Vi har lite å snakke om

[risari]

Hei!

Kjæresten min og jeg har vært sammen i 3 måneder. Jeg merker allerede at nyforelskelsen dabber av. Tidligere har jeg følt meg forelsket i 1-2 år. Jeg vet at jeg ikke skal sammenligne men gjør det for det. Det med forelskelsen bekymrer meg ikke så mye. Jeg blir 29 år i år og leter ikke etter noen å være forelsket i men noen å tilbringe forhåpentligvis resten av livet med.

Jeg ble raskt kjæreste med en kollega av meg i fjor. Jeg hadde inntrykk av at vi var veldig forskjellige når jeg møtte han men ble likevel interessert. Jeg trodde ikke jeg var hans "type" og det samme trodde han. Han trodde han ikke hadde sjans på meg.

Dette forholdet er fint. Det er egentlig helt greit. Men vi har så utrolig lite å snakke om! Selvfølgelig spiller det en rolle at vi jobber samme sted. Så vi har ikke så mye å dele fra jobb fordi den ene eller andre vet det fra før av. (Jeg begynner på skole til høsten og ting vil endre seg da). Men jeg elsker å filosofere, jeg drømmer og tenker høyt og lavt om masse rart. Han gjør derimot ikke det. Hvis jeg prøver å ha en samtale med han så er det så korte svar. Vi er så forskjellige inne i hodene våre. 

Vi har prata om det at vi har jo ikke fått gjort så mye sammen pga veldig forskjellige turnuser. Men at til sommeren så er han interessert i å prøve terrengsykling (noe jeg liker) og kanskje vi skal begynne å klatre sammen. Men sånn til vanlig så har han ingen interesse for musikk, ikke bøker og vi har litt forskjellig smak i film. Jeg kan spille musikk for han og han liker det men det er fordi han liker det meste. Er litt sånn happy-go-lucky. 

Men på det dypere plan så føler jeg ikke at jeg har en mann jeg kan prate om alt med. Fordi han er bare ikke den typen pratsom. Det blir litt ensomt kan man si.. Selv om alt er fint. Vi har en god tone sammen, vi er hengivne og holder mye hender og har god seksuell kjemi. Vi har og de samme drømmene. 

Jeg er redd for å gjøre det slutt pga "bare" dette. Fordi mye annet stemmer. Jeg er redd for å finne ut at gresset faktisk IKKE er grønnere på den andre siden og miste han helt. Og jeg er redd for å bli for lenge i et forhold bare fordi det var "godt nok"...

Noen råd/tips/folk som har opplevd noe av det samme?

 

 

 

[Ardenus]

Mange vil si at sex er limet i forholdet, jeg vil si at gode samtaler, flinke til å prate om alt mulig rart er viktig også, noe som også reflekterer sexlivet da man snakker lett om det også.

 

Må jo være jævlig kjedelig å ikke kunne "prate" sammen om hva enn man måtte finne på å tenke og fundere på.

[AnonymBruker]

Selv om han kommer med korte svar er det ikke sikkert det ikke foregår ting inne i hodet hans. Noen er bare ikke så skravlete i enkelte situasjoner. Selv synes jeg det er slitsomt å forholde meg til andre hele tiden, har ofte nok med egne tanker. Kommer selvfølgelig ann på situasjonen. På forum feks får jeg personlig ofte en "animert identitet" fordi jeg synes det er slitsomt å gå dypt inn i et emne og ofte slenger ut en kommentar uten å være veldig kritisk til hva jeg sier, fordi jeg ser på det som underholdning. I virkeligheten er jeg ganske annerledes og det er veldig mye andre ikke får vite om meg eller hvordan jeg egentlig har det eller hva jeg tenker. På utsiden er jeg alltid glad.

Den som ser hvordan jeg egentlig har det, er en kjæreste. Fordi han kan jeg snakke om alt til, også hvordan jeg har det og hva jeg tenker. Det er også han som holder rundt meg når jeg trenger trøst, sier gode ord, stryker meg over håret. Det er han som gjør alt bra igjen. Han får meg alltid til å le. Vi kan snakke om alt og det gjør vi også særlig når jeg ligger i armkroken hans i sofaen. 

Har du virkelig åpnet deg opp for han? Er du sikker på han har åpnet seg for deg? 

Anonymkode: 161f0...033

[risari]

Jeg mener og at de gode samtalene er like viktig som sexen. Han og jeg har ikke problem om å prate om sex og prate om hvordan vi vil ha det i et forhold men det er der det stopper. Vi kan prate om hverdagen og jobben.

Jeg har åpnet meg opp for han. Jeg er en utrolig utadvendt og åpen person så det er ikke noe problem for meg å gjøre det. Men det blir ingen dialog av det. Det blir mest jeg som prater så da orker jeg ikke å prate om så mye når det liksom ikke blir noe ut av det. Til og med de gangene jeg spør han. Hva han mener om ditt og datt eller hva han tenker om ting så er det ikke som om han mener så mye om noen ting egentlig. 

Så de gangene vi har vært ute og spist så har vi faktisk ikke hatt så mye å snakke om over bordet. Noen ganger er mobilen hans mer spennende. Noen ganger sier jeg at han kan gjerne legge vekk mobilen fordi jeg synes det er uhøflig å sitte med den mye når man skal sitte sammen, spise og snakke sammen. 

Altså det jeg har forstått er at han kan være skravlete men da om overfladiske ting som fest eller kanskje fotball. Jeg hører jo hva han prater om med andre på jobb. På hjemmefronten med meg skravler han mindre. Kanskje fordi vi ikke har noe særlig til felles å snakke om. 

Jeg har og fortalt han at jeg har lyst til å bli kjent med han. Den indre han og den "dype" han. Han forstod hva jeg mente. Jeg sa jeg hadde lyst til å "connecte" ordentlig med han. Men jeg begynner å tro at det er ikke noe mer enn det han viser. 

Endret 12. februar 2016 av risari

[Mrs.Under]

Er sexen bra, så er det verd å satse på. Om den er elendig og dere ikke klarer å prate sammen så er det dødfødt.

Som et tips til deg, siden jeg får inntrykk at du har lyst å være i forholdet, se på denne siden for å finne noe å prate om; www.fuelbox.no , bestill parversjonen kanskje?

Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som det begynner å demre for deg at han rett og slett ikke er Mr Right....

ALLE man treffer kan ikke være det. Hvorfor ta til takke med noe som er nestbest eller enda lengre ned på listen? Det gjorde jeg, og jeg angrer fælt på det i dag, på en måte. På den annen side hadde jeg ikke hatt barnet mitt om jeg ikke hadde gått for å bli seriøs med den mannen, så..... vanskelig å si. Uansett er jeg i ferd med å gå fra han nå, 19 år senere, vel vitende hele veien om at han ikke var og aldri har vært Den Rette. Jeg var rett og slett 30 år og lei av å farte rundt i stadig nye forhold, så jeg sa til meg selv at "den neste jeg møter, blir det, uansett!" Idiotisk tankegang, men sånn tenkte jeg altså, og endte opp med en jeg aldri egentlig elsket.

 

Anonymkode: bfced...768

[risari]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det høres ut som det begynner å demre for deg at han rett og slett ikke er Mr Right....

ALLE man treffer kan ikke være det. Hvorfor ta til takke med noe som er nestbest eller enda lengre ned på listen? Det gjorde jeg, og jeg angrer fælt på det i dag, på en måte. På den annen side hadde jeg ikke hatt barnet mitt om jeg ikke hadde gått for å bli seriøs med den mannen, så..... vanskelig å si. Uansett er jeg i ferd med å gå fra han nå, 19 år senere, vel vitende hele veien om at han ikke var og aldri har vært Den Rette. Jeg var rett og slett 30 år og lei av å farte rundt i stadig nye forhold, så jeg sa til meg selv at "den neste jeg møter, blir det, uansett!" Idiotisk tankegang, men sånn tenkte jeg altså, og endte opp med en jeg aldri egentlig elsket.

 

Anonymkode: bfced...768

Jeg tenkte faktisk det samme som deg.. Jeg har møtt en som tydeligvis kunne nok vært riktig for meg, men på den tiden så var jeg ikke klar for det. Angrer litt på at jeg ikke prøvde mer da. Så gikk det opp for meg hvor sjeldent man møter på en "sjelevenn" og får ordentlige følelser. Så jeg har da sagt til meg selv at den neste jeg møter skal jeg ikke gi opp på.

Og det er kanskje ikke så bra tankegang. 

Noe i meg vil stikke av før det går så lang tid som f.eks du har latt det gå med faren til barnet ditt, mens noe annet i meg sier at hva hvis han er rett og at vi bare har for like liv? At det blir bedre når vi ikke jobber sammen lengre? Og at hvis jeg avslutter det så får jeg han ikke igjen? Bør gi det mer tid kanskje?

Endret 12. februar 2016 av risari

[AnonymBruker]

21 timer siden, Ardenus skrev:

Mange vil si at sex er limet i forholdet, jeg vil si at gode samtaler, flinke til å prate om alt mulig rart er viktig også, noe som også reflekterer sexlivet da man snakker lett om det også.

 

Må jo være jævlig kjedelig å ikke kunne "prate" sammen om hva enn man måtte finne på å tenke og fundere på.

Så enig! Jeg har vært i forhold der sexen var bra,men vi kunne ikke snakke sammen og det gikk dunken til slutt!

Anonymkode: e6b47...306

[a l'orange]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det høres ut som det begynner å demre for deg at han rett og slett ikke er Mr Right....

Anonymkode: bfced...768

Enig.

[Nysgjerrigemeg2]

Hvordan gikk det? 

 

Er i en ganske lik situasjon nå og er helt rådvill