Arbeidsledig alenemor

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne på 34 år. Jeg har to barn og er hjemmeværende. Jeg bor sammen med faren til barna mine. Jeg og min samboer har hatt masse problemer det sisste året. Alt fra tillitsproblemer, løgner, svik, lite initiativ fra hans side for å tilbringe tid med barna og meg. Nå orker jeg rett og slett ikke mer og har bestemt meg for å gå fra han. Det jeg derimot lurer på er om jeg i det hele tatt har krav på noe støtte hvis jeg kommer til å ha full omsorg for barna mine (det er det jeg vil). Jeg har vert hjemmeværende i litt over ett år nå. Så jeg har ikke jobb eller noen ting. Skal selvfølgelig begynne å søke meg jobber men vet jo ikke hvor lang tid det tar før jeg finner meg en jobb. Inntil da vil jeg trenge hjelp. Håper noen har noen gode råd til meg  

Anonymkode: 49052...772

[Olaug Olsen]

Jeg vil gjerne gi gode råd. Er det mulig for deg å ha åpenhet rundt dette med far? Det ideelle burde være at dere tar ut separasjon, og du fortsetter å bo "hjemme", mens du ser deg rundt etter jobb. Du kan ikke forsørge to barn på ingenting. Du må være realistisk. Enten søke jobb før du flytter, eller parterapi og bli boende. En ting av gangen. Min anbefaling.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Olaug Olsen skrev:

Jeg vil gjerne gi gode råd. Er det mulig for deg å ha åpenhet rundt dette med far? Det ideelle burde være at dere tar ut separasjon, og du fortsetter å bo "hjemme", mens du ser deg rundt etter jobb. Du kan ikke forsørge to barn på ingenting. Du må være realistisk. Enten søke jobb før du flytter, eller parterapi og bli boende. En ting av gangen. Min anbefaling.

Man tar ikke ut separasjon hvis man er samboer. 

Anonymkode: 32d0c...152

[jabx]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg derimot lurer på er om jeg i det hele tatt har krav på noe støtte hvis jeg kommer til å ha full omsorg for barna mine (det er det jeg vil).

Hva mener du med "full omsorg"?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, jabx skrev:

Hva mener du med "full omsorg"?

At jeg har barna 100% at de bor med meg. Og at far har barna annenhver helg. TS 

Anonymkode: 49052...772

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en kvinne på 34 år. Jeg har to barn og er hjemmeværende. Jeg bor sammen med faren til barna mine. Jeg og min samboer har hatt masse problemer det sisste året. Alt fra tillitsproblemer, løgner, svik, lite initiativ fra hans side for å tilbringe tid med barna og meg. Nå orker jeg rett og slett ikke mer og har bestemt meg for å gå fra han. Det jeg derimot lurer på er om jeg i det hele tatt har krav på noe støtte hvis jeg kommer til å ha full omsorg for barna mine (det er det jeg vil). Jeg har vert hjemmeværende i litt over ett år nå. Så jeg har ikke jobb eller noen ting. Skal selvfølgelig begynne å søke meg jobber men vet jo ikke hvor lang tid det tar før jeg finner meg en jobb. Inntil da vil jeg trenge hjelp. Håper noen har noen gode råd til meg  

Anonymkode: 49052...772

Du har krav på barnetrygd,utvidet evnt, men kommer an på hvor gammel barna er. Så har du krav på livsopphold, bostøtte osv fra nav i påvente av arbeid.  Men hva er grunnen til at du ikke jobber?

Anonymkode: fd0d4...907

[Olaug Olsen]

Beklager, jeg trodde TS var gift. Her er siden du ser etter? https://www.nav.no/no/Person/Familie/Enslig+mor+eller+far/overgangsstønad#chapter-1 I tillegg vil du få bidrag som eren utregning basert på samvær med far og fars inntekt:

https://www.nav.no/no/Person/Familie/Barne+og+ektefellebidrag/Barnebidrag

Du vil også få utvidet barnetrygd som er på ca 3000,- for to barn: https://www.nav.no/internett/no/Person/Skjemaer-for-privatpersoner/skjemaveileder/vedlegg?key=312706&veiledertype=privatperson

 

Jeg er selv alene med to barn. Jeg har aldri vært arbeidsledig. Uansett hva du kan få fra NAV, ville jeg anbefalt å komme seg i arbeid, før man flytter fra far. Parterapi kan være en god investering, dersom det går mot et brudd. Du bør forsøke å holde på den gode kommunikasjonen med far, ellers får du og barna et helvete.

[Gjest Mythic]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At jeg har barna 100% at de bor med meg. Og at far har barna annenhver helg. TS 

Anonymkode: 49052...772

Da har du de ikke 100%...
Ta kontakt med Nav, så får du informasjon om alt du lurer på. Og søk på alt som finnes av jobber.

[jabx]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At jeg har barna 100% at de bor med meg. Og at far har barna annenhver helg. TS 

Anonymkode: 49052...772

Og hvis far ønsker noe annet? Skal du ha monopol på barna dine?

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Mythic skrev:

Da har du de ikke 100%...
Ta kontakt med Nav, så får du informasjon om alt du lurer på. Og søk på alt som finnes av jobber.

Jeg vet at det er ett alternativ å ikke ha dem 100%. Men nå ha jeg skrevet ett innlegg hvor jeg forteller dere at jeg ønsker å ha barna 100% og lurer derfor på hva slags muligheter jeg har utifra min situasjon. Og til deg som lurer på hvorfor jeg ikke jobber. Jeg eller VI bestemte oss for at jeg skulle bli hjemmeværende for å ha tid til barn og hjem. Siden samboeren min jobber mye. TS

Anonymkode: 49052...772

[AnonymBruker]

Hvis far har dem annenhver helg, har ikke du 100%. Hvis du har barna 100% har ikke far samvær i det hele tatt.

Anonymkode: e4238...311

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet at det er ett alternativ å ikke ha dem 100%. Men nå ha jeg skrevet ett innlegg hvor jeg forteller dere at jeg ønsker å ha barna 100% og lurer derfor på hva slags muligheter jeg har utifra min situasjon. Og til deg som lurer på hvorfor jeg ikke jobber. Jeg eller VI bestemte oss for at jeg skulle bli hjemmeværende for å ha tid til barn og hjem. Siden samboeren min jobber mye. TS

Anonymkode: 49052...772

Hvis far har barna annen hver helg har du dem jo ikke 100%

Anonymkode: e4575...d0a

[Leeloo]

Skaff deg i hvert fall jobb først, aleneforeldre står ikke øverst på ønskelista til arbeidsgivere da de gjerne regnes som mindre fleksible, mer borte pga syke barn etc. Ikke alltid det stemmer, men dessverre mange som tenker slik likevel. Du har riktignok krav på overgangsstønad, men du gjør det mye enklere for deg selv ved å ha jobb og barnehage på plass før du gjør noe mer, det gjør det f.eks enklere å finne ut hvor dere skal bo slik at hverdagen går opp.

Spesielt om du tenker en 80/20 løsning er du ekstra utsatt ettersom du ikke har to uker du kan jobbe mer f.eks, slik de med 50/50 kan, og det meste av syke barn-dager faller på deg. Om du ikke har mulighet til fleksibel barnepass utgår også det meste av jobber som ikke er 8-16. 

Har du barnehageplass forresten? Det må nesten også være på plass om du skal jobbe, og logistikken med hente/levere og jobbe 100% (?) skal også gå opp med hvor jobb, barnehage og bolig er, og hvor far bor.

Endret 24. april 2016 av Leeloo
Trykkfeil

[AnonymBruker]

Det er da ingen logikk i at det er du som får omsorgen, når du ikke evner å forsørge hverken deg selv eller barna. 

Anonymkode: 4bfed...d42

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis far har barna annen hver helg har du dem jo ikke 100%

Anonymkode: e4575...d0a

Ja unnskyld da var det feil. Det blir vel kanskje 80% hvis han har barna annen hver helg. TS

Anonymkode: 49052...772

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er da ingen logikk i at det er du som får omsorgen, når du ikke evner å forsørge hverken deg selv eller barna. 

Anonymkode: 4bfed...d42

Jeg har begynt å søke jobber. Så jo med en gang jeg får meg jobb og kommer meg på beina så kan jeg forsørge meg selv og ungene. Det jeg lurer på da er om jeg kan få noe støtte frem til jeg finner meg en jobb. Jeg klarer bare ikke tanken på å ha barna mine bare 50%. Jeg er jo med dem hele tiden. Far ser de sjeldent, og er ellers ikke noe særlig involvert i familielivet.  TS

Anonymkode: 49052...772

[Gjest 012345678]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

At jeg har barna 100% at de bor med meg. Og at far har barna annenhver helg. TS 

Anonymkode: 49052...772

Er du sikker på at barnefar ikke ønsker større omsorgsrett? Er du sikker på at det er barnas beste at du har (i realiteten slik du beskriver det) 80% av omsorgen? Hvem som skal ha barna og hvor mye er ikke opp til deg å bestemme alene. 

En viktig ting dere må være klar over hvis dere skiller lag er at dere plikter å møte til mekling hvis dere har felles barn under 16 år. Formålet er kun å lage en god avtale om omsorgsfordelingen og samværet med barna slik at begge parter følger opp avtalen og at hensynet til barna blir ivaretatt. Hvis dere er veldig enige i hvordan dere skal fordele omsorg og samvær skriver dere sikkert under på avtalen med en gang dere møter til mekling. 

Her kan du lese mer om mekling: 

http://www.familiemekling.no/mekling.html

 

[sweety pie]

Bare en liten ting, ser at ingen skriver at dere bør prøve å redde forholdet kanskje? Småbarnsperioden er veldig hektisk og kan til tider være vanskelig. Hvorfor ikke prøve å sette av litt voksentid? Bare en tips  

[2shy]

Det som er vanlig er at omsorgen fordeles 70-30 (annenhver helg og f.eks hver onsdag hos far). Noen kjører 50-50, men det er veldig delte meninger om det er til det beste for barnet. Med mindre det er noe helt spesiellt, så skal barnefaren ha regelmessig samvær også, han har også rettigheter.

Det er barnas behov som kommer først her, ikke foreldrenes. 

[KatyP]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har begynt å søke jobber. Så jo med en gang jeg får meg jobb og kommer meg på beina så kan jeg forsørge meg selv og ungene. Det jeg lurer på da er om jeg kan få noe støtte frem til jeg finner meg en jobb. Jeg klarer bare ikke tanken på å ha barna mine bare 50%. Jeg er jo med dem hele tiden. Far ser de sjeldent, og er ellers ikke noe særlig involvert i familielivet.  TS

Anonymkode: 49052...772

Helt ærlig Ts, det spiller ingen rolle hva du ikke klarer i forhold til barna. Det er barnas beste som er i fokus ved samlivsbrudd, ikke mors og fars følelser rundt å ikke se barna. Og går du må du jobbe og da går det ikke med 50% stilling. Dette gjør deg likestilt i forhold til far ang det å være mye på jobb. Nå vet jeg ikke hva du legger i at han ikke er noe særlig involvert i familielivet osv, men vær så snill og legg vekk dine egne følelser og se på barnas beste!