Gå til innhold

Jeg FIKSER ikke jobbe 100%


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om jeg velger å krysse veien og det kommer en bil jeg ikke så og det ender med at jeg f.eks blir påkjørt og lam fra livet og ned. Skal jeg bite tenna sammen da også siden det var mitt valg å krysse veien?

 

Anonymkode: 6e375...0e9

Om du er på vei over en fire felts motorvei og har blitt påkjørt i begge filene du allerede har krysset, så tenker man seg vel om litt ekstra før man vurderer å krysse neste fil? 

Anonymkode: cd5c9...225

  • Liker 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om du er på vei over en fire felts motorvei og har blitt påkjørt i begge filene du allerede har krysset, så tenker man seg vel om litt ekstra før man vurderer å krysse neste fil? 

Anonymkode: cd5c9...225

Kommer det en bil jeg ikke så på en firefelts motorvei tror du?

Anonymkode: 6e375...0e9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du burde vel se etter å ha født 2 barn med spes behov? Dum sammenlikning forresten 

Anonymkode: 7157e...b53

Tror du alle barn med spesielle behov blir født med merkelappen "spesielle behov"? 

De spesielle behovene kan melde seg etter alle barna er født...! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden dere er to foreldre og faktisk ikke bor sammen burde der dele samværet 50/50. Da har du "fri" halve måneden.

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer jo på... Når man har et barn med spesielle behov og får et til som da viser seg å være så krevende at man må søke avlastning, hvorfor får man da nr tre? Det er jo faktisk et valg man tar  og da kommer sikkert unnskyldningen at man var to om det og ikke man ikke trodde man skulle bli alene med de. Det er en veldig dårlig unnskyldning med tanke på at flertallet av ekteskap/samboerforhold ender med brudd.

Bit tenna sammen! Det er ditt eget valg.

 

Anonymkode: 8c055...daf

Fordi ikke alle spesielle behov viser seg de første årene... og jeg valgte ikke få barn som ikke er som alle andre. ;) min mellomste var 5 år da minste kom, og han var da relativt normal med særtrekk.. 

Tredje var heller ikke planlagt på noe vis og jeg kan sikkert sitte nå å si jeg burde tatt abort- men det ER litt sent å snyte seg når nesa er borte.

Anonymkode: df91d...38d

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Far jobber på en måte som gjør det umulig, han er og "fratatt" denne muligheten av barnevern og megler da han ikke er skikket til å ta seg av de alene så mye, og jeg har derfor full omsorg og han samvær.. 

Anonymkode: df91d...38d

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Far jobber på en måte som gjør det umulig, han er og "fratatt" denne muligheten av barnevern og megler da han ikke er skikket til å ta seg av de alene så mye, og jeg har derfor full omsorg og han samvær.. 

Anonymkode: df91d...38d

Likevel får du flere barn med samme far? Med flere års mellomrom... ?

Anonymkode: 5ebcf...de8

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil nevne at tilbudet om avlastning når barn har spesielle behov er varierende. Selv om det er lovpålagt er der vagt I den forstand at det er mye skjønn I hvor stort behovet er for de foresatte. Vedtak om avlastning gis ofte I helger. Det er dette tilbudet kommunen har ofte I større grad. Her er det samvær annen hver helg og om TS. har fri helgen bortfaller behov mot tilbud.  Midtuke avlastning noe er vel behovet her vil jeg tro 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Fjotteri
Den 26.4.2016 at 0.30, AnonymBruker skrev:

Det er jo slik for alle. Skal kvinner med barn slutte å jobbe da mener dere? Det er en fase i livet på maks 10/18 år det er mest travelt. Så når ungene er ungdommer så roer det seg. Etter de er flyttet ut så har du enda 40/60 år igjen å leve. Nyt nuet. Vips er det over.

Anonymkode: fdf79...2dd

Dette ville jeg selv sagt om det var snakk om en normalt frisk forelder i et parforhold med normalt friske barn. 

Men TS har barn med spesielle behov, og er i tillegg såogsi alene(?) om omsorgen i hverdagen. 

Selv jeg som er den mest svorne feminist og mener begge kjønn som hovedregel bør jobbe fulltid for å bidra til fellesskapet ser at TS er i den kategorien jeg mener bør kunne ha fleksibilitet. 

Det er i nettopp slike faser i livet(alene med omsorg/barn med spesielle behov, kronisk sykdom hos en selv) en med den beste samvittighet kan jobbe redusert om en har økonomisk mulighet- og fortsatt skal kunne nyte god av fellesskapets goder. 

Jeg betaler iallefall skatt nettopp med tanke på å kunne tilrettelegge for de som har særskilte utfordringer skal ha noe fleksibilitet. 

I TS sitt tilfelle ville jeg søkt om å jobbe redusert, dersom økonomien går rundt. 

Samtidig er ikke perioden som arbeidsledig(altså jobbe 0%) sammenliknbar med å jobbe 70-80%.

For mange er også overgang tøff, og om en nettopp har begynt i full jobb så må en belage seg på at det blir steintøft. 

Jeg har selv forsøkt å jobbe fulltid med langdryg legging/sove selv i 0- maksimalt 4 timer usammenhengende over tid, og det er ikke holdbart over lang tid. Men så hadde ikke jeg to andre barn i tillegg, og var heller ikke alene med barnet. Så igjen; partner og utsikter til bedring hjelper mye. Sånn er det ikke for TS om jeg forstod henne rett ang barn med krevende kronisk diagnose. 

Men, siden du begynte i april er det og naturlig at du føler overgangen som supertøff, så jeg hadde ikke tatt noen avgjørelser for det var gått en 6+ måneder. Ny jobb er slitsomt, og mange føler seg slitne iallefall første året. 

Det er dumt å forsake rettigheter som kommer med fulltid(eks om du blir langvarig syk av andre grunner) av forhastede beslutninger. 

Endret av Fjotteri
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer jo på... Når man har et barn med spesielle behov og får et til som da viser seg å være så krevende at man må søke avlastning, hvorfor får man da nr tre?

Anonymkode: 8c055...daf

Du er kanskje synsk, men de fleste av oss er ikke det.
For de fleste kan det dukke opp overraskelser i løpet av livet.

Sykdommer og andre tilstander kan dukke opp etter år, og i mellomtiden har man rukket å få flere barn, mer komplisert er det ikke.

Gjennomsnittsalderen for diagnoser innenfor autismespekteret er: autisme 3-4 år, atypisk autisme 4-5 år, og aspergers syndrom 7-8 år.

 

Anonymkode: 61017...069

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Likevel får du flere barn med samme far? Med flere års mellomrom... ?

Anonymkode: 5ebcf...de8

Ja... snakk om å være dum.

Neida han funker fint med ett annet voksent menneske der.

Og som jeg skrev før, jeg burde sikkert ikke fått barn med han og spesielt ikke tre... men det har jeg da fått... hva tenker du at jeg skal gjøre med det? Jeg ba ikke om barn med spesielle behov. Og hvor krevende de kom til å bli visste jeg ikke da minste kom til. Da hadde jeg nok ganske sikkert gjort annerledes.

Anonymkode: df91d...38d

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Likevel får du flere barn med samme far? Med flere års mellomrom... ?

Anonymkode: 5ebcf...de8

Vi har vel alle gjort feil vi angrer på. Og folk forandrer seg over tid.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har far også diagnose eller burde hatt? 

Det er beintøft å gå rett fra arbeidsledig til 100% jobb. Akkurat det er faktisk bare en periode. Du burde kanakje trappet opp mer gradvis, i verste fall via sykmelding. Bedre preventivt enn når det har gått for langt. 

Jeg ser at du får altfor lite søvn og har altfor mye stress. Du skal ha 8 timers søvn og når du står opp så tidlig må du legge deg tidligere. Reduser så mange plikter du kan, prioriter trivsel, mediter og tving deg selv til å snu negative tankemønstre. Tenk så mange positive tanker som mulig og legg deg samtidig med barna.

Husk god ernæring og vitaminer også. 

Det er veldig lett at situasjonen du står i nå går i en ond sirkel med for lite søvn, lite overskudd, for lite riktig mat og vitaminer. Snu det, så blir kroppen bedre rustet.

Anonymkode: a3f83...82d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har far også diagnose eller burde hatt? 

Det er beintøft å gå rett fra arbeidsledig til 100% jobb. Akkurat det er faktisk bare en periode. Du burde kanakje trappet opp mer gradvis, i verste fall via sykmelding. Bedre preventivt enn når det har gått for langt. 

Jeg ser at du får altfor lite søvn og har altfor mye stress. Du skal ha 8 timers søvn og når du står opp så tidlig må du legge deg tidligere. Reduser så mange plikter du kan, prioriter trivsel, mediter og tving deg selv til å snu negative tankemønstre. Tenk så mange positive tanker som mulig og legg deg samtidig med barna.

Husk god ernæring og vitaminer også. 

Det er veldig lett at situasjonen du står i nå går i en ond sirkel med for lite søvn, lite overskudd, for lite riktig mat og vitaminer. Snu det, så blir kroppen bedre rustet.

Anonymkode: a3f83...82d

Far fikk diagnosen etter barna ble født.

Adhd og bipolar lidelse.

 

Tusen takk for utrolig mange gode tilbakemeldinger. 

Jeg skal bestille meg legetime og prate litt med fastlegen min i tillegg til at jeg skal begynne om samtale på NAV for å høre hva jeg skal gjøre.

 

 

Anonymkode: df91d...38d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du familie i nærheten som kan være med å avlaste noe? Evt venner, kollegaer, naboer? I hvert fall for en periode. Kanskje lage en liten kontaktannonse i lokalavisen? Kanskje noen som kan være behjelpelig med handling/matlaging/vasking/ barnepass en gang i blant.

Jeg hadde en fryktelig tøff periode og holdt alt for meg selv lenge. Holdt på å kjøre meg selv helt i grøfta. Jeg skulle klare alt selv... Tok heldigvis til fornuften etter hvert og var åpen med dem rundt meg om at jeg var sliten. Sendte ungene rundt på overnatting støtt og stadig, og fikk litt tid til meg selv. Var en overgang i det og ikke skulle ha dårlig samvittighet for å ikke klare alt og låne bort ungene bare for at jeg skulle ha tid til meg selv, men kjenner nå at jeg er en mye bedre mamma når jeg får litt tid til å hente meg inn igjen.

 

Lykke til!

Anonymkode: 25477...b18

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med å ha fått deg jobb, nå må du bare få til en balanse i livet ditt mlm jobb og hjemmeliv. Ta et møte med NAV og sjekk om du feks kan jobbe 80% og få 20% pleiepenger el hvis barna har spesielle behov. Og det med helgeavlastning; jeg forstå at eldste aldri er hos far så her trenger du litt hjelp. 

Jeg kjenner ikke reglene her, men kan du fex få hjelp til husvask for å lette trykket en periode? Kan du evt selv leie inn en tenåringsjente el til husvask? Har du familie/venner som kan gi deg et pusterom om så bare etpar ettwrmiddagstimer i uka?

Det er viktig at du tar godt vare på deg selv. Du er den som sørger for at ungene har det bra og får god omsorg. Det blir krise hvis du går deg på en smell.

Ønsker deg lykke til og håper hjelpeapparatet kommer på banen snart! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Du kan også søke hjelpestønad fra nav hvis du har barn med spesielle behov hvis det du f.eks er legetimer\bup møter i arbeidstiden. Eller så kan kanskje barnevernet hjelpe deg med avlastningshjem slik at du føler at du strekker til? 

Viktig å føle at man klarer å strekke til som mamma, men også viktig å ta imot hjelp selv om det kanskje ikke alltid er så lett :)

Anonymkode: c4fef...58c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...