke helt ham.Eller?

Faen for "co-dependant" person jeg blir av det kjæresteriet. Da jeg var singel ble man ikke bekymret om sånn. Hvem er denne superusikre jenta...

Er det urimelig at jeg synes det er dårlig av ham å håndtere det på denne måten, der han bare stenger meg ute, uten å si en dritt?

Ts

Anonymkode: 16052...2b5

Ville ikke gått så mye opp i at jeg skal vise ham at jeg er her for ham. Bare enkle meldinger som "Ha en god dag" med en sol smiley f.eks.

Hvis han over hode ikke svarer, ville jeg bare latt ham helt i fred.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Dwight skrev:

Forstår at det er kjipt, men du må bare holde ut. Det kan gjøre vondt verre å mase eller sende meldinger.

Unbreakable Kimmy Schmidt på netflix er en god distraksjon i mellomtiden :blomst:

Takk for oppmuntrende svar! Kanskje jeg skal binge-watche litt etter jobb. Gjøre noe som får tiden til å gå uten at det krever for mye konsentrasjon. Samtidig så vil jeg ikke kaste bort mye tid på sturing, men kanskje noen ettemiddager ikke er det verste.

Jeg tror også meldinger vil føles som masing, selv om jeg er vel ikke urimelig som forventer svar? Og synes det er ugrei håndtering av ham? Hva tenker du om en positiv bildemelding der jeg skriver noe hyggelig, og skriver som at det er jeg og ham fremdeles? Blir det å dumme seg ut?

(Herlighet, hvem er jeg...)

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva har han sagt da? Hvor ofte treffes dere / snakkes? Har han sagt rett ut at han "sliter med noe" eller er det du som har bestemt deg for dette?

Anonymkode: d917a...3ec

Han har ikke sagt det nei. Som jeg skrev så har ikke han sagt noe om hva det er. Jeg har ikke bestemt meg for at han sliter, men noe er galt siden jeg ikke får kontakt. Og da antar jeg at han "sliter med noe", men om dette er mangel på følelser eller noe helt annet aner jeg ikke.

Sender en del meldinger hver dag, og ringes 3-4 ganger i uka.

Anonymkode: 16052...2b5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han kan virke litt distansert innimellom, men da er det bare sånn en ettermiddag /dag, som at han trenger å bare være seg en stund. Mens jeg liker mer kontakt. Men dette er en første, med flere dager. Jeg har forklart hvordan det får meg til å føle, at han "forsvinner" uten å si fra, eller forklare/si hva som er greia, og han sier at han skal prøve. Men...

Jeg setter pris på at du svarer selv om du ikke vet helt hva du skal si. Jeg vet liksom ikke helt heller. Jeg føler meg dum som ikke vet. At "vi er jo kjærester, jeg burde vite".

Det er jo sant, det er mulig han tenker på at han har mistet følelsene, og grublingen på det forstyrrer meg. Har heldigvis rutinearbeid på jobb, men jeg synes jeg er tåpelig som blir så satt ut av dette. Derfor irriterer det meg at han ikke kan si hva det handler om, i tilfelle det er "ingenting" og jeg kaster bort energien min og tid på dette. Samtidig vet jeg at grubling er mitt problem. Beklager, mye pjatt på meg. Er bare urolig. Men tror du ikke at selv om han føler på at han mister følelsene, så er det riktig å gi ham rommet? Det er ikke som at det vil hjelpe om jeg sender spøkete meldinger om gud vet hva, eller et fint bilde av meg i sola, eller kjærlighetserklæringer, jeg tenker at det er bare irriterende, tror du også det er det rette å bare holde igjen nå?

Forresten, han sa for noen dager siden på en kort melding at han savner meg, gleder seg til å snakkes igjen og er glad i meg. Tettpakket bekreftelse liksom, men samtidig så er han helt utilgjengelig nå en stund.

Hah, herrefred, føler jeg er sånn jente som ikke kan takle noe på egenhånd og må ha råd på alt, jeg føler meg bare så rådvill, og ja faktisk litt desperat. Blæh. Det er det å gå og ikke vite.

Ts

Anonymkode: 16052...2b5

Nå forstå jeg deg bedre. Av en eller annen grunn, for jeg forstår også forvirringen din og blir litt forvirra med deg. Men, I feel you :P

Selvsagt blir man litt tankefull når noe sånt skjer. At kjæresten din bare sier "jeg trenger rom". Ordet"rom" høres så merkelig ut i seg selv. Hva betyr det på en måte? Hva legger han i det? Skjønner veldig godt at du sitter med mange spørsmål, for det er på en måte etterlatt mange spørsmål her og mange "rom" for tolkninger.

Jeg tror faktisk, siden man er kjærester, at jeg hadde gutset på å sagt RETT ut: Hva er det du egentlig mener? (ikke sånn: er det noe galt?), men mer sånn: Kan du forklare dette tydeligere for meg slik at vi begge to får rom til å forstå dette, i stedet for å tolke dette i alle retninger. Glad i deg xoxoxo.

 

Anonymkode: e5a96...2d8

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Dwight
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk for oppmuntrende svar! Kanskje jeg skal binge-watche litt etter jobb. Gjøre noe som får tiden til å gå uten at det krever for mye konsentrasjon. Samtidig så vil jeg ikke kaste bort mye tid på sturing, men kanskje noen ettemiddager ikke er det verste.

Jeg tror også meldinger vil føles som masing, selv om jeg er vel ikke urimelig som forventer svar? Og synes det er ugrei håndtering av ham? Hva tenker du om en positiv bildemelding der jeg skriver noe hyggelig, og skriver som at det er jeg og ham fremdeles? Blir det å dumme seg ut?

(Herlighet, hvem er jeg...)

Anonymkode: 16052...2b5

Det er lov å synes det er urimelig og dårlig håndtering av han. Han trenger avstand men sier det på en dårlig måte. Jeg hadde ikke sendt noen ting. Var han usikker på forholdet så får han finne utav det selv, og jeg hadde følt jeg hadde overtalt han på en måte. Hadde det vært meg som trengte pausen så hadde jeg ikke satt pris på kontakt. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du gjør tre ting: 

1. Bruke tiden på å vurdere dine egne reaksjoner på at dette skjer. Er de nyttige for deg? Kan de forandre på noe? Ikke ta sorgene på forskudd.  Dette vil mest sannsynlig skje igjen, og da må du tenke på hvordan du vil bruke den tiden, hvordan det er best å reagere. 

2. Vær tålmodig. Ikke send meldinger. Uansett om du sender masemeldinger eller glad i deg.meldinger, risikerer du å forverre situasjonen for deg selv. 

3. Når dere møtes igjen, fokuserer du på at du er glad for å se ham, at du håper han har det bra. Oppfør deg uforbeholdent. Du skal ikke kreve noe. Oppfordringer om hvordan han skal gjøre dette neste gang, må komme senere. 

 

Masing kan skape problemer - å ikke mase, vil ikke skape problemer. 

Han treger tid for seg selv, da er det lurt å ikke kreve at han setter deg i sentrum. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du er deg selv nærmest, TS. Det er viktig at dine behov blir ivaretatt også. Jeg synes at måten kjæresten din håndterer dette på ikke er grei. Full aksept for at han trenger rom, men er man i et kjæresteforhold så lar man ikke kjæresten henge uten noen forklaring. Den trenger ikke å inneholde mange ord, men et stikkord om hva som er problemet er det helt greit å forvente. Et tidsperspektv på når det er greit for deg å ta kontakt bør du også få, selv om det bare er et tidspunkt der han ber om mer tid. Kan ikke la deg være i uvisshet i ukesvis.

Kjæresten din forstår ikke at han har et ansvar for deg, så lenge han har inngått et forhold med deg. Han må gjøre det han trenger, for å dekke sine behov, men grensa går når han ved sine handlinger gjør at du får det vanskelig.

Skriv en meding og si at du trenger å få et stikkord om hva som er problemet slik at du kan slippe å være bekymret. Svarer han ikke på den, så ikke mas, men da mener jeg at du burde tenke nøye over om du vil være i et forhold med en som i så liten grad bryr seg om deg at han gir blaffen i at du har det vondt.

Anonymkode: 80811...1b2

  • Liker 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, I feel you!

Akkurat det der gjorde min også, vi var riktignok ikke sammen, men veldig close. Jeg skjønte ikke en dritt, det eneste han sa var bare "Jeg har så mye å tenke på, det er ikke noe med deg, men det hjelper ikke at vi snakker sammen akkurat nå". Holdt på å gå på veggen, men holdt meg i skinnet noen dager og sa ikke et ord før han til slutt ringte og forklarte. Jeg synes fortsatt at hans måte å håndtere det på var helt på trynet ved å stenge meg helt ute, og jeg synes heller ikke at situasjonen var så alvorlig, man skulle jo tro det var helt krise. Men for han var det tydeligvis det og for han var det den riktige tingen å gjøre, så.. Han sa riktignok i ettertid at det var veldig bra at jeg faktisk ga han space og ikke maste, om det er til noe hjelp :) Men det skal sies at hadde han ventet lenger enn de 3 dagene han gjorde, så hadde jeg nok ikke klart å holde meg :bond:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville bare sendt en mld og spurt kort: Kjenner meg litt bekymret for deg, er alt i orden? :)

Deretter bare ventet og sett hva svaret blir Mest sannsynligvis er det ingenting.

Anonymkode: 7f691...50c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

AnonymBruker skrev (På 28.4.2016 den 11.32):

Du er deg selv nærmest, TS. Det er viktig at dine behov blir ivaretatt også. Jeg synes at måten kjæresten din håndterer dette på ikke er grei. Full aksept for at han trenger rom, men er man i et kjæresteforhold så lar man ikke kjæresten henge uten noen forklaring. Den trenger ikke å inneholde mange ord, men et stikkord om hva som er problemet er det helt greit å forvente. Et tidsperspektv på når det er greit for deg å ta kontakt bør du også få, selv om det bare er et tidspunkt der han ber om mer tid. Kan ikke la deg være i uvisshet i ukesvis.

Kjæresten din forstår ikke at han har et ansvar for deg, så lenge han har inngått et forhold med deg. Han må gjøre det han trenger, for å dekke sine behov, men grensa går når han ved sine handlinger gjør at du får det vanskelig.

Skriv en meding og si at du trenger å få et stikkord om hva som er problemet slik at du kan slippe å være bekymret. Svarer han ikke på den, så ikke mas, men da mener jeg at du burde tenke nøye over om du vil være i et forhold med en som i så liten grad bryr seg om deg at han gir blaffen i at du har det vondt.

Anonymkode: 80811...1b2

Et spesielt innlegg, for meg. 

Endret av a l'orange
  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:spy::grine::( 

Å, jeg vet på en måte ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Kjenner på en sånn uro inni meg. Hvor skal jeg begynne. Hvis jeg visste at det var over, så kunne jeg begynt med sorgen, men nå er det bare uro, bekymring, og følelsen av å ikke være god nok. 

Jeg har dummet meg ut også, og prøvd å ta kontakt. Jeg holder på å gå på veggen. Hvis han i det minste bare hadde sagt fra at han trenger rom. Jeg ser at jeg har formulert meg dårlig før, og noen har misforstått meg, for han har faktisk aldri sagt fra at han sliter, eller trenger rom. Jeg har bare antatt det siden det er så rart at jeg ikke hører noe. 

Først (haha, 2 avsnitt inn i svaret mitt!) vil jeg bare si at jeg setter pris på alle svarene, og jeg setter pris på at dere møter meg stort sett med tålmodighet og omtanke. Nå har ikke jeg en gang blitt dumpa (selv om på en måte føler jeg at da hadde jeg i det minste visst hva jeg skulle gjort), men jeg føler det er en kjip situasjon. Og jeg setter pris på at jeg møter forståelse for at dette er kjipt for meg, selv om vi alle vet at det finnes verre ting i verden, og andre har det mye verre enn meg. Jeg har venninner, men jeg vil ikke være den venninna som alltid skal mase på venninnene om kjærestetrøbbel (ikke at jeg har vært det før), men det er ikke konstruktivt for meg heller. Dette føles mer konstruktivt. På denne måten får jeg også bruke litt tid når jeg skriver svarene. Jeg klarer ikke å konsentrere meg om noe særlig annen avslapping, for jeg kjenner på en uro, men hvis jeg konsentrerer meg om dette, så får jeg kanskje tiden til å gå. Så takk, for at jeg får lov til å late som dere gode mennesker på KG er mine venninner. :) 

Jeg har nettopp kommet hjem etter å ha vært sammen med en venninne etter jobb, så jeg kjenner meg flink som har holdt meg aktiv, og fokusert på andre ting enn dette og ham. Men når jeg slumper ned i sofaen hjemme så driter jeg meg ut. "HVA ER DET SOM FOREGÅR!?!" Hvorfor svarer han meg ikke da? Jeg vet hvilken type person han er, eller... trodde jeg da. Og den personen jeg trodde han var han er ikke sånn. For som noen av dere sier, det er ikke riktig måte å behandle noen på. Hva sier det om hans hensyn til mine følelser å direkte drite i meg i flere dager, når han vet at jeg er bekymra. Jeg skjønner at et eller annet er et problem, og kanskje han har det vanskelig, men er det så urimelig av meg å forvente at til og med oppe i dette så skal han klare å gi en beskjed om hva som foregår, eller hvor lang tid det tar, eller at han fortsatt lever!? Jeg vet at uansett hvor vondt jeg hadde det, med mindre jeg var innlagt på sykehus, eller noen i familien min hadde dødd, så hadde jeg alltid hatt tid til å huske på, om bare for 2 min, de jeg er glad i. Og det handler ikke om at jeg forventer at jeg skal være i sentrum, jeg er så lojal, jeg venter, jeg går den ekstra mila for venner og familie (og en kjæreste), men jeg føler det som jeg blir behandlet dårlig, og jeg forventer mer enn det. Er det for mye? 

Som sagt, setter pris på alt av svar, og det kjennes godt å få tilbakemeldinger på tankene mine, og muligheten til å rådføre meg med dere. At dere spiller tilbake på det jeg spør om og viser omtanke. Jeg skal lese svarene litt bedre nå, og heller prøve å fokusere på det. Jeg ringte ham en gang, og sendte én melding der jeg sa jeg var bekymra og håpet på svar, jeg vet jeg skulle latt være, men jeg blir så... desperat rett og slett. Ikke desperat etter ham, men etter å få svar, etter å høre, etter, ja kanskje kontroll? Men nå tar jeg meg i nakkeskinnet igjen, og fokuserer på KG (høres tragisk ut) i stedet. 

Hilsen frustrert og skuffet TS. 

Anonymkode: 16052...2b5

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååååååååååå, ts... Mange mange gode klemmer til deg :hug:

Vet du hva jeg tror? Jeg tror ikke han forstår. Har han sagt at han elsker deg? Hvis han har det så er det mulig at han ikke tenker at du er så usikker som du er nå. Man er ikke bestandig på samme sted og ser ting på samme måte. Jeg tror ikke han vet at det han gjør blir sånn her for deg. Men jeg må innrømme at dette høres merkelig ut. Er han virkelig bare borte? Ikke hørt fra han på mange dager? Jeg forstår ikke helt.

Anonymkode: 4ed4d...94a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ååååååååååå, ts... Mange mange gode klemmer til deg :hug:

Vet du hva jeg tror? Jeg tror ikke han forstår. Har han sagt at han elsker deg? Hvis han har det så er det mulig at han ikke tenker at du er så usikker som du er nå. Man er ikke bestandig på samme sted og ser ting på samme måte. Jeg tror ikke han vet at det han gjør blir sånn her for deg. Men jeg må innrømme at dette høres merkelig ut. Er han virkelig bare borte? Ikke hørt fra han på mange dager? Jeg forstår ikke helt.

Anonymkode: 4ed4d...94a

Takk for klemmene, jeg trenger dem. 
Jeg bare ... tenker at fuck nå er jeg dumpa. Enten det, eller så må jeg selv nesten ta affære. Så da er det mest sannsynlig over da. Og da tenker jeg, fakk jeg vil bare ligge inntil noen og bli trøstet, og jeg tenkte på de klemmene du skrev om, det hadde vært digg. Men så innser jeg at det er ingen andre jeg vil ligge inntil og vente på at det vonde skal gå over sammen med, enn ham. Fuck my life. 

Jeg skulle liksom svare på de andre svarene, men jeg føler meg så tafatt. 
Og tanken på at ... ja, jeg vet at det er mitt problem at jeg kverner så jævlig. Men samtidig så tenker jeg at det er naturlig å bli bekymret når det blir slik som dette, enten for at noe er galt, eller at man ikke vil mer. Og da tenker jeg at det er ham, og det at jeg har et forhold med ham, som gjør at jeg nå føler meg så dårlig. Og tanken på at det er det som får meg til å føle meg så dårlig, det er bare feil. Det er ikke sånn det skal være. Jeg vet hvor glad han gjør meg, men jeg kan ikke glemme at det også er det at jeg er kjæresten hans som nå gjør at jeg kjenner meg så dårlig. Han er jo ikke sånn? 

Det er mulig han ikke forstår, men han burde forstå. Jeg har sagt fra. Jeg har sagt jeg er bekymret, og om han kan ta kontakt. Og uansett, vi pleier å ha kontakt ofte, hvilken kjæreste er det som plutselig ditcher jenta si, uten å si en drit, ut av det blå. Man vil jo ha kontakt med den man er glad i. Jeg fikk som sagt bekreftelse på tirsdag, glad i meg, savner meg, gleder meg til å høre fra meg, men så forduftet. Det var liksom bare den bekreftelsen inne i nesten ingenting. Men da begynner jeg å tenke, hvorfor kom den bekreftelsen. Eller, hvorfor skulle han lyve til meg? Men hvordan kan han endre seg på to dager. Eller .. hvordan kan han endre seg i løpet av en ettermiddag (tirsdag ettermiddag). Men hvis han savner meg, hvorfor i alle dager vil han gjøre sånn mot meg. Og samtidig, jeg tenker at det er jo mulig noe har hendt, men det kan vel ikke være så vanskelig å skrive "hunden min ble påkjørt, snakkes når jeg føler meg bedre"?

Takk for svar! :hjerte: 

Ts

Anonymkode: 16052...2b5

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...