Mistet katten min, tar det veldig tungt :(

[AnonymBruker]

Sikkert mange som syns det er rart å sørge over en katt. Men jeg tar dette fryktelig tungt, han var akkurat som babyen min. Han gav meg ubetinget kjærlighet, var ekstremt kosen. Det blir fryktelig tomt uten han  jeg vet jeg ikke kan dvele over en katts død, men samtidig klarer jeg ikke å tenke på noe annet enn at min elskede katt borte  

Anonymkode: 257a2...f40

[Kim91]

Kondolerer så mye❤ Det er ikke rart i det hele tatt. Det er lov å sørge når man mister noen man er glad i. Hvil i fred pusevenn🐺

[hironakamura]

Kondolerer❤️ Det er tungt å miste sin bestevenn. Du kan selvfølgelig dvele over det. Jeg gråt og gråt nesten ustanselig da katten min måtte avlives etter 20 år. Sorgen føltes så stor, som at den ikke skulle gå over. Men det gjorde den, litt etter litt. Det blir bedre❤️

[Gjest ISeeYouCreep]

w

Endret 17. november 2023 av Nasse Nøff ❤

[KittenOfDoom]

Kondolerer <3 Så utrolig trist  Kjenner følelsen, og det er vondt. Sender en klem! 

[x]

Kondolerer <3 Det er ikke rart at du sørger.

[hege73]

Kondolerer  Ufattelig trist! For oss som eier et dyr, så er det ikke bare et dyr. Er som du sier babyen vår. Vi blir jo så vanvittig glad i dem. For 4 år siden ble min pus syk og hun ble avlivet. Hun ble 16 1/2år. Jeg og barna gråt og gråt. Lenge. Det tomrommet de etterlater seg er stort. Savnet etter pus er der enda, og tårene kommer fortsatt når savnet blir for stort. Vi vil jo aldri glemme dem. Men de er alltid med oss, langt inn i hjertene våre   

[Capricorn]

Ikke noe rart å sørge over et dyr! Elsker mann en katt så er det helt normalt å få sorgreaksjon.

Vet hvor vondt du har det <3

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle de fine svarene jeg fikk ❤️ Det går litt bedre i dag men samtidig føles det veldig tomt og veldig ensomt uten han... Jeg har samboer og hund men likevel var katten min babyen min... Det tar nok litt tid før jeg kommer over sjokket over at han er borte, kan ikke helt forstå hvorfor han døde, han var så ung 😢 Håper bare han ikke har lidd 💙 

Anonymkode: 257a2...f40

[Gjest baremeg89]

Kondolerer!  

Prøv å tenk på den fine tiden dere hadde sammen, det er helt normalt å sørge de er tross alt en del av familien. 

Jeg har en stor baby på 9år og kommer til å være kunst i lang stund etter han går bort.. 

De som ikke forstår din sorgreaksjon er personer som ikke hat opplevd den fantastiske båndet og kjærligheten mellom menneske og dyr. De synst jeg litt synd på.. 

Endret 28. april 2016 av baremeg89

[AnonymBruker]

Den 27.4.2016 at 22.23, AnonymBruker skrev:

Sikkert mange som syns det er rart å sørge over en katt. Men jeg tar dette fryktelig tungt, han var akkurat som babyen min. Han gav meg ubetinget kjærlighet, var ekstremt kosen. Det blir fryktelig tomt uten han  jeg vet jeg ikke kan dvele over en katts død, men samtidig klarer jeg ikke å tenke på noe annet enn at min elskede katt borte  

Anonymkode: 257a2...f40

Så trist å lese ts. Varme tanker til deg

Jeg mistet katten min for 4 år siden og tenker fortsatt på ham hver dag.Han var også som et barn for meg.Når han var syk satt jeg oppe om natten for å se til han, akkurat som jeg ville gjort med et barn.Til og med min egen mor som har 3 barn sa hun skjønte godt at jeg så på katten som et barn.Så ikke bry deg om de som synes det er rart å sørge over en katt.De er ikke verdt å ofre tanker på.Det spiller ingen rolle hvilket dyr det er snakk om,sorgen er det samme.

Anonymkode: acf5c...013

[AnonymBruker]

Kondolerer så mye, ts. <3 Du er ikke rar i det hele tatt, dyrene blir som barn for oss som virkelig elsker dem. Ikke hør på sånne mennesker som jeg siterte, de vet faen ikke hva de snakker om. Sorgen må ta den tiden det tar, ta deg tid til å sørge og ta vare på minnene. Alle sørger forskjellig, det finnes ingen fasit. 

Jeg mistet min sjelevenn for snart 5 mnd siden. Han var hos meg hele tiden, fulgte etter meg overalt og satt i vinduet og så etter meg når jeg var ute. Møtte meg alltid lykkelig i døra da jeg kom inn. Lå hos meg hele tiden og gråt på døra bare jeg var på do. I desember ble han syk, fryktelig syk. Han fikk nyresvikt bare to år gammel.  Var født med en skjult nyresykdom fant de ut da. Vi satte han på intensivbehandling over helg og mandagen så alt så lovende ut, men han var bare overlykkelig over å se meg. Verdiene var like dårlige og det var ingenting å gjøre. Tok han med hjem en siste gang og lå i senga med han hele dagen. Kom tilbake på kvelden og da sovnet han inn i armene mine. Det er det verste jeg noengang har opplevd. Savner han så fryktelig, tenker på han hele tiden og sorgen har ikke blitt noe bedre.  Men igjen, alle sørger forskjellig. Han er begravet i hagen og jeg er på graven hans hver gang jeg er ute. Tenner lys hos han hver kveld, han har alltid lys hos seg.

Anonymkode: b268b...e69

Endret 30. april 2016 av Frk.K

[Rumle]

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kondolerer så mye, ts. <3 Du er ikke rar i det hele tatt, dyrene blir som barn for oss som virkelig elsker dem. Ikke hør på sånne mennesker som jeg siterte, de vet faen ikke hva de snakker om. Sorgen må ta den tiden det tar, ta deg tid til å sørge og ta vare på minnene. Alle sørger forskjellig, det finnes ingen fasit. 

Jeg mistet min sjelevenn for snart 5 mnd siden. Han var hos meg hele tiden, fulgte etter meg overalt og satt i vinduet og så etter meg når jeg var ute. Møtte meg alltid lykkelig i døra da jeg kom inn. Lå hos meg hele tiden og gråt på døra bare jeg var på do. I desember ble han syk, fryktelig syk. Han fikk nyresvikt bare to år gammel.  Var født med en skjult nyresykdom fant de ut da. Vi satte han på intensivbehandling over helg og mandagen så alt så lovende ut, men han var bare overlykkelig over å se meg. Verdiene var like dårlige og det var ingenting å gjøre. Tok han med hjem en siste gang og lå i senga med han hele dagen. Kom tilbake på kvelden og da sovnet han inn i armene mine. Det er det verste jeg noengang har opplevd. Savner han så fryktelig, tenker på han hele tiden og sorgen har ikke blitt noe bedre.  Men igjen, alle sørger forskjellig. Han er begravet i hagen og jeg er på graven hans hver gang jeg er ute. Tenner lys hos han hver kveld, han har alltid lys hos seg.

Anonymkode: b268b...e69

 

Anonymkode: 1d9a0...2e5

Endret 30. april 2016 av Frk.K

[AnonymBruker]

Heldigere de som avliver katten sin. De kan i det minste ta farvel og vet hva som skjedde. Jeg tenker fortsatt på en katt jeg hadde i 21 år. Er 15 år siden nå.. Den bare forsvant. Vet aldri hva som skjedde med den. :-(

Anonymkode: dabcd...195

[Frk.K]

Ryddet for ufølsomt innlegg, personangrep og svar til dette.

Frk.K, mod.

[Coronas]

Den 4/27/2016 at 23.23, AnonymBruker skrev:

Sikkert mange som syns det er rart å sørge over en katt. Men jeg tar dette fryktelig tungt, han var akkurat som babyen min. Han gav meg ubetinget kjærlighet, var ekstremt kosen. Det blir fryktelig tomt uten han  jeg vet jeg ikke kan dvele over en katts død, men samtidig klarer jeg ikke å tenke på noe annet enn at min elskede katt borte  

Anonymkode: 257a2...f40

Det er helt normalt å føle sorg overfor dyr   De er tross alt et familiemedlem og man har sterke bånd og følelser til dem  Jeg mistet (i går) min 2,5 år gammel pus. Han ble påkjørt rett på utsiden av leiligheten. Noen fant han, dusten som kjørte  på han stakk   Noen andre gav beskjed til meg og jeg måtte se hvordan han så ut og han levde. Grusomt syn  Jeg gjorde alt jeg kunne for at jeg kanskje kunne redde han, men halve hodet hans var ødelagt og hadde ikke fått et godt liv om jeg hadde valgt å operere. Måtte ta avgjørelsen å ta hans liv  Jeg er helt knust og har gråte i et døgn nå, holder fortsatt på å gråte. Det er tomt her uten han og jeg svaner han så sykt. Det synet som møtte meg ute i går sitter så sterk på netthinnen at jeg er helt uttafor.

Jeg håper aldri noen andre som eier dyr ser dyret sitt slik jeg gjorde. Helt for J... og er helt tom innvendig 

Føler med deg Kondolerer kjære deg 

Endret 11. mai 2016 av Coronas

[Gjest Løvemunn]

Åh, kjære dere 

Det er så vondt å miste skatten sin. Sender varme tanker til dere alle, spesielt @Coronas som måtte se den lille hardt skadd. Jeg fant min med blod fra alle åpninger etter indre blødninger fra en fatal smell. Vet ikke hva som faktisk hendte den natten, og tenker fortsatt på henne daglig 6 år senere.

Vil si til dere at det blir levelig med tiden. Man husker det gode og det vonde blekner.