Jeg er udugelig.

[caskerette]

Du virker alt annet enn udugelig, TS. Masse lykke til! 

[AnonymBruker]

Den 26.3.2016 at 20.04, cheshirecat skrev:

......... 

Anonymkode: 1766f...226

[AnonymBruker]

14 timer siden, sol87 skrev:

Den hukommelsen din høres jo nesten ut som et nevrologisk problem, få det sjekket ut! Jeg er glad for at det hjalp deg litt å ha noen å taste med her! 

Ja, jeg har bekymret meg en del over det, og tenkt at dette kan da umulig være normalt! Skal ringe fastlegen i dag og se om jeg kanskje finner ut noe.

Det er jeg også utrolig glad for, dumt at jeg ikke hadde tenkt på det før! Takk for innspill  

 

Anonymkode: f3b95...397

[AnonymBruker]

6 timer siden, caskerette skrev:

Du virker alt annet enn udugelig, TS. Masse lykke til! 

 

6 timer siden, caskerette skrev:

Du virker alt annet enn udugelig, TS. Masse lykke til! 

Takk  

TS

Anonymkode: f3b95...397

[AnonymBruker]

Tror det kommer til å ordne seg for deg jeg TS! Ta kontakt med legen du,  og lykke til! 

Anonymkode: 60800...2a2

[AnonymBruker]

Jeg slutter meg til alle som anbefaler deg å gå til lege, for det virker veldig spesielt at noen som virker så velformulert og reflektert som deg skal ha så store problemer med å huske og lære nye ting. 

Jeg ser du sier du har ADHD - får du medisiner for dette? Kan det i så fall være bivirkninger av medisinene dine? Medisinering er en av tingene som står oppført som mulige årsaker til hukommelsesproblemer. Igjen, sjekk med legen! 

En ting er klart: Det er hukommelsen din som er problemet, ikke intelligensen. For dum er du absolutt ikke! 

Anonymkode: 4b2ce...227

[Honey Dew]

Dårlig hukommelse og konsentrasjon kan komme av saltmangel eller B12-mangel. Har du fått sjekket dette?

[exictence]

Kunne skrevet mye, men det må evt bli en annen gang. Du er en flott oppegående person. Bestemt!

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror det kommer til å ordne seg for deg jeg TS! Ta kontakt med legen du,  og lykke til! 

Anonymkode: 60800...2a2

Tusen takk, setter stor pris på det! Det er gjort og jeg håper virkelig alt ordner seg til tross.
 

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg slutter meg til alle som anbefaler deg å gå til lege, for det virker veldig spesielt at noen som virker så velformulert og reflektert som deg skal ha så store problemer med å huske og lære nye ting. 

Jeg ser du sier du har ADHD - får du medisiner for dette? Kan det i så fall være bivirkninger av medisinene dine? Medisinering er en av tingene som står oppført som mulige årsaker til hukommelsesproblemer. Igjen, sjekk med legen! 

En ting er klart: Det er hukommelsen din som er problemet, ikke intelligensen. For dum er du absolutt ikke! 

Anonymkode: 4b2ce...227

Tusen takk, det var utrolig koselig å lese! Selv om jeg har ADHD merker jeg ikke så mye til det lengre, så jeg tar ikke medisiner. Det var veldig synlig og noe jeg merket godt da jeg var yngre, men nå er så og si alle symptomene vekke, bortsett fra at jeg kan ha litt vansker med å konsentrere meg til tider. Men ikke noe så ille at det egentlig har en negativ effekt på hverdagen min.

Har ringt legen og håper jeg kan komme til bunns i dette. Tusen, tusen takk for et fint innlegg!  Setter så stor pris på all respons i denne tråden at jeg nesten er på gråten

 

5 timer siden, Honey Dew skrev:

Dårlig hukommelse og konsentrasjon kan komme av saltmangel eller B12-mangel. Har du fått sjekket dette?

 Jeg har faktisk tatt blodprøver for ikke så lenge siden, men relatert til noe annet. Og der var det faktisk ingen mangler, litt lavt nivå av jern, men ikke nok til at jeg trengte å ta tilskudd sa legen. Skulle virkelig ønske det var en mangel!  

 

5 timer siden, exictence skrev:

Kunne skrevet mye, men det må evt bli en annen gang. Du er en flott oppegående person. Bestemt!

Tusen takk 




TS

Anonymkode: f3b95...397

[exictence]

Vil bare også si at selv om du ikke alltid mestrer gavekort, tilgodeseddel og det du nevnte, selv om du har jobbet der i 1/2 år, så betyr ikke det at du ikke kan eller er flink. Du jobbet der sikkert ikke hver eneste dag, da du sikkert går på skole også? Og det hender gjerne ikke hver gang du er der at du skal gjøre de tingene, ikke rart du ikke husker hvordan. Det er mange ting, og både hva det heter og andre benevnelser kan lett gå i "krøll" når man ikke er der hver dag. 1/2 år på deltid er ingenting.

[DelvisPresley]

Den 25.3.2016 at 16.04, AnonymBruker skrev:

Takk for tips, setter veldig pris på det! Men jeg er uheldigvis så håpløs at jeg klarer ikke å ta lappen en gang. Har prøvd litt og det går så ufattelig sakte fremover, jeg har veldig dårlig hukommelse og ting setter seg rett og slett ikke. Jeg klarer det der og da, men så forsvinner det så snart det er over, og det er også derfor jeg ikke klarer helt simple jobber. Inn det ene øret og ut det andre  

TS

Anonymkode: f3b95...397

Kjære TS. Det jeg leser om deg er som om å høre meg selv. Jeg sitter tidvis med de samme følelsene som deg, og jeg er nær 30 år. Du er bare 18 år, og har mange år til å finne ut hva som passer deg, og lang tid på å bli trygg på deg selv. 

Jeg tror det viktigste er at du fortsetter å prøve deg. Det siste du må gjøre er som meg; å backe ut og gå arbeidsledig lenge. Nå vet jeg ikke om du sliter med angst som meg, men hvis ikke har du et mye bedre utgangspunkt for å lykkes enn meg.

Jeg har gått mer arbeidsledig enn jeg har vært i aktivitet etter at jeg sluttet på videregående i 2005, og jeg har vært i NAV-systemet siden 2011, i forskjellige utplasseringer. Bruk det som motivasjon; jeg skal IKKE bli som gutt_86 på KG

Du må også huske på at de aller fleste er selvkritiske, men bryr seg ikke når andre gjør feil. Så når du gjør en feil, er det trolig bare deg som dveler ved det, ingen andre. Prøvd å tenk på det. Jeg vet det er vanskelig, for jeg sliter med det selv i perioder.

Ønsker deg bare lykke til, jeg er sikker på at du får det til! Det er bare å sende en pm, om du vil snakke med en som vet hvordan dette føles

[AnonymBruker]

Den 30.3.2016 at 7.55, exictence skrev:

Vil bare også si at selv om du ikke alltid mestrer gavekort, tilgodeseddel og det du nevnte, selv om du har jobbet der i 1/2 år, så betyr ikke det at du ikke kan eller er flink. Du jobbet der sikkert ikke hver eneste dag, da du sikkert går på skole også? Og det hender gjerne ikke hver gang du er der at du skal gjøre de tingene, ikke rart du ikke husker hvordan. Det er mange ting, og både hva det heter og andre benevnelser kan lett gå i "krøll" når man ikke er der hver dag. 1/2 år på deltid er ingenting.

Det var det jeg også tenkte først, jeg hadde jo ikke gjort det så veldig mange ganger, men så sa sjefen til meg at jeg hadde jo vært der i 6mnd, de "andre" kunne det etter 2 uker. Sikkert teit, men jeg måtte skjerpe meg skikkelig for å ikke få tårer i øynene, det føltes helt jævlig å bli sammenligna sånn. Men kanskje jeg var litt uheldig med sjefen, jeg skal i hvert fall prøve igjen og se om det går bedre om jeg gir det litt tid  

Den 31.3.2016 at 20.05, gutt_86 skrev:

Kjære TS. Det jeg leser om deg er som om å høre meg selv. Jeg sitter tidvis med de samme følelsene som deg, og jeg er nær 30 år. Du er bare 18 år, og har mange år til å finne ut hva som passer deg, og lang tid på å bli trygg på deg selv. 

Jeg tror det viktigste er at du fortsetter å prøve deg. Det siste du må gjøre er som meg; å backe ut og gå arbeidsledig lenge. Nå vet jeg ikke om du sliter med angst som meg, men hvis ikke har du et mye bedre utgangspunkt for å lykkes enn meg.

Jeg har gått mer arbeidsledig enn jeg har vært i aktivitet etter at jeg sluttet på videregående i 2005, og jeg har vært i NAV-systemet siden 2011, i forskjellige utplasseringer. Bruk det som motivasjon; jeg skal IKKE bli som gutt_86 på KG

Du må også huske på at de aller fleste er selvkritiske, men bryr seg ikke når andre gjør feil. Så når du gjør en feil, er det trolig bare deg som dveler ved det, ingen andre. Prøvd å tenk på det. Jeg vet det er vanskelig, for jeg sliter med det selv i perioder.

Ønsker deg bare lykke til, jeg er sikker på at du får det til! Det er bare å sende en pm, om du vil snakke med en som vet hvordan dette føles

Tusen takk for fint innlegg, setter veldig stor pris på det! Jeg er kjemperedd for å bli for vant med tilværelsen min på NAV, og at jeg skal gi opp på grunn av lite tro på meg selv. Det er helt klart at det kan hende at jeg rett og slett ikke er skapt for dette samfunnet og at jeg har rett i det jeg tror om meg selv, men jeg har egentlig prøvd for lite nå til å gi opp med en gang, særlig når jeg er så ung..

Jeg har også utviklet sosial angst, men jeg er veldig bestemt med meg selv og hopper ut i ubehagelige situasjoner hele tiden for å ikke gjøre det verre. Jeg hater for eksempel å dra på fester om jeg ikke kjenner alle der, og kjenner meg kjempeengstelig, men jeg ender nesten alltid opp med å dra bare for å bevise for meg selv at jeg kan, og at det går fint. Liker ikke å dra på butikken eller å hente posten, men jeg gjør det hver dag og håper at angsten er noe som kan gå over om jeg bare eksponerer meg så mye som mulig for ubehagelige situasjoner. Det er nok utrolig mye vanskeligere når man har slitt en stund, men jeg håper at jeg kan gjøre noe med det nå som det ikke har blitt virkelig ille enda.

Tusen takk for motiverende ord og for at du delte dine opplevelser, det er godt å høre at jeg ikke er alene  

Anonymkode: f3b95...397

[exictence]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var det jeg også tenkte først, jeg hadde jo ikke gjort det så veldig mange ganger, men så sa sjefen til meg at jeg hadde jo vært der i 6mnd, de "andre" kunne det etter 2 uker. Sikkert teit, men jeg måtte skjerpe meg skikkelig for å ikke få tårer i øynene, det føltes helt jævlig å bli sammenligna sånn. Men kanskje jeg var litt uheldig med sjefen, jeg skal i hvert fall prøve igjen og se om det går bedre om jeg gir det litt tid  

Anonymkode: f3b95...397

For en sjef. Vet du, det er ingen som kan det etter to uker (hvis ikke de jobbet fulltid hver dag og trente på hver funksjon hver eneste dag, som lærer de forskjellige funksjonene i kassen når man bare jobber av og til, og enda sjeldnere med bruk av enkelte ting. 

Kan godt forstå at du ble kjempe lei deg når sjefen sa noe sånt. 

I hvert fall, vær aldri redd for å spørre eller be om hjelp til hvordan. Folk setter bare stor pris på å bli spurt. Det gir jo dem en mestringsfølelse at de kan det og at de kan hjelpe. 

En annen ting er at alle kan gjøre feil noen ganger, uansett hvor lenge de har jobbet og om de også kan det.

Jeg tror de aller fleste kjenner på den følelsen innimellom at de burde kunne det bedre osv. Det er normalt. Det som teller aller mest i mange sammenhenger er at man har riktig innstilling og vil gjøre sitt beste. 

[Librarian]

Jeg synes du bør spørre NAV om hjelp til å finne en praksisplass der arbeidet ikke er sosialt preget, for det kjennetegner jo alle de du har prøvd så langt der du har fått ødelagt selvtilliten. Det er nok en helt annen type arbeidsplass som vil passe deg, og siden du sliter med hukommelsen så er kanskje noe litt mer rutinepreget noe du trenger? I hvert fall til du får sjekket det med hukommelse og sånt til lege for å utelukke at det er noe galt med deg.

Dessverre så virker det som det har tatt litt lengre tid enn det burde for deg å finne ut hvor du hører "hjemme", noe som antagelig har ødelagt selvtilliten din videre og gjør det vanskelig for deg å se hvor dine talenter ligger. Det er nok garantert noe du kan gjøre, men når man blir hivd inn i en stressende og sosialt overveldende situasjon som de du har prøvd er det ikke rart man får skrekken. Håper det løser seg snart for deg

[AnonymBruker]

7 timer siden, exictence skrev:

For en sjef. Vet du, det er ingen som kan det etter to uker (hvis ikke de jobbet fulltid hver dag og trente på hver funksjon hver eneste dag, som lærer de forskjellige funksjonene i kassen når man bare jobber av og til, og enda sjeldnere med bruk av enkelte ting. 

Kan godt forstå at du ble kjempe lei deg når sjefen sa noe sånt. 

I hvert fall, vær aldri redd for å spørre eller be om hjelp til hvordan. Folk setter bare stor pris på å bli spurt. Det gir jo dem en mestringsfølelse at de kan det og at de kan hjelpe. 

En annen ting er at alle kan gjøre feil noen ganger, uansett hvor lenge de har jobbet og om de også kan det.

Jeg tror de aller fleste kjenner på den følelsen innimellom at de burde kunne det bedre osv. Det er normalt. Det som teller aller mest i mange sammenhenger er at man har riktig innstilling og vil gjøre sitt beste. 

Ja, den kommentaren fikk meg helt ned i kjelleren dessverre.. Men jeg ser jo i etterkant at det var upassende av henne å sammenligne meg med andre, men der og da var det skikkelig fælt, rett og slett! 

Det var dumt, fordi bortsett fra at jeg var dårlig på returer, byttelapper og lignende likte jeg meg faktisk i den butikkjobben, men jeg måtte bare slutte fordi jeg ble så psykisk utmattet av krasse kommentarer fra sjefen.  

Takk for innspill, kjenner at jeg klarer å slappe litt mer av, både på grunn av det du nevner og at jeg på grunn av innlegget ditt har gjenlevd tidligere opplevelser og sett dem i et annet lys  

7 timer siden, Librarian skrev:

Jeg synes du bør spørre NAV om hjelp til å finne en praksisplass der arbeidet ikke er sosialt preget, for det kjennetegner jo alle de du har prøvd så langt der du har fått ødelagt selvtilliten. Det er nok en helt annen type arbeidsplass som vil passe deg, og siden du sliter med hukommelsen så er kanskje noe litt mer rutinepreget noe du trenger? I hvert fall til du får sjekket det med hukommelse og sånt til lege for å utelukke at det er noe galt med deg.

Dessverre så virker det som det har tatt litt lengre tid enn det burde for deg å finne ut hvor du hører "hjemme", noe som antagelig har ødelagt selvtilliten din videre og gjør det vanskelig for deg å se hvor dine talenter ligger. Det er nok garantert noe du kan gjøre, men når man blir hivd inn i en stressende og sosialt overveldende situasjon som de du har prøvd er det ikke rart man får skrekken. Håper det løser seg snart for deg

Der jeg er utplassert nå er det ikke så veldig mye sosialt, heldigvis! Jeg jobber i en restaurant og lager mat, og de eneste jeg må kommunisere med er kolleger, og det er egentlig greit. Jeg vet ikke om jeg egentlig er dårlig sosialt, eller om jeg bare er "redd" autoritetspersoner på jobb, fordi jeg er redd for å bli fortalt at jeg ikke er flink. Jeg klarer aldri å slappe av rundt sjefer. Jeg er også redd for å ikke bli likt, og tenker mye over hva jeg sier. Jeg snakker ikke så mye, men jeg har blitt fortalt at jeg er "behagelig", hva nå enn det skal bety. Sikkert fordi jeg er stille og tar lite plass. Kanskje jeg bare overtenker, og egentlig ikke er så håpløs sosialt, bare usikker og sjenert. Tusen takk, det håper virkelig jeg og, og det er noe jeg skal kjempe om å få til helt til det eventuelt ikke går lengre  





--------------------




Jeg sa at jeg kommer til å bruke dette som en slags dagbok, så jeg skal nå lufte litt om fremgangen min til nå. Jeg har ringt NAV for å sette opp et møte, som forhåpentligvis blir snart. Jeg har også ringt en frisørskole, og de vil ha meg inn til intervju. Så lenge at det lar seg gjøre å være i NAV sitt system mens jeg prøver å fullføre utdanning skal jeg gjøre det, men jeg tør ikke å hoppe i det uten NAV som sikkerhetsnett akkurat nå. Fordi jeg vet at om noe skjer, sitter jeg der helt blakk, uten mulighet for å holde på en jobb, på gata. 

Skolen varer så lenge som et vanlig skoleår, og det ser veldig greit ut. Men det er viktig å ha så lite som mulig fravær siden det er veldig masse fagstoff man skal ha klemt inn i ett år. Dette er egentlig min beste sjanse for å ha stabilitet i livet mitt, om jeg i det minste har en utdanning kommer jeg til å føle meg så mye tryggere, og ikke minst at jeg har klart å oppnådd noe i livet. 

Jeg har så lyst til å begynne å tvile på meg selv igjen, tenke at jeg ikke klarer det. Men jeg kan nesten ikke gjøre annet nå enn å gi alt jeg har, jeg er fremdeles ung, og har ikke vært uten noe å gjøre så veldig lenge. Jeg tenker at jo fortere jeg hopper i det, jo mer sannsynlig er det at det faktisk blir gjennomført. Jeg skal ikke bli for komfortabel med å leve på NAV. 

Jeg er nervøs og spent om hverandre, og om jeg får klarsignal fra NAV og plass på skolen, skal jeg oppdatere jevnlig og prøve å finne styrke i tråden her. Det vil nok hjelpe å lese at noen har tro på meg når jeg ikke har tro på meg selv.



TS

Anonymkode: f3b95...397

[AnonymBruker]

Jeg snakka med saksbehandleren min på tlf i dag og fortalte litt om hva møtet skal handle om, og at jeg ønsker å gå skole. Hun hørtes veldig positiv ut, så jeg håper dette går. Jeg må bare ikke ha en eneste dag fravær med mindre jeg nærmest ligger for døden, og jobbe beinhardt hele året. Jeg er så spent! Så fort jeg (forhåpentligvis) får klarsignal, sender jeg inn søknaden og prøver å gjøre det bra på intervjuet. Kommer til å oppdatere så fort jeg har vært på møtet! Jeg er som regel ganske depressiv, men nå for tiden føler jeg meg faktisk glad. Som om jeg er på vei en plass, og ikke sitter bom fast i et slags mellomstadie i livet.

En annen ting jeg fikk litt lyst til å lufte, er egentlig helt forferdelig, og jeg vet det. Jeg blir alltid kjempefrista til å ta meg en liten drink før jeg går ut, før møter og generelt før jeg skal være rundt andre mennesker. Jeg sliter sånn med å slappe av, og siden jeg blir mer avslappet når jeg har litt alkohol innabords føler jeg at folk liker meg bedre når jeg er påvirket. Langt ifra brisen eller full altså, bare nok til at jeg selv merker effekten, men uten at noen andre kan ha lagt merke til det. Det er kjempeskummelt, og jeg har kun falt for fristelsen 1 gang. Ellers synes jeg det er deilig å dra på fester, fordi jeg føler meg så mye mer fri. 

Jeg har også lest på effektene av amfetamin, som jeg kan få tilgang på igjennom ADHD-medisin om jeg har lyst. Jeg har ikke tatt medisin helt siden jeg var barn, så jeg husker ikke hvordan det var, men jeg lurer på om jeg hadde blitt mer avslappet og omgjengelig om jeg hadde starta på ADHD-medisin igjen. Jeg kommer uansett til å starte på det om jeg kommer inn på skolen, for å få maksimal konsentrasjonsevne. 

TS

Anonymkode: f3b95...397

[AnonymBruker]

En liten oppdatering: Jeg skal på møte med NAV nå på tirsdag, og jeg er så spent. Jeg gleder meg faktisk! Nå føler jeg virkelig at ting går fremover og at jeg er på vei et sted, jeg føler meg glad og optimistisk. Som om jeg kan klare å jobbe meg frem mot en form for stabilitet. 

Jeg har alltid tenkt at jeg kommer garantert til å ende opp på NAV for resten av mitt liv, at jeg aldri kom til å få til noe, så denne følelsen var veldig uventet, og veldig deilig å kjenne på.

TS

 

Anonymkode: f3b95...397

[AnonymBruker]

Da var søknaden til skolen sendt inn, og jeg blir forhåpentligvis snart ringt inn til intervju!  

TS

Anonymkode: f3b95...397

[Zenobia]

Jaaaaa! Stå på! Du er tøffere enn 

Skal følge med videre  

[AnonymBruker]

Den 19.4.2016 at 16.56, Zenobia skrev:

Jaaaaa! Stå på! Du er tøffere enn 

Skal følge med videre  

Tusen takk, det setter jeg enorm pris på 

----

Oppdatering:

Fikk verdens beste nyhet i dag! Jeg kom inn på skolen!!!!! Har ikke noe garanti for at jeg fremdeles får gå på AAP når jeg går skolen, men jeg tar heller den risken, jeg er så motivert og klar for å starte, og forhåpentligvis endelig bli "voksen" og starte et eget liv med egen karriere, i stedet for å gro fast hos NAV.

Dette har tynget meg så utrolig lenge. Jeg har tenkt at kanskje er jeg bare så udugelig at jeg blir sittende på NAV til jeg er 40 selv om det ikke er noe spesifikt galt med meg. Med dette mener jeg IKKE at om man er 40 (eller noen som helst alder) og på nav er man udugelige, jeg har stor forståelse for at både fysisk og psykisk helse som regel alltid er grunnen, men det hadde bare føles så sårt siden jeg ikke lider av noe spesifikt, og derfor egentlig ikke burde trenge å gå på NAV, om det gir noen mening. Håper virkelig jeg ikke tråkker noen på tærne med det jeg sier her altså!

Følelsen er bare utrolig deilig, og selv om jeg vet at jeg må gi 110% hver eneste skoledag er dette noe jeg ser frem til. Dette SKAL jeg få til. Jeg er så lei av å starte på nytt gang på gang, nå SKAL det gå og jeg skal klare å fullføre, uansett hva. Gleder meg sånn til å starte skoleåret!



Igjen: Jeg setter så enormt med pris på alle de fine tingene dere har sagt til meg, det var den dytten jeg trengte for å få litt troa på meg selv for å ta kontroll over livet mitt. Tusen hjertelig takk! 

Kommer til å oppdatere litt innimellom når skoleåret starter om hvordan det går, det er veldig deilig å kunne ha en plass å lufte tankene sine.

Anonymkode: f3b95...397