.

[Calleia]

.

Endret 13. desember 2016 av Calleia

[Gjest haze]

Jeg sier som Pitbull og Ne-Yo i sangen Time Of Our Lives:

"This for anybody going through tough times
Believe me, been there, done that
But everyday above ground is a great day, remember that"

Jeg ønsker deg virkelig alt godt i tiden framover. Plei deg selv, vær sammen med gode venner, gråt til du ikke klarer å gråte meg for så å reise deg på beina igjen. Du er veldig sterk. Lykke til videre, sender deg en stor klem.
 

[Calleia]

På 13.2.2016 den 17.13, mångata skrev:

 

Endret 13. desember 2016 av Calleia

[AnonymBruker]

Hvorfor ble det slutt? Var det han som ikke ville mer?

Tenk på detet som en ny start ts. Når tid har gått vil du kanskje finne mening i at dette skulle skje, at når ei dør lukkes åpnes ei ny!

Anonymkode: 5c861...9c7

[Pås]

Varm kleim til calleia! 

 

[Gjest summesumbi]

Man blir klok av livserfaring...  Klem til deg

[Gjest Egiett]

 Klem til deg! Et brudd er vondt, enten man er 15 eller 40. Tillat deg selv å kjenne på det vonde, gråt til du ikke har flere tårer igjen - og så reiser du deg igjen! Herfra går det bare en vei. Ønsker deg alt godt framover

[Calleia]

.

Endret 13. desember 2016 av Calleia

[Gjest 2Bhonest]

Psyhhh. Du er jo bare 40... Du har jo mesteparten av tullingene fremfor deg i livet og ikke bak deg... Fatt mot...

[Gjest chisandra]

Det blir bedre, calleia - selv om det ikke føles slik enda. 

[Calleia]

På 13.2.2016 den 19.47, chisandra skrev:

 

Endret 13. desember 2016 av Calleia

[ohdeergod]

[AnonymBruker]

Sender masse klemmer. Jeg er 39 år, og synes det bare blir vanskeligere jo eldre jeg blir.

Anonymkode: fa515...903

[Ms. Steele]

Det blir garantert bedre! Opplevde brudd selv nå på nyåret som var utrolig sårt. Var også barn involvert på hver vår side. Så fikk jeg ny leilighet og hadde mer enn nok med flyttingen og det praktiske. Man får uante krefter i enkelte situasjoner. Som du sier, så kan det bare bli bedre. Livet er i bunnen av en U, men så klatrer man sakte og sikkert oppover igjen nesten uten at man merker det. 😊

[Gjest haze]

4 timer siden, calleia skrev:

Tusen takk for fint svar! . Gråter mye og alt føles håpløst. Man kommer vel ikke lengre ned enn dette, så da går det vel bare en vei. Men det er ikke enkelt å trøste seg med akkurat nå  . 

Klart at dette vil være en tøff tid og det er en veldig fin tanke egentlig at nå kan det bare gå oppover! Selv opplevde jeg et brudd i august Det har så langt i livet mitt vært det vanskeligste jeg har måtte håndtere følelsesmessig. Jeg sliter enda, selv om jeg har flere gode dager nå enn hva jeg hadde før. For noen tar det lang tid, for andre er det lettere. Og kanskje kan vi våkne opp en dag å tenke: Jeg kom meg igjennom det. Jeg kom meg faen meg igjennom det. Ingenting kan presse meg ned dit igjen. Det positive er jo at man blir mye klokere av å oppleve slikt. Jeg håper du har gode venner og familie rundt deg i denne tunge stunden, det hjalp meg mer enn jeg trodde det skulle gjøre.

[Mis(s)Understood]

4 timer siden, calleia skrev:

Etter 4 år er det slutt. Forholdet har vært sånn passe en stund, opp og ned,men når man først står midt oppi det, føles alt meningsløs og vondt . 

Mange følelser er i sving, men det å bli alene nok en gang i en alder av 40 er vanskelig. Jeg er fryktelig langt nede og jeg vet det går over, men akkurat nå lurer jeg på hvordan jeg skal komme meg i gjennom dette. 

Man leser så mye her inne , bagatelliserer det gjerne.. Men når det skjer en selv, innser man at det er en fryktelig ektefølt håpløshet. Livsmot og glede er borte..  

 

Vet ikke helt hva jeg ønsker med dette innlegget, men det er godt å snakke med "noen" 😥

Tid er ofte viktig, calleia. Selv om det føles tomt å ha tiden for seg selv så fungerer den ofte som en slags balsam på en sår sjel. 

Kanskje det ikke er lurt å planlegge så alt for mye den nærmeste tiden? Selv om nære venner maser om å bli med hit og dit og ut å møte nye menn. La tiden du ikke er på jobb 'bare komme'. Jeg tror ofte den tiden er det som trenges for å finne igjen seg selv, den man innerst inne er.

I starten er det tomt, som du sier. Helt tomt. det neste man gjør er å gå på jobb, huske å spise litt, vaske klær, mate katten, ta imot kattens ønsker om kos og nærhet, - og å sove.

Om noen uker smelter den siste snøen. Dagene blir ennå lysere. Det vil bli bedre selv om det ikke føles sånn nå.

- og skulle du få lyst på en enkel kaffekopp i Oslo en ettermiddag så sleng over en PM. Jeg jobber midt i byen og synes det er trivelig å møte nye mennesker.

[Calleia]

.

Endret 13. desember 2016 av Calleia

[silkestrå]

2 timer siden, calleia skrev:

Takk for alle gode svar. Det er så mange tanker. Dag to i dag. Dagen jeg skal dra herfra, og aldri se han igjen.. Føles så tomt. Er så langt nede.. Hvordan overlever dere dette  

Her kommer en stor klem fra en annen i akkurat samme situasjon som deg! For to dager siden holdt vi rundt hverandre og visste at i det øyeblikket jeg gikk inn på toget ville vi aldre se hverandre igjen. Det er uendelig vondt, men jeg håper at det kan bli bittelitt bedre for hver dag som går!

Lykke til! Tenker på deg og vet hvordan du har det 😘

[AnonymBruker]

Jeg er nylig dumpet. For meg hjelper det å være med venner, være sosial. Selv om hver celle i kroppen ikke vil det. Samt å trene. Sørge for å spise nok. Sørg for det basice behovene. Shopping til deg selv.. Nye klær 

Anonymkode: cedad...9e5

[Cancellara]

3 timer siden, calleia skrev:

Takk for alle gode svar. Det er så mange tanker. Dag to i dag. Dagen jeg skal dra herfra, og aldri se han igjen.. Føles så tomt. Er så langt nede.. Hvordan overlever dere dette  

Det er alltid leit å høre om samlivsbrudd (også der barn er involvert) og svært mange opplever jo dette.  Det er en sterk følelsesmessig opplevelse infiltrert med negative og nesten hjelpeløse tanker.  Dette er livserfaring, og gir deg mer ballast på veien din videre, det er læring på godt og vondt. Hvordan man takler dette og hvor lang "sorgprosessen" er helt individuelt.  Jeg vil si av egen erfaring at det er fint å ha mennesker rundt seg, som man kan støtte seg til og snakke med bl.a. En annen god øvelse er etterhvert og kanskje skrive ned litt av følelsesregisteret ditt i denne situasjonen, det kan være god terapi.  Det psykiske kaoset du nå opplever gjør at livet settes på pause en stund, men det vil garantert og gradvis starte opp igjen.  Det er vanskelig men ; trening kan hjelpe (om du har overskudd til det).  Få tankene dine vekk en stund, gjør noe fysisk. Vær med venner og familie, de som betyr noe for deg nå.  Videre skal du ha fokus fremover i livet ditt, tenk på alt du synes er artig/gøy å gjøre - lag en plan med ønsker for det du vil gjøre FREM i tid. Kjemp deg gjennom dette, kjenn på følelsene, skriv de gjerne ned, ikke bli fortapt, prøv å holde fokus på en ting om gangen, Ha trua i deg på at det vil være flere gode enn dårlige dager foran deg   Si til deg selv at du skal kjempe, finn frem indre krefter i deg, det er jeg sikker på at du også har.  Situasjonen tilsier at du virkelig får en syretest på deg selv, og hvordan du takler tøffe opplevelser i livet. Du kan, du vil og  kommer styrket ut av dette !!  Ønsker deg riktig lykke til i tida fremover Calleia.