Jeg er udugelig.

[AnonymBruker]

Be om en utredning. Kan være noe så enkelt som ADD

Anonymkode: b4917...89f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Be om en utredning. Kan være noe så enkelt som ADD

Anonymkode: b4917...89f

Jeg har ADHD. Har bedt om ny forsyning av ritalin til skolestart  

TS

Anonymkode: f3b95...397

[Zenobia]

Gratulere!

Du skal ikke vurdere å be en moderator om å få endre overskriften på denne tråden da, fra "Jeg er udugelig" til "Jeg DUGER!!"?

Eventuelt starte en dagbok med en inspirerende tittel, og lenke herfra?

Du duger

[miaw]

Den Friday, March 25, 2016 at 3.33, Zenobia skrev:

Kanskje et teoretisk rettet yrke er bedre enn et praktisk ett? Jeg vil påstå at du behersker å uttrykke deg skriftlig på en utmerket måte  – over gjennomsnittet! Leser du bøker på andre språk?

I min pure ungdom hadde jeg også MARERITT-jobber jeg var sterkt uegnet for. Ikke noe galt med hverken meg eller jobbene hver for seg; vi bare passet ikke sammen. Jeg hadde flyttet hjemmefra og trengte en inntekt. En slik jobb stod jeg i inntil jeg begynte med det jeg hadde utdannelse i – en jobb som først var tøff å komme inn i, men som jeg elsket, både folkene og oppgavene (og det tok vel nærmere tre år før jeg ble varm i trøya der), inntil jeg skiftet beite.

TRO på at du finner den riktige jobben! TRO på at du er dyktig – men kanskje ikke i omsorgs- og service-yrker. Det ligger ikke for meg og mange andre, og kanskje heller ikke for deg. Definerer du deg selv som utadvendt og sosial? Innadvendt og nerdete? Liker du tekniske ting? Hvor mye støtte/tilsyn ovenfra trives du med? Liker du å holde på for deg selv? Noen spørsmål kan du kanskje bare få svar på gjennom å prøve deg frem. Det betyr at når du har prøvd noe som ikke fungerer, gjør opp status og si: "Dette fungerte ikke for meg. Jeg er ikke sånn skrudd sammen at det er dette jeg vil bruke livet mitt på å gjøre." Slutt å legge  skylden på deg selv fordi du ikke får til ting som ikke ligger for deg. Dette kalles erfaring, som har gjort deg klokere.

Jeg antar at den utprøvingen du har erfaring med gjennom NAV har KNUST selvtilliten din, fordi det er samme erfaring med ulik innpakning.

Det var lett å lese teksten din; du gjør deg meget godt forstått skriftlig. Kan du ta med denne tråden til NAV, så saksbehandleren kan se at du har skriftlige evner som de muligens ikke har vært klar over hos deg? Kanskje får du en riktigere, mer tekstlig eller teoretisk rettet utprøvingsplass? Jobbe med ting heller enn folk?

til deg

KLOKE ORD! ta det til deg ts:)

[AnonymBruker]

27 minutter siden, Zenobia skrev:

Gratulere!

Du skal ikke vurdere å be en moderator om å få endre overskriften på denne tråden da, fra "Jeg er udugelig" til "Jeg DUGER!!"?

Eventuelt starte en dagbok med en inspirerende tittel, og lenke herfra?

Du duger

Tusen takk! Ja, det burde jeg kanskje gjøre, takk for tipset  Kanskje lurt å lage en egen dagbok ja, startinnlegget representerer ikke hvordan jeg føler meg nå i det hele tatt, og jeg håper det forblir sånn med litt innsats  

25 minutter siden, miaw skrev:

KLOKE ORD! ta det til deg ts:)

Absolutt! Jeg pleier å lese alle svarene i denne tråden hver gang jeg er litt motløs, det hjelper enormt 

TS

Anonymkode: f3b95...397

[Caelyn]

SÅ FLINK DU HAR VÆRT (og ER)!

Du har gjort en kjempeinnsats og bare det å innse at du har noe å jobbe med er flott, og nå tar du jo tak i tingene og virkelig ØNSKER å forandre livet ditt.
Du kan være kjempestolt av deg selv.

Det kan være tøft å starte opp på skole etter å ha vært "utenfor" en stund (been there, done that), men gi det tid. Du vil komme inn i rutinene, det vil bli bedre, om stoffet er tungt og vanskelig i starten, om du føler du ikke husker noe av det du har lært, så prøv å ta det med ro. Ta det gradvis, tar tid for hjernen å komme i gang igjen også. Ikke vær redd for å spørre og be om forklaringer til du forstår, støtt deg på dine medelever. 

Husk at du mest sannsynligvis også kan søke om å få delt opp utdanningen, hvis det skulle være nødvendig. Jeg skulle gå tre semestre, det siste semesteret krasjet formen helt, snakket med skolen og legen og vi søkte nav om å få delt opp det siste semesteret, så jeg brukte to istedenfor et semester. Det var redningen for meg, jeg klarte å fullføre

Lykke til

 

[AnonymBruker]

Den 21.4.2016 at 22.01, Caelyn skrev:

SÅ FLINK DU HAR VÆRT (og ER)!

Du har gjort en kjempeinnsats og bare det å innse at du har noe å jobbe med er flott, og nå tar du jo tak i tingene og virkelig ØNSKER å forandre livet ditt.
Du kan være kjempestolt av deg selv.

Det kan være tøft å starte opp på skole etter å ha vært "utenfor" en stund (been there, done that), men gi det tid. Du vil komme inn i rutinene, det vil bli bedre, om stoffet er tungt og vanskelig i starten, om du føler du ikke husker noe av det du har lært, så prøv å ta det med ro. Ta det gradvis, tar tid for hjernen å komme i gang igjen også. Ikke vær redd for å spørre og be om forklaringer til du forstår, støtt deg på dine medelever. 

Husk at du mest sannsynligvis også kan søke om å få delt opp utdanningen, hvis det skulle være nødvendig. Jeg skulle gå tre semestre, det siste semesteret krasjet formen helt, snakket med skolen og legen og vi søkte nav om å få delt opp det siste semesteret, så jeg brukte to istedenfor et semester. Det var redningen for meg, jeg klarte å fullføre

Lykke til

 

Tusen takk for fine ord og gode råd! Ja, jeg er egentlig ganske forberedt på at jeg nok er litt "ute av det", men jeg tenker at jo før jeg kaster meg uti det, jo bedre. Jeg vet ikke om dette er sant, men jeg tror at om jeg blir sittende inne for lenge, kan jeg bli så komfortabel med det at jeg eventuelt kunne endt opp med å ikke gjøre noe med livet mitt i det hele tatt. Gitt litt opp, rett og slett! Jeg skal være beinhard med meg selv nå, dette SKAL gå, det er tross alt kun ett år av hele livet mitt  Setter stor pris på innspill og tips, skal ha det i bakhodet.

Igjen, tusen takk! 

Anonymkode: f3b95...397

[Kittlingur]

Hva med utdanning innenfor journalistikk, litteratur, oversetting eller lignende? Du et utmerket flink til å skrive

[Miss/usikker]

Vær snill og slutt å kall deg selv udugelig! Det er første prioritet. Du trener hjernen  opp til å tro at alt det stygge du forteller deg selv er sant. Jeg velger å tro at det ikke stemmer! Kom igjen ts- finn noe positivt ved deg selv å kjør på! Om du trenger noen å snakke med så kan du sende meg en pm.

[AnonymBruker]

Du skriver at du ikke er så flink med mennesker, men de jobbene du har hatt til nå krever at du gir mye av deg selv i kontakt med andre mennesker. Og ikke bare få mennesker, men mange. I tillegg mange ukjente og nye mennesker. Dette kan være vanskelig når du føler du ikke helt mester den sosiale biten. 

Heldigvis finnes det mange yrker der du ikke trenger å sosialisere med mennesker på samme måte. Og jeg tror du klarer å komme deg ut i jobb, om du bare finner den rette for deg. Du virker reflektert, du skriver bra og du virker moden. Jeg var også usikker da jeg var på din alder, du er tross alt bare 18 år. Men ting ordner seg med årene, men jeg tror du må bli litt snillere med deg selv først. For når du trykker deg ned på den måten du gjør, og syns så dårlig om deg selv, kan dette bidra til at du automatisk gjør ting dårligere, bare for å bevise for deg selv at tankene du har om deg selv er "sanne". 
 

Heldigvis er du i kontakt med NAV, og jeg håper de klarer å gjøre jobben sin skikkelig og se dine kvaliteter. For du har garantert mange gode kvaliteter som gjør deg egnet i mange ulike yrker. 

Lykke til

Anonymkode: fcacd...176

[AnonymBruker]

Den 23.4.2016 at 21.39, AnonymBruker skrev:

Du skriver at du ikke er så flink med mennesker, men de jobbene du har hatt til nå krever at du gir mye av deg selv i kontakt med andre mennesker. Og ikke bare få mennesker, men mange. I tillegg mange ukjente og nye mennesker. Dette kan være vanskelig når du føler du ikke helt mester den sosiale biten. 

Heldigvis finnes det mange yrker der du ikke trenger å sosialisere med mennesker på samme måte. Og jeg tror du klarer å komme deg ut i jobb, om du bare finner den rette for deg. Du virker reflektert, du skriver bra og du virker moden. Jeg var også usikker da jeg var på din alder, du er tross alt bare 18 år. Men ting ordner seg med årene, men jeg tror du må bli litt snillere med deg selv først. For når du trykker deg ned på den måten du gjør, og syns så dårlig om deg selv, kan dette bidra til at du automatisk gjør ting dårligere, bare for å bevise for deg selv at tankene du har om deg selv er "sanne". 
 

Heldigvis er du i kontakt med NAV, og jeg håper de klarer å gjøre jobben sin skikkelig og se dine kvaliteter. For du har garantert mange gode kvaliteter som gjør deg egnet i mange ulike yrker. 

Lykke til

Anonymkode: fcacd...176

Takk for kloke ord, jeg tar til meg absolutt alt og setter stor pris på det. Jeg tror egentlig ikke at jeg er så ille som jeg fremstilte meg i hovedinnlegget, fordi jeg var på et veldig lavt punkt i livet mitt og så egentlig ikke noe lys i enden av tunnelen. Men etter all responsen og at jeg har satt meg selv til veggs, kan jeg for første gang på mange år si at jeg er LYKKELIG. Jeg har fått skoleplass, og faget er noe som har interessert meg så og si hele livet. Jeg føler at jeg ikke bare sitter fast og kaster bort potensialet mitt, og ikke minst, livet mitt. 

Jeg er egentlig ikke så veldig dårlig på det sosiale etter en god samtale med en venninne, som tross alt kjenner meg på godt og vondt. Jeg er rett og slett introvert, og jeg overanalyserer hva jeg skal svare, hvordan andre oppfatter meg og jeg overanalyserer meg selv til et punkt hvor jeg forteller meg selv at jeg er dum, jeg er lat, jeg er stygg.. Jeg blir min verste fiende til tider, og det er klart at etter mange mislykkede forsøk på å lykkes her i livet tror jeg mer og mer på at det jeg forteller meg selv faktisk er en realitet. 

Heldigvis har jeg nå bestemt meg for å ta ansvar for eget liv, og det inkluderer både å jobbe hardt for å fullføre dette ENE skoleåret som vil sikre meg utdanning, og å slutte å dra meg selv ned i gjørma gang etter gang. Jeg har ordnet med regelmessige timer hos psykolog for å passe på at psyken ikke vil hindre meg fra å oppnå målene mine. 

Tusen takk igjen 

Den 23.4.2016 at 21.35, Miss/usikker skrev:

Vær snill og slutt å kall deg selv udugelig! Det er første prioritet. Du trener hjernen  opp til å tro at alt det stygge du forteller deg selv er sant. Jeg velger å tro at det ikke stemmer! Kom igjen ts- finn noe positivt ved deg selv å kjør på! Om du trenger noen å snakke med så kan du sende meg en pm.

Jeg skal prøve så hardt jeg klarer, og jeg får heldigvis hjelp nå! Tusen takk for motivasjon og tilbudet, det betyr mer enn du aner.

Den 23.4.2016 at 21.26, Kittlingur skrev:

Hva med utdanning innenfor journalistikk, litteratur, oversetting eller lignende? Du et utmerket flink til å skrive

Tusen takk for det! Jeg er ikke noe skolelys, men språk har av en eller annen grunn alltid kommet naturlig for meg, så det er mye mulig at jeg vil vurdere det etter hvert.  





TS

Anonymkode: beaaa...3a6

[tøydokka]

hva med å jobbe på et lager, under ledelse av noen som konkret og enkelt forteller deg hva du skal pakke, hvilke esker du skal bære osv? 

[AnonymBruker]

Skulle ønske jeg kunne lage en dagbok som AB siden jeg ikke vil ha dette knyttet til brukeren i fall jeg blir gjenkjent, så jeg skriver bare videre i denne tråden.

Først av alt har jeg fått Ritalin utskrevet for å klare å fokusere mer når skolen starter, noe som er helt supert. Bortsett fra det har jeg vært på jobbintervju hos en frisørsalong i dag, og jeg skulle få svar etter helga. Det blir bare en praksisplass, og mest for å hjelpe til med rydding, kassearbeid og lignende. Men jeg tenker at det er lurt å ha litt erfaring innen feltet jeg skal utdanne meg i så jeg forhåpentligvis får meg jobb etterpå.

Jeg var utrolig nervøs før møtet, men jeg følte at det gikk bra og at jeg holdte meg rolig og fokusert og fikk vist meg fra en god side. Jeg er en behagelig person å være rundt fordi jeg ikke tar så stor plass, er hyggelig og høflig, men jeg er ikke så frempå som mange andre, og derfor føler jeg meg av og til som en "outsider" sosialt selv om det sikkert ikke stemmer. Jeg blir jo godt likt av folk rundt meg, selv om jeg ikke er stjernen av showet ( noe jeg heller ikke ønsker ) 

Håper virkelig jeg får jobbe der frem til skolen starter. Og at alt går fint. 

Om jeg får jobben oppdaterer jeg dag for dag om hvordan det går og hvordan jeg mestrer det, så bare følg med videre i tråden hvis dere vil vite om det finnes håp for selv den mest håpløse. Tror det hjelper å ha denne tråden som "terapi". Om jeg ser at jeg skriver noe som er helt tullete får jeg liksom til å "ta" meg selv på det, i stedet for å la tanken passere. For eksempel om jeg hadde mistet alt mot og håp og hadde tenkt å ringe inn syk, hadde det hjulpet å skrevet den tanken. Fordi da kan jeg si til meg selv at herlighet jente, nå må du faktisk ta deg sammen. Det er nå eller aldri. Om det gir noen som helst mening.

TS

Anonymkode: beaaa...3a6

[AnonymBruker]

Du er god som virkelig tar fatt i problemene dine <3 Skal følge med i tråden.

Anonymkode: 38e81...ce3

[AnonymBruker]

Denne tråden her har virkelig utviklet seg i riktig retning! Det er rett og slett så innmari godt å lese hvilken innstilling du har til deg selv nå, i forhold til når du startet tråden. 

You go, girl!  

Anonymkode: 4b2ce...227

[AnonymBruker]

Den 20.5.2016 at 17.15, AnonymBruker skrev:

Du er god som virkelig tar fatt i problemene dine <3 Skal følge med i tråden.

Anonymkode: 38e81...ce3

Den 20.5.2016 at 18.35, AnonymBruker skrev:

Denne tråden her har virkelig utviklet seg i riktig retning! Det er rett og slett så innmari godt å lese hvilken innstilling du har til deg selv nå, i forhold til når du startet tråden. 

You go, girl!  

Anonymkode: 4b2ce...227

Tusen takk begge to, setter stor pris på det 


__________________________________________________


Jeg blir ringt opp etter helga og kjenner allerede litt på hvor nervøs jeg er. Jeg er selvsagt nervøs fordi jeg håper ikke jeg får avslag, jeg trenger å ha noe å gå til. Jeg trenger å gjøre en vanlig "voksenting" som å gå på jobb, og jeg trenger noe jeg kan pushe meg selv til å klare. Jeg vet helt sikkert at jeg kommer til å synes at dette blir tungt, men det bryr jeg meg egentlig ikke om akkurat nå. Jeg må lære meg å overleve ting som er tungt, om det gir mening. Å ikke gi opp og snakke stygt til meg selv så fort ting blir vanskelig, og fordi jeg er redd for å skuffe arbeidsgiver, folk rundt meg, og ikke minst meg selv. 

På grunn av dette er jeg litt nervøs for å få jobben og mislykkes også. Jeg burde ikke tenke negativt, men det faller seg så naturlig når jeg aldri har fullført noe i hele mitt liv. Skole, jobb, praksis, lappen.... Alle ting som er forventet av ei 18 år gammel jente har jeg liksom aldri greid å fullføre, og det føles helt grusomt. Derfor ønsker jeg så utrolig sterkt å stå på og ikke gi meg denne gangen, men jeg er også redd fordi fortiden ofte er en indikator på fremtidig oppførsel. 
 

Men på tross av alt dette føler jeg meg tilfreds og glad. Jeg er ofte engstelig og uvel, og jeg tror kanskje jeg har angst selv om jeg ikke har fått diagnosen, men akkurat nå føler jeg en "god" type angst. Fordi det er håp og masse vilje om å klare det jeg er livredd for. Og jeg er så fast bestemt på å ikke gi opp enda en gang, slik jeg alltid gjør. Om det er tungt og vanskelig i starten er jeg fast bestemt på at det skal gå bra. 

Håper at Ritalin hjelper meg litt i forhold til dette. Jeg er "glemsk" og lite organisert, noe som er en av mine store hindringer for å klare meg i en jobbsituasjon. Jeg begynte på dem i går eller overigår ( glemsk ja ) og håper jeg merker en endring så snart jeg kommer i en situasjon hvor det kreves noe av meg. Fordi akkurat nå sitter jeg jo bare hjemme for det meste, så da er det nok ikke så lett å merke en endring.

TS

Anonymkode: beaaa...3a6

[exictence]

Lykke til. Håper og tror du får jobben. Det er de tjent med. Og det fortjener du 

[AnonymBruker]

15 timer siden, exictence skrev:

Lykke til. Håper og tror du får jobben. Det er de tjent med. Og det fortjener du 

Tusen takk! Krysser fingrene  TS

Anonymkode: beaaa...3a6

[AnonymBruker]

Lykke til! Håper det ordner seg for deg.

Hvis ingenting funker så kan du jo alltids satse på å bli husmor. Det er jo en måte å løse ting på

Anonymkode: 15879...00f

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lykke til! Håper det ordner seg for deg.

Hvis ingenting funker så kan du jo alltids satse på å bli husmor. Det er jo en måte å løse ting på

Anonymkode: 15879...00f

Tusen takk  Haha, tja.. Vil tro at i dagens samfunn burde begge parter ha jobb for å ikke måtte telle på hver eneste krone for å få ting til å gå rundt (med mindre ene parten er rik), og det høres ut som en veldig deprimerende tilværelse.  

TS

Anonymkode: beaaa...3a6