Jeg FIKSER ikke jobbe 100%

[AnonymBruker]

 

Begynte i ny jobb i begynnelsen av april, og er tilbake til dragemamma-tilværelsen jeg var i før.. irritert, trøtt, sliten, kort lunte..

jeg fatter og begriper ikke hvordan jeg skal få det til, har tre barn og er skilt fra faren. Han har samvær annenhver helg, dvs 2 helger der, to her, en der, en her, to der osv grunnet turnusen hans.

Eldste barnet er hos meg 100%.

De to eldste har spesielle behov, og siden vi nylig har flyttet så er ikke tjenestene fra bokommunen oppe å går enda.. jeg har søkt om avlastning til den mellomste som er den mest krevende.

jeg har hatt en periode som arbeidsledig, og da var livet greit.. da hadde jeg tålmodighet og overskuddet, jeg var den mammaen jeg ville være og taklet livet mye bedre.

det satte meg i økonomisk ruin og selv om jeg egentlig verken vil eller kan så må jeg jobbe full stilling for å få økonomien til å gå rundt.

Jeg HATER det her, rett og slett... og jeg mistrives noe helt enormt i hvordan hverdagen er.

Stress, mas og krangling fra morgen til kveld. 

 

Bare en utblåsning...

 

Anonymkode: df91d...38d

[AnonymBruker]

Gå ned til 80? Vet det er stress, men penger må man ha. Barna er jo på skolen i minst 6 timer, så om du har en fridag i uka så kan kanskje det gå? Og nyt frihelgene du har. Så er det bare en periode. Barna vokser opp og vips flytter de ut. Da har du all egentid du vil. Og da vil du nok savne den travle tida du har nå 😉

Anonymkode: fdf79...2dd

[AnonymBruker]

Det høres travelt ut. Har du snakket med sjefen om å gå ned i stillingsprosent? 80 % feks? Da får du en dag fri i uken eller kan slutte litt tidligere hver dag? Ser for meg at det hadde vært bra for deg, og 80 % går ikke så mye utover lønnen. Heller tjene litt mindre enn å slite seg ut.

Anonymkode: ad1f7...477

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen for jeg jobber 100 % og har et barn med spesielle behov og jeg eksisterer bare for det er levering i barnehage, jobb, henting i barnehage, middag, barn som krever 100 % oppmerksomhet og tilsyn og som sovner seint og sover dårlig og husarbeid og å stupe i seng totalt utmattet kl 23.00 og opp igjen 5.30 og da gjerne med et barn som har vært våken 1-2 timer i løpet av natta og sånn går hele uka.

Anonymkode: 6e375...0e9

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg igjen for jeg jobber 100 % og har et barn med spesielle behov og jeg eksisterer bare for det er levering i barnehage, jobb, henting i barnehage, middag, barn som krever 100 % oppmerksomhet og tilsyn og som sovner seint og sover dårlig og husarbeid og å stupe i seng totalt utmattet kl 23.00 og opp igjen 5.30 og da gjerne med et barn som har vært våken 1-2 timer i løpet av natta og sånn går hele uka.

Anonymkode: 6e375...0e9

Det er IKKE gøy... det er pyton og jeg liker virkelig IKKE denne delen av livet.

før fikk jeg til å trene og fikk mer overskudd av det mens nå rekker jeg ingen verdens ting. Det er husarbeid, lekser, mat, legging og som du sier - barna sovner sent og ingen tid å hente seg inn. Våkner like utslitt som når jeg la meg.

 Må vurderer 80% ja... for dette går ikke tror jeg. 

 

Ts 

Anonymkode: df91d...38d

[AnonymBruker]

Det er jo slik for alle. Skal kvinner med barn slutte å jobbe da mener dere? Det er en fase i livet på maks 10/18 år det er mest travelt. Så når ungene er ungdommer så roer det seg. Etter de er flyttet ut så har du enda 40/60 år igjen å leve. Nyt nuet. Vips er det over.

Anonymkode: fdf79...2dd

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo slik for alle. Skal kvinner med barn slutte å jobbe da mener dere? Det er en fase i livet på maks 10/18 år det er mest travelt. Så når ungene er ungdommer så roer det seg. Etter de er flyttet ut så har du enda 40/60 år igjen å leve. Nyt nuet. Vips er det over.

Anonymkode: fdf79...2dd

Barn med spesielle behov! Det er helt annerledes. Barn er slitsomt fra før, spesielt ved lav alder, men når de også har spesielle behov - altså trenger mye mer hjelp, kanskje våkner mange ganger om natten, eller skriker mer enn vanlige barn så er det ikke så lett. Vet ikke hvordan TS sine er da, men spesielle behov. Leste du ikke det?

Anonymkode: c47cd...d68

[MapleSirup]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo slik for alle. Skal kvinner med barn slutte å jobbe da mener dere? Det er en fase i livet på maks 10/18 år det er mest travelt. Så når ungene er ungdommer så roer det seg. Etter de er flyttet ut så har du enda 40/60 år igjen å leve. Nyt nuet. Vips er det over.

Anonymkode: fdf79...2dd

Lol.

Det er litt travelt 10/18 år.... ok! Ja, det kaller jeg "fase"

Endret 26. april 2016 av MapleSirup

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo slik for alle. 

Anonymkode: fdf79...2dd

Nei det er det virkelig ikke.

Ikke alle har hele tre barn, ikke alle er alene med dem, ikke alle har barn med spesielle behov - flertallet har ikke det.

Jeg er kvinne i jobb og TS' situasjon virker forferdelig for meg. 

Anonymkode: 5893e...51d

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo slik for alle. Skal kvinner med barn slutte å jobbe da mener dere? Det er en fase i livet på maks 10/18 år det er mest travelt. Så når ungene er ungdommer så roer det seg. Etter de er flyttet ut så har du enda 40/60 år igjen å leve. Nyt nuet. Vips er det over.

Anonymkode: fdf79...2dd

Nei det er virkelig IKKE slik for alle. 

Har alle barn med autisme? Har alle møter og samtaler med skole eller andre instanser HVER uke? Ja andre barn krangler og er tidvis urolige etter skoletid men ikke på samme måte.

det er min 4. uke på jobb, og hver uke er det møte på BUP. Det har vært 2 møter på skolen, 2 hos andre instanser, 2 legetimer.. og i tillegg 1 time hos BUP i uken. 

Nei jeg tror ikke det er hverdagslig for alle med barn kjære deg... på ingen måte.

Bare denne uken er det møte på skolen 2 dager og 1 time på BUP. Og alt foregår når jeg egentlig skal være på jobb..

Jeg har VELDIG mange venninner som og er mødre, og INGEN av de har en slik hverdag. 

ts 

Anonymkode: df91d...38d

[Mis(s)Understood]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Begynte i ny jobb i begynnelsen av april, og er tilbake til dragemamma-tilværelsen jeg var i før.. irritert, trøtt, sliten, kort lunte..

jeg fatter og begriper ikke hvordan jeg skal få det til, har tre barn og er skilt fra faren. Han har samvær annenhver helg, dvs 2 helger der, to her, en der, en her, to der osv grunnet turnusen hans.

Eldste barnet er hos meg 100%.

De to eldste har spesielle behov, og siden vi nylig har flyttet så er ikke tjenestene fra bokommunen oppe å går enda.. jeg har søkt om avlastning til den mellomste som er den mest krevende.

jeg har hatt en periode som arbeidsledig, og da var livet greit.. da hadde jeg tålmodighet og overskuddet, jeg var den mammaen jeg ville være og taklet livet mye bedre.

det satte meg i økonomisk ruin og selv om jeg egentlig verken vil eller kan så må jeg jobbe full stilling for å få økonomien til å gå rundt.

Jeg HATER det her, rett og slett... og jeg mistrives noe helt enormt i hvordan hverdagen er.

Stress, mas og krangling fra morgen til kveld. 

 

Bare en utblåsning...

 

Anonymkode: df91d...38d

Og ennå er du ikke ferdig med den første måneden i den nye jobben.

Du kan høre med sjefen din, og forklare situasjonen godt, - om det finnes muligheter for 80%.

Du kan også henge hardt på nåværende bokommune for å få avlastning opp å gå.

Mange får en mental utladning når de endelig er i jobb igjen. Hør med ny fastlege eller bedriftslege.

det umiddelbare inntrykket er at du trenger forutsigbarhet i tilværelsen.

[AnonymBruker]

håper det ordner seg med avlastning raskt.

 

Anonymkode: b6bb1...05e

[caskerette]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

håper det ordner seg med avlastning raskt.

 

Anonymkode: b6bb1...05e

Henger meg på den. Jeg har vært alene med barn og i full jobb, og det er ikke slik TS beskriver for alle,  nei. Jeg ville gått ned til 80%, jeg tror du har lovfestet rett til det også, sjekk Nav-sidene. Du ender opp utbrent og langtidssykmeldt hvis du ikke gjør noe raskt.

[tingeling]

Hei TS

Skjønner  godt at kabalen ikke går opp.

Kan faren ha dem mer?

Sjekk også Homestart, det kan hende de har mulighet til å hjelpe, hvis de er der dere bor. 

 

[AnonymBruker]

Jeg lurer jo på... Når man har et barn med spesielle behov og får et til som da viser seg å være så krevende at man må søke avlastning, hvorfor får man da nr tre? Det er jo faktisk et valg man tar  og da kommer sikkert unnskyldningen at man var to om det og ikke man ikke trodde man skulle bli alene med de. Det er en veldig dårlig unnskyldning med tanke på at flertallet av ekteskap/samboerforhold ender med brudd.

Bit tenna sammen! Det er ditt eget valg.

 

Anonymkode: 8c055...daf

[AnonymBruker]

Her er mulighetene dine enten å gå ned i stillingsprosent, eller endre samværskabalen med far. Jeg har selv barn og 100% stilling, en veldig krevende stilling med ofte kvelder og helger, samt utenlandsreiser. Min kollega har samme krav. Min kollega har tre barn og er skilt. Eneste måte hun klarer denne type stilling på, er å dele foreldreansvar og samvær 50/50. Uten dette hadde hun ikke kunnet ha denne type stilling.

Eldstebarnet har du 100% og er et av de med spesielle behov. Her har du krav på avlastning, og bør gå hardt mot kommunen og kreve den hjelpen du skal ha.

Ellers, for å trøste deg litt så er det kanskje litt tøft for både voksne og barn med ny bokommune og ny jobbsituasjon og at tiden føles ut til å strekke litt bedre til når man kommer skikkelig inn i nye rutiner. Mentalt blir det også bedre når du blir godt kjent med kollegaer og arbeidsoppgaver i ny stilling. 

Anonymkode: b041e...915

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer jo på... Når man har et barn med spesielle behov og får et til som da viser seg å være så krevende at man må søke avlastning, hvorfor får man da nr tre? Det er jo faktisk et valg man tar  og da kommer sikkert unnskyldningen at man var to om det og ikke man ikke trodde man skulle bli alene med de. Det er en veldig dårlig unnskyldning med tanke på at flertallet av ekteskap/samboerforhold ender med brudd.

Bit tenna sammen! Det er ditt eget valg.

 

Anonymkode: 8c055...daf

Om jeg velger å krysse veien og det kommer en bil jeg ikke så og det ender med at jeg f.eks blir påkjørt og lam fra livet og ned. Skal jeg bite tenna sammen da også siden det var mitt valg å krysse veien?

 

Anonymkode: 6e375...0e9

[AnonymBruker]

http://home-start-norge.no/til-foreldre

Anonymkode: ec32e...e6b

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om jeg velger å krysse veien og det kommer en bil jeg ikke så og det ender med at jeg f.eks blir påkjørt og lam fra livet og ned. Skal jeg bite tenna sammen da også siden det var mitt valg å krysse veien?

 

Anonymkode: 6e375...0e9

Du burde vel se etter å ha født 2 barn med spes behov? Dum sammenlikning forresten 

Anonymkode: 7157e...b53

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du burde vel se etter å ha født 2 barn med spes behov? Dum sammenlikning forresten 

Anonymkode: 7157e...b53

Hvorfor dum sammenligning? Du har ingen garantier for noe som helst.

Om ts har barn innen autismespekteret er dette problemer som ikke blir synlige før barna er 3-4 år og enkelte enda senere.

Anonymkode: 6e375...0e9