Gå til innhold

Er foreldrene dine religiøse? Svar ærlig.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

4 minutter siden, Whoops skrev:

Slik jeg ser det er de aller fleste nordmenn mer eller mindre personlig kristne (om de tror i det hele tatt). Veldig få jeg kjenner går i kirken regelmessig eller på annen måte aktive. Men det er likevel en god del som jeg vet er personlig troende

Hva betyr personlig kristne eller religiøse? Er det når man kanskje ikke er så aktivt i miljøet, men har en tro i seg likevel?

 

Anonymkode: ebf17...1ba

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Hva betyr personlig kristne eller religiøse? Er det når man kanskje ikke er så aktivt i miljøet, men har en tro i seg likevel?

 

Anonymkode: ebf17...1ba

Kanskje er det min egen definisjon, men jeg mener de som tror, men ikke er aktive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreldrene mine er kristne (katolikker), men det var ikke et stort tema hjemme hos oss. Etter at jeg flyttet ut derimot har de blitt mer kristne.. Er nå mye mer involvert og er i kirka nesten hver søndag. Selv ser jeg fortsatt på meg selv som kristen, men jeg er nesten aldri i kirken (bortsett fra påske/jul).

Anonymkode: 17776...61c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Whoops skrev:

Kanskje er det min egen definisjon, men jeg mener de som tror, men ikke er aktive.

Det kan godt være at det stemmer. :) Jeg har hørt andre bruke det begrepet før, men jeg har ikke helt tenkt over hva folk ligger i det begrepet. 

Jeg antar at jeg hører "religiøs" og tenker at da er det en religiøs person. Liksom at verden er svart eller hvit.

Men jeg har en kamerat som tror på Gud, men han er ikke helt enig med alt i kristendommen og det som står i bibelen. Vi ble kjent i et kristent ungdomsmiljø, og jeg tror dette er en slags nedtrapping av det han pleide å tro, men at han ikke helt greier å slutte å tro på gud. Han mener at Gud er en kraft i naturen og at man kan like så godt være i naturen for å være nær gud fordi kirken er et bygg som mennesket har bygd. Jeg syns det gir mer mening.

Anonymkode: ebf17...1ba

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mamma var religiøs på en stillferdig og ikke synlig måte.Min pappa døde da jeg var liten.  Jeg valgte selv å konfirmere meg i kirken, men da måtte jeg døpes først. Det var overhode ingen tvang eller snakk hjemme. Valget var mitt og jeg gjorde det rette valget den gangen.  Vurderte mange år senere å melde meg ut av statskirken. Mamma sa stillferdig at for henne ville det vært sårt. Jeg valgte av respekt for henne å stå i statskirken videre. Ingen av mine barn er døpt eller er heller ikke konfirmert i kirken. Deres valg. Jeg tenker nå at jeg hadde en gudstro som ble borte på veien. Ikke nok til at jeg nå vil melde meg ut av statskirken. Mine besteforeldre. Han døde og hun kanskje påvirket min mamma. Ting tyder på at var hun religiøs så var det også på en stillferdig måte.  

Anonymkode: 04d2f...1d3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Min far er katolikk og når han giftet seg med min mor ble hun også katolikk. Jeg er døpt og deretter oppvokst i et middels religiøst hjem hvor vi gikk i kirken i jula, påsken og enkelte søndager. Annen hver lørdag måtte jeg gå på katolsk undervisning med messe på slutten av dagen. Nattasangen jeg fikk var "kjære Gud". Jeg trodde aldri på Gud og ville konfimere meg humanetisk. Dette fikk jeg ikke lov til og måtte konfimere meg katolsk. Den dag i dag er jeg på papiret katolikk, men tror ikke på Gud. Jeg vil melde meg ut av kirken, men dette går ikke uten dåpssttest. Den finner ikke mamma :/  Etter at mine foreldre tok ut skilsmisse er ikke lenger min mor troende heller. Pappa omtaler seg selv som katolikk, men dyrker ikke sin tro på noen som helst måte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moren min er særdeles kristen/konservativ (blir bare verre med åra). Faren min går i kirken på søndager, men det er ikke krise om han dropper en søndag. De var også med i bibelgrupper innimellom i oppveksten min. 

Jeg er oppvokst med kirke på søndager (mot min vilje), kveldsbønn hver kveld, synge til og fra hvert måltid, "be og arbeid" hvis noe var vanskelig, og kristen skole hvor vi hadde faget "kristendom",ikke "RLE",  og andakter osv. Er så klart døpt og konfirmert i kirken. Hadde en periode i begynnelsen av tenårene hvor jeg ikke trodde noe særlig, så ble jeg med på en kristen festival og ble frelst da jeg var sånn 14ish. Så gikk det litt ned igjen fram til jeg var 18 og flyttet til en by med et stort kristent ungdomsarbeide. Alle vennene mine gikk på møter hver fredag, så da ble jeg med også. Etterhvert begynte jeg å tro igjen. Hørte mye på kristen musikk, ba, leste i bibelen osv osv. Så flyttet jeg tilbake, mistet kontakt med de fleste fra der jeg hadde bodd, kom ikke inn i noe nytt kristen miljø der jeg kom til og mistet mer og mer troen. Nå vet jeg ikke helt hva jeg tror, men er vel ikke akkurat en kristen selvom jeg ikke vil si at jeg er en ateist heller. Jeg hadde ikke hatt noe i mot å gifte meg i kirken, eller døpe barnet mitt for eksempel, men gidder ikke å gå i kirken, ber ikke (med mindre noe er skikkelig vanskelig e.l. og da tror jeg det er kun pga vane). Har et søsken som går i kirken hver søndag, et som gjør det innimellom og resten er ikke kristne (de har muligens en barnetro. Det er vel noe slikt jeg har igjen også)

Anonymkode: 18aee...e4e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma er katolikk. Min biologiske far vet jeg ikke, for han har jeg ikke hatt kontakt med. Går ut ifra at han er muslim, men vet ikke. Han kommer ikke fra Norge, så. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alle kan svare. :) Jeg er interessert i å se hva folk tror på og hva familien deres tror på da jeg har en teori om at de fleste religiøse er oppdratt i et religiøst miljø.

Mine egne observasjoner av religiøse mennesker er at de har enten en religiøs familie eller at de har nære venner som er religiøse. I siste tilfellet er min observasjon at de blir religiøse når de er i 13-14 alderen gjennom sosialisering med vennene sine.

 

Anonymkode: ebf17...1ba

For å bli kristen må en ha en grunnleggende forståelse av visse begreper.

Når det er sagt er ikke protestantisk kristendom en religion om en skal være presis, men et dag til dag forhold til den levende Gud.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreldrene mine er ateister, jeg er katolikk. Jeg stusser også på "svar ærlig"-delen. Det er ikke vanlig å be folk ikke lyve når man stiller dem et spørsmål. 

Anonymkode: 098c2...cef

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen i familien min er kristne. Besteforeldrene mine gikk i kirken på  50-/60-tallet, men ga seg så fort det ble "lov". 

Anonymkode: afa3f...d3f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 16. april 2016 at 8.41, AnonymBruker skrev:

Foreldrene mine er ateister, jeg er katolikk. Jeg stusser også på "svar ærlig"-delen. Det er ikke vanlig å be folk ikke lyve når man stiller dem et spørsmål. 

Anonymkode: 098c2...cef

Jeg ser ikke noe problem i det. Det kan godt være du føler at det står VÆR ÆRLIG på en agressive måte, men det var ikke det som var intensjonen. Ikke tenk så mye over det. ;) 

Anonymkode: ebf17...1ba

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser ikke noe problem i det. Det kan godt være du føler at det står VÆR ÆRLIG på en agressive måte, men det var ikke det som var intensjonen. Ikke tenk så mye over det. ;) 

Anonymkode: ebf17...1ba

Ikke aggressiv, men helt unødvendig. Hvorfor skulle ikke folk svare ærlig på dette? De fleste steder i forumet der folk bruker "svar ærlig", er når de har gjort seg opp en mening og alle som svarer noe annet lyver. 

Anonymkode: 098c2...cef

Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke aggressiv, men helt unødvendig. Hvorfor skulle ikke folk svare ærlig på dette? De fleste steder i forumet der folk bruker "svar ærlig", er når de har gjort seg opp en mening og alle som svarer noe annet lyver. 

Anonymkode: 098c2...cef

Greit, muligens unødvending, men det er ikke noe jeg kan endre på. Man kan ikke endre på en tittel. Så uansett om jeg angret bittert (noe jeg ikke gjør) så kan jeg ikke gjøre noe med det.

Jeg tror derimot ikke på utsagnet dit om at "De fleste steder i forumet..." Fordi A) jeg opplever ofte at folk sier "vær ærlig" uten at det er grunn til at folk blir hårsår og B) det er ikke noe utsagn du kan bevise fordi du ikke vet hva folk tenker.

Poenget mitt er... Ikke ta det så tungt, jeg kan ikke gjøre noe med det. Jeg hadde ikke skrevet det på den måten hvis jeg trodde at folk skulle få hjerte i halsen fordi de følte at de ble beskylt for være løgnere. 

Anonymkode: ebf17...1ba

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge foreldrene mine er ateister og jeg ble oppdratt med det verdensbildet. Leste Bibelen på eget initiativ da jeg gikk siste året på barneskolen, det ble starten på en reise. Jeg døpte og konfirmerte meg. Mine store krangler som tenåring handlet om at jeg ville gå på gudstjeneste. Jeg er fremdeles kristen og går i kirken på søndag og på bibelgruppe i uken.

 

Så det er ikke alle som følger foreldrene og det miljøet som man hadde rundt seg. Men  å bryte med det mønsteret man kommer fra krever tenking, mot og vilje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Nei,de er ikke religiøse, jeg fikk lov til å tenke selv, og har derfor også selvsagt vært ateist hele livet.

Anonymkode: a9622...918

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor er kristen, far ateist.  Jeg er kristen, mine søsken er ikke religiøse.  Min mann er ateist.  

Anonymkode: d5552...ef9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Hos oss er alle humanetikere, noen mer agnostiske enn andre.

Interessant tema, har alltid vært voldsomt interessert i hvordan man rasjonaliserer religion når man ellers er intelligent så jeg har lest bibelen, gammel og ny + mormons bøker, alt som er oversatt til norsk eller engelsk av koranen og lest og sett det jeg kommer over av historiske betraktninger rundt religion uten at jeg har kommet noe nærmere å forstå....

Statistikk viser jo den sammenhengen du er ute etter da, at det er mer sannsynlig å bli religiøs hvis man oppdras til det.

Det er ganske logisk, man tror jo på julenissen og tannfeen og what not når men er liten, så vokser man opp og blir fortalt at nissen og de bare var mamma og pappa og onkler, men ingen sier det om Gud så da tror man fortsatt på ham. Ingen fornuftige voksne ville jo funnet dette en plausibel historie om de fikk det presentert i voksen alder...

En annen ting jeg har begynt å lure på er om det kan være genetisk betinget, for merkelig nok er det veldig mange jeg kjenner som er personlig kristne som også tror på spøkelser, fjernhealing, svarte katter er ulykke og i grunn all slag annen overtro de kan komme over selv om dette jo er "kjettersk" i kristendom. Så jeg skulle ønske noen hadde tid og råd til å forske på om det faktisk er en medfødt til bøyelighet til å tro.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg selv er agnostiker. Har ikke egentlig prata med foreldrene mine om religion noe særlig.. så vanskelig å si om de er agnostikere eller ateister. Jeg er ikke døpt, men begge de to yngre halvbrødrene mine er døpt, kanskje pga tradisjon eller tro hos familiene til faren/moren til halvbrødrene mine. Men begge foreldrene mine har alltid vært veldig sånn at alle slike valg er opptil meg, jeg har fått ganske lite direkte veiledning sånn sett. Kanskje det er det som gjør at jeg er akkurat agnostiker, ingen har pressa inn i skallen min hverken tro eller ikke-tro, som kanskje førte meg til agnostiker som på en måte er midt mellom. Jeg tror det ligger noe i tankene dine TS. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...