Bekymringsmelding barnevernet

[AnonymBruker]

Trenger ikke være nervøs hvis du har alt på det tørre

Anonymkode: 507b2...041

[AnonymBruker]

Jeg er ganske sikker på at du kan kreve advokat av barnevernet. De kan kreve å snakke med barnet, men ikke med dere. 

Anonymkode: 06b2b...25b

[Grønn Frosk]

Det er helt vanlig at dersom foreldrene bor sammen så er det bare adressert til en. Som oftest er det mor som da får brevet adressert til seg. I datasystemene så kommer mors navn før far, så da er det regelrett raskest å klikke på det. I innkallingsbrev så står det aldri hva meldingen sier, for en vet jo ikke om barna foreksempel kan få lest brevet. 

 

Det som har vært rart fra skolens side er at de ikke har fortalt dere på forhånd at de ville sende en melding. Det skal de egentlig gjøre, med mindre de har grunnlag for å tenke at det er grov omsorgssvikt eller mishandling. Det virker det jo ikke som om de har tenkt her, så da tenker jeg at det er en skole som er litt urutinert med bekymringsmeldinger.  

Samtaler med barnevernet er ikke farlig. I meldingssamtale så går de gjennom meldingen med dere, og vil ha deres reaksjon og tilbakemelding på hva dere tenker om den. Så tar de stilling til om det skal undersøkes eller henlegges. Det er mange som opplever dette, og det er mange foreldre som er gode nok som også opplever dette. Hør på hva de har å si før dere blir redde. I de aller aller fleste tilfeller så dreier utfallet seg om frivillige hjelpetiltak, som kan være veldig bra både for dere som voksne og for barna deres. 

[Grønn Frosk]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ganske sikker på at du kan kreve advokat av barnevernet. De kan kreve å snakke med barnet, men ikke med dere. 

Anonymkode: 06b2b...25b

Det er rett på gratis advokat dersom det går til fylkesnemnda.  Ikke gjennom en vanlig undersøkelsesprosess. 

Med tanke på det TS skriver om barnets sinne så vil jeg regne med at de kan hjelpe deg henvisning til BNP,  eller at dere kanskje kan få veiledning til hvordan å hjelpe gutten med sinnet sitt fra familieveiledere. Er det noen av dere voksne som også har vansker med sinne eller andre følelser? Å ha vansker med det er det mange som har, og det er ikke sånn at en nødvendigvis er voldelig for at det skal være vanskelig. Om det er sånn for dere, så ta det opp med de. De kan hjelpe også dere voksne med å endre handlingsmønster om dere har behov for det. 

Og det er greit at dere er fortvilet og redde nå. Nesten alle foreldre kjenner på det før de skal på møte med barnevernet. Prøv å tenk at dette kan være ett gode. Hjelp trenger ikke å være skummelt, selv om det er barnevernet som gir den. 

[BlendaSensitive]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fokuset mitt er akkurat der det bør være. Vi har hatt samtaler med kontaklører gjennom hele skoletiden i forhold til hvordan vi skal takle hans utfordringer, og senest forrige uke sa hun at hun syntes han hadde hatt god fremgang og det var svært sjelden episoder med han på skolen. 

Jeg har følt at vi har hatt kontroll på dette, mens en vikarlærer tydeligvis mener det må være noe alvorlig galt hjemme hos oss. En ny vikarlærer, som etter to måneder og selv om hun innrømmer at hun ikke kjenner sønnen vår og som ikke har snakket med andre lærere på skolen, velger å melde oss til barnevernet. 

Jeg er fortsatt rystet over det her....

Anonymkode: a1101...2cf

 

Det er mye som skurrer i din historie, men kanskje du er opprørt så vanskelig å forklare uten å utleverere seg selv helt.

Noen ganger skriver du at du ikke vet noe, andre gnger skriver du at det er pga den ene gangen der din unge var frekk og bl igjen etter skoletid.

 

Din beskrivelse av episoden: Hvor lang tid tok det fra dere forventet tlf om at han var hjemme til dere fikk beskjed? Henger ikke på greip det du skrive at du etter 20 min ble bekymret. La oss si gutten er ferdig kl 13.00. Ti minutter kle på seg, 5 minutter gå hjem, så ta av seg klær og ringe dere at han er hjemme. Det vil si, om alt skjer umiddelbart, ingen prat med kompiser, så tar det 20 minutter dette her..

-Jeg tolker det som en meget frustrert lærer fikk til slutt nok. En 8 åring snakker ikke sånn til en lærer, eller noen som helst person.

-Når man sender melding så skjer det på grunnlag av flere saker som tillsammen gjør at en er bekymret. Lærer/skole er ikke utredende instans, det er det barnevernet som er. Og ifølge et annet innlegg så sto rektor formelt bak meldingen - akkurat slik det skal.

-At det har gått fire mnd sier nok heller mer om arbeidsbyrden BV har..... Det er ved overgrep og vold de prioriterer inngrep umiddelbart. 

 

- Viktigst: melding til BV betyr ikke nødvendigvis det er hjemmet de er bekymret for. Men adferd til barnet i seg kan være en årsak, bv kan hjelpe med foreldrekurs, veiledning, avlastning etc. Så selv et 100% fungerende hjem, kan barn som er utagerende meldes til BV. Og det er vel en fin ting, at barn i risiko får tidlig hjelp? Lettere å hjelpe en 8 åring, enn en på 16 år.....

[AnonymBruker]

Det viktigste du gjør nå er å ikke gi barnevernet mer å undersøke. Hvis du mener at dette kommer av en liten ting som har blitt stor må du prøve å roe det ned. Hvis sønnen din har problemer med å kontrollere følelser så må ikke foreldrene vise at de har de samme problemene. Jeg skjønner at det er mange følelser, både fordi dere er irritert på skolen, og brev fra barnevernet gjør dere bekymret. 

Jeg ville ikke brukt ord som hevn, og rase mot skolen. Jeg ville ha prøvd på en rolig måte forklart hva jeg syns. Det at skolen sier først til deg at ting går bedre, og det virker som dere har et godt samarbeid, blir det vanskelig å plutselig få vite at barnevernet har fått bekymringsmelding. Det blir vanskelig å samarbeid med skolen når lærere på skolen sier forskjellige ting. Den hendelsen med at du ble sint sist var en grunn til. Du ble redd, og det var ikke meningen å virke vrang eller ikke ta læreren på alvor. Du må forklare at du veldig gjerne vil ha et godt forhold til skolen, men da må også skolen samarbeid. De må fortelle deg hva de opplever og synes. De er sammen med barnet ditt mange timer hver dag, og hvis de ser noe eller det oppstår konflikt må foreldre få beskjed om dette. Hvordan kan foreldrene hjelpe barnet hvis de aldri har hørt om hendelsen eller problemet. At din sønn har hatt problemer det vet du, og det har dere fått hjelp til. Det er da viktig at sønnen din ikke havner i midt i en konflikt mellom skolen og foreldrene. Det at de holder barnet igjen uten at dere får vite dette, så dere blir redde. Det at skolen ovenfor foreldrene sier at ting går fint, men har møter med barnevernet, helsesøster osv bak deres rygg føler du at det blir vanskelig å både vite hva problemet er, og bli en del av løsningen.Det er dere som skal sette grenser, og oppdra sønnen deres. Derfor trenger dere informasjon fra skolen for å kunne vite hva dere må jobbe med.

Ut i fra det du forteller høres det nesten ut som skolen har et alvorlig problem med å samarbeide. Både innad, og med foreldre. Dette går det å fortelle barnevernet på en rolig måte, og vits at dere er villig til å samarbeide. Hvis det virket som dere ikke tok læreren på alvor når sønnen ble holdt igjen. Må du beklage det, og si at det var en misforståelse. At dere virkelig tok det læreren på alvor, og det var dumt at du ble sint, men det kom av at du ble redd, og irritert fordi skolen hadde gjort en feil. 

Anonymkode: 8648b...3b4

[FruGlad]

Ikke tenk at BV er en fiende! Det er i svært sjeldne tilfeller at de gjør noe annet enn å veilede foreldrene og eventuelt barna (avhengig av alder), og ut i fra det du forteller så kan det jo hende at det kan være en positiv ting? Misforstå meg rett - jeg påstår ikke at dere har behov for det - det vet jeg ingenting om, men veiledning av barnevernet kan i mange tilfeller være meget produktivt for både foreldre og barn uavhengig av problematikken som ligger til grunn.

Jeg er selv førskolelærer og har god kjennskap til BV og deres fremgangsmåter og arbeidsmetoder. Ikke vær redd for at noe "fælt" skal skje - dette kommer til å gå helt fint!  Jeg har en tanke om at jeg heller vil "unnskylde" meg ovenfor foreldre i saker hvor jeg ser at mistankene mine ikke var reelle, enn å måtte unnskylde til et barn jeg treffer igjen som voksen og som spør hvorfor jeg ikke hjalp h*n. Det er altfor mange som tenker at BV er ute etter å "ta" foreldre, men sannheten er at BV kun vil familienes beste. Folk må slutte å tenke noe annet - det bidrar til å opprettholde frykten for BV som ligger i mange.

[Gjest Blomsterert]

Det skrives mye om sinne her. Så sint barn at det har vært problemer lenge. Sinte på hendelsen,dere er så sinte nå så dere omtrent sprekker,og ikke minst,en så Sint far at han tror det er best å ikke møte opp hos barnevernet. Dette er ikke til deres fordel,det er noe illevarslende.

Dere må holde hodene klare,dere må besinne dere. Ja,det må føles forferdelig,men er det ikke noe grunnlag for frykt,så prøv å sortere følelser og tanker. Opptre rolig. Du kan argumentere med at det ikke er rart dere blir sinte,men psykologisk er det underliggende følelser som får en sint. Sinne er reaksjon på andre følelser. Det er det mennesker med psykologisk innsikt og kunnskap vet. Følelsene kan være at en er fornærmet,såret eller krenket. 

Tenk godt gjennom dette. Det kan gå mot dere at faren ikke kan besinne seg. Dere bør stille på møtet begge to. Vær saklige. Jeg har sympati med deg TS,jeg skjønner dette føles som et sjokk. Men dere har problemer med gutten,helsesøster er med på meldingen,så tenk heller at det verste som skjer er at dere får hjelp. Hva nærmiljøet tenker og tror må du ikke tenke på nå. Det er uvesentlig i denne situasjonen. 

[AnonymBruker]

Synes dere det er rart at vi er sinte? Vi får et brev i posten fredag slik at vi må sitte hele helgen og spekulere på hva dette dreier seg om. 

Ifølge kontaktlærer som jeg snakket med fredag ettermiddag, så var første møte ang. dette 22.oktober.

senest denne uke var vi i foreldresamtale hvor ble informert om ståa med sønnen vår nå, og fant en grei løsning på hvordan dette skulle takles, også dukker dette brevet opp i posten 3 dager etterpå. 

Jeg kan ikke forstå at den aktuelle læreren det gjelder kan ha blitt så frustrert og fått nok. Hun var ny på skolen. Hun kjenner ikke oss og hun kjente på det tidspunktet ikke sønnen vår. Og hvorfor skal en ny vikarlærer høres fremfor kontaktlærer som kjenner oss?

Ja, jeg er opprørt, og det kan hende det blir rot med det jeg skriver, men vi har ikke fått vite fra barnevernet hva meldingen omhandler, kun det som kontaktlærer har fortalt meg da jeg spurte om det var skolen som var melder, og det virket ikke som at hun konkret visste hva som står i meldingen.

Vi har bestemt oss for å kontakte advokat for å høre litt rundt reglene på dette og for å ha en representant på vår side som kan dette. Spesielt om det blir mye følelser involvert, noe jeg er redd det blir uansett, er det greit å ha med noen som ikke har disse følelsene.

helga har så langt vært helt forferdelig, spesielt siden vi ikke aner noe som helst. Jeg har grått og grått stort sett hele tiden. At flere personer som jeg kjenner, som jeg treffer i min jobb, som man treffer innimellom på fritiden kan mene at vi er så dårlige foreldre at det må meldes til barnevernet. 

Vi vil alltid det beste for barna våre. De følges opp på aktiviteter, vi finner på ting sammen, vi forsøker å hjelpe på best mulig måte uansett, og har hatt utallige runder vedr. Sønnen vår og hans problemer. Jeg klarer bare ikke å forstå dette. 

Jeg kommer ikke til å skrive mer i saken. Takk for de innspill jeg har fått. 

Anonymkode: a1101...2cf

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes dere det er rart at vi er sinte? Vi får et brev i posten fredag slik at vi må sitte hele helgen og spekulere på hva dette dreier seg om. 

Ifølge kontaktlærer som jeg snakket med fredag ettermiddag, så var første møte ang. dette 22.oktober.

senest denne uke var vi i foreldresamtale hvor ble informert om ståa med sønnen vår nå, og fant en grei løsning på hvordan dette skulle takles, også dukker dette brevet opp i posten 3 dager etterpå. 

Jeg kan ikke forstå at den aktuelle læreren det gjelder kan ha blitt så frustrert og fått nok. Hun var ny på skolen. Hun kjenner ikke oss og hun kjente på det tidspunktet ikke sønnen vår. Og hvorfor skal en ny vikarlærer høres fremfor kontaktlærer som kjenner oss?

Ja, jeg er opprørt, og det kan hende det blir rot med det jeg skriver, men vi har ikke fått vite fra barnevernet hva meldingen omhandler, kun det som kontaktlærer har fortalt meg da jeg spurte om det var skolen som var melder, og det virket ikke som at hun konkret visste hva som står i meldingen.

Vi har bestemt oss for å kontakte advokat for å høre litt rundt reglene på dette og for å ha en representant på vår side som kan dette. Spesielt om det blir mye følelser involvert, noe jeg er redd det blir uansett, er det greit å ha med noen som ikke har disse følelsene.

helga har så langt vært helt forferdelig, spesielt siden vi ikke aner noe som helst. Jeg har grått og grått stort sett hele tiden. At flere personer som jeg kjenner, som jeg treffer i min jobb, som man treffer innimellom på fritiden kan mene at vi er så dårlige foreldre at det må meldes til barnevernet. 

Vi vil alltid det beste for barna våre. De følges opp på aktiviteter, vi finner på ting sammen, vi forsøker å hjelpe på best mulig måte uansett, og har hatt utallige runder vedr. Sønnen vår og hans problemer. Jeg klarer bare ikke å forstå dette. 

Jeg kommer ikke til å skrive mer i saken. Takk for de innspill jeg har fått. 

Anonymkode: a1101...2cf

Herremin, jeg blir helt matt av å lese alt du skriver. Du er vanvittig selvsentrert. Dette handler nok ikke om dere som foreldre, men om guttens utagerende atferd på skolen. Du skriver at lærer var ny? Den uka, eller? Hvis ikke, så har vedkommende nok hatt noe tid på seg til å observere oppførselen hans. Dette betyr ikke at dere har gjort noe galt, eller har feilet som foreldre, men at sønnen deres må få bedre hjelp til å takle skolehverdagen. 

Anonymkode: 80bb1...b2f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herremin, jeg blir helt matt av å lese alt du skriver. Du er vanvittig selvsentrert. Dette handler nok ikke om dere som foreldre, men om guttens utagerende atferd på skolen. Du skriver at lærer var ny? Den uka, eller? Hvis ikke, så har vedkommende nok hatt noe tid på seg til å observere oppførselen hans. Dette betyr ikke at dere har gjort noe galt, eller har feilet som foreldre, men at sønnen deres må få bedre hjelp til å takle skolehverdagen. 

Anonymkode: 80bb1...b2f

Vanvittig selvsentrert?! Hva i huleste bygger du en slik påstand på? Snakk om kortslutning og dømming. 

TS er redd for en Kafka-prosess som skal føre til at hun mister ungen sin. Det kommer ikke til å skje gitt at de har den oppfølgingen de har hjemme og med skolen, men det er jo klart at man blir redd for sverting og løgn når man ikke hva det gjelder eller kjenner prosessene. 

Synes du AB bør gjøre en bitteliten innsats for å sette deg inn i andres situasjon før du slenger om deg med dømmende karakteristikker.

Anonymkode: 37636...4eb

[jabx]

Den 2/12/2016 at 22.07, AnonymBruker skrev:

Men holde igjen ungen etter skoletid, hvorfor skulle de det?

Og har de lov til det? Og uten å varsle foreldrene?

[BlendaSensitive]

Og utfra ts sitt siste svar, så kanskje det er grunnlag for anmeldelsen allikevel? (leser mellom linjene)

 

Blir virkelig far så sint som beskrevet? Hadde jeg ikke fått med meg, men det er bekymringsverdig.

DA begynner jeg spekulere at kontaktlærer, faste lærere har vært unnvikende tidligere, de forsøker slette over med at det begynner bli bedre. Men så kommer det en uredd lærer utenfra, som med rektor sin støtte, sender bekymringsmelding.

Og utfra hvordan du beskriver din/deres reaksjoner så tenker jeg mitt. Og det er i favør for de som sendt melding. Synes du skal gå inn i deg selv, tenke på gutten i stedet for deg selv. Tenk på hans medelever som utsettes for hans sinne hver dag (om det er hver dag vet jeg ikke).

Og nå skriver du plutselig at folk du kjenner og treffer på fritiden som sendt meldingen. Da er det jo ikke en helt ukjent person! Da kjenner de dere faktisk bare enda bedre, og har på TROSS av at det helt sikkert kjennes ubehagelig å melde noen de kjenner, funnet det i guttens beste interesse å sende melding.

Så støtter personen over som skrev at ts er selvsentrert.

 

 

Ps. ts, du har fortsatt ikke utredet hvorfor du/dere ble så fryktelig sinte da gutten ble holdt tilbake på skolen i 20 minutter. Eller hva det hva. For det henger ikke på grep å bli så sinte for en så kort tid.

[AnonymBruker]

Den 13. februar 2016 at 23.15, AnonymBruker skrev:

Synes dere det er rart at vi er sinte? Vi får et brev i posten fredag slik at vi må sitte hele helgen og spekulere på hva dette dreier seg om. 

Ifølge kontaktlærer som jeg snakket med fredag ettermiddag, så var første møte ang. dette 22.oktober.

senest denne uke var vi i foreldresamtale hvor ble informert om ståa med sønnen vår nå, og fant en grei løsning på hvordan dette skulle takles, også dukker dette brevet opp i posten 3 dager etterpå. 

Jeg kan ikke forstå at den aktuelle læreren det gjelder kan ha blitt så frustrert og fått nok. Hun var ny på skolen. Hun kjenner ikke oss og hun kjente på det tidspunktet ikke sønnen vår. Og hvorfor skal en ny vikarlærer høres fremfor kontaktlærer som kjenner oss?

Ja, jeg er opprørt, og det kan hende det blir rot med det jeg skriver, men vi har ikke fått vite fra barnevernet hva meldingen omhandler, kun det som kontaktlærer har fortalt meg da jeg spurte om det var skolen som var melder, og det virket ikke som at hun konkret visste hva som står i meldingen.

Vi har bestemt oss for å kontakte advokat for å høre litt rundt reglene på dette og for å ha en representant på vår side som kan dette. Spesielt om det blir mye følelser involvert, noe jeg er redd det blir uansett, er det greit å ha med noen som ikke har disse følelsene.

helga har så langt vært helt forferdelig, spesielt siden vi ikke aner noe som helst. Jeg har grått og grått stort sett hele tiden. At flere personer som jeg kjenner, som jeg treffer i min jobb, som man treffer innimellom på fritiden kan mene at vi er så dårlige foreldre at det må meldes til barnevernet. 

Vi vil alltid det beste for barna våre. De følges opp på aktiviteter, vi finner på ting sammen, vi forsøker å hjelpe på best mulig måte uansett, og har hatt utallige runder vedr. Sønnen vår og hans problemer. Jeg klarer bare ikke å forstå dette. 

Jeg kommer ikke til å skrive mer i saken. Takk for de innspill jeg har fått. 

Anonymkode: a1101...2cf

Hva skjedde med dere? 

Anonymkode: 45453...00d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva skjedde med dere? 

Anonymkode: 45453...00d

Ja TS, hvordan gikk det?

Anonymkode: 8cc32...a0d

[AnonymBruker]

 

Mandag morgen ringte jeg bv og spurte hva dette dreide seg om. Det ble referert til den episoden som jeg hadde fått info fra lærer om, og at sønnen vår skulle ha sagt en del ting som gjorde at skolen fant ut at de måtte sende en melding. 

Tirsdag hadde vi møte med bv hvor vi fikk lese meldingen og gjennomgikk saken. Vi er mildt sagt rystet over innholdet i meldingen. Det er så mye overdrivelser i forhold til hvordan ting faktisk var, lærer skal etter hendelsen ha stilt masse spørsmål til sønnen vår og han skal ha fortalt ting som vi overhodet ikke kjenner oss igjen i. I tillegg var lærer såpass sint på det aktueløe tidspunktet at det er helt umulig at hun kan ha fått sønnen vår til å fortelle noe som helst, og om han hadde sagt noen sånne ting, så skulle hun vist omsorg for han, og ikke fortsatt vært sint. (Velger å ikke skrive hva som skal være sagt i forhold til at jeg ikke ønsker at noen skal kjenne igjen saken). Vi har spurt sønnen vår om han har sagt disse tingene til lærer, men han sier at han ikke har gjort det, og vi tror han på dette. Lærer har imidlertid spurt ganske direkte om ting, men han har avkreftet det hun har spurt om.

vi har vært åpen om alt, for vi har ingenting å skjule.

Det viser seg at bv ikke har snakket med den læreren som var i situasjonen, for hun var "tilfeldigvis" ikke tilgjengelig når de var på skolen. Bv skulle derfor forsøke å få henne i taleni forhold til å diskutere hendelsen og de skulle forsøke å få i stand et møte med oss, bv og denne læreren. Vi stilte ganske mange kritiske spørsmål og det virket som at bv fikk seg noen tankevekkere underveis. 

Advokaten var rystet da han fikk opplest meldingen. Det er så tynt grunnlag at de ikke har noe å gå på. Denne meldingen har også vært diskutert med politiet som har bedt bv gå tilbake til skolen og undersøke mer, og de har ikke fått frem mer informasjon i forhold til om det skulle vært flere hendelser eller uttalelser.

vi er veldig spent på hva som kommer ut av samtalen med lærer og om lærer tør å møte oss. 

Om det skulle vise seg at bv fortsatt ønsker å undersøke mer etter denne samtalen, skal de snakke med sønnen vår, noe vi har sagt er helt greit. 

Vi vil bare ha dette ut av verden. 

Dette viser at det er fryktelig enkelt å ødelegge andre menneskers liv.

Anonymkode: a1101...2cf

[BlendaSensitive]

Synes det er flott læreren har tatt tak. Hvorvidt det gutten har sagt er sant eller ej, kan ingen av oss her på kg vite.

Og jeg synes fortsatt mine tidligere spørsmål er relevante, men forstår om ts ikke vil/kan svare.  Bra bv tar og undersøker skikkelig, godt om saker som blir liggende i en skuff.

 

Påminner om redd barns kampanje for voksen skal tørre å spørre: Vennligst forstyrr.

http://www.reddbarna.no/nyheter/vennligst-forstyrr-ingen-kan-redde-barn-alene

 

 

ts. om du er 100% sikker på at dere foreldre er gode rollemodeller i alle situasjoner så har du ingenting å frykte. Men påminner om at sinte foreldre skaper veldig utrygge barn.

(jeg selv feks blir fortsatt nervøs når jeg hører en mann kremte på et spesielt sett - det betydde nemlig at pappa var på dårlig humør da jeg var barn...)

[Kuleku]

Den 12. februar 2016 at 22.07, AnonymBruker skrev:

Men holde igjen ungen etter skoletid, hvorfor skulle de det? Hvor gammel er ungen? De burde uansett ha gitt beskjed til dere.

Anonymkode: 8cc32...a0d

[AnonymBruker]

7 minutter siden, BlendaSensitive skrev:

Synes det er flott læreren har tatt tak. Hvorvidt det gutten har sagt er sant eller ej, kan ingen av oss her på kg vite.

Og jeg synes fortsatt mine tidligere spørsmål er relevante, men forstår om ts ikke vil/kan svare.  Bra bv tar og undersøker skikkelig, godt om saker som blir liggende i en skuff.

 

Påminner om redd barns kampanje for voksen skal tørre å spørre: Vennligst forstyrr.

http://www.reddbarna.no/nyheter/vennligst-forstyrr-ingen-kan-redde-barn-alene

 

 

ts. om du er 100% sikker på at dere foreldre er gode rollemodeller i alle situasjoner så har du ingenting å frykte. Men påminner om at sinte foreldre skaper veldig utrygge barn.

(jeg selv feks blir fortsatt nervøs når jeg hører en mann kremte på et spesielt sett - det betydde nemlig at pappa var på dårlig humør da jeg var barn...)

Dessverre er det i denne saken mye som tyder på at barnet ikke har sagt det som det påstås at han har sagt, og da er det skremmende at en lærer faktisk sender en bekymringsmelding (på bakgrunn av at vi var uenige i en del ting, noe vi som foreldre har vår fulle rett til å være). 

Men jeg ønsker ikke å gå mer inn på hva som ble sagt eller forklare situasjonen nærmere av hensyn til oss selv. 

Tror ikke det er noen foreldre som er gode rollemodeller 100% av tiden, alle har nok et eller annet en eller annen gang som de ikke er spesielt stolte av, men det betyr ikke at ikke barnet har det bra hjemme av den grunn. 

Og om foreldre aldri skal få lov å bli sint, hvordan skal man da kunne grensesette sine barn? I noen tilfeller er det faktisk nødvendig å bli sint, og i noen tilfeller blir man redd og sint, men det er jo fordi man er glad i sine barn! 

Anonymkode: a1101...2cf

[AnonymBruker]

Gutten din har tydeligvis fortalt noe som har ført til at saken er drøftet med politiet. At gutten nekter for å ha fortalt noe til lærer er jo helt forståelig. Han er redd for din og farens reaksjon, og det er helt normalt. Gutten din har fortalt om ugreie ting som skjer i hjemmet deres, det kommer tydelig frem av hva du skriver. Politiet vil at bvtj skal sjekke ut mer, det er også helt vanlig. 

Jeg synes din reaksjon er bekymringsfull, du har en gutt som slitet men har fokuset ditt helt andre steder. Jeg blir sittende å lure på hvordan dere egentlig har det hjemme? 

 

Anonymkode: 615f9...c4a