Blir livskvaliteten bedre om man er i et forhold?

[AnonymBruker]

Som tittelen sier: "Blir livskvaliteten bedre om man er i et forhold?" Se bort i fra forhold der den ene parten virker destruktiv på den andre. 

Jeg har alltid vært singel og jeg har helt siden jeg begynte interessere meg for det motsatte kjønn ønsket meg en kjæreste. Jeg er midt i tjueårene nå og kjenner ofte at jeg savner noen. Siden jeg ikke har vært sammen med noen tenker jeg ofte at en kjæreste ville gjort livet mitt så mye bedre. Men stemmer det? Mennesker har jo en tendens til å tro at gresset er så mye grønnere andre steder. 

Anonymkode: 82b0d...1d4

[AnonymBruker]

Det kommer jo selvfølgelig helt an på hva slags forhold man er i.

Anonymkode: 22a56...c7d

[Wenda]

Det kommer an på personen. Noen har det bedre alene, andre har det bedre med en partner. Finnes ingen fasit

Jeg trives best i et forhold hvor jeg samtidig kan være mye for meg selv.  

[AnonymBruker]

Nei men den blir annerledes. 

Alt for mange tror de kan bli redda fra et kjipt liv ved å få en kjæreste. Det skjer ikke. Livskvaliteten endes ikke. Men ting kan oppleves på en annen måte. 

Anonymkode: 2bb38...0f0

[AnonymBruker]

Nei det blir verre, fordi man konstant går rundt og er redd for at partneren er utro. Og ikke minst har man angst for kjønnssykdommer siden menn stort sett er utro. Jeg har det ikke bra psykisk i forhold, klarer knapt å spise fordi jeg har så noia for dette her  

Anonymkode: 4efe9...cec

[AnonymBruker]

Livskvaliteten øker mye om du finner en snill mann som du har det godt sammen med.

Anonymkode: 3ea94...fc8

[Bokdamen]

Livskvaliteten heves for de aller fleste dersom de er i er godt forhold. Jeg hadde et godt liv før jeg møtte min mann, men opplever definitivt livet mitt som bedre nå. Har en helt annen ro med meg selv og livet mitt etter at jeg møtte ham. 

Og bare for å kommentere ab..cec sin kommentar. Jeg er ikke redd for at min mann skal være utro og har ikke brukt en kalori på å bekymre meg for kjønnssykdommer.

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke si at jeg hadde en dårlig livskvalitet da jeg ikke var sammen med han som nå er min samboer. Jeg hadde jo hverdagen og var mye sosial med venner når jeg kunne det. Men jeg føler meg samtidig mer lykkelig med han jeg er samboer med. Ikke fordi jeg er i et forhold i seg selv, men fordi jeg elsker akkurat den mannen jeg er sammen med og vi har det veldig fint sammen. Jeg må jo også si at det er veldig trygt å alltid ha en mann som er der og hjelper meg dersom det er noe, og en god lytter og støttespiller dersom jeg trenger det. Det er også bedre å sove ved siden av han enn å sove alene

Anonymkode: 62ad5...e53

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som tittelen sier: "Blir livskvaliteten bedre om man er i et forhold?" Se bort i fra forhold der den ene parten virker destruktiv på den andre. 

Jeg har alltid vært singel og jeg har helt siden jeg begynte interessere meg for det motsatte kjønn ønsket meg en kjæreste. Jeg er midt i tjueårene nå og kjenner ofte at jeg savner noen. Siden jeg ikke har vært sammen med noen tenker jeg ofte at en kjæreste ville gjort livet mitt så mye bedre. Men stemmer det? Mennesker har jo en tendens til å tro at gresset er så mye grønnere andre steder. 

Anonymkode: 82b0d...1d4

Ut fra hva du skriver tror jeg du øker livskvaliteten din dersom du finner en bra fyr. Er ikke alle som øker livskvaliteten med et forhold, fordi det er noen som heller river ned fremfor å bygge opp. Et forhold gir mye ekstra støtte og trygghet. Det å alltid ha noen som du kan snakke med, og som kan tilføye sine synspunkter til dine egne tanker, er noe som bidrar til å løfte deg som menneske, og gjør at du føler deg tryggere både på deg selv og andre.

Vil si at for de aller fleste mennesker er gresset grønnere på den siden

Anonymkode: 7a214...db2

[AnonymBruker]

I mitt tilfelle,  ja. Mistet mye fritid og vennetid som er dumt men den kjærligheten og intimiteten jeg har med kjæresten overgår alt. Kunne levd i en hule lykkelig med han tror jeg, trenger ikke resten av verden. Men man skal ikke bli sammen med noen bare for å ha noen der eller regne med at livet vipps blir så bra av det. 

Anonymkode: dd3a3...d66

[AnonymBruker]

Jaaa. Jøss. 

Og jeg har ingenting i mot å være singel, trives og koser meg med det også. Men herregud så godt det er å elske noen og være sammen med noen og ha noen der. 

Anonymkode: f9e1e...361

[AnonymBruker]

Jeg har ofte tenkt at jeg har det godt alene. Bodd alene og blitt sær. Og begynte fort å irritere meg over dater/kjærester etter bare et par mnd. 

Nå har jeg vært sammen med en i snart  1 år og alt er veldig fint. Og ja finere enn det var før. Livet mitt har blitt bedre etter at han kom inn i bildet. Noen ting er enklere når en er to. 

Samtidig varer jo ikke forelskelsen evig og problemer oppstår. 

Anonymkode: e599b...c68

[AnonymBruker]

Jo, livskvaliteten øker. Derfor har jeg det bedre som alene.. Fallhøyden er for stor, og jeg har det bedre monotont enn å bli såret, det har skjedd begge gangene og nå er det nok. Mennesker tar så enkelt på forhold og du er spennende først, så er du nada. Jeg kan ikke leve i et partnerskap under dagens forhold. Når jeg elsker noen så elsker jeg dem 100% og det er ikke passende. Men de som har fått det til, good. 

Anonymkode: ce761...d4b

[Cashbah]

Trives bedre som singel, helt klart.

[AnonymBruker]

Jeg har det bedre som singel og lunt. Blitt skuffet og såret så mange ganger nå at det ikke skal noe til før jeg går ut av forholdet. Har mistet fullstendig tillit til mennesker i kjæresteforhold.

Anonymkode: 6b59e...8df

[AnneBonny]

Jeg trives best i et forhold, men har strenge krav og jeg hater starten på et forhold,hvor alt sammen er ukjent, nytt, man vet ikke hvor man har den andre, kjenner ikke reaksjonsmønster, må finne et bånd osv. Ah, mas...Også misforstår man alt, for man vet ikke hva den andre har opplevd før og motsatt så man vet ikke hva den andre holder på med, hvorfor man gjør som man gjør osv. Også kommer det jo an på om man skal åpne seg, skal man tørre å satse. Neeh, liker ikke den siden av et forhold

Men, når ting funker og dette er over, kan man ende opp med verdens sterkeste bånd. Da snakker vi!

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnneBonny skrev:

Jeg trives best i et forhold, men har strenge krav og jeg hater starten på et forhold,hvor alt sammen er ukjent, nytt, man vet ikke hvor man har den andre, kjenner ikke reaksjonsmønster, må finne et bånd osv. Ah, mas...Også misforstår man alt, for man vet ikke hva den andre har opplevd før og motsatt så man vet ikke hva den andre holder på med, hvorfor man gjør som man gjør osv. Også kommer det jo an på om man skal åpne seg, skal man tørre å satse. Neeh, liker ikke den siden av et forhold

Men, når ting funker og dette er over, kan man ende opp med verdens sterkeste bånd. Da snakker vi!

Jeg er akkurat der du du prater om nå. Driver å dater en jente jeg liker godt, vært intime og alt det der, men usikker på hvor interessert hun er. Virker veldig interessert og glad når vi er sammen, men hører veldig lite når vi ikke er sammen!

Hvordan skal man tyde dette?

Har dessverre problemer med å stole på jenter siden jeg har inntrykk av at mange er litt "frem og tilbake" når det kommer til følelser....kanskje litt ustabile, rett og slett.

Anonymkode: 652e0...6a3

[AnonymBruker]

Ja, jeg har det mye bedre i et forhold. For meg er det flere ting som øker livskvaliteten min når jeg er med en mann som jeg elsker og som elsker meg

• Det er utrolig hyggelig å stå opp med noen! 
• Ha noen å komme hjem til etter en slitsom dag
• En man kan snakke med om alt
• En som synes du er fin selv om du er syk, har nettopp stått opp, eller føler deg jævlig
• Sove i armene til kjæresten. Er en god trygghet i det.   
• Deilig sex
• En å lage mat sammen med (jeg liker ikke å spise alene)
• En man kan oppleve ting med

Såklart kan man få flere av disse tingene som singel. Men det er noe helt spesielt når man kan tilbringe dagene sine med den man elsker.

Anonymkode: 8ef31...9b1

[AnonymBruker]

I et godt forhold, der begge parter har funnet trygghet i både seg selv og partneren; ja! -Men et langvarig forhold innebærer også arbeid, tålmodighet og bølgedaler. Lykken (etter den første intense forelskelsen) kommer ikke helt av seg selv. 

I tillegg spiller mange andre faktorer inn, som i resten av livet. Jeg har vært dypt deprimert, selv om jeg var i et godt forhold. 

Det jeg prøver å si er vel at en kjæreste ikke er en mirakelkur til bedre livskvalitet over tid, men kan gjerne være en veldig god ting. En kjæreste blir en del av ditt sosiale nettverk, og et sterkt nettverk gjør godt for livskvaliteten. Å dele livet med noen er fint.

Anonymkode: 78c3b...efd

[AnneBonny]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er akkurat der du du prater om nå. Driver å dater en jente jeg liker godt, vært intime og alt det der, men usikker på hvor interessert hun er. Virker veldig interessert og glad når vi er sammen, men hører veldig lite når vi ikke er sammen!

Hvordan skal man tyde dette?

Har dessverre problemer med å stole på jenter siden jeg har inntrykk av at mange er litt "frem og tilbake" når det kommer til følelser....kanskje litt ustabile, rett og slett.

Anonymkode: 652e0...6a3

Ja, om jeg bare hadde visst svaret på det så hadde jeg garantert gitt både deg og alle andre det på sølvfat.

Noen mennesker er dårlige på å vise interesse og forvirrer gjerne endel. Hot`n`cold, hard to get, kanskje har de lest for mye på KG og andre steder og blitt vettskremt. Men hvis jeg er interessert i en fyr, så merker han det godt mens jeg er med han og henger med han. Når jeg er borte så er jeg gjerne opptatt med andre ting. Så siden jeg er sånn, så ville jeg ha vært trygg hvis jeg var deg, hvis hun er veldig interessert når dere er sammen