Jeg er udugelig.

[AnonymBruker]

Jeg er 18 år og går på NAV. Jeg har prøvd utplassering på både eldrehjem og i barnehage, men jeg klarte ingen ting. Har jobbet i en klesbutikk, og selv etter nesten ett halvt år klarte jeg ikke retur, gavekort, tilgodelapper eller noe som helst. Jeg er dårlig på å snakke med mennesker, jeg klarer ikke simple oppgaver. Jeg tror ærlig talt ikke jeg hadde klart å sitte i kassa på rema engang, etter hva venner med butikkjobber beskriver. Jeg har dårlig hukommelse, tungforstått og generelt ikke flink i så mye. Jeg klarer ikke å stå i noen ting, heller ikke utdanning. Jeg føler meg totalt mislykket og vil ikke at noen skal vite at jeg er en NAVer, jeg vil skaffe meg en jobb, men jeg vet etter mye utprøving at jeg aldri vil klare det. Det er så ydmykende. Det er så jævlig å være udugelig. Lurer på om det finnes jobber som er simple nok til at selv jeg klarer å beholde den. Jeg er ikke morsom, har nesten ingen venner og klarer meg dårlig sosialt. Jeg har hele livet mitt blitt fortalt hvor flink jeg er og at jeg kan bli hva jeg vil, om de bare visste hvor feil de tok. 

Jeg vet ikke hvor jeg ville med dette, men jeg måtte bare få det ut. Jeg er sårbar og sliter mye, så jeg hadde satt pris på det om eventuell respons ikke er alt for krass, selv om jeg vet at jeg ikke har noen rett til å kreve at andre skal ta hensyn til mine personlige issues.

Anonymkode: f3b95...397

[Gjest Evans]

Du er 18 år og har livet fremfor deg! Ikke trykk deg selv ned. Det er jeg sikker på at du ikke fortjener! 

Nå har du prøvd noe, og du mener at du ikke klarte den jobben. Vet du hva som var årsaken til at du ikke mestret jobbene? Kanskje du kan prøve å peke ut, helt konkret, hva det var som gjorde at du ikke klarte de jobbene. Når du får noen konkrete holdepunkter kan du både jobbe med dem, for å mestre de senere, og du kan samtidig unngå de for en periode for å få litt ekstra mestringsfølelse fra andre områder. 

Jeg regner med at du er under oppfølging av NAV? Ta kontakt med dem, og si at du trenger en veiledningstime. På forhånd lager du deg en god og fyldig liste med alt du er flink til og alt du mester, og alle dine gode egenskaper - og ikke tenkt at det ikke vil være noe på den lista! Det kan være alt på den lista Ta også med lista over hva du må jobbe mer med, og hva som er dine utfordringer - helt konkret (da er det mye lettere å ta tak i det og arbeide videre med det). 

Jeg tror du vil finne deg en arbeidplass som du både mestrer og trives godt i. Det kan hende det tar litt tid, men du er ung og du har god tid. Du må passe på så du ikke selv trykker deg ned - da alt mye mer vanskelig. Se på den lista over alt du kan og alt du har av gode egenskaper ofte. Du vil klare deg godt du også!

Endret 26. mars 2016 av Evans

[Gjest cheshirecat]

Du må jo ha noen interesser? Hva isåfall er det? Du sier du ikke er så god med folk. Blir du stressa eller har en opplevelse av angst? Bruker du mye energi på å analysere eller tenke på det sosiale samspillet rundt deg? 

[Zenobia]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 18 år og går på NAV. Jeg har prøvd utplassering på både eldrehjem og i barnehage, men jeg klarte ingen ting. Har jobbet i en klesbutikk, og selv etter nesten ett halvt år klarte jeg ikke retur, gavekort, tilgodelapper eller noe som helst. Jeg er dårlig på å snakke med mennesker, jeg klarer ikke simple oppgaver. Jeg tror ærlig talt ikke jeg hadde klart å sitte i kassa på rema engang, etter hva venner med butikkjobber beskriver. Jeg har dårlig hukommelse, tungforstått og generelt ikke flink i så mye. Jeg klarer ikke å stå i noen ting, heller ikke utdanning. Jeg føler meg totalt mislykket og vil ikke at noen skal vite at jeg er en NAVer, jeg vil skaffe meg en jobb, men jeg vet etter mye utprøving at jeg aldri vil klare det. Det er så ydmykende. Det er så jævlig å være udugelig. Lurer på om det finnes jobber som er simple nok til at selv jeg klarer å beholde den. Jeg er ikke morsom, har nesten ingen venner og klarer meg dårlig sosialt. Jeg har hele livet mitt blitt fortalt hvor flink jeg er og at jeg kan bli hva jeg vil, om de bare visste hvor feil de tok. 

Jeg vet ikke hvor jeg ville med dette, men jeg måtte bare få det ut. Jeg er sårbar og sliter mye, så jeg hadde satt pris på det om eventuell respons ikke er alt for krass, selv om jeg vet at jeg ikke har noen rett til å kreve at andre skal ta hensyn til mine personlige issues.

Anonymkode: f3b95...397

Kanskje et teoretisk rettet yrke er bedre enn et praktisk ett? Jeg vil påstå at du behersker å uttrykke deg skriftlig på en utmerket måte  – over gjennomsnittet! Leser du bøker på andre språk?

I min pure ungdom hadde jeg også MARERITT-jobber jeg var sterkt uegnet for. Ikke noe galt med hverken meg eller jobbene hver for seg; vi bare passet ikke sammen. Jeg hadde flyttet hjemmefra og trengte en inntekt. En slik jobb stod jeg i inntil jeg begynte med det jeg hadde utdannelse i – en jobb som først var tøff å komme inn i, men som jeg elsket, både folkene og oppgavene (og det tok vel nærmere tre år før jeg ble varm i trøya der), inntil jeg skiftet beite.

TRO på at du finner den riktige jobben! TRO på at du er dyktig – men kanskje ikke i omsorgs- og service-yrker. Det ligger ikke for meg og mange andre, og kanskje heller ikke for deg. Definerer du deg selv som utadvendt og sosial? Innadvendt og nerdete? Liker du tekniske ting? Hvor mye støtte/tilsyn ovenfra trives du med? Liker du å holde på for deg selv? Noen spørsmål kan du kanskje bare få svar på gjennom å prøve deg frem. Det betyr at når du har prøvd noe som ikke fungerer, gjør opp status og si: "Dette fungerte ikke for meg. Jeg er ikke sånn skrudd sammen at det er dette jeg vil bruke livet mitt på å gjøre." Slutt å legge  skylden på deg selv fordi du ikke får til ting som ikke ligger for deg. Dette kalles erfaring, som har gjort deg klokere.

Jeg antar at den utprøvingen du har erfaring med gjennom NAV har KNUST selvtilliten din, fordi det er samme erfaring med ulik innpakning.

Det var lett å lese teksten din; du gjør deg meget godt forstått skriftlig. Kan du ta med denne tråden til NAV, så saksbehandleren kan se at du har skriftlige evner som de muligens ikke har vært klar over hos deg? Kanskje får du en riktigere, mer tekstlig eller teoretisk rettet utprøvingsplass? Jobbe med ting heller enn folk?

til deg

[ajarRun]

Kan du lage mat? Liker du å stelle i hus? Ville du beskrevet deg selv som attraktiv? 

[sol87]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 18 år og går på NAV. Jeg har prøvd utplassering på både eldrehjem og i barnehage, men jeg klarte ingen ting. Har jobbet i en klesbutikk, og selv etter nesten ett halvt år klarte jeg ikke retur, gavekort, tilgodelapper eller noe som helst. Jeg er dårlig på å snakke med mennesker, jeg klarer ikke simple oppgaver. Jeg tror ærlig talt ikke jeg hadde klart å sitte i kassa på rema engang, etter hva venner med butikkjobber beskriver. Jeg har dårlig hukommelse, tungforstått og generelt ikke flink i så mye. Jeg klarer ikke å stå i noen ting, heller ikke utdanning. Jeg føler meg totalt mislykket og vil ikke at noen skal vite at jeg er en NAVer, jeg vil skaffe meg en jobb, men jeg vet etter mye utprøving at jeg aldri vil klare det. Det er så ydmykende. Det er så jævlig å være udugelig. Lurer på om det finnes jobber som er simple nok til at selv jeg klarer å beholde den. Jeg er ikke morsom, har nesten ingen venner og klarer meg dårlig sosialt. Jeg har hele livet mitt blitt fortalt hvor flink jeg er og at jeg kan bli hva jeg vil, om de bare visste hvor feil de tok. 

Jeg vet ikke hvor jeg ville med dette, men jeg måtte bare få det ut. Jeg er sårbar og sliter mye, så jeg hadde satt pris på det om eventuell respons ikke er alt for krass, selv om jeg vet at jeg ikke har noen rett til å kreve at andre skal ta hensyn til mine personlige issues.

Anonymkode: f3b95...397

Du klarer å skrive en sammenhengende tekst uten skrivefeil. Du klarer å uttrykke deg klart om hvordan du har det. Det klarer ikke alle. Kanskje er du ikke så udugelig som du tror? Det er jo mulig at denne påståtte udugeligheten blir en selvoppfyllende profeti, og at det er frykten for å ikke lykkes er det som gjør at du sliter med å lære nye ting? Hvordan er det for eksempel når du skal lære noe uten noe press, for eksempel noe du kun gjør for din egen del? Kjenner du på udugeligheten da også? Det er tydeligvis noen som er glade i deg, som forteller deg at du er flink. Derfor mistenker jeg at mye av denne udugeligheten sitter i ditt hode. 

Når det gjelder det sosiale, er ikke alle sosiale verdensmestere, og alle trenger ikke å være det. Svært få av oss er morsomme, så det går nok også fint. Du har nesten ingen venner, skriver du. Det betyr at du i alle fall har noen få venner? Det finnes altså noen som synes det er verdt det å være venn med akkurat deg.

[Gjest cheshirecat]

26 minutter siden, ambivalentReaction skrev:

Kan du lage mat? Liker du å stelle i hus? Ville du beskrevet deg selv som attraktiv? 

......... 

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar. Jeg var veldig frustrert i går, så jeg ville kanskje få noen andre til å si at det fantes håp for meg, kall det gjerne oppmerksomhetssykt, men noen ganger er det godt å bli litt sett når ingen vet hvordan det egentlig står til. Skal ta rådet om å be om nytt møte med saksbehandler og kanskje prøve en ny jobb og se om jeg klarer å holde den, selv om oddsen ikke akkurat er i min favør. Tusen, tusen takk, fantastiske mennesker  

TS

Anonymkode: f3b95...397

[AnonymBruker]

Kjør taxi eller transport av noe slag. Lett som en plett.

Anonymkode: cf7b4...408

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjør taxi eller transport av noe slag. Lett som en plett.

Anonymkode: cf7b4...408

Takk for tips, setter veldig pris på det! Men jeg er uheldigvis så håpløs at jeg klarer ikke å ta lappen en gang. Har prøvd litt og det går så ufattelig sakte fremover, jeg har veldig dårlig hukommelse og ting setter seg rett og slett ikke. Jeg klarer det der og da, men så forsvinner det så snart det er over, og det er også derfor jeg ikke klarer helt simple jobber. Inn det ene øret og ut det andre  

TS

Anonymkode: f3b95...397

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for tips, setter veldig pris på det! Men jeg er uheldigvis så håpløs at jeg klarer ikke å ta lappen en gang. Har prøvd litt og det går så ufattelig sakte fremover, jeg har veldig dårlig hukommelse og ting setter seg rett og slett ikke. Jeg klarer det der og da, men så forsvinner det så snart det er over, og det er også derfor jeg ikke klarer helt simple jobber. Inn det ene øret og ut det andre  

TS

Anonymkode: f3b95...397

Har du sjekket at dette ikke har en medisinsk forklaring? Det finnes faktisk tilfeller med mennesker helt uten kortidshukommelse. Hadde det ikke vært greit å vite at du ikke er håpløs, men at det faktisk er en medisinsk forklaring?

For øvrig er bilkjøring en ferdighet, ikke kunnskap. HVis du har lært deg å sykle klarer du også å lære deg å kjøre bil. Du trenger kanskje tilrettelagt opplæring, men du får det til. Ikke gi opp.

Anonymkode: cf7b4...408

[Brimi]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for tips, setter veldig pris på det! Men jeg er uheldigvis så håpløs at jeg klarer ikke å ta lappen en gang. Har prøvd litt og det går så ufattelig sakte fremover, jeg har veldig dårlig hukommelse og ting setter seg rett og slett ikke. Jeg klarer det der og da, men så forsvinner det så snart det er over, og det er også derfor jeg ikke klarer helt simple jobber. Inn det ene øret og ut det andre  

TS

Anonymkode: f3b95...397

Du er ikke alene om dette. Har hørt om flere som har det sånn. Du er absolutt ikke håpløs pga dette. Du trenger bare mer tid til å lære deg ting. Jeg synes du skal si til deg selv : "Ja, det går sakte når jeg skal lære noe, men det er sånn jeg er og hvis jeg går for fort fram når jeg skal lære noe da klarer jeg det ikke, men om jeg går saktere fram så vil det etterhvert sitte. Derfor må jeg ta det sakte."

Jeg er helt sikker på at om du får nok tid til å lære deg f.eks å kjøre, så vil du lære det til slutt. Jeg husker vi faktisk hadde om noe lignende på skolen en gang. Det var om studieteknikk eller noe, husker ikke. Uansett, så finnes det noen hovedkategorier: de som lærer ved å lese, de som lærer ved å skrive, de som lærer ved å høre og de som trenger å gjøre alle 3 for at de skal lære. Kan det hende at du, som meg, er i den siste kategorien? 

 

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du sjekket at dette ikke har en medisinsk forklaring? Det finnes faktisk tilfeller med mennesker helt uten kortidshukommelse. Hadde det ikke vært greit å vite at du ikke er håpløs, men at det faktisk er en medisinsk forklaring?

For øvrig er bilkjøring en ferdighet, ikke kunnskap. HVis du har lært deg å sykle klarer du også å lære deg å kjøre bil. Du trenger kanskje tilrettelagt opplæring, men du får det til. Ikke gi opp.

Anonymkode: cf7b4...408

Jeg er en smule bekymret, fordi jeg føler ikke at det er normalt i det hele tatt. Burde kanskje dra til legen ja, jeg har nevnt det, men uten å gå så mye inn på det. Jeg er så usikker på om jeg alltid har vært sånn, ironisk nok fordi jeg har så dårlig hukommelse. Tusen takk for motivasjon, billappen er også en ting som gjør at jeg føler at jeg er udugelig, når alle rundt meg har den. Jeg hadde egentlig gitt opp, men jeg får bare prøve til det går, jeg føler at om jeg ikke snart griper fatt i livet mitt kommer det aldri til å gå bra med meg. Veldig skummel tanke.

 

1 time siden, Brimi skrev:

Du er ikke alene om dette. Har hørt om flere som har det sånn. Du er absolutt ikke håpløs pga dette. Du trenger bare mer tid til å lære deg ting. Jeg synes du skal si til deg selv : "Ja, det går sakte når jeg skal lære noe, men det er sånn jeg er og hvis jeg går for fort fram når jeg skal lære noe da klarer jeg det ikke, men om jeg går saktere fram så vil det etterhvert sitte. Derfor må jeg ta det sakte."

Jeg er helt sikker på at om du får nok tid til å lære deg f.eks å kjøre, så vil du lære det til slutt. Jeg husker vi faktisk hadde om noe lignende på skolen en gang. Det var om studieteknikk eller noe, husker ikke. Uansett, så finnes det noen hovedkategorier: de som lærer ved å lese, de som lærer ved å skrive, de som lærer ved å høre og de som trenger å gjøre alle 3 for at de skal lære. Kan det hende at du, som meg, er i den siste kategorien? 

 

 

Tusen takk for oppløftende ord! Det er så dumt fordi jeg skjønner jo at kolleger og sjefer blir oppgitte når jeg fremdeles ikke kan retur, tilgodelapper og lignende etter så lang tid. Verden er ikke bygd for sånne som meg, uheldigvis. Skulle ønske jeg kunne hatt en jobb der jeg kun gjorde 2-3 enkle oppgaver om og om igjen. Kjedelig, men noe til og med jeg kan klare uten å føle meg udugelig.
Jeg er så misunnelig på alle som har en fast jobb de klarer, hus og bil og et stabilt liv. Det er så skummelt å tenke at jeg kanskje etter mye prøving, finner ut at jeg rett og slett ikke har forutsetningene til å utføre en normal jobb. Jeg hadde aldri forestilt meg at jeg kom til å ende opp på NAV i en alder av 18, det er utrolig flaut og skammelig. Men en ting er helt sikkert, jeg blir fullstendig nødt til å gi absolutt alt jeg har før jeg gir opp, jeg vil ikke frivillig se på at hele livet mitt går i vasken fordi jeg ikke gidder å gjøre en innsats.

Forresten har jeg sett på noen privatskoler hvor du enten er utdannet eller lærling etter 6-12 mnd. Jeg tenkte litt i går, og jeg tror kanskje jeg hadde greid meg som frisør. Jeg er som de fleste andre på min alder interessert i sminke, klær og hår, og det er jo ikke en jobb hvor jeg må lære meg å håndtere ting jeg synes er vanskelige, eller med mange forskjellige oppgaver på samme tid. Jeg er oppegående rundt folk, bare ikke morsom eller utadvendt, og ofte vet jeg ikke helt hva jeg skal si. Jeg er ikke totalt uten sosiale antenner, heldigvis. Tror jeg, da. Men om jeg ikke består er det jo 100.000 +/- rett i vasken.

Beklager at jeg babler så mye altså, det var bare så deilig å endelig kunne fortelle alt dette til noen uten å måtte stå frem med navn. Jeg forventet noe helt annet. At jeg var en trygdesnylter, lat ungdom, at det ikke fantes håp. Men jeg er så utrolig takknemlig og glad for at dere har vært så snille og forståelsesfulle, og tatt tid ut av dagene deres til å legge igjen en kommentar her. Tusen, tusen takk. Dere aner ikke hva det betyr for meg. Virkelig.

TS

Anonymkode: f3b95...397

[sol87]

Den 3/25/2016 at 11.46, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for alle svar. Jeg var veldig frustrert i går, så jeg ville kanskje få noen andre til å si at det fantes håp for meg, kall det gjerne oppmerksomhetssykt, men noen ganger er det godt å bli litt sett når ingen vet hvordan det egentlig står til. Skal ta rådet om å be om nytt møte med saksbehandler og kanskje prøve en ny jobb og se om jeg klarer å holde den, selv om oddsen ikke akkurat er i min favør. Tusen, tusen takk, fantastiske mennesker  

TS

Anonymkode: f3b95...397

Jeg lurer kanskje på om din dårlige hukommelse blir en salgs selvoppfyllende profeti? At du blir så nervøs at du føler du glemmer alt? Eller har det alltid vært sånn, med alt? Hvordan gikk det på skolen, for eksempel? Jeg lurer nemlig på om det er noen psykiske sperrer som hindrer deg å  gjøre en jobb. Kanskje du har så sterk angst for å mislykkes at du derfor ikke får det til?

[Gjest Aucaman]

Jeg er også udugelig på mange områder. Vi kan slå oss sammen og være udugelige sammen! Kan bli en veldig kjip utgave av Batman og Robin.

For å være litt positiv. Du har god grammatikk og virker ganske reflektert. Av alle dumme, udugelige mennesker jeg kjenner til er det få (om noen) som besitter vilje eller evne til å se at de ikke er særlig gode til ting. Hvis du begynner å tenke hva du liker å gjøre og hva du er interessert i vil læreprosessen bli enklere for deg, og du vil huske ting bedre. Du finner garantert noe som du kan gjøre. Garantert.

Hvis du vil ha en sykt enkel jobb kan jeg anbefale fabrikkarbeid med mye rutiner og få selvstendige oppgaver. Type stå og duste ved et samlebånd. Jeg har nemlig jobbet på flere slike avdelinger, og kan gå god for at vanskelighetsgraden er tilsvarende "ta på seg sko med borrelås". 

[Frk.K]

Ryddet for avsporinger og svar til dette.

Frk.K, mod.

[AnonymBruker]

Det kan selvsagt være at du har vært uheldig med genene, men hos deg høres det såpass ekstremt ut at jeg ville tatt kontakt med lege snarest. Hukommelsestap kan skyldes bl.a. sykdom eller vitaminmangel. Det er mistenkelig at du har så store problemer med å lære noe nytt når du skriver så godt.

Anonymkode: f27ed...c47

[caskerette]

Har du fått noen diagnose? For noen kan det være en enorm lettelse å få en naturlig forklaring på hvorfor de føler seg "dumme" og udugelige,  når det ligger noe konkret bak. Det kan være diverse former for non-verbale lærevansker feks. Da er man flink i teorien,  men sliter med det praktiske. Det kvalifiserer for uføretrygd,  men du har også krav på å prøve deg i tilrettelagt arbeid. 

[AnonymBruker]

Den 26.3.2016 at 19.08, sol87 skrev:

Jeg lurer kanskje på om din dårlige hukommelse blir en salgs selvoppfyllende profeti? At du blir så nervøs at du føler du glemmer alt? Eller har det alltid vært sånn, med alt? Hvordan gikk det på skolen, for eksempel? Jeg lurer nemlig på om det er noen psykiske sperrer som hindrer deg å  gjøre en jobb. Kanskje du har så sterk angst for å mislykkes at du derfor ikke får det til?

Det uthevede er mye mulig. Når det kommer til hukommelsen er det veldig ille, det har vært mange ekstreme tilfeller og jeg må skrive alt jeg skal gjøre, ellers husker jeg det dessverre ikke, så jeg er sikker på at det er et problem som er der uavhengig av tankegang, selv om det selvsagt kan bidra til å forverre situasjonen.. 
 

Den 26.3.2016 at 19.20, Aucaman skrev:

Jeg er også udugelig på mange områder. Vi kan slå oss sammen og være udugelige sammen! Kan bli en veldig kjip utgave av Batman og Robin.

For å være litt positiv. Du har god grammatikk og virker ganske reflektert. Av alle dumme, udugelige mennesker jeg kjenner til er det få (om noen) som besitter vilje eller evne til å se at de ikke er særlig gode til ting. Hvis du begynner å tenke hva du liker å gjøre og hva du er interessert i vil læreprosessen bli enklere for deg, og du vil huske ting bedre. Du finner garantert noe som du kan gjøre. Garantert.

Hvis du vil ha en sykt enkel jobb kan jeg anbefale fabrikkarbeid med mye rutiner og få selvstendige oppgaver. Type stå og duste ved et samlebånd. Jeg har nemlig jobbet på flere slike avdelinger, og kan gå god for at vanskelighetsgraden er tilsvarende "ta på seg sko med borrelås". 

Haha, godt at jeg ikke er alene  Takk for motiverende ord! Og takk for tipset, dette skal jeg absolutt sjekke ut. Kanskje prøve å bli utplassert først, og om det går bra kommer jeg meg forhåpentlig vekk fra NAV jeg hater å være i systemet til. Jeg er takknemlig, fordi hadde ikke NAV funnes hadde jeg levd på gata, men det er ikke så kult å være 18 på NAV akkurat.  Men fabrikkjobb hørtes midt i blinken ut, setter stor pris på tipset!

 

Den 26.3.2016 at 21.53, AnonymBruker skrev:

Det kan selvsagt være at du har vært uheldig med genene, men hos deg høres det såpass ekstremt ut at jeg ville tatt kontakt med lege snarest. Hukommelsestap kan skyldes bl.a. sykdom eller vitaminmangel. Det er mistenkelig at du har så store problemer med å lære noe nytt når du skriver så godt.

Anonymkode: f27ed...c47

Jeg aner ærlig talt ikke, jeg har intelligente foreldre og søsken som klarer seg veldig fint, og jeg føler vel egentlig ikke at jeg er mindre begavet sånn sett (men ingen vil vel kalle seg selv dumme?), jeg bare klarer ikke å forholde meg til noe så enkelt som en butikkjobb en gang. Og det får meg til å føle meg ekstremt dum, og jo mer jeg feiler, jo mer føler jeg på å ikke være tilstrekkelig, og tvile på om jeg er så oppegående jeg tror jeg er. Så enten er jeg rett og slett dum som et brød, uten å ville innse det, eller så er det noe mer som ligger bak. 

 

Den 26.3.2016 at 22.08, caskerette skrev:

Har du fått noen diagnose? For noen kan det være en enorm lettelse å få en naturlig forklaring på hvorfor de føler seg "dumme" og udugelige,  når det ligger noe konkret bak. Det kan være diverse former for non-verbale lærevansker feks. Da er man flink i teorien,  men sliter med det praktiske. Det kvalifiserer for uføretrygd,  men du har også krav på å prøve deg i tilrettelagt arbeid. 

Jeg har ADHD, ellers har jeg ingen diagnoser. Jeg håper virkelig ikke at jeg ender opp som ufør, så jeg skal gjøre en enorm innsats i løpet av dette året for å få stabilitet i livet mitt, og finne en jobb jeg mestrer, ikke minst prøve å komme meg ut av NAV systemet. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre om jeg ikke har en sjanse, rett og slett. 



Takk for alle svar, setter stor pris på respons! Kommer til å bruke dette som en slags "dagbok" etter hvert, og skrive om når jeg prøver meg i nye jobber og lignende, og hvordan det går. Det tok virkelig 10 kilo av skuldrene mine å kunne ha en plass å dele disse tankene. 



TS

Anonymkode: f3b95...397

[sol87]

Den hukommelsen din høres jo nesten ut som et nevrologisk problem, få det sjekket ut! Jeg er glad for at det hjalp deg litt å ha noen å taste med her!