Hvorfor er ikke mine barn nok?

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg står i ferd med å kunne utvikle et forhold til en mann som er klar på at han er ferdig med barn.... Jeg har ingen barn, og vet ikke om jeg vil frata meg selv den muligheten å få barn. 

Jeg er glad i barnet han har, og føler det kan fylle mitt behov.....men hva om det blir slutt, og jeg er blitt for gammel? 

Anonymkode: ef08a...457

Styr unna. Du kommer nok til å angre om du i allefall ikke har muligheten til å få barn pga han. 

Anonymkode: 124aa...78c

[Gorgonzola]

6 minutter siden, Maleficenta skrev:

...er ikke hennes problem st en barnløs mann som fritt kunne velge i øverste hylle av ettbarns eller barnløse kvinner skulle gå for akkurat henne. Ikke fatter jeg at hennes tre barn ikke gjorde at hsn tok bena fatt og sorang for livet da de først startet å deite. Vet at slikt er deakbreaker for en del...

If you say so. TS sa det ikke men du vet sikkert bedre. Om det er tilfelle så har han definitivt tatt et bevisst valg og dermed blir spørsmålet mitt enda mer betimelig. Og argumentet ditt enda mer irrasjonelt. 

[AnonymBruker]

Hadde jeg hatt barn fra før og møtt en mann som var villig til å satse på meg og mine barn, ville jeg vært SÅ takknemlig og aldri tenkt å nekte ham sitt eget med mindre jeg satte meg i fare ved et nytt svangerskap. Synes TS har veldig lite empati og ydmykhet her, hun har funnet en raus mann og det burde jo spore til raushet tilbake. 

Anonymkode: dff02...eb2

[MariaHP]

24 minutter siden, Maleficenta skrev:

Hvis de får sitt eget så er jan det iallefall. Jo. Ingen barn skal føle at de er mindre elsket bare fordi de ikke er biologiske barn. Hva med adoptivbarn?

Så klart skal ingen barn føle seg mindre elsket, men det kan man vel løse selv om man er mer glad i eget barn. Jeg kommer aldri til å favorisere mitt barn med stebarn tilstede! ville aldri falt meg inn.

[MariaHP]

29 minutter siden, Maleficenta skrev:

Hvis de får sitt eget så er jan det iallefall. Jo. Ingen barn skal føle at de er mindre elsket bare fordi de ikke er biologiske barn. Hva med adoptivbarn?

Er du både stemor og mor? Elsker du stebarn like mye som egne barn? Jeg lurer bare på om dine meninger kommer fra egne erfaringer.

[Cambria]

Jeg forstår begge sider. TS føler seg ferdig med å få barn, og da synes jeg dere som mener hun bør få det likevel er urimelige. Hvis TS ikke orker et barn til, og dette kan medføre at barnet ikke blir tatt "godt nok vare på" av mor (dårlig formulering, men håper dere forstår). Ja, da er det riktig av TS å ikke få flere barn. Men det er urimelig av TS å mene at mannen hennes skal se på hennes barn som sine egne. Jeg forstår det som at barnefaren er inne i bildet, og da er det jo naturlig at han aldri vil bli far, men STEfar. Det er en stor forskjell. Han har ikke opplevd barna fra de var nyfødte. 

Jeg er enig i at både TS og mannen her må ta selvkritikk. At de ikke har snakket om et så viktig tema i løpet av fem år er veldig merkelig. De har jo tdeligvis ikke visst hva den andre ønsker, men likevel giftet seg og lovet hverandre troskap. Prøv å komme dere gjennom situasjonen, og lær av feilen deres  

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Maleficenta skrev:

Er hennes kropp. Vil hun ikke gå gravid igjen så vil hun ikke det. Verden er urettferdig.

Det er helt greit hun ikke ønsker flere barn, det er en fair sak det. men jeg synes han hun burde evne å se at han ønsker egne barn også.ikke sutre over hvorfor er ikke ungene mine nok, som sagt hun har vært der selv,og burde ha forståelse for folk som ønsker det samme. 

Anonymkode: 124aa...78c

[MariaHP]

4 minutter siden, Cambria skrev:

Jeg forstår begge sider. TS føler seg ferdig med å få barn, og da synes jeg dere som mener hun bør få det likevel er urimelige. Hvis TS ikke orker et barn til, og dette kan medføre at barnet ikke blir tatt "godt nok vare på" av mor (dårlig formulering, men håper dere forstår). Ja, da er det riktig av TS å ikke få flere barn. Men det er urimelig av TS å mene at mannen hennes skal se på hennes barn som sine egne. Jeg forstår det som at barnefaren er inne i bildet, og da er det jo naturlig at han aldri vil bli far, men STEfar. Det er en stor forskjell. Han har ikke opplevd barna fra de var nyfødte. 

Jeg er enig i at både TS og mannen her må ta selvkritikk. At de ikke har snakket om et så viktig tema i løpet av fem år er veldig merkelig. De har jo tdeligvis ikke visst hva den andre ønsker, men likevel giftet seg og lovet hverandre troskap. Prøv å komme dere gjennom situasjonen, og lær av feilen deres  

Helt enig!

[AnonymBruker]

6 timer siden, Cambria skrev:

Jeg forstår begge sider. TS føler seg ferdig med å få barn, og da synes jeg dere som mener hun bør få det likevel er urimelige. Hvis TS ikke orker et barn til, og dette kan medføre at barnet ikke blir tatt "godt nok vare på" av mor (dårlig formulering, men håper dere forstår). Ja, da er det riktig av TS å ikke få flere barn. Men det er urimelig av TS å mene at mannen hennes skal se på hennes barn som sine egne. Jeg forstår det som at barnefaren er inne i bildet, og da er det jo naturlig at han aldri vil bli far, men STEfar. Det er en stor forskjell. Han har ikke opplevd barna fra de var nyfødte. 

Jeg er enig i at både TS og mannen her må ta selvkritikk. At de ikke har snakket om et så viktig tema i løpet av fem år er veldig merkelig. De har jo tdeligvis ikke visst hva den andre ønsker, men likevel giftet seg og lovet hverandre troskap. Prøv å komme dere gjennom situasjonen, og lær av feilen deres  

Forsåvidt enig, men jeg hadde mobilisert og klart å ta vare på en til, nettopp for å yte til mannen noe av det han har ytt for henne. 

Barneønsket er noe som for mange vokser frem over tid. Det er mange som har opplevd at et slik ønske vokser frem over mindre enn fem år. Jeg mener det er så grunnleggende at å forvente at en partner dropper det, når man selv har med seg barn - ikke mindre enn tre - bør ha stor forståelse for det. Og i alle fall ikke bli overrasket. Livet hans er tilpasset hennes barn og likevel unner hun ham ikke det å få sitt eget og få oppleve fødsel, biologisk bånd, farsrollen (stefar er en annen rolle). 

Synes enkelte kvinner tenker for mye på hva de "føler" (feks; føler seg ferdig med barn), uten å tenke over om de har noen moralsk plikt, konsekvenser for andre, hva andre "føler" etc.

Anonymkode: dff02...eb2

[AnonymBruker]

Det er en stor forskjell på å ha stebarn og på å ha biologiske barn.

Anonymkode: 7f274...c44

[Kattugla]

Han har vel lyst til å bli pappa, det er vel ikke så rart? 

[AnonymBruker]

Har null problem med å se begge sidene her. At hun er ferdig med barn er forståelig, at han ønsker egne barn er også forståelig.

Han kan ha trodd at stebarn var greit i starten, men etterhvert så øker barneønske. Ikke unormalt. 

En vanskelig sak, for TS kan ikke tvinges til å gå gravid og ta seg av et barn til. Sjansen er nok stor for at han finner en annen som vil ha barn med han.

Anonymkode: cbd84...dfe

[Maleficenta]

13 timer siden, MariaHP skrev:

Er du både stemor og mor? Elsker du stebarn like mye som egne barn? Jeg lurer bare på om dine meninger kommer fra egne erfaringer.

Jeg er stemor forsåvidt ish. Eller jeg blir når forholdet er mer seriøst men det ksn jeg ikke svare på da jeg har møtt ungen en gang. Men altså hadde jan hatt tre barn fra før så hadde jeg styrt unna. Han vil ha en til så jeg er ikke i den problemstillingen. Men hadde datteren hans bodd med oss fulltid så hadde jeg nlitt glad i henne som hun var min egen tror jeg. Men greia er at han må for ungenes skyld så ikke de føler at han ikke er glad o de. I ts sitt tilfelle. Og det er jo litt som å si at man blir mindre glad i adoptivbarn enn biologiske barn...

[Maleficenta]

13 timer siden, MariaHP skrev:

Så klart skal ingen barn føle seg mindre elsket, men det kan man vel løse selv om man er mer glad i eget barn. Jeg kommer aldri til å favorisere mitt barn med stebarn tilstede! ville aldri falt meg inn.

Men det ville du jo ubevisst gjøre

[AnonymBruker]

Elsker du ham gir du ham et eget barn, det er ikke hans feil at du allerede har 3. Dog er det utrolig rart at dere ikke har snakket om dette før. 

Anonymkode: 8716f...c7e

[Humlemora]

Jeg skjønner han veldig godt:) Det er liksom ikke helt det samme med andres barn, selv om det selvfølgelig også er hyggelig. Mange føler jo på at det å få egne barn er meninga med livet. Personelig hadde jeg gått fra partneren hvis han ikke ønsket barn. 

[Ferny]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Elsker du ham gir du ham et eget barn, det er ikke hans feil at du allerede har 3. Dog er det utrolig rart at dere ikke har snakket om dette før. 

Anonymkode: 8716f...c7e

..."gir" han et barn? Altså, dette er nok individuelt, men jeg synes ikke svangerskap og fødsel er så enkelt at man kan forvente at kvinnen skal "lage" barn på bestilling nærmest. Det er en stor påkjenning på kroppen å bære frem et barn - og desto flere barn, desto større sjanse for at kroppen preges av det.

Denne kvinnen føler seg ferdig etter tre barn. Vel, da regner jeg med hun har tenkt nøye gjennom hvorvidt hun ønsker å utsette kroppen for den påkjenningen det er å bære frem enda et barn (og tiden etterpå, for den saks skyld).

Trådstarter føler seg ferdig med babytiden - den epoken i livet ser hun som avsluttet.

Skjønner at mannen ønsker egne barn, men i så fall burde ha adressert dette for lenge siden - og fått vite hva kvinnen tenker. Det er ikke bare å gi noen et barn. Kvinnen ofrer ganske mye. Er barn en forutsetning for å være sammen med noen - vel, da sier man ifra tidlig.

[Maleficenta]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Elsker du ham gir du ham et eget barn, det er ikke hans feil at du allerede har 3. Dog er det utrolig rart at dere ikke har snakket om dette før. 

Anonymkode: 8716f...c7e

Nei vet du hva. Den kan du lett snu..

[Maleficenta]

1 time siden, Ferny skrev:

..."gir" han et barn? Altså, dette er nok individuelt, men jeg synes ikke svangerskap og fødsel er så enkelt at man kan forvente at kvinnen skal "lage" barn på bestilling nærmest. Det er en stor påkjenning på kroppen å bære frem et barn - og desto flere barn, desto større sjanse for at kroppen preges av det.

Denne kvinnen føler seg ferdig etter tre barn. Vel, da regner jeg med hun har tenkt nøye gjennom hvorvidt hun ønsker å utsette kroppen for den påkjenningen det er å bære frem enda et barn (og tiden etterpå, for den saks skyld).

Trådstarter føler seg ferdig med babytiden - den epoken i livet ser hun som avsluttet.

Skjønner at mannen ønsker egne barn, men i så fall burde ha adressert dette for lenge siden - og fått vite hva kvinnen tenker. Det er ikke bare å gi noen et barn. Kvinnen ofrer ganske mye. Er barn en forutsetning for å være sammen med noen - vel, da sier man ifra tidlig.

Enig. Samtidig vil den første tiden være mer jobb for moten enn faren og..

[Gjest Blomsterert]

19 timer siden, Silfen skrev:

Sett deg i hans situasjon. Selvsagt ønsker han barn og du burde fylle dette om du kan som en god ektefelle.

Hvordan i huleste kan så mange like dette??

Så kvinner er ikke gode ektefeller om de ikke oppfyller en manns ønske om barn?? Alvorlig?

Mye rare svar her. Noen syns altså at TS er egoistisk. Vel,hva med mannen som burde tenke på at hun har båret fram 3 barn allerede? Hvorfor vil han at hun skal måtte bære fram enda ett med alt det innebærer både under og etter svangerskapet? Kvinner er ikke fødemaskiner som ikke blir preget av å være gravide. Det er også en tid etter hvor hun blir den som må ta mest ansvar og jobb.

Hva med alle som ikke kan få barn? Hva med alle de som er adopterte? Er de andrevalg en ikke kan elske som sine egne? Nei,jeg tror ikke mange mener det. En kan elske barn selv om de ikke er ens egne biologisk.

Blir litt matt av så enkel og unyansert tankegang flere uttrykker her. Som å skru tiden tilbake til 50-tallet og tidligere. 

Ja,jeg forstår at man kan ønske egne barn! Men det er ikke noe en kan stille krav om,og syns det er så dårlig med et press et "desperat"ønske oppleves som. Hva med å sette omtanke for andre foran sine egne ønsker? Hva med å vise kvinner mer respekt? Nei,dette var mye nedslående lesning.

Heldigvis noen mer oppegående svar her også.