All kinds of kinds

[Tennessee]

Først og fremst, Manchester Det var en brutal nyhet å våkne til den dagen vi skulle reise hjem igjen! Vi ante ingenting før vi så på telefonen da vi sto opp og så at det var masse meldinger både på sms og Facebook Messenger, det var en del i Norge som lurte på om det var bra med oss. Tilfeldighetene ville det slik at vi ikke bodde på hotell i sentrum siste natta, men heller ute ved Old Trafford. De øvrige nettene bodde vi bare noen få hundre meter unna Manchester Arena, så vi hadde garantert fått med oss det som skjedde hvis vi fortsatt bodde der. Vi gikk jo forbi bare en time før det smalt, på vei til bussen ut til  hotellet. Skummelt å tenke på! Vi orket ikke å ta det så mye innover oss akkurat der og da, vi fokuserte først og fremst på å komme oss til flyplassen i tifelle det var mye ekstra sikkerhetstiltak, og så å komme hjem. Reaksjonen kom først etterpå, litt da vi hadde levert kofferter og var på flyplassen, der jeg måtte felle noen tårer da det slo meg at hvis vi hadde blitt rammet ville også twinsa vært i fare   og mest da vi kom hjem og så mer detaljer om det som hadde skjedd på nyhetene. Forferdelige greier, ekstra fælt når det er barn og unge som er målet, og litt ekstra sårt i en by vi er så glade i Vi kjenner jo gatene og bildene fra Manchester blir så kjente.

Sånn ellers har turen vært veldig veldig bra! Vi har kost oss masse, og det er veldig deilig å komme litt vekk fra hverdagen. Jeg var litt nervøs for å fly, jeg har jo aldri gjort det som gravid, og den ekstremt høye pulsen min ga meg litt bekymringer. Men ingen komplikasjoner underveis, nervene ga seg ganske fort da jeg skjønte at dette gikk fint. Drikke masse, spise regelmessig og ikke stresse = null problem å fly. Det var ikke deilig å stå opp 03.30 (!!) for å dra til Gardermoen, men det går når man må. Og vi tok en lur på ettermiddagen da vi var framme og hadde spist lunch, så det ordnet seg fint. Vi har spist god mat, tråkket milevis rundt i gatene (au - beina mine er fortsatt såre!!), shoppet litt (mest kjære faktisk, jeg holdt meg overraskende godt i skinnet denne gangen), vært på kamp som faktisk endte med seier, faktisk en sjeldenhet på hjemmebane denne sesongen, vært på date på kino og rett og slett bare tatt livet med ro og nytt kjærestetur Vi kjøpte et bodysett på Megastore på Old Trafford, det kom i par, så måtte bare, men ellers har vi hatt selvpålagt shoppeforbud på babyklær (det var ikke lett, jeg ville kjøpe hele Primark-babyavdelingen ). Det er jo litt tidlig ennå, så vi var enige om det. Men jeg hadde ikke vært vanskelig å overtale hvis ikke kjære hadde vært så prinsippfast Jeg hadde egentlig tenkt å få kjøpt meg litt mer klar med plass til magen, men det var ikke så mye å oppdrive på mammaklærfronten. Hvorfor skal det være kun på nett det er litt utvalg?? Det er jo ikke akkurat noe mindre behov for å prøve mammaklær synes jeg.... Men må nok krype til korset og bestille litt snart.

Det som også er veldig bra med å dra på tur, er at tida flyr! Plutselig har jeg passert 17 uker, og det er under 2 uker til OUL. Det blir veldig spennende! Gleder meg til å få en kikk på dem igjen, håper selvfølgelig alt er bra. Og så er vi spente på hva som kommer av informasjon om veien videre, har hørt at det er sykehuset som følger opp tvillinger, og de vet jo strengt tatt ikke at det er to av dem før på OUL. Og så er jo det store spørsmålet om de er samarbeidsvillige så vi får vite kjønn! Det hadde vært utrolig moro! Jeg har begynt å kjenne dem innimellom nå, har tre dager på rad og jeg er ganske sikker på at jeg kjenner forskjell på hva som er babyer og hva som er "vanlige" mageting nå, så håper bare på at det fortsetter, og øker i dagene framover   De på jobben var ihvertfall helt enige om at jeg hadde vokst, de hadde jo ikke sett meg på en uke, og det er en rell forskjell altså. Ikke mye tvil om at det er en gravidmage lenger

Jobb i dag, fri i morgen, jobb på fredag og så er det helg! Perfekt plassert ferie dette altså

[Diddles]

Herregud så glad jeg ble når du svarte på meldingen min, jeg.var.så.redd.for.dere!!!!!!  Det var hakket før jeg ringte deg  

Kjente det godt i magen når jeg leste her at dere gikk forbi arenaen en time før det smalt, jeg blir kvalm av tanken - vil ikke ta det innover meg!! Veldig veldig takknemlig for at tilfeldighetene ville ha det til at dere var trygt plassert inne på hotellet - et godt stykke borte fra der det grusomme skjedde  Skjønner godt du hadde en reaksjon på det hele når dere kom til flyplassen, dette var litt for tett på altså  Jeg synes det er så fryktelig trist at det er sånn verden har blitt..terror, og denne gangen mot barn..hva vil de oppnå?! Jeg verken kan eller vil forstå  

Så godt at turen ellers var så fin, det høres veldig deilig ut med god mat, shopping og date  Deilig med tid til å bare være kjærester innimellom!! Dere er virkelig veldig gode på det der!! Det var vi også før..før de to minste kom i hus - nå lever vi på minnene  

 

 babyspark  gravidmage  snart OUL  så mye å glede seg over og til  

 

 

[Tennessee]

Det er fortsatt litt ujevnt med oppdateringer her altså, dere får bare bære over med meg...  

18 uker i dag!  Teoretisk sett halvveis med tvillinger, selv om @Diddles og jeg har bestemt at 38 er mer passe tidspunkt. Om en uke er det OUL og jeg gleder meg masse og har begynt å kjenne på den vanlige "håper-alt-er-bra"-engstelsen. I rute med andre ord  I går var jeg misfornøyd og irritert, varmen tar meg og jeg blir ukomfortabel, i tillegg til at det ble veldig sent søndag kveld. Og twinsa var særs lite samarbeidsvillige, ikke et lite hint av bevegelse engang, så da blir jeg utålmodig av det også  Men det hører vel med noen sånne dager, stort sett har jeg jo ikke noe å klage på i det hele tatt. 

(Bortsett fra en ting, forstoppelse kunne jeg vært uten!  Det er jo så vondt!! Og hele kroppen blir i ulage.   Satse på at det bokstavelig talt løsner litt snart, jeg synes jo jeg lever etter alle forebygge-rådene også!!) 

Helga var veldig fin, bortsett fra at kjære har fått seg en skikkelig sommerforkjølelse  Men det ble masse hekling (har begynt på nytt prosjekt siden jeg ikke orket tanken på å ha fønikssjalet på fanget i varmen  ) god grillmat, alenetur i skogen for meg lørdag kveld, trilletur med kusine og kusinebaby søndag, bare velstand egentlig. Og is, det er definitivt alltid en bonus om dagen  

Nytt av forrige uke er at beina mine har vokst  Synes ikke de er hovne egentlig, men mange av skoene mine er trange til det ubehagelige... og ballerinaskoene jeg kjøpte for under 4 uker siden kunne jeg bare glemme, de var tenkt til navnefest til helga. Så i går måtte jeg bytte dem til en størrelse større  Heldigvis har de bare stått hjemme, så de var helt ubrukt og enkle å bytte, puh! Og magen og puppene fortsetter også å vokse. Skal til fastlegen på kontroll på torsdag, spent på om hun måler magemål da, tror den er et stykke foran mine faktiske uker. Men en perifier kollega hos kunden vi sitter sammen med skrøyt av hvor fin den er i dag, og da kjente jeg at jeg ble veldig glad  

[Gjest Verdande]

Håper beina dine bare har utvidet seg av varme, og at de tar seg inn igjen! Jeg har måttet kvitte meg med en del sko etter at jeg fikk minstemann

Tenk, en uke til OUL!

Høres ut som en koselig helg!

Du er kjempefin det jeg har sett på snap i hvert fall!  

[Tennessee]

På 30.5.2017 den 19.17, Verdande skrev:

Håper beina dine bare har utvidet seg av varme, og at de tar seg inn igjen! Jeg har måttet kvitte meg med en del sko etter at jeg fikk minstemann

Tenk, en uke til OUL!

Høres ut som en koselig helg!

Du er kjempefin det jeg har sett på snap i hvert fall!  

Tusen takk for skryt!! Jeg føler meg fin mesteparten av tida også  

Hmm, får mange sko som ikke passer hvis dette blir den nye permanente tilstanden  Jeg har forresten vondt i føttene også, spørs om de sliter med å venne seg til den tross alt ganske radige vektøkningen. Ønsker meg fotmassasje, men internett sier at det må man ikke drive med som gravid. Ikke er jeg spesielt flink til å la kjære hjelpe til heller, en god blanding av at jeg er dårlig til å la meg bli tatt vare på og at hun et altfor hardhendt og ikke helt får til å justere. Så da blir det til at jeg lar være  Men tips mot ømme føtter tas imot med takk altså!! 

[Tennessee]

Ånei, tror jeg har stiftet bekjentskap med gravid-hormonelle humørforandringer for første gang  Akkurat nå er alt litt feil og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre for meg selv så det snur litt. Mistenker at å sove kan være litt av greia, har vært ekstra trøtt og slapp i dag. Og så blåste en kollega seg opp på meg fordi jeg sendte tilbake en oppgave til ham for fjerde (!) gang (fordi han ikke har løst den godt nok) og der og da ble jeg bare oppgitt, men så ble jeg trist og irritert da jeg skulle gå. Skulle innom en sportsbutikk for å kjøpe ankelstøtte til kjære, og da de ikke lenger hadde den var det nesten så jeg begynte å grine midt i butikken   Ikke akkurat mye motgang som skal til med andre ord  Men jo mer jeg tenker på det, jo mer er jeg nok mest av alt veldig sliten. Det har blitt mindre søvn enn jeg har godt av, og i går gikk jeg på adrenalin hele dagen, så jeg har nok litt hangover også. Det har jo lett for å gå utover humøret, og det forsterkes visst helt tydelig av å være gravid.... 

Gårsdagen derimot, var jeg høyt oppe! Jeg startet dagen med svangerskapskontroll hos fastlegen, og det var så stas!! Alt så bra ut i forhold til blodtrykk, blodprøver, urin og sånn, hun var verken overrasket eller bekymret over den høye pulsen min, og vi fylte ut søknad om svangerskapspenger fra 01.07. Så til det som var moro, først målte hun magen min, og til tross for at den er stor, så er den faktisk akkurat innafor normalen fortsatt  Spørs om det holder neste gang. Men hun var mest opptatt av at det var et utgangspunkt for å følge opp at den  vokser jevnt, det er jo greit! Og så, timens (og dagens) høydepunkt! Hun fant hjertelydene med doppler  Den første var lett å finne, klar og høy med en gang. Hun lette litt mer etter nummer to, men det var også litt fordi jeg sa at de tidligere lå over/under hverandre. Da hun begynte å lete i nærheten av den første fikk vi høre en ny lyd, fortsatt klar, men lenger unna på en måte. Så nå ligger de nok innenfor/utenfor hverandre  Det var helt magisk å høre, jeg gikk rundt med et fårete glis hele dagen  Nå blir der veldig spennende med OUL, bare pinsehelga som står mellom oss og avtalen på sykehuset!!  

Helga går nok også fort, vi skal i navnefest og det er et stykke å reise, så vi blir borte fra i morgen til mandag. Håper på litt hvile og kvalitetstid med håndarbeid og dårlig TV i ettermiddag/kveld så humøret forhåpentligvis stabiliserer seg litt. På vei til bussen måtte jeg trøsteshoppe litt også, selv om vi ikke handler ennå, kjøpte jeg  body med Lille Hopp bare fordi jeg elsker Bamse verdens sterkeste bjørn Klarte ikke la være...  

Endret 2. juni 2017 av Tennessee

[Tennessee]

Forresten, jeg kjenner dem mer nå også, og nå er det ikke fake news  I går kveld da vi satt i sofaen kjentes det ut som jeg kunne kjenne noe som dunket borti underarmen min, men er ikke sikker, så turte ikke si noe til kjære riktig ennå. Vet hun kommer til å synes det er stas å kjenne spark, og vil ikke øke forventningene riktig ennå... 

[Gjest Verdande]

Ååååh, så skjønn!

Uff, føler med deg!   Det er utrolig slitsomt å være hormonell og gravid og å ha humørsvingninger og alt! Det tærer ekstra på når man går på lite søvn i tillegg

Håper helgen blir fin!

Og så herlig med både hjertelyd og mer bevegelse!

[Diddles]

Åh vennen, gå og legg deg  En blir definitivt mer sånn som du beskriver her av å ikke sove nok!! Det er litt av en jobb du holder på med, å skape to små mennesker  da trengs MYE søvn og hvile!! Pass godt på deg selv nå  

[Tennessee]

Jeg tok rådet @Verdande og @Diddles, og fredagens lur var av det sårt tiltrengte slaget! Nå spørs det om det var nok, for etter en hektisk helg med mye reising og folk og en spennende dag i går (mer om det straks) har jeg fått besøk av en hel masse snørr, slapphet og sår hals.... Jeg tok en sjefsavgjørelse i dag tidlig og holdt meg hjemme fra jobb, og skal det være noe særlig gøy å reise til København i helga, så er det nok lurt å holde seg hjemme i morgen også. Bortsett fra en ekstremt tett nese og mengder snørr, føler jeg meg litt bedre, halsen er milevis bedre enn i formiddag ihvertfall. Jeg tror helt ærlig at denne kroppen nå forteller meg at jeg må roe ned littegrann. Og jeg lover å høre på den! 

Helga var veldig bra. Det er jo et stykke å kjøre for et selskap, men samtidig er det virkelig verdt turen å komme opp til Lom og omegn. Det er bare så utrolig vakkert!  Jeg og kjære snakket om at vi ikke helt forstår at venninna vår som kommer derfra ikke lengter så mye hjem til fjellene at hun flytter hjem (men er glad hvis hun holder seg i Oslo-området!!) med tanke på omgivelsene! Det ble ikke så mye regn som det var meldt heller, så alt i alt veldig bra! Vi var de eneste ikke-familiære gjestene på navnefesten, en ære i seg selv, og selv om vi kun har sett de fleste andre gjestene i den forrige navnefesten, så var det veldig hyggelig. En av brødrene til hovedpersonens pappa har også tvillinger, ca 11-12 år hvis jeg skal gjette, og mammaen mente at selv om det kan være tøffe tider og travelt i begynnelsen, så mente hun det var mye mer fordeler enn ulemper med twins Og ikke minst, hun var lavere enn meg, så kan hun bære dem, så kan jeg! Vi spiste oss fordervet på mat på Brimi Sæter (dra dit hvis dere noengang får muligheten folkens, disse gutta kan mat!!) og fant på mirakuløst vis plass til kaker også Det ble en gåtur etter at navnefesten var over og vi var ute av penklærne (veldig stas med bollemagen i kjole forresten!!) for å gå av oss litt metthet for å si det sånn. Måtte jo forberede mandagens frokost på Brimi Sæter også  , før det var på tide å ta turen hjemover igjen. Overraskende lite trafikk til hjemfartsdag å være, de fleste var vel kanskje sørover og ikke til fjells. Men det var deilig! 

Fikk en skummel nyhet etter at vi var hjemme igjen. Min forlovers søster har fått en bittebitteliten jente, tatt med keisersnitt på mandag på grunn av svangerskapsforgiftning. 1160 gram, uke 28+noe. Jeg visste at hun hadde blitt lagt inn noen dager tidligere, men hadde egentlig håpet at de skulle kunne holde henne noen uker til. Så nå venter vi på nyheter om hvordan det går, både med mor og barn. Jenta pustet selv da, så det er et godt tegn. Men det er jo noen kritiske uker framover uansett. Hun hadde termin i august, så spesielt å tenke på at jenta er her allerede! Og det får meg til å tenke på mine twins, og håpe at de ikke kommer fullt så tidlig

Ekstra spesielt var det å dra til sykehuset der jeg vet at den bittebittelille og mammaen hennes ligger i går morges. Det var tid for ordinær ultralyd, og det første møtet med noe annet sykehus enn Riksen som vi har blitt så godt kjent med. Både kjære og jeg kjente på at det var litt "feil", feil venterom, feil sted, feil folk. Det er rart med det, vi kjenner jo stort sett alle ansikter på leger og sykepleiere på avdelingen på Riksen, og plutselig var alt ukjent. Det var stappfullt på venterommet, så vi begynte å mentalt forberede oss på å vente en stund, men det gikk ikke mer enn 5-10 minutter etter timen før vi ble hentet. Veldig koselig dame som utførte ultralyden, så det hjalp jo litt mot alt-er-feil-følelsen. Og så fort vi så babyene på skjermen, så var det meste glemt Det er så utrolig hvordan det går an å se dem! Og det var full fest der inne, ikke mange sekunder av gangen de lå i ro. I og med det er to av dem, var det mye som skulle sjekkes og måles, så undersøkelsen tok vel ca en time til sammen. Jeg sliter med å ligge på rygg over tid (og ikke pustet jeg nok så dypt heller, i iveren etter å se og det å ikke ville forstyrre ul-dingsen), så plutselig fikk jeg samme reaksjon som hos fysikken for en stund siden der jeg blir veldig svimmel og uvel og det piper i ørene og verden spinner rundt. Så da sa jordmor at vi tok en pause så jeg kunne legge meg på siden. Det visste jeg jo ikke forrige gang, så var veldig trygt å få et råd som hjalp raskt! Og det tok ikke lang tid før vi kunne fortsette. Det hjalp også at jeg resten av undersøkelsen pustet mye dypere, rart det der... Uansett, jeg kunne godt sett på dem hele dagen, helt fantastisk er det! De er like store fortsatt og vokser bra i forhold til alderen. Alt hun skulle måle og kontrollere så bra ut, perfekte små babyer i magen med andre ord. Og, spenningen var jo også stor i forhold til å vite kjønn! Vi sa at vi gjerne ville det, så hun sjekket. Første baby sa hun med en gang at hun er ganske sikker på at er ei lita jente  Jeg følte meg litt fornøyd med meg selv da altså, i og med jeg har sagt til kjære (som mente de var gutter begge to) at det er minst ei jente Tror hun følte jeg hoverte litt vennskapelig der Etter å ha undersøkt vitale mål på baby nr to også, så sjekket hun kjønn, og det ingen av oss egentlig hadde trodd eller vært forberedt på, er at det er også ei lita jente Så, med såpass sikkerhet og litt usikkerhetsmargin er det to små jenter vi skal ta imot i familien Jordmor var sikker i sin sak, så inntil videre tror vi på henne! Det hadde vært akkurat like stas med to gutter eller en av hver, men det er liksom ekstra spesielt å vite, å kunne forberede seg og knytte seg mer til de to i magen med å vite litt mer om hvem de er! Alt i alt var det en fantastisk opplevelse med ultralyd!! Nå blir det kontroll av hvordan de vokser i uke 24, 28 og 32, før hyppigere kontroller etter det. Så vi får se dem igjen i begynnelsen av juli også  Jeg kjenner dem mer og mer nå, ikke fullt så mye i dag faktisk, men i går var det liv nesten hele tida, og det er så koselig! Venter fortsatt på å kunne involvere kjære i bevegelsene, men det kommer nok plutselig nå tror jeg! Kjenner jeg er så glad i disse to småttisene at jeg nesten sprekker, og om noen måneder kjennes det vel ut som at jeg sprekker på ordentlig også  

[Gjest Verdande]

Åååh Så bra at alt står bra til!

Krysser fingrene for at alt går bra, både med den bittelille jenta, og med deres to!

[Tennessee]

På 7.6.2017 den 20.25, Verdande skrev:

Åååh Så bra at alt står bra til!

Krysser fingrene for at alt går bra, både med den bittelille jenta, og med deres to!

Ja, veldig deilig å få en sånn bekreftelse på OUL altså! Selv om jeg nå er litt bekymret igjen for at jeg kan ha kokt de stakkars små jentene etter lørdagens eksponering i direkte sol i København mens jeg så fotballkamp. Passet på å drikke mye, men jeg var jo kronisk overopphetet (og solbrent viste det seg når kvelden kom, vi tenkte ikke på å ta med solkrem ) Men med tanke på hvor livat det var i magen i går, så tror jeg de overlevde lørdagens steking. Og så tenker jeg innimellom på hvordan @Diddles stekte seg i fjor sommer og tenker at det nok går fint likevel....

Jeg har ikke hørt så mye mer om verken den bittebittelille eller mammaen hennes. Men jeg tenker at akkurat nå er det jo litt sånn at intet nytt er godt nytt. Dette må ta tid, og så lenge jeg ikke hører noe, så er det ihvertfall ikke forverring (håper jeg da....). Spurte venninna mi, hennes søster, om hvordan det gikk et par dager etter fødselen, og da var det ingen endring. Hun har lovet å holde meg oppdatert, så jeg stoler på at jeg hører noe etterhvert. Tenker jo ekstra mye på dem nå med to småtroll i magen selv!!

[Tennessee]

Puh, plutselig er en ny helg overstått, og jeg har begynt på min tredje siste arbeidsuke før jeg tas ut med svangerskapspenger!! Forrige uke ble jo mildt sagt amputert, med andre pinsedag, en dag på jobb, to dagers hjemmeværing med snørr, sår hals og hoste, og en dag fri for å reise til København. Får prøve å være litt mer tilstede på jobb denne uka og de to som kommer Men jeg tror det var lurt å være litt kynisk og la kroppen hvile da forkjølelsen kom, det virker som jeg har fått ristet den av meg ganske greit nå, bare litt hoste og snørr som henger igjen. Og da ble det jo også litt bedre å dra på tur, enn hvis jeg hadde vært helt nedsylta og ikke orket noe som helst Følte meg ekstra flink da, som tenkte på at det var lurt å hvile både for min og twinsa sin del og ikke dro meg avgårde. Jeg lærer....

Helga har vært bra sånn totalt sett! Vi reiste til København fredag formiddag, fikk plukket opp leiebil og dro direkte ut til American Sports Outlet, som er det nærmeste man kommer en utstyrsbutikk for amerikansk fotball i Norge. Det som bestilles til lagene bestilles ofte derfra, i og med det ikke finnes forhandlere her i landet i det hele tatt. Og med tanke på at det ikke blir noen USA-tur i år, og kjære vanligvis pleier å bruke de årlige USA-turene til å gå amok på Dick's sporting goods, så var det en viktig del av turen å komme seg ut dit. Hun fikk svidd av litt penger for å si det sånn Vi var også på spaning på kvelden for å se banen der laget skulle spille kamp dagen etter, og ellers var fredagen veldig rolig.

Lørdag var det kampdag, og de preges som regel av det. Opp til frokost, og så skulle kjære møte resten av laget (som kom med danskebåten, noen fløy også lørdage morgen) klokka 10.30 før kampstart kl 12. Kjæres lag er bortskjemt med å ikke tape, de tapte sin aller første seriekamp i september 2015, og etter det har de gått ubeseiret gjennom det de har gjort. I tillegg er laget de skulle møte, København Tomahawks, relativt nystartet. Det var en viss forventning om å skulle vinne for å si det sånn. Og det var nok delvis det som felte dem også. Så det ble tap i København, med relativt stygge sifre. Sett i ettertid har de nok massevis å lære fra den kampen, men der og da var det mange skuffede jenter. Jeg har ei venninne som bor litt utenfor København, og har siden kampen ble booket sagt hun måtte komme og se på, selv om jeg ikke helt trodde på at det kom til å skje. Men der ble jeg motbevist! Så vi fikk ha gjensyn og samvær på sidelinja mens kampen pågikk (og det er jo en stund, i og med det som oftest tar 2,5-3 timer å spille). Kjempestas, og det var ingenting som tilsa at det var ihvertfall åtte år siden sist! Det var en bonus altså! Det som ikke var en bonus, var at kjære ble skadet litt før pause i kampen. Hun gikk i en takling, og gjorde jobben bra, men rakte umiddelbart hånda i været og signaliserte at hun var skadd. Det har jeg aldri sett for å si det sånn, selv med tidligere brudd har hun gått av banen og fått tilsyn på sidelinja. Så det bragte en viss bekymring for min del. Hun hadde fått seg en trøkk i ribbeina, og klarte ikke fortsette å spille. Det går hardt utover kroppsdelene i denne sporten altså! Hun var i grei nok form sånn ellers, så vi valgte å ikke bruke hele lørdagskvelden på legevakt i København. Resten av laget dro rett fra kamp og tilbake til båten, mens vi ble igjen til søndagen. Og etter litt hvile på hotellet fikk vi en veldig fin lørdagskveld i Køben, med god mat etterfulgt av en tur i Tivoli. Jeg liker godt at de har egen inngangsbillett for de som bare vil inn der, så man slipper å betale for alle karusellene som ikke er aktuelle nå uansett (meg med bollemagen, kjære med ribbeinsvondt og oss begge med atskillig flere sperrer enn bare for noen få år siden hva gjelder karuseller.... ) Men jeg hadde veldig lyst til å bare være der og kikke, og det er jo så fint som fritidsområde også, så vi koste oss veldig. Tuslet rundt, smakte på churros etter anbefaling fra en kollega (greit nok, men tror ikke det er noen ny favoritt for noen av oss, og så tungt som de ble i magen etterpå, enda vi delte en porsjon og måtte gå fra sikkert 1/3!! ), og bare koste oss. Veldig trivelig å gjøre noe annet enn bare amerikansk fotball også, sånn når vi hadde gjort en helg av turen!

I går var det mest frokost, pakking og hjemreise som sto på planen, og det gikk veldig greit egentlig. Kjære hadde økende smerter i ribbeina, så vi endte opp på legevakta etter hjemkomst. Der var det flere som var for å si det sånn, så det tok 3,5 time en søndagskveld. Ikke akkurat det jeg hadde sett for meg å bruke søndagskvelden på, men da resultatet forelå, med konstatert ribbeinsbrudd og brudd i venstre lillefinger som førte til en gipset hånd, så var det uansett godt å ha sjekket det ut. Så nå er kjære ute av spill (bokstavelig talt) i noen uker.

Når det kommer til babyene, kjenner jeg stadig mer til dem. I går var det full fest da vi satt på legevakta, sikkert fordi jeg satt mye rolig og derfor kjente dem enda bedre. Veldig koselig å ha mer jevn kontakt og få bekreftelse på at det skjer noe der inne! I morgen skal jeg på ny kontroll til jordmor, og da skal kjære være med. Håper vi får høre hjertelyd, i og med det ikke var lyd på ultralyd, og det bare var jeg som fikk høre dem hos fastlegen for to uker siden. Men basert på magens størrelse, så vokser og gror de tror jeg Jeg har bukket under og kjøpt en bbhugme for å støtte opp kroppen litt, særlig om natta, og den har kommet, så skal hente den i ettermiddag. Spent på om den er så magisk som jeg har blitt fortalt Men at det trengs støtte i ukene som kommer er det jo ingen tvil om. Og navlen min har begynt å bli veldig rar synes jeg. Er ikke det tidlig?? Og jeg er tregere merker jeg, og stiv i korsrygg/hofter når jeg skal gå i gang. Men alt dette er minor details, alt i alt er jeg fortsatt i veldig god form. Og 20 uker i morgen   

[Gjest Verdande]

Trodde jeg fikk svart deg i går, men det gjorde jeg visst ikke

20 uker 'a gitt!

Høres ut som en fin helg, til tross for skader!

Veldig bra at du ser positiv effekt av å høre på kroppen (og oss ). Da er sjansen større for at du gjør det igjen senere!

Håper dere får høre hjertelyd!

BBhugme har jeg hørt mye bra om! Håper du får like god effekt!  

[Tennessee]

Smileybonanza gjør at jeg må svare deg uten sitering @Verdande

Ja, plutselig over halvveis, det må jeg si er litt uvirkelig! Men veldig bra!!

Timen hos jordmor gikk bra, selv om jeg var litt nervøs. Det er liksom litt mer skummelt med "ukjente" enn fastlegen som vi har kjent i årevis. Og så var jeg redd jeg skulle få kjeft for vektoppgangen min, jeg syntes selv den hadde eskalert litt vel mye fra forrige sjekk. Og som ikke det var nok, så glemte jeg at jeg skulle tisse på glass, og fikk ikke til på kommando like før vi dro, så da hadde jeg ikke det heller Men det gikk bra, ingen sure miner, og ingen kommentar på at vekta stiger for fort heller. Verken fastlege eller jordmor har reagert, så jeg må nok bare venne meg til at det ikke er helt som for de som har én baby i magen Det som var litt festlig (om det nå kan kalles det) var at kvelden før vi skulle til jordmor hadde jeg slett ikke vært flink til å høre på dere her inne og ta hensyn til kroppen min. Eller det vil si, jeg følte meg jo veldig bra, så jeg gjorde masse greier i huset og hentet pakke på posten og sånn. Og det gikk jo bra helt til det ikke gjorde det lenger, så da kjære kom hjem fra filmgjennomgang av helgas kamp var jeg utslitt, gretten og vanskelig.... Heldigvis skjønte jo både hun og jeg hva jeg hadde gjort, og hun er tålmodig nok til å ikke bite på, så det ble ingen stor greie. Men jeg følte at jeg ikke helt snakket sant da jordmor spurte om hvordan det går og jeg mente det går veldig bra om dagen. Vel vitende om at kjære satt en halvmeter unna og kunne spolere hele greia Men sånn stort sett så gjør det jo det, og det er hun også enig i... Litt dårlig timing bare! Det var ikke så mange tunge temaer denne gangen, så ikke så mentalt utslitt etterpå, men vi kommer alltid ut igjen med informasjon vi ikke hadde fra før. Denne gangen om tvillingforberedende kurs som hun anbefalte og som vi har meldt oss på i august. Kan jo være lurt å få noen tips og triks fra de som har gjort det før oss! Vi må visst også forholde oss til fødselsforberedende kurs, det har jeg fortrengt inntil videre. Det skulle være litt om fødsel på tvillingkurset også, men jeg mistenker at det ikke er helt det samme..? Og vi fikk høre hjertelyd også, det var veldig stas! Ekstra stas for kjære som ikke har hørt på dem før! Fortsatt samme opplegg, en høy og tydelig lyd (tvilling 2) og en litt mer beskjeden og lenger unna (tvilling 1). Tvilling 2 hadde høyere puls enn tvilling 1, litt mer gira. Stemmer veldig overens med det vi så på UL i uke 13

Det har skjedd flere hyggelige ting denne uka også, tror nesten jeg må ta dem i motsatt kronologisk rekkefølge:
- i går kveld fikk kjære kjenne bevegelse for første gang! Jeg syntes det var såpass tydelig da vi så på tv at jeg tenkte det var verdt forsøket, vanskelig å vite hvor mye som kan kjennes på utsiden basert på hva jeg kjenner. Men etter litt tålmodighet og bytte av sittestilling for min del fikk hun også kjenne det vi mener er tviling 1 Det var stort, hun ble supergira og måtte fortelle det til foreldre og venner med en gang Jeg synes det er utrolig stas at hun fikk kjenne også, nå har jeg jo kjent dem hver dag i ihvertfall et par uker, så det er koselig å kunne dele! Og jeg synes de er sterkere og lettere å kjenne bare de to-tre siste dagene, så dette er nok bare begynnelsen! I går kveld, før kjære fikk anledningen fikk jeg et dunk i underarmen av det som trolig er tvilling 2 også, det er bare andre gangen!
- vi har begynt å snakke navn! Det vil si, kjære har snakket tullenavn lenge, og finner på det ene paret rarere enn det andre, men nå har vi altså snakket navn sånn helt på alvor! Og vi er inne på en retning og har noen alternativer ihvertfall. Så får vi se hva vi ender opp med etterhvert  
- på onsdag fikk jeg melding fra mammaen til den bittebittelille! Så utrolig godt å høre fra dem! De hadde fått kortet vi leverte og satte stor pris på det, og vi fikk en oppdatering og bilder av den lille jenta. Hun er sterk, men selvfølgelig må de være der i mange uker ennå, mulig omtrent til opprinnelig termin. Men det var så godt å høre fra dem, og at det går riktig vei både med pust og vektøkning, og selvfølgelig også at blodtrykket til mammaen har blitt mer stabilt og de forhåpentligvis har kontroll på svangerskapsforgiftningen og dens ettervirkninger. Fikk oppdatert henne på at det er to jenter i magen min også, i og med det ikke var helt der fokuset var for dem da vi var på ultralyd. Da var det mer på overlevelse både for mor og barn!
- plutselig er det bare to uker igjen på jobb! Det skjønner jeg ikke noe av. Jeg synes det er vanskelig å se for meg at jeg ikke skal på jobb i det hele tatt...? Men jeg kjenner jo også at jeg er tyngre og tregere, og det kommer jo ikke akkurat til å bli bedre med ukene, så jeg skjønner jo at det nok er en grunn til at det er lurt å være hjemme!

Så nå sitter jeg her da, med tydelig aktivitet i magen og venter på lunch Det er fortsatt veldig stille på jobb, så vi er ikke akkurat overarbeidet... Etter jobb i dag skal jeg bake til kjæres bursdagsfeiring i morgen. Vi kaller henne ikke junior for ingenting, så jeg skal prøve meg på legoklosskake. Men jeg har komponert innholdet selv da, spent på hvordan det blir. Skal bruke langpannesjokoladekake som bunn, et lag med karamellkrem, daimkuler og salte pekannøtter og et lag med sjokoladekrem, daimkuler og masse friske bringebær. Håper det blir godt! (og at jeg ikke spiser opp alt underveis i bakingen, nå kunne denne søtt-aversjonen jeg hadde til uke 14 kommet godt med ) 

[Gjest Verdande]

Ikke lett med smileybonanzaer

Åååh, så koselig at hun endelig fikk kjenne bevegelse også! Det er så stas det!

Så spennende med navn! Det er så vanskelig, og så mange hensyn å ta - mitt beste tips er å dele valg og alternativer med færrest mulig, det er så kjedelig å få ødelagt navn man liker av andres assosiasjoner, og så kan man jo ende med å se at navnet ikke passer i det hele tatt på sykehuset også!   (Samtidig som jeg er sykt nysgjerrig, da, )  Det er liksom ingen som sier "Hva, har dere valgt Andrine? For et mongo navn!" når barnet er født og har fått navn!

[Tennessee]

18 timer siden, Verdande skrev:

Ikke lett med smileybonanzaer

Åååh, så koselig at hun endelig fikk kjenne bevegelse også! Det er så stas det!

Så spennende med navn! Det er så vanskelig, og så mange hensyn å ta - mitt beste tips er å dele valg og alternativer med færrest mulig, det er så kjedelig å få ødelagt navn man liker av andres assosiasjoner, og så kan man jo ende med å se at navnet ikke passer i det hele tatt på sykehuset også!   (Samtidig som jeg er sykt nysgjerrig, da, )  Det er liksom ingen som sier "Hva, har dere valgt Andrine? For et mongo navn!" når barnet er født og har fått navn!

Ja, det er utrolig stas å kunne dele det med henne! I går fikk vi sjansen igjen, og da var det et kjempesterkt spark som fant veien inn i håndflata hennes Merker at det er mer styrke i dem nå, selv om det også fortsatt er veldig varierende hvor mye liv det er å kjenne.

Navn ja, det er jo et ormebol uansett egentlig. Men jeg er veldig enig i å holde det for oss selv en god stund ennå (KG-nysgjerrighet er selvfølgelig lov). Men det var uansett både moro og betryggende at vi tenker litt i samme bane

[Tennessee]

Jeg har ikke gått helt under jorda altså, selv om det kan virke sånn etter nesten halvannen måneds dagboktørke Det går bra med både meg og jentene, de vokser og tar mer og mer plass, noe som går utover rygg og bekken for min del. Kunne jo ikke forvente annet, med min (mangel på) høyde og twins, men AU!! Det skjedde veldig brått også, plutselig var det å gå normalt et problem og det gjør vondt! Startet hos kiropraktor før vi dro på ferie, og er veldig glad for å skulle tilbake igjen om en halvtime, merker godt at det krever behandling selv om jeg gjør øvelsene mine og kjære er flink til å massere for å holde det litt i sjakk.  

Fredag kveld kom vi hjem fra Danmarksferie, uvant feriemåte for oss som har blitt vant til USA hver sommer/tidlig høst, men vi har hatt en veldig fin tur  Eneste var at det kanskje ikke minnet så mye om sommerferie, sola og varmen så vi ikke så mye til. Jeg klager egentlig ikke på det, jeg er mer enn varm nok på egenhånd, men for soljunkien jeg er gift med var det litt stusselig. Men vi satt ikke og sturet likevel, så vi koste oss  

Hjemme igjen er det prosjekt barnerom som står på planen, svigers kom i går for å hjelpe til, noe som er veldig bra med tanke på hvor lite jeg kan bidra med av løfting og sjauing og sånn... føler meg litt ubrukelig, men kroppen setter sine egne grenser nå, og jeg må bare øve på å godta det. Vi skal omrokkere litt på rommene i huset, så treningsrommet blir kontor/gjesterom og det som nå er kontor/gjesterom blir barnerom. Med den farten de satte opp i går, er det sannsynlig at det blir maling i dag, og så venter jeg på beskjed om at to sånne skal bli sendt fra England Så får vi se om det blir tid til litt møbelshopping også disse to dagene. Blir stas å se rommet ta form, selv om det fortsatt er helt uvirkelig....  

Og jentene da! Mye har skjedd siden sist, i og med det var 19 juni... Det er rett som det er full festival inne i magen, merker veldig godt at de blir større og sterkere. På ultralyd 24+1 ble de målt til ca 650 gram begge to, ifølge legen slet de ikke med underernæring, snarere tvert imot  Litt som mammaen sin med andre ord. På den ultralyden fikk vi også se ansiktene deres i 3D, skikkelig overraskende og veldig gøy! Basert på det vi så da, er de ikke spesielt like, men det er ikke så lett å vite ennå. Men legen mente det tydet på to forskjellige personligheter, og jeg vet fortsatt ikke om han tulla eller mente det  Ny ultralyd/vekstkontroll neste uke, gleder meg til det kjenner jeg, selv om jeg alltid blir litt nervøs når det nærmer seg  

Endret 31. juli 2017 av Tennessee

[Gjest Verdande]

Ååh, så koselig med oppstart på barnerom og å ha sett litt mer til dem!

Ferie som gravid og ikke minst med barn blir litt annerledes!

 

[Tennessee]

Igjen er det lenge siden sist.... I dag er første dag tilbake på jobb for kjære, og jeg er plutselig helt alene (eller, helt alene er jeg jo ikke, for det er veldig mye liv i disse twinsa i magen!!) Men jeg er alene hjemme, og det er rart etter fire uker ferie! Det er kanskje litt stygt å si, men det er litt deilig også, det er godt å bare kunne ta hensyn til eget tempo og egen kropp etter mye jobbing med hus og barnerom de to siste ukene av ferien. Så selv om jeg skal fortsette å pusle med rydding og forberedelse av barnerom kan jeg gjøre det akkurat som det passer meg

For å gi en liten oppsummering på hvordan ståa er akkurat nå kom jeg på disse gravidoppdateringene jeg synes var så koselige å lese, så her kommer min status   

På vei: 28 + 6 med tvillinger

Igjen til termin: 81 dager, men det er vel relativt sannsynlig at de kommer litt tidligere enn termin

Kjønn: Begge er jenter ryktes det  

Utålmodig? Ikke i det hele tatt, jeg er mest opptatt av at de skal holde seg der inne så lenge som mulig så de ikke er så bittesmå når de velger å møte oss. Veldig deilig å snart ha kommet til uke 30, mange milepæler som er på plass nå. Men de må gjerne bli værende i mange uker til! 

Hodet ned: Tvilling 1 har hodet ned og kroppen på min venstre side, tvilling 2 ligger mer på tvers og har mye bedre plass til å snu seg rundt. Visstnok skal det mye til at tvilling 1 snur seg når hun først har hodet ned, det er ikke så mye plass å gjøre det på. Nummer to derimot, kan fortsatt turne rundt en stund til.

Aktivitet i magen: Ja, masse! Og det øker stadig. Nå er det babyfestival med jevnlige mellomrom, og det er superfestlig. Det er ikke slitsomt ennå, så jeg bare koser meg med å kjenne dem  

Navn: Vi tror vi har bestemt oss, og var veldig enige fra begynnelsen av, så tror de er på plass. Vi har ikke sagt så mye om navn til resten av verden ennå, holder dem for oss selv til jentene er er her. Ikke vet vi hvem som er hvem av dem heller, det må vi nesten se. De har ikke samme forbokstav, og de rimer ikke, det er alt jeg sier nå

Vektøkning: Oh yes, veldig! Har vært bekymret for å få kjeft av lege/jordmor på kontrollene, men har ikke fått det ennå. Vet ikke hva eksakt tall er nå, skal på kontroll senere denne uka, men det er vel en viss sjanse for at jeg nærmer meg eller har passert 15 kg... 

Vann i kroppen: Ja, vannet kom med sommeren (selv om den ikke har vært spesielt varm). Føttene mine hovner opp, og innimellom fingrene, men det er ikke så mye heldigvis. Må bruke støttestrømper da, for at beina ikke skal ta helt av. 

Kynnere:  Ikke det jeg vet?! Så da tror jeg at jeg sier nei. Kusina mi som fikk jenta si i mars fikk beskjed om at hun hadde kynnere på kontroll, men merket ingenting selv, så det kan jo hende jeg også har noen?

Humør: Heldigvis stort sett bra! Jeg får høre fra kjære at lunta mi er betraktelig kortere enn vanlig, men det er stort sett hvis jeg er enten sulten eller veldig varm. Og hvis jeg er veldig sliten, naturlig nok, sånn som da vi jobbet med barnerom og jeg ikke tok nok hensyn, da måtte jeg grine på badet i skjul Det har heldigvis blitt med den ene gangen foreløpig. Så årsakene til kort lunte er det mulig å gjøre noe med og ellers prøver jeg å nyte det jeg opplever nå!

Barnerom: Vi er i gang, men har en del igjen. Måtte flytte om en hel haug greier for å få "riktig" rom som barnerom, og det tok tid og mye arbeid (mest for kjære og svigers, ikke mye jeg fikk lov til på sjauefronten). Så vi har flyttet ut av rommet som jentene skal ha, malt veggene, kjøpt veggdekor (som vi ikke kunne sette opp da den kom fordi man må vente i minst 3 uker hvis veggen er nymalt ) har senger på plass og kommoder som skal skrus sammen og pyntes opp litt. Resten må vi ta litt og litt, når vi ser hvordan det tar form! Men det ser ut til å bli veldig fint!

Utstyr: Vi holdt igjen lenge, turte liksom ikke helt å tro på at dette var virkelig. Nå i det siste har vi satt i gang innkjøpene, men etter å ha sett på utstyrslista til Diddles er det fortsatt mye som mangler. Men det vi har på plass er vogn (Bugaboo Donkey Twin), bilseter, én voksipose, stellebord (mangler stelleunderlag), stelleveske, litt arveklær og litt klær vi har kjøpt selv. Ellers har vi fortsatt ganske mye vi har fått tilbud om å arve og kjøpe brukt, så det kommer seg nok litt etter litt.

Strekkmerker: Ikke foreløpig!

Magen: Den er svær! Men det er jo ikke annet å forvente, jeg har ikke så mye høyde å fordele disse kidsa på, så de må opp og ut. Jeg måtte over i mammabukser i uke 11, og etter det har magen bare vokst og vokst og vokst. På forrige kontroll lå jeg skyhøyt over symfysekurven, men det er heller ikke annet å forvente i og med de er to. Og for sikkerhets skyld er de begge store, de ligger litt over kurven for enlinger begge to, og ble estimert til 1220 og 1200 gram på vekstestimering med ultralyd forrige uke. Blir spennende å finne ut hvor mye over enlingekurven magen ligger når jeg skal til jordmor på torsdag.

Melk i brystene: Nei 

Tanker om fødsel: Jeg har ikke tenkt så mye på det fram til nå, mistenker det kommer til å øke i dagene og ukene som kommer. Det eneste jeg vet er at det ikke er noe alternativ fødsel på gang når det er tvillinger (og det er helt greit for meg!), så det blir enten vaginal fødsel på sykehuset med et rom fullt av folk (visstnok doble team med tvillinger) eller keisersnitt hvis det viser seg at de ikke kan komme på vanlig måte. Og det jeg egentlig har slått meg til ro med er at dette er trolig noe jeg ikke får bestemme selv, i og med både svangerskapet og fødselen er betegnet som risiko. Så planen er å ta det som det kommer. Jeg håper vel mest på å slippe keisersnitt, men det får vi se når det nærmer seg. Og det er vanskelig å grue seg til noe jeg ikke vet hva er, så derfor er pulsen lav på akkurat det enn så lenge.

Kroppslige symptomer/plager: Rygg og bekken begynte å krangle rundt uke 23-24 og var ganske håplølst en stund. Men etter behandlinger hos kiropraktor og gåveiledning hos fysioterapeut har det blitt mye bedre. Må tenke på å ikke vagge når jeg går, men faktisk gå riktig, gå tur og gjøre tøyeøvelser hver dag, men det er overkommelig. Dette er jo jobben min nå, å ta vare på meg selv og de to småjentene! Ellers er det jo det med hovne ben og hovne/såre fingre (har i følge fastlegen muligens en forsmak på gikt - ligger mye av det på mammas familie), halsbrann og på lørdag oppdaget jeg at jeg har fått åreknuter i lysken på høyre side Men alt i alt har jeg vært heldig fra starten av, og kan egentlig ikke klage nå heller. Til å være gravid med tvillinger - og ikke minst to jenter - har jeg vært i veldig god form hele veien!

Kosthold: Ikke så annerledes fra før jeg ble gravid. Jeg kunne nok vært flinkere når det kommer til sjokolade og sukker sånn generelt, men det er ikke helt ille heller. Fokuserer på å spise god og vanlig mat, og prøver å ikke stresse med verken mat eller vekt.