Gå til innhold

Bekymringsmelding barnevernet


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

For det første, forsøk å ta det rolig og pust med magen. Det viktigste dere kan gjøre er å beholde roen. Jeg har selv opplevd noe lignende av det du beskriver, og min første reaksjon var fullstendig sjokk. Jeg mottok ikke ett brev, men en tlf som informerte om at det var levert en bekymringsmelding til barnevernet fra skolen. Jeg møtte opp på møte med barnevern, men fikk en dårlig magefølelse under møte, som om de ikke trodde på meg. Og naturlig nok er det helt sikkert veldig lett for mange i barnevernet å tro mer på skole enn foreldre, det er jo ikke en lett jobb å forsøke å finne ut om det er noe sannhet i en bekymring eller ikke. Så jeg har full forståelse for at de må undersøke, men jeg følte allikevel at de hadde bestemt seg for at bekymringen var sannhet før det første møte, og at det ikke spilte noen rolle hva jeg sa.

Så etter det møte kontaktet jeg en advokat som er spesialist på barnevernssaker. Dette gjorde jeg også fordi jeg visste null og niks om hva som skjer videre i slike barnevernssaker, da jeg aldri hadde vært involvert i noe slik før, ei heller kjente noen som hadde vært det. Og det er mitt absolutt beste råd til deg, kontakt en advokat hvis du føler at du ikke blir trodd. Advokaten var til stor hjelp, kan regelverk og lover, og gir deg råd om hva og hvordan du best bør forholde deg til saken. Og det koster ikke så mye som man kanskje tror, og var de mest vel anvendte pengene jeg har punget ut med på lang tid. Jeg vet ikke, og tror ikke at saken hadde gått like lett uten advokaten til å håndtere dokumentasjon og bevis.  Vår sak gikk over etter undersøkelse heldigvis, da det ikke var noe sannhet i noe av det bekymringen gikk ut på og vi var så heldige at vi faktisk kunne bevise uten den minste tvil at det vi var anklaget for ikke stemte. Barnevernet henla saken uten noen bekymring. Det er ikke alle ting det er like lett å bevise, da mye går på skjønn, så slik sett var vi utrolig heldige at alt kunne bevises via dokumentasjon. 

Alt i alt var min opplevelse med barnevernet en positiv en, og jeg forstår at de må undersøke. Men det er ikke noen hyggelig opplevelse å være gjenstand for en slik undersøkelse, og man må beholde roen selv om man er fullstendig sjokkert og sint. For det blir man, det er helt naturlig at man føler sinne og sjokk når man mottar en slik beskjed. Det er ikke hyggelig å vite at skolen føler de må sende bekymring på en som forelder. I våres tilfelle var det ren hevnaksjon, og det kunne vi heldigvis bevise. Barnevernet tok fullstendig vår side i saken. Etter å ha hørt mye negativt i nyhetene om barnevern, var jeg fryktelig redd mens saken pågikk, men de viste seg å være mennesker som klarte å se sannheten opp i alle løgnene de hadde blitt fortalt. Det er jeg så utrolig takknemlig for.

Det at dere ble sinte fordi barnet deres ble holdt igjen på skolen etter skoletid uten at dere fikk beskjed, er også en grei ting å nevne. Skolen skal nemlig gi beskjed til foreldrene når de gjør slike ting. Man kan jo ellers ikke vite om noe har skjedd barnet på veg hjem fra skolen. Så der har skolen gjort en feil. Og det ville vært mer unaturlig om dere ikke hadde blitt sinte da er hvert fall min oppfatning. Foreldre som bryr seg blir bekymret hvis barnet ikke kommer hjem når det skal.

Lykke til videre. Jeg vet det er vondt nå, men forsøk så godt du kan å roe ned litt. Følelsene i denne prosessen dere som familie nå skal gjennom kommer til å være en berg-og-dal-bane, men det er så utrolig viktig å forsøke å forholde seg rolig.

Anonymkode: 06ac4...392

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Men her har det gått mange måneder siden dette hendte, nesten 4 faktisk etter å ha gått gjennom meldingene mine og sjekket..... Vi følte jo at dette var en bagatell som læreren gjorde til en kjempestor sak, og hadde i grunn glemt hele greia....

Anonymkode: a1101...2cf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har slitt med han har hatt lett for å bli sint, overreagerer i noen situasjoner, men det har blitt mye bedre etterhvert som han har blitt større. Han har vært sånn siden han var liten og det har vært et kjent problem både i barnehagen og skolen, som vi har jobbet med og funnet løsninger sammen.

Anonymkode: a1101...2cf

Tar han etter faren, som tydeligvis også blir svært sint?😳

Anonymkode: 615f9...c4a

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette virker heltnusannsynlig som melder og årsak. Fremgangsmåten i forhold til loven er heller ikke fulgt. 

Anonymkode: c12b2...b2b

Hva mener du med at fremgangsmåten etter loven ikke er fulgt?

Anonymkode: 615f9...c4a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men her har det gått mange måneder siden dette hendte, nesten 4 faktisk etter å ha gått gjennom meldingene mine og sjekket..... Vi følte jo at dette var en bagatell som læreren gjorde til en kjempestor sak, og hadde i grunn glemt hele greia....

Anonymkode: a1101...2cf

Det er fordi de har plikt til å undersøke, men ikke kapasitet til å ta sånne småsaker fortløpende, antagelig.

For det er det dette er!! Bagateller for de og stort for dere.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du med at fremgangsmåten etter loven ikke er fulgt?

Anonymkode: 615f9...c4a

Jeg tror hun/han mener at man som forelder skal varsles gjennom rektor... Men jeg vil også tro at helsesøster er ok. Jeg er ikke sikker på dette!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Husk at barnevernet er der for å beskytte barnet, og ikke for å ta foreldre. Det er ekstremt ekkelt å få en slik bekymringmelding, men det er nok slik du sier. En liten ting blir blåst opp til noe stort. Det er nok viktig at dere ikke er sinte på møte, men forklarer dere på en helt rolig måte. Hvis barnevernet også virker som dette ikke er noe farlig så går nok livet videre. Hvis de mener det er bekymring så lytt til hva de sier. Ikke bli sinte, og la alle følelser ta overhånd. Fordi da viser dere at dere ikke kan takle å  kritikk. Hvis dere har vært sinte på skolen, og sinte i kontakt med barnevernet så er det kanskje ikke så rart de vil reagere. Men hvis dere viser dere fra deres beste side, og ikke klikker på møte vil det sikkert løse seg. Alle slike parter vil gjerne ha løsninger, og barnevernet vil gjerne bruke ressurser og tid på de mer alvorlige sakene. Tenk heller nå drar vi dit for å få denne saken ut av verden, i stede for å tenke at skolen vil ha hevn, vi vil ha hevn, vi er såret, vi er sint osv. Det gir bare barnevernet noe å bli bekymret over. Pust med magen så går nok denne meldingen bort snart.

Det jeg ville ha gjort er å snakke med skolen. Det vil jeg ha sagt på møte også om det passet seg slik. Vise at dere vil selvfølgelig samarbeide med skolen, og hvis det er et problem skal dere finne løsninger sammen. Grunnen til at dere ble sint i utgangspunktet var at dere ble redde. Dere trodde det hadde skjedd noe, dere viste kanskje ikke hvor barnet deres var. Det er ikke så rart når dere har en 8-åring som skal gå hjem alene, og plutselig vet dere ikke hvor han er. Det var grunnen til at dere ble sint, fordi dere vil at skolen skulle sagt i fra. Hvis dere har problemer med barnet deres så kan det hende at barnevernet kan hjelpe dere også. Prøv å se løsninger frem for bli veldig sint. Blir man sint er det lett å rote seg bort.

Anonymkode: 8648b...3b4

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, MapleSirup skrev:

Jeg tror hun/han mener at man som forelder skal varsles gjennom rektor... Men jeg vil også tro at helsesøster er ok. Jeg er ikke sikker på dette!!

Vi er hvertfall ikke varslet på annen måte enn gjennom et brev i posten, flere måneder etter at dette skal ha skjedd. Har også forstått at det har vært flere møter med skole, helsesøster og barnevern, og jeg skulle ønske at dette kunne vært informert om på et tidligere stadium eller tatt på en annen måte, for jeg kan ikke forstå at det skal være en barnevernssak. 

Vi bor i et lite samfunn, og det gjør det ekstra ubehagelig! 

Anonymkode: a1101...2cf

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi er hvertfall ikke varslet på annen måte enn gjennom et brev i posten, flere måneder etter at dette skal ha skjedd. Har også forstått at det har vært flere møter med skole, helsesøster og barnevern, og jeg skulle ønske at dette kunne vært informert om på et tidligere stadium eller tatt på en annen måte, for jeg kan ikke forstå at det skal være en barnevernssak. 

Vi bor i et lite samfunn, og det gjør det ekstra ubehagelig! 

Anonymkode: a1101...2cf

Vet du, det  er noe rart ved holdningen din som forteller meg at dette ikke skjedde uten grunn. Sier ikke at det er noe veldig alvorlig men  fokuset ditt virker ikke å være maks der der bør være -på en trøblete liten gutt. 

Anonymkode: 186dd...a78

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nederst på bekymringsmeldinger er det et punkt der man må skrive om man har varslet foreldre om melding. Man skal i utgangspunktet varsle foreldre så lenge man ikke frykter vold eller seksuelle overgrep. Hva varsler er bekymret for her er litt uvisst, men Bv ville ikke latt det gå 4 mnd hvis de var fare for barnets sikkerhet. Ergo mener jeg at du burde hatt en samtale der saken ble lagt frem og du hadde blitt forklart hvorfor bekymringsmelding ble sendt.

Anonymkode: b7bf3...259

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet du, det  er noe rart ved holdningen din som forteller meg at dette ikke skjedde uten grunn. Sier ikke at det er noe veldig alvorlig men  fokuset ditt virker ikke å være maks der der bør være -på en trøblete liten gutt. 

Anonymkode: 186dd...a78

Fokuset mitt er akkurat der det bør være. Vi har hatt samtaler med kontaklører gjennom hele skoletiden i forhold til hvordan vi skal takle hans utfordringer, og senest forrige uke sa hun at hun syntes han hadde hatt god fremgang og det var svært sjelden episoder med han på skolen. 

Jeg har følt at vi har hatt kontroll på dette, mens en vikarlærer tydeligvis mener det må være noe alvorlig galt hjemme hos oss. En ny vikarlærer, som etter to måneder og selv om hun innrømmer at hun ikke kjenner sønnen vår og som ikke har snakket med andre lærere på skolen, velger å melde oss til barnevernet. 

Jeg er fortsatt rystet over det her....

Anonymkode: a1101...2cf

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nederst på bekymringsmeldinger er det et punkt der man må skrive om man har varslet foreldre om melding. Man skal i utgangspunktet varsle foreldre så lenge man ikke frykter vold eller seksuelle overgrep. Hva varsler er bekymret for her er litt uvisst, men Bv ville ikke latt det gå 4 mnd hvis de var fare for barnets sikkerhet. Ergo mener jeg at du burde hatt en samtale der saken ble lagt frem og du hadde blitt forklart hvorfor bekymringsmelding ble sendt.

Anonymkode: b7bf3...259

Nei, jeg vet heller ikke hva varsler er bekymret over, men forsto det sånn at hun visstnok mente at vår reaksjon, at vi tok sønnen vår i forsvar, tydet på at noe måtte være galt. 

Vi tok han ikke i forsvar på annen måte enn at vi tydelig ga beskjed om at vi ikke aksepterte at han skulle holdes igjen etter skoletid uten at vi ble varslet umiddelbart, og vi sa også at vi ikke aksepterte hans oppførsel og skulle snakke med han om det. 

Anonymkode: a1101...2cf

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

32 minutter siden, stemorrollen skrev:

Så lenge du virker samarbeidsvillig så kommer det til å gå bra! Ikke bli stresset. 

Joda, skal være samarbeidsvillig, men jeg er sjokkert. Vi har hatt våre utfordringer med sønnen vår, men det er jo ting som er tatt tak i, og jeg stiller meg fullstendig uforstående til dette.

Anonymkode: a1101...2cf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant ut at episoden som jeg har referert til var 20.oktober og første møte mellom lærer, kontaktlærer, helsesøster og barnevern var 22.oktober. Og først nå får vi vite noe som helst..... Brevet datert 11.februar. 

Anonymkode: a1101...2cf

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Joda, skal være samarbeidsvillig, men jeg er sjokkert. Vi har hatt våre utfordringer med sønnen vår, men det er jo ting som er tatt tak i, og jeg stiller meg fullstendig uforstående til dette.

Anonymkode: a1101...2cf

Jeg skjønner det veldig godt! Jeg hadde nok vært forbannet på den læreren innerst inne. Hvordan problemer er det dere har hatt med sønnen deres? Hvor gammel er han? Barnevernet må sjekke alle meldinger de får inn. Hvis jeg var deg ville jeg ha lest rettighetene dine ovenfor barnevernet o.l.

Endret av stemorrollen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Et øyeblikk siden, stemorrollen skrev:

Jeg skjønner det veldig godt! Jeg hadde nok vært forbannet på den læreren innerst inne. Hvordan problemer er det dere har hatt med sønnen deres? Hvor gammel er han? Barnevernet må sjekke alle

Han har hatt problemer i forhold til å kontrollere følelsene sine i ulike situasjoner. Dette er jo velkjent både hjemmfra, i barnehage og i skole. Vi har, synes jeg hvertfall, hatt en grei dialog med både barnehage og skole og funnet løsninger. PPT var i bildet i barnehagen og han har hatt logoped i skolen for å få bedre språk (slet med en del lyder). Vi har i samtaler med kontaktlærer funnet greie løsninger på de problemene som har vært og lærerne har funnet ut hvordan de enklest skal takle utfordrende situasjoner. Vi har gjort det vi kunne for han, og kontaktlærer sier at han har blitt mye bedre. Derfor skjønner jeg ingenting. Kontaktlærer sier også at hun i møter har snakket vår sak, men hun har tydeligvis ikke kommet noen vei.

Han er 8 år. 

Jeg føler livet vårt er ødelagt! Dette var det siste jeg trodde vi skulle havne oppi.

vi er så forbannet på lærer at vi kan sprekke!

Anonymkode: a1101...2cf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han har hatt problemer i forhold til å kontrollere følelsene sine i ulike situasjoner. Dette er jo velkjent både hjemmfra, i barnehage og i skole. Vi har, synes jeg hvertfall, hatt en grei dialog med både barnehage og skole og funnet løsninger. PPT var i bildet i barnehagen og han har hatt logoped i skolen for å få bedre språk (slet med en del lyder). Vi har i samtaler med kontaktlærer funnet greie løsninger på de problemene som har vært og lærerne har funnet ut hvordan de enklest skal takle utfordrende situasjoner. Vi har gjort det vi kunne for han, og kontaktlærer sier at han har blitt mye bedre. Derfor skjønner jeg ingenting. Kontaktlærer sier også at hun i møter har snakket vår sak, men hun har tydeligvis ikke kommet noen vei.

Han er 8 år. 

Jeg føler livet vårt er ødelagt! Dette var det siste jeg trodde vi skulle havne oppi.

vi er så forbannet på lærer at vi kan sprekke!

Anonymkode: a1101...2cf

Forstår det veldig godt! Men det eneste du kan gjøre er å gjøre det beste ut ifra situasjonen.

Er det ikke lenger et problem med følelsene til sønnen din? Ste-sønnen min var også slik, jeg fant en løsning og nå er han mye flinkere til å snakke rolig om hva han føler.

Barnevernet kommer til å kalle dere inn/komme på et møte, der de bestemmer om de skal gjøre en sak ut av det. Det er helt avhengi av hvordan inntrykk de får av dere. Den eneste måten dette blir et problem er om dere er i defens modus og ikke samarbeider. Ellers kommer de til å gå bort etterhvert.

Jeg hadde prøvd å snakke med den læreren når ting roer seg ned for å høre hva de tengte ang situajsonen.. Mulig hun selv følte at hun gjorde riktig.. Prøv å ikke la følelsene dine ta over. Gjør det beste ut av saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, stemorrollen skrev:

Forstår det veldig godt! Men det eneste du kan gjøre er å gjøre det beste ut ifra situasjonen.

Er det ikke lenger et problem med følelsene til sønnen din? Ste-sønnen min var også slik, jeg fant en løsning og nå er han mye flinkere til å snakke rolig om hva han føler.

Barnevernet kommer til å kalle dere inn/komme på et møte, der de bestemmer om de skal gjøre en sak ut av det. Det er helt avhengi av hvordan inntrykk de får av dere. Den eneste måten dette blir et problem er om dere er i defens modus og ikke samarbeider. Ellers kommer de til å gå bort etterhvert.

Jeg hadde prøvd å snakke med den læreren når ting roer seg ned for å høre hva de tengte ang situajsonen.. Mulig hun selv følte at hun gjorde riktig.. Prøv å ikke la følelsene dine ta over. Gjør det beste ut av saken.

I perioder kan det være er problem, men han har ingen problemer med å snakke om det på en rolig og grei måte, hvis man tar det når han har fått roet seg ned. 

Har lest boken eksplosive barn, og det er akkurat som å lese om sønnen vår, og vi har funnet løsninger for å takle ting, og det er mye bedre! 

Vi er innkalt på møte neste uke. Men, det jeg ikke forstår er at de kan gjøre ting på denne måten. Jeg vet at første møte i saken var 22.oktober. Ifølge lover og regler jeg finner på nett, så har barnevernet 1 uke på seg etter at melding er gitt til å avgjøre om de skal starte undersøkelse. Deretter har de 3 måneder på seg. Her har det gått nesten 4 måneder uten at vi har hørt en lyd fra noen! 

Kan ikke forstå at dette skulle være en barnevernssak, og jeg lurer veldig på hva det er læreren har sagt. Og er det ikke vanlig at skolen innkaller foreldrene til et møte dersom det er et problem? 

Synes også det er merkelig at en vikarlærer på eget initiativ har gått videre med saken, uten å drøfte det med kontaktlærer....

Anonymkode: a1101...2cf

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror skolen skulle ha infomert dere på forhånd om at de skulle sende bekymringsmelding. I allefall er det sånn i barnehagen, eneste gangen de ikke informerer på forhånd er hvis de mistenker vold/misbruk osv.
Så her tror jeg kanskje skolen har gjort en feil ved ikke å informere dere på forhånd.

Er selv oppi en bv sak nå, der vi er meldt av bhg. Saken skulle etter min mening aldri vært hos bv, men i dagens samfunn virker det som man ringer barnevernet for alt og ingenting.

Heldigvis har vi god dialog med bv, og jeg har et kjempe godt inntrykk av dem. Var veldig nervøs på forhånd etter å ha lest mange skrekkhistorier på nett.
Mitt tips er å være åpen og ærlig ovenfor barnevernet, og se på dem som en ressurs i stede for en fiende. Hvis barnet ditt har utfordringer er det mulighet for å få hjelp, så det kan hende dere kommer styrket ut av det.

For vår del har kontakten med bv bare vært positivt. Veldig kjipt når man først får beskjeden, men etter første møtet var skuldrene litt mer senket.

Masse lykke til!
 

Anonymkode: 244cb...e2d

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...