Gå til innhold

Mamma er fæl mot stefar


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg er i midten av tyveårene og har flyttet hjem for en stund pga endret livssituasjon. Foreldrene mine er glade for å ha meg hjemme. Min stefar har vært i livet mitt siden jeg var 13 år og jeg regner han som far. 

Når jeg er hjemme nå har jeg lagt merke til hvor utrolig fæl min mor er mot han. Det er hele tiden spydige kommentarer og hun svarer han aldri skikkelig på noe. Eksempel at han spør om vi har mer tran i huset, og da svarer hun "jeg drikker ikke tran", men hun har jo styringen på alt. Eller eksempel at de skal på besøk til noen og han spør hvor langt det er dit, "hvordan skal jeg vite det, jeg har jo aldri vært der" når det er hun som fant fram adressen. 

Slike stikk får han hele tiden. Jeg har prøvd å snakke med henne om det, for det er spesielt når hun kan snakke fint til meg og ikke til han som irriterer mest. Hun sier det er fordi han aldri gjør noe i huset, aldri hjelper til, aldri vet noen ting. Jeg ser den, han er litt distre og slikt, men hvis han bare hadde fått tydelig beskjed så hadde han jo gjort noe. Dessuten, det er han som står for økonomien i husholdningen. Mamma jobber deltid, mens han har en høy stilling og ganske god lønn. De hadde ikke hatt råd til å reise og slikt hadde det ikke vært for hans inntekt. 

Jeg er så redd at han en dag er lei, og går fra mamma. Selv om jeg er voksen så sliter det skikkelig på meg, å se de krangle slik. Eller, ikke krangle, men at min kjære stefar får en slik behandling...

Anonymkode: b8623...eb1

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Dette var litt som å lese om meg. Jeg blir fort sur og lei og da blir det slike kommentarer både til store og små. Men jeg blir så lei av å gjenta, og å mase. Og spesielt ungene maser hele tiden om alt (store unger), de skal vite hver lille detalj jeg gjør. Det er faktisk ikke alt de trenger å vite. Jeg vet jeg må jobbe med meg selv når det gjelder dette, men det er ikke lett. Jeg prøver å tenke hvis det hadde vært andre veien, jeg tror ikke jeg hadde orket... (utrolig å si noe sånt om seg selv :-) ) Hos oss er det også samboer som styrer det meste av økonomien, men det gjør det jo ikke noe bedre for meg, jeg går hele tiden rundt og har dårlig samvittighet fordi jeg ikke har like mye inntekt, jeg går mye hjemme, dermed faller mye av det som skal gjøres hjemme på meg. Men jeg blir lei av det. Her hjelper det ikke med konkrete beskjeder heller. I dag spurte jeg om han kunne ta med seg støvsugeren opp fra kjelleren før vi dro. Ti minutter etterpå hadde han glemt hva jeg hadde spurt han om. 

Vet ikke hvilket råd jeg skal gi deg, jeg tror ikke det hadde hjulpet om noen snakket til meg heller, jeg vet jeg har problemet. Jeg tenker at for min del så hadde det hjulpet å snakke med noen, f.eks familiekontoret, men vi har prøvd en gang og møtte da ei hurpe.... Parterapi hadde nok også vært en ide, for der lærer man nok hvordan man skal prate til hverandre. 

Det er iallefall greit at du gjør henne oppmerksom på dette, da er det kanskje litt enklere for henne å tenke seg om før hun sier noe. 

Anonymkode: bffb7...4d7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta det på alvor, og si tydelig fra til henne! Jeg har vært den som fikk slike kommentarer, og det ødela selvbildet mitt i mange år etterpå. Tre år etter bruddet før jeg var meg selv igjen. Alt jeg gjorde var feil, alle spørsmål jeg stilte var dumme, jeg var idiotisk som ikke skjønte ting selv etc. 

Og du nummer to her, dette er forferdelig stygt av deg! At du i det hele tatt kan finne på å svare slik til barn?! Jeg er ei voksen dame og ble knekt av slik prat over flere år, og kom meg endelig bort fordi jeg var fast bestemt på at mine barn ikke skulle lære at det var normal oppførsel å snakke slik til andre. Det er så ydmykende, og spesielt når det skjer foran andre. 

Anonymkode: 0ea59...f28

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres utrivelig ut, men du har vel svaret i ditt eget innlegg. "Hvis han bare får tydelig beskjed". Hun savner vel at han tar ansvar selv, og at hun ikke må være mor og organisator for et voksent menneske. F.eks noe så banalt han sørger for at han kjøper tran, i stedet for å måtte ha moren din til å komme på det og handle. Etter så mange år er hun nok mektig lei.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Klaveret

Hva om du sa til henne at selv om han ikke gjør så mye hjemme er det han som skaffer det meste av penger. Hun jobber deltid og bør vel dermed yte mer hjemme. Få henne til å innse at hun ikke er attraktiv for mannen når hun oppfører seg som hun gjør - og at plutselig en dag får han kanskje nok av skittkastingen hennes. Da sitter hun der med deltidsstillingen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, Biloba skrev:

Høres utrivelig ut, men du har vel svaret i ditt eget innlegg. "Hvis han bare får tydelig beskjed". Hun savner vel at han tar ansvar selv, og at hun ikke må være mor og organisator for et voksent menneske. F.eks noe så banalt han sørger for at han kjøper tran, i stedet for å måtte ha moren din til å komme på det og handle. Etter så mange år er hun nok mektig lei.

Vel, når han står for inntekten til familien må man vel kunne regne med at hun da tar i et ekstra tak i hjemmet?

Anonymkode: 4c06d...4d5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Har samme situasjon her hjemme. Er selv i midten av 20-årene, bor hjemme et halv år nå. Mor kommer alltid med små stikk, typ "jeg gjør alt her i huset", svarer frekt til far om han spør om noe, det er aaaldri hennes feil, hvorfor skal hun vite det, jeg sa du skulle gjøre ditt/datt for lenge siden, er din egen feil OSV. Er til å bli sprø av, for som en tredjeperson ser man hvilken sur megge det er. Så jeg sa klart ifra. Jeg begynte å ta til motmæle om hun gikk inn i forsvarsmodus mot far over et helt vanlig spørsmål, og sa til henne også at hun er faen meg ikke feilfri her, tvert imot. 
Det ble litt bedre, men jeg hopper stadig imellom og sier at nei, det er faktisk ikke slik du mener det er, men det er sånn og slikt. Jeg gjør mye av husarbeidet per idag, men hvis hun finner noe feil eller støv eller noe, da er det far sin skyld. Da sier jeg også klart ifra.

Poenget mitt er vel å sette hardt mot hardt. Går ikke en vanlig prat inn, så prøv å gi tilbake med samme mynt, familie eller ei. Jeg ble drittlei og deprimert av den stadige småstikkinga, så jeg tar bare igjen nå for å vise hvordan det er for oss andre i familien.

Anonymkode: 47b8b...b56

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir skikkelig provosert av sånne damer!! Damer som trykker mannen sin ned med spydige svar og kommentarer, får han til å føle seg dum og kjefter for alle slags filleting! Det er utrolig respektløst, og gjør ingenting bedre for noen! Jeg ville gjort henne oppmerksom på oppførselen og på hva slags konsekvenser det får...dersom hun synes han er så dum og teit, fortjener han noen bedre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...