Hvis overleveringen er opprivende for sønnen..

[AnonymBruker]

Takk for at dere svarer meg. Det er en vanskelig situasjon for meg, men jeg ser at gutten min sliter ved overlevering. Noe må gjøres. 

Jeg og eksen bytter nå på søndager, så da får jeg ikke hentet han på skolen dessverre. Jeg har spurt om vi kam bytte mandager, men ble nedstemt.

Jeg skal lese igjennom svarene deres flere ganger, mange gode råd.

Men hvis hun nekter å møte meg på dette, så vil heller ikke FvK hjelpe meg, for jeg tviler på at hun er lydhør. 

Hun har meget bestemt mening angående dette. 

Jeg skjønner ikke at hun ikke ser hvordan dette sliter på ham.. Hans ve og vel MÅ da gå foran hennes behov for å ta farvel...? 

Anonymkode: 5fae1...3be

[Version 2.0]

Har du i det hele tatt sagt til moren at du synes dette er traumatisk for sønnen deres og at du har gode grunner for hvorfor dette kan være direkte skadelig for han på permanent basis? Hun tror kanskje dette er den beste måten og tviholder på sin sønn, klarer derfor ikke å se noen andre innfallsvinkler. Det er kanskje eneste barnet hennes også? Hun er nok veldig glad i sønnen sin og derfor trenger hun å få inn i hodet hva hun egentlig holder på med, nemlig at hun psykisk ødelegger sitt eget barn.

Dere som nevner barnevernet er for øvrig helt på jordet.

[Zienna]

Du er nødt til å gjøre det klart for henne at hun faktisk gjør sønnen sin vondt, ikke godt, ved å opptre slik.  Barn skal ikke føle dårlig samvittighet overfor sine foreldre. 
Forstår godt problemet ditt dersom hun ikke forstår såpass.  Går det ikke med samtale, mener jeg at du må sette hardt mot hardt og forlange at dere møtes på FV-kontoret.  Snakk gjerne med kontaktperson der på forhånd slik at han/hun forstår problemet. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Version 2.0 skrev:

Har du i det hele tatt sagt til moren at du synes dette er traumatisk for sønnen deres og at du har gode grunner for hvorfor dette kan være direkte skadelig for han på permanent basis? Hun tror kanskje dette er den beste måten og tviholder på sin sønn, klarer derfor ikke å se noen andre innfallsvinkler. Det er kanskje eneste barnet hennes også? Hun er nok veldig glad i sønnen sin og derfor trenger hun å få inn i hodet hva hun egentlig holder på med, nemlig at hun psykisk ødelegger sitt eget barn.

Dere som nevner barnevernet er for øvrig helt på jordet.

Hei

ja jeg har sagt at jeg ikke ønsker at han skal føle på dette ved overlevering, og at jeg ønsker å bytte på en skoledag. Hun har et barn til. Klart hun er glad i sønnen vår, men det er jeg også. 

Jeg håper hun våkner opp og ser at hun kan spare sønnen vår for dette.. 

 

 

Anonymkode: 5fae1...3be

[Version 2.0]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei

ja jeg har sagt at jeg ikke ønsker at han skal føle på dette ved overlevering, og at jeg ønsker å bytte på en skoledag. Hun har et barn til. Klart hun er glad i sønnen vår, men det er jeg også. 

Jeg håper hun våkner opp og ser at hun kan spare sønnen vår for dette.. 

 

 

Anonymkode: 5fae1...3be

Dersom hun ikke har våknet opp til nå så gjør hun det nok ikke i nærmeste fremtid heller. Har hun kjæreste/partner? Kanskje du kunne snakket litt med han om dette eventuelt, så kunne han igjen snakket med henne?

 

[AnonymBruker]

Når du henter, kan du ikke la være å gå inn? Ring ti minutter/en halvtime før og be ham om å være klar. Bare ring på, be eventuelt om baggen og vent i bilen/litt unna. Ha musikk på hodetelefoner om nødvendig. Du er ikke en naturlig del av den der avskjeden, så begrunn det med at siden det er så viktig for henne, får hun ta farvel på forhånd/på tomannshånd. Gi gutten en mobil, og ring han direkte og be han komme ut. 

Hvis mor leverer hos deg, ikke slipp henne inn. 

Anonymkode: 86921...03e

[AnonymBruker]

Vi har lik situasjon her med min stesønn. Han er 9 år. Foreldrene har vært skilt i 7 år. Har 40-60 løsning etter ønske fra mor. 

Det har heldigvis blitt bedre på hverdagene, men i feriene  er det ofte mye styr. Mor gråter og forteller gutten at hun ikke kommer til å gjøre annet en å vente på han, savne han osv. Gutten er derfor selvsagt veldig opptatt av om mamma har det bra, hva hun gjør, om hun er sammen med noen osv. 

Dette er ganske trist og egoistisk når foreldre holder på slik... 

Anonymkode: f9203...cab

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når du henter, kan du ikke la være å gå inn? Ring ti minutter/en halvtime før og be ham om å være klar. Bare ring på, be eventuelt om baggen og vent i bilen/litt unna. Ha musikk på hodetelefoner om nødvendig. Du er ikke en naturlig del av den der avskjeden, så begrunn det med at siden det er så viktig for henne, får hun ta farvel på forhånd/på tomannshånd. Gi gutten en mobil, og ring han direkte og be han komme ut. 

Hvis mor leverer hos deg, ikke slipp henne inn. 

Anonymkode: 86921...03e

Vi møtes midt mellom bostedene ved overlevering.. Dette er hennes ønske, da hun ikke "orket" å levere hos meg.

Jeg har som sagt spurt om vi kan gjøre om på dagen, men siden hun har "vetorett" så skal vi ikke forandre på noe. Jeg ønsker bytte på skolen, men alt hadde vært bedre enn dette..

Jeg syntes bare det er trist at hun ikke ser hva hun gjør med sønnen vår.. Noen ganger syntes jeg hun setter sine egne følelser foran hans.. 

 

Anonymkode: 5fae1...3be

[AnonymBruker]

Er dette et skriftlig avtale? At dere skal overlevere et spesifisert sted?  Hvis ikke, så har du ikke noe avtale å endre. Du SIER at du skal hente barna på skolen på din dag. Hvis ikke hun vil møte deg på FVK for å ordne dette anbefaler jeg at du tar kontakt med en advokat.  Hun ødelegger din gutt og hvis du klage men ikke gjør noe for å ta tak i dette er du medskyldig hvis han lider.  

Anonymkode: 7e360...5bb

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er dette et skriftlig avtale? At dere skal overlevere et spesifisert sted?  Hvis ikke, så har du ikke noe avtale å endre. Du SIER at du skal hente barna på skolen på din dag. Hvis ikke hun vil møte deg på FVK for å ordne dette anbefaler jeg at du tar kontakt med en advokat.  Hun ødelegger din gutt og hvis du klage men ikke gjør noe for å ta tak i dette er du medskyldig hvis han lider.  

Anonymkode: 7e360...5bb

Takk for svar.

Nå bytter vi på søndager.. Ellers hadde ideen din vært veldig god!  

Vi har allerede vært en runde i rettsapparatet, det var for at jeg skulle få delt bosted på papiret. 

 Så det er altså ikke så lett å kommunisere med noen som har bestemt seg for å gjøre alt vanskelig.. (Selv om det går ut over sønnen) 

Men om jeg må, så går jeg en runde til! 

Anonymkode: 5fae1...3be

[AnonymBruker]

Noen mennesker kan man ikke snakke til fornuft. Og de ødelegger gjerne en barns psyke for å oppnå det de vil mens de later som om de aldri ville gjort barnet noe vondt.

Anonymkode: 49abc...a55

[Lou Salome]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi møtes midt mellom bostedene ved overlevering.. Dette er hennes ønske, da hun ikke "orket" å levere hos meg.

Jeg har som sagt spurt om vi kan gjøre om på dagen, men siden hun har "vetorett" så skal vi ikke forandre på noe. Jeg ønsker bytte på skolen, men alt hadde vært bedre enn dette..

Jeg syntes bare det er trist at hun ikke ser hva hun gjør med sønnen vår.. Noen ganger syntes jeg hun setter sine egne følelser foran hans.. 

 

Anonymkode: 5fae1...3be

Men: På søndag sender du en melding om at du henter hjem hos henne kl. XX, og da må barnet være klart og ferdig med å si hade og komme ut. Så ringer du på og stå der ute til han kommer. Eller at barnet må komme til avtalt sted kl.x, og så går dere bare. Mor få bare lage så mye drama hun vil, løper hun etter dere og hylgriner, ok. Kan du sende noen andre eller ha med deg noen? Et familiemedlem, kamerat?
Altså, det er ingen her som ikke støtter deg i at dette er galt av mor, og ugunstig for sønnen. Men du må jo gjøre noe med det. Bestill time på familievernkontoret for å få en avtale om henting og levering på skolen mandager.

[AnonymBruker]

Jeg tror du er nok til å bare si til henne rett ut - foran barna - hvis du fortsette med det du gjøre nå kontakter jeg en advokat for å da få fullt samvær. Du kan ikke drive med det mot barna våres lenger. Det går utover HAN OG MEG.  

Ellers kan du be henne å stå i bilen da sønnen din kommer ut for å møte deg. 

Anonymkode: 7e360...5bb

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror du er nok til å bare si til henne rett ut - foran barna - hvis du fortsette med det du gjøre nå kontakter jeg en advokat for å da få fullt samvær. Du kan ikke drive med det mot barna våres lenger. Det går utover HAN OG MEG.  

Ellers kan du be henne å stå i bilen da sønnen din kommer ut for å møte deg. 

Anonymkode: 7e360...5bb

Takk for svar.

Jeg skal si det til henne, klart og tydelig.

Problemet er at noen ganger så går ikke sønnen min ut av bilen hennes engang. Han bare sitter å gråter og sier han vil være hos mamma.. Og hun gjør ingenting for at han skal komme til meg. Nesten så jeg tror hun koser seg litt, at han ikke VIL til meg..  

Anonymkode: 5fae1...3be

[Lou Salome]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar.

Jeg skal si det til henne, klart og tydelig.

Problemet er at noen ganger så går ikke sønnen min ut av bilen hennes engang. Han bare sitter å gråter og sier han vil være hos mamma.. Og hun gjør ingenting for at han skal komme til meg. Nesten så jeg tror hun koser seg litt, at han ikke VIL til meg..  

Anonymkode: 5fae1...3be

Jammen, det er jo derfor DU må hente ham. Eller han gå ut (av huset) selv. Vi skjønner (og du skjønner) at hun gjør dette fordi hun liker dette. Og det styrker selvfølelsen hennes, og det er svært galt. Men hvis du vil ha noen endring, må du kreve endring.

Hva om du argumenterer med at for å gjøre det bedre for HENNE, er det bedre at de to tar avskjeden mandag morgen. Da har de hele søndagskvelden å kose seg sammen, og får tatt ordentlig farvel uten at gutten "føler du står og maser og gjør det verre". "Jeg skjønner at det er vanskelig for deg å se gutten gråte og ikke ville forlate deg, og derfor er det best for deg at... slik at du skal få slippe det".

Snakk med gutten hva han ønsker også, men ikke la han bestemme.

[jabx]

Hva i helvete? Når ble det en "avsporing" at jeg påpeker at dette kan være en form for psykisk mishandling av barnet, og at hvis hun ikke slutter med det så bør myndighetene kobles inn? Modereringen i dette forumet er jo helt på trynet.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Lou Salome skrev:

Jammen, det er jo derfor DU må hente ham. Eller han gå ut (av huset) selv. Vi skjønner (og du skjønner) at hun gjør dette fordi hun liker dette. Og det styrker selvfølelsen hennes, og det er svært galt. Men hvis du vil ha noen endring, må du kreve endring.

Hva om du argumenterer med at for å gjøre det bedre for HENNE, er det bedre at de to tar avskjeden mandag morgen. Da har de hele søndagskvelden å kose seg sammen, og får tatt ordentlig farvel uten at gutten "føler du står og maser og gjør det verre". "Jeg skjønner at det er vanskelig for deg å se gutten gråte og ikke ville forlate deg, og derfor er det best for deg at... slik at du skal få slippe det".

Snakk med gutten hva han ønsker også, men ikke la han bestemme.

Takk for fint svar!

Jeg har snakket med sønnen min. Jeg spurte om han ikke heller kunne tenke seg å komme til meg fra skolen.. Da svarte han at "Da får jeg ikke sagt ordentlig hadet til mamma"... Så det er tydelig noen som hvisker han noe i øret...

Anonymkode: 5fae1...3be

[AnonymBruker]

Herregud- kvinnefolk altså. Jeg tror du har en god sak fir å ta dette videre. Hun liker dette helt klart. 

Si dette til henne- ' du gjør hva du vil. Om du føler deg bedre at han gråter når han går fra deg kan du finne trøst i at med engang han er ut av synnet ditt snaker vi aldri sammen om deg og han storkoser seg! '

Anonymkode: 7e360...5bb

[Version 2.0]

5 timer siden, jabx skrev:

Hva i helvete? Når ble det en "avsporing" at jeg påpeker at dette kan være en form for psykisk mishandling av barnet, og at hvis hun ikke slutter med det så bør myndighetene kobles inn? Modereringen i dette forumet er jo helt på trynet.

 

Kanskje fordi å påstå at dette er psykisk mishandling er å dra det litt vel langt? Psykisk mishandling er ofte svært målrettet og bevisst i sin utførelse, hensikten er å være ond mot den man skader. Hensikten til moren i denne tråden vet vi så klart ingenting om, men ut fra det far beskriver så er ikke mor en mishandler.

[jabx]

2 timer siden, Version 2.0 skrev:

Kanskje fordi å påstå at dette er psykisk mishandling er å dra det litt vel langt? Psykisk mishandling er ofte svært målrettet og bevisst i sin utførelse, hensikten er å være ond mot den man skader. Hensikten til moren i denne tråden vet vi så klart ingenting om, men ut fra det far beskriver så er ikke mor en mishandler.

Det er ingen som tror de er onde eller tror at det de gjør er ondt. Og jo, å lempe et enormt ansvar som dette over på et lite barn kan være psykisk mishandling. Et barn skal ikke måtte bekymre seg unødig for mor og om hun har det bra når det er hos far (og omvendt). Barnet kan utvikle psykiske problemer hvis det manipuleres og føler seg skyldig hele tiden.

Morens hensikt er underordnet. Det som er saken er at hun bør få klar beskjed, og hvis hun ikke kutter ut tullet sitt så bør det få konsekvenser.