Gå til innhold

småbarnsmødre - uføretrygdet


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

jeg fatter ikke dette. 

dere kan ikke jobbe pga all slag sykdommer både psykisk eller fysisk. 

Men dere greier å sette 3 -4 barn til verden og oppdra disse mer eller mindre alene i det dagligdagse med far i full jobb eller ikke det engang. 

hvordan går dette egentlig an? det er jo ingenting som er så krevende som å oppdra barn sett forhold til å ha en heldagsjobb

Anonymkode: 4344a...952

  • Liker 30
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest FarDareisMai

Du vet, noen mødre blir syke etter at de fikk ungene? Og mange som er syke får avlastning til barna. Noen har ungene i barnehage/ har dagmamma. Man snakker bare ikke så høyt om det. Tror man skal være litt forsiktig med hva man snakker om. Og ja, det er en heldagsjobb med unger, da er det ikke sikkert at hun i tillegg klarer å jobbe vanlig. Eller skal hun da jobbe fullt og komme hjem og forsømme ungene/eller havne på sykehus fordi kroppen ikke klarte mer? All ære til de mødrene som jobber fullt og i tillegg har hus, mann og unger. For meg høres det ut som en 200 prosent stilling. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jeg fatter ikke dette. 

dere kan ikke jobbe pga all slag sykdommer både psykisk eller fysisk. 

Men dere greier å sette 3 -4 barn til verden og oppdra disse mer eller mindre alene i det dagligdagse med far i full jobb eller ikke det engang. 

hvordan går dette egentlig an? det er jo ingenting som er så krevende som å oppdra barn sett forhold til å ha en heldagsjobb

Anonymkode: 4344a...952

Mange blir syke etter at de har fått barn. Jeg har 3 barn og sliter psykisk. Jeg ble syk etter at jeg fikk barn. Jeg er ikke uføretrygdet og håper jeg ikke blir det heller. Men en ting skal du være glad for og det er at du ikke er syk sånn som meg. Det å ha en psykisk sykdom er et helvete uten like. Den påvirker absolutt alt i mitt daglige liv. Men heldigvis klarer jeg å takle angsten såpass at jeg kan ta vare på barna mine og gi dem det de trenger. Du kan prise deg lykkelig hvis du er frisk og klarer å jobbe. Jeg skulle ønske jeg kunne gitt alt for å ikke ha blitt syk...

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes hjelp i form av avlastning blant annet. Den eneste uføretrygdede alenemoren jeg kjenner får hjelp av barnevernet. Der er ingen far eller familie som kan stille opp, så barnet bor 50% i fosterhjem og 50% hos mor.

Anonymkode: 7e0eb...56b

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så lavmål å kritisere kronisk syke mennesker. Det er IKKE en drøss med uføretrygdede damer under 30 år... Da får du sjekke faktaene dine bedre.

Du finner flere på AAP, men det er ikke det samme.

Selv er jeg glad for å være frisk og dermed kunne delta i arbeidslivet og alle godene det gir meg som menneske.

  • Liker 23
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

jeg stiller spørsmål til hvordan dette henger sammen, jeg kritiserer ikke. 

Anonymkode: 4344a...952

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jeg stiller spørsmål til hvordan dette henger sammen, jeg kritiserer ikke. 

Anonymkode: 4344a...952

Det er bare en måte du kan finne ut av dette på. Bli kronisk syk, finn en sykdom fra H. Og sett igang med å få 3 - 4 barn. Da forstår du, kanskje. 

Anonymkode: 23ae4...118

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis de ikke hadde vært uføretrygdet, så måtte de jo jobbet i TILLEGG til å oppdra 3-4 unger. Jeg tviler på at noen blir uføretrygdet for SÅ å få 3-4 unger. 

Anonymkode: a24cc...0be

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ufør, og valgte og få ett barn, som nå er 9 år. (Uføretrygd ble innvilget når han var 3 år) Det er en grunn til at vi kun har ett barn, og det er fordi han skal følges opp. Det er dager hvor det er vanskelig og få alt til og gå rundt, men barnet har en far også, som bor med oss. Barnet har gått i barnehage og går nå på skole. 

Heldigvis er det ett regelverk på hvem som får uføretrygd, og hvilke kriterier som ligger til grunn. Og ett av kriteriene er faktisk at man skal klare og ha ett fungerende liv også utenom jobb. 

Anonymkode: 80328...0c9

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var ufør, og valgte og få ett barn, som nå er 9 år. (Uføretrygd ble innvilget når han var 3 år) Det er en grunn til at vi kun har ett barn, og det er fordi han skal følges opp. Det er dager hvor det er vanskelig og få alt til og gå rundt, men barnet har en far også, som bor med oss. Barnet har gått i barnehage og går nå på skole. 

Heldigvis er det ett regelverk på hvem som får uføretrygd, og hvilke kriterier som ligger til grunn. Og ett av kriteriene er faktisk at man skal klare og ha ett fungerende liv også utenom jobb. 

Anonymkode: 80328...0c9

VIktig!! :) 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var ufør, og valgte og få ett barn, som nå er 9 år. (Uføretrygd ble innvilget når han var 3 år) Det er en grunn til at vi kun har ett barn, og det er fordi han skal følges opp. Det er dager hvor det er vanskelig og få alt til og gå rundt, men barnet har en far også, som bor med oss. Barnet har gått i barnehage og går nå på skole. 

Heldigvis er det ett regelverk på hvem som får uføretrygd, og hvilke kriterier som ligger til grunn. Og ett av kriteriene er faktisk at man skal klare og ha ett fungerende liv også utenom jobb. 

Anonymkode: 80328...0c9

jeg forstår 1 barn, jeg forstår ikke flere hvis man er syk 

Anonymkode: 4344a...952

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå finnes det da nok av dem som får uføretrygd event går i åresvis på AAP og allikevel presser ut flere unger. De som fikk unger FØR de ble syke er noe helt annet. Der har livet forandret seg drastisk ETTER at avgjørelsen om å få barn ble tatt. Det å få en ungeflokk ETTER at man har blitt kronisk syk kan ikke jeg fatte og begripe jeg heller. Om man ikke kan ha en liten jobb, hva får en til å tro at man kan ta seg av et hav med unger? Et barn kan jeg forstå, men ikke fire.

Anonymkode: 3a186...1b3

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var ufør, og valgte og få ett barn, som nå er 9 år. (Uføretrygd ble innvilget når han var 3 år) Det er en grunn til at vi kun har ett barn, og det er fordi han skal følges opp. Det er dager hvor det er vanskelig og få alt til og gå rundt, men barnet har en far også, som bor med oss. Barnet har gått i barnehage og går nå på skole. 

Heldigvis er det ett regelverk på hvem som får uføretrygd, og hvilke kriterier som ligger til grunn. Og ett av kriteriene er faktisk at man skal klare og ha ett fungerende liv også utenom jobb. 

Anonymkode: 80328...0c9

Har du en kilde til dette kriteriet om at man skal også klare å ha et velfungerende liv utenom jobb? For det er det sannelig mange kronisk syke i jobb som sliter med å få til. 

Anonymkode: c8543...871

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Coolaid
1 time siden, AnonymBruker skrev:

jeg fatter ikke dette. 

dere kan ikke jobbe pga all slag sykdommer både psykisk eller fysisk. 

Men dere greier å sette 3 -4 barn til verden og oppdra disse mer eller mindre alene i det dagligdagse med far i full jobb eller ikke det engang. 

hvordan går dette egentlig an? det er jo ingenting som er så krevende som å oppdra barn sett forhold til å ha en heldagsjobb

Anonymkode: 4344a...952

Skjønner godt hva du vil med innelgget, selvfølgelig som Anonym Bruker. 

Det er ikke et oppriktig spørsmål, men heller at du ønsker å dra mennesker ned.

Vet du hva ? - Ikke vær så bråkjekk, det kan skje uheldige omstendigheter i livet ditt som gjør at du en gang blir ufør. Det er ikke selvsagt at alt går deg vel i livet. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jeg stiller spørsmål til hvordan dette henger sammen, jeg kritiserer ikke. 

Anonymkode: 4344a...952

Særlig....

Anonymkode: 836c5...674

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg ble syk når barnet vårt var 8 år, er ikke uføretrygdet men går på AAP. Øsnket om flere barn ble  lagt på hylla når jeg skjønte at jeg ikke ville ha helse eller overskudd til å ta meg av flere barn. Det viktigste er at jeg klarer å ta godt vare på det barnet jeg allerede har. Kjenner ingen som går på uføretrygd, men kan ikke helt se at det kan være så gunstig å få mange barn når man vet at man har sine begrensninger pga. helse. 

Anonymkode: e56cf...db3

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest FarDareisMai
15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jeg stiller spørsmål til hvordan dette henger sammen, jeg kritiserer ikke. 

Anonymkode: 4344a...952

Man blir sykmeldt, etter en tid kommer man i NAV- systemet, og etter minst fire års utprøving og behandlig (Da mottar man arbeidsavklaringspenger) før uføretrygd blir innvilget, eller avslått. Kriteriet for uføretrygd er ikke alltid diagnosen i seg selv, men kombinert av arbeidsevne og hvilke muligheter som fins der vedkommende bor, samt vedkommende livssituasjon. 

Her er tre fiktive kvinner, med samme sykdom, men som lever tre ulike liv. 

Lise får en alvorlig kreftdiagnose, får cellegift, men blir frisk, dog hun sliter med ettervirkninger av cellegifta. Hun har utdannelse, jobbet lenge i et firma som er villig til å legge til rette for henne, med hjemmekontor og tett oppfølging. Hun har ingen barn. Her får hun kanskje ingn uføretrygd, kanskje en form for redusert uføretrygd hvis hun blir dårligere. 

Anne har tre barn, er gift, jobbet fullt som hjelpepleier på det lokale gamlehjemmet i den lille bygda siden hun var 18 år. Hun får samme kreftdiagnose som Lise. Forskjellen her er at hun kanskje ikke kan jobbe mer der, for jobben innebærer mye fysisk arbeid. Anne velger å gå på AAP og omskolere seg til sosionom, og kan jobbe i forvaltning, med kontorjobb. Hun har fått hjelp fra mann og familie hele veien. 

Else er i samme familiesituasjon som Anne, men har jobbet som ufaglært sfo og skoleassistent i bygda. Hun har ingen som kan gi avlasning, bortsett fra at hun får barnehageplass tre dager i uka, samt at sønnen som har en diagnose får støttekontakt en gang i uka. Hun prøver å jobbe redusert, men med de andre utfordringene hun har i hverdagen, så går det ikke. Hun blir innvilget full ufør, fordi det ikke fins alternative jobber i bygda. Hun kunne flyttet, men hun ønsker ikke det, fordi sønnen får god help og trives. 

Jeg kunne ha ramset opp hundrevis av eksempler og liv her. Av alle de som blir uføre, så er det mange flere som bytter jobb, omskolerer seg og får tilrettelagt arbeid. De hører vi ikke så mye om. Uføre er aller, aller siste utvei. Enten du har ingen barn, tre barn eller fjorten barn. 

 

Så det er sagt, er man allerede ufør, men ikke har barn, så mener jeg at man må tenke seg om før man får barn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, FarDareisMai skrev:

Man blir sykmeldt, etter en tid kommer man i NAV- systemet, og etter minst fire års utprøving og behandlig (Da mottar man arbeidsavklaringspenger) før uføretrygd blir innvilget, eller avslått. Kriteriet for uføretrygd er ikke alltid diagnosen i seg selv, men kombinert av arbeidsevne og hvilke muligheter som fins der vedkommende bor, samt vedkommende livssituasjon. 

Her er tre fiktive kvinner, med samme sykdom, men som lever tre ulike liv. 

Lise får en alvorlig kreftdiagnose, får cellegift, men blir frisk, dog hun sliter med ettervirkninger av cellegifta. Hun har utdannelse, jobbet lenge i et firma som er villig til å legge til rette for henne, med hjemmekontor og tett oppfølging. Hun har ingen barn. Her får hun kanskje ingn uføretrygd, kanskje en form for redusert uføretrygd hvis hun blir dårligere. 

Anne har tre barn, er gift, jobbet fullt som hjelpepleier på det lokale gamlehjemmet i den lille bygda siden hun var 18 år. Hun får samme kreftdiagnose som Lise. Forskjellen her er at hun kanskje ikke kan jobbe mer der, for jobben innebærer mye fysisk arbeid. Anne velger å gå på AAP og omskolere seg til sosionom, og kan jobbe i forvaltning, med kontorjobb. Hun har fått hjelp fra mann og familie hele veien. 

Else er i samme familiesituasjon som Anne, men har jobbet som ufaglært sfo og skoleassistent i bygda. Hun har ingen som kan gi avlasning, bortsett fra at hun får barnehageplass tre dager i uka, samt at sønnen som har en diagnose får støttekontakt en gang i uka. Hun prøver å jobbe redusert, men med de andre utfordringene hun har i hverdagen, så går det ikke. Hun blir innvilget full ufør, fordi det ikke fins alternative jobber i bygda. Hun kunne flyttet, men hun ønsker ikke det, fordi sønnen får god help og trives. 

Jeg kunne ha ramset opp hundrevis av eksempler og liv her. Av alle de som blir uføre, så er det mange flere som bytter jobb, omskolerer seg og får tilrettelagt arbeid. De hører vi ikke så mye om. Uføre er aller, aller siste utvei. Enten du har ingen barn, tre barn eller fjorten barn. 

 

Så det er sagt, er man allerede ufør, men ikke har barn, så mener jeg at man må tenke seg om før man får barn. 

Et veldig godt innlegg med mange gode poenger!

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jeg stiller spørsmål til hvordan dette henger sammen, jeg kritiserer ikke. 

Anonymkode: 4344a...952

Jeg er ufør, ble syk mens jeg gikk gravid. Og jeg har tenkt til å få flere barn! Tilogmed alene. Har jo allerede oppdratt et barn alene, så vet hva jeg går til, selv med sykdommen. Den verste perioden er når de er 2-3 år og trasser, ikke vil ha på klær, men fortsatt trenger hjelp osv. Den perioden skal jeg klare, jeg har jo hjemmehjelp til husarbeid fra før, og kan be om avlastning fra barnevernet hvis jeg sliter veldig. 

For min del er det uansett statisk arbeid som er problemet, og at jeg trenger hvile en gang i løpet av dagen for å holde ut. Barnet skal jo i barnehage, så der får jeg dekket det behovet. Dessuten er min erfaring at mange foreldre gjerne "bytter" på det vi kan tilby. Jeg har mange hjemmedager, god tid til å snakke med barna, åpent hjem og mange venner innom. Andre foreldre ber med mitt barn på skiturer og fjellturer, mens jeg kan gi tilbake med helgekos eller fast besøk en eller to ettermiddager i uka for at de kan slippe SFO. 

Anonymkode: eb06a...417

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...