Lektorprogrammet eller master i statsvitenskap + PPU

[evt]

Hei! 

Jeg trenger sårt noen råd og synspunkter dersom noen har tanker eller erfaringer angående valget mellom lektorprogrammet og kombinasjonen master + PPU.

TIl høsten skal jeg bytte studium fra Rettsvitenskap/jus master på uio ettersom jeg har funnet ut at jeg vil bli lærer og undervise i videregående skole

Alternativene er å enten ta bachelor for så å bygge på til master i statsvitenskap ved uio + PPU, eller å ta lektorprogrammet i samfunnsfag med norsk som andrefag, på uio. Dersom noen har erfaring fra disse studiene så blir jeg glad for alt av tanker rundt det!

Ettersom jeg har tatt 2 år av master i rettsvitenskap så vil jeg kunne få innpasset fag og dermed ta masteren på 4 år. Da vil lektorprogrammet og master + PPU ta like lang tid, så dette er ikke en faktor. 

Blir glad for alle innspill! 

Endret 11. februar 2016 av evt

[AnonymBruker]

Hvis du har bestemt deg for å bli lærer ville jeg gått på lektorprogrammet. Da får du mer praksis tidlig i studiet. Dessuten er det mange søkere til PPU årsenhet ved UiO, så du kan ikke være sikker på å komme inn etter endt master. For å komme inn på PPU bør du ha to fag som er ettertraktet i skolen, noe verken samfunnsfag eller rettslære er. Jeg hadde ikke turt å satse på det hvis jeg var deg. Men hvis du er mye mer faglig interessert enn pedagogisk interessert er det et argument for å gå master i statsvitenskap. Det gir en mer faglig tyngde og er nok også en del mer krevende faglig. Likevel må det nevnes at denne faglige tyngden ikke er særlig etterspurt. Jeg har norsk og samfunnsfag i fagkretsen min, og får alltid høre at det er norsken som vil gi meg jobb. Det er drøssesvis av lærere eller andre som ønsker å bli lærere som har samfunnsfaglig kompetanse, noe som gjør det vanskelig for dem å få jobb. Du må nesten se an hvor viktig det er for deg å ha et rent faglig studie, kontra et studie med både fag og pedagogikk.

Jeg går fjerdeåret på lektorprogrammet på UiO nå, så hvis du har noen andre praktiske spørsmål er det bare å fyre løs  

Anonymkode: 587b2...fc7

[evt]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du har bestemt deg for å bli lærer ville jeg gått på lektorprogrammet. Da får du mer praksis tidlig i studiet. Dessuten er det mange søkere til PPU årsenhet ved UiO, så du kan ikke være sikker på å komme inn etter endt master. For å komme inn på PPU bør du ha to fag som er ettertraktet i skolen, noe verken samfunnsfag eller rettslære er. Jeg hadde ikke turt å satse på det hvis jeg var deg. Men hvis du er mye mer faglig interessert enn pedagogisk interessert er det et argument for å gå master i statsvitenskap. Det gir en mer faglig tyngde og er nok også en del mer krevende faglig. Likevel må det nevnes at denne faglige tyngden ikke er særlig etterspurt. Jeg har norsk og samfunnsfag i fagkretsen min, og får alltid høre at det er norsken som vil gi meg jobb. Det er drøssesvis av lærere eller andre som ønsker å bli lærere som har samfunnsfaglig kompetanse, noe som gjør det vanskelig for dem å få jobb. Du må nesten se an hvor viktig det er for deg å ha et rent faglig studie, kontra et studie med både fag og pedagogikk.

Jeg går fjerdeåret på lektorprogrammet på UiO nå, så hvis du har noen andre praktiske spørsmål er det bare å fyre løs  

Anonymkode: 587b2...fc7

Hei! Tusen takk for svar! Jeg har nok bestemt meg for å bli lærer ja, så å studere statsvitenskap vil være nettopp for å bli det.

Vet at samfunnsfagene er relativt lite ettertraktet og det er derfor jeg tenker at fag nr 2 skal være norsk. Rettslære tenker jeg i utgangspunktet ikke på som et av undervisningsfagene, men det kan eventuelt være en bonus.

Det finnes vel mange samfunnsfaglige fag (samfunnsfag, samfunnskunnskap, sosiologi og sosialantropologi, sosialkunnskap, politikk og menneskerettigheter..) så det må da være muligheter å få jobb også som lektor i samfunnsfag?

Har mange spørsmål til deg, velg og vrak! 
Hvordan synes du lektorprogrammet er på uio generelt sett? Er det faglig godt? Hvordan er den faglige tyngden? Gode undervisere? Synes du oppfølgingen er god?

Hvordan synes du det er at det begynner med fag nr 2 og ikke "primærfaget"? Tenker på dette som en litt demotiverende start på studiet ettersom man ikke begynner med det man brenner mest for, men kanskje det er greit? Er det mye gruppeoppgaver og obligatorisk undervisning? Hvordan er en typisk uke på studiet? Mye undervisning og slik? Er alle eksamener skriftlige skoleeksamener eller er det noen semesterinnleveringer?

Hvordan synes du miljøet er? Og går man glipp av mye av bra og motiverende lærer-miljø og studentforeringer ved å gå master i statsvitenskap og ikke lektor? 

igjen, tusen takk!

 

[AnonymBruker]

13 timer siden, evt skrev:

Hei! Tusen takk for svar! Jeg har nok bestemt meg for å bli lærer ja, så å studere statsvitenskap vil være nettopp for å bli det.

Vet at samfunnsfagene er relativt lite ettertraktet og det er derfor jeg tenker at fag nr 2 skal være norsk. Rettslære tenker jeg i utgangspunktet ikke på som et av undervisningsfagene, men det kan eventuelt være en bonus.

Det finnes vel mange samfunnsfaglige fag (samfunnsfag, samfunnskunnskap, sosiologi og sosialantropologi, sosialkunnskap, politikk og menneskerettigheter..) så det må da være muligheter å få jobb også som lektor i samfunnsfag?

Har mange spørsmål til deg, velg og vrak! 
Hvordan synes du lektorprogrammet er på uio generelt sett? Er det faglig godt? Hvordan er den faglige tyngden? Gode undervisere? Synes du oppfølgingen er god?

Hvordan synes du det er at det begynner med fag nr 2 og ikke "primærfaget"? Tenker på dette som en litt demotiverende start på studiet ettersom man ikke begynner med det man brenner mest for, men kanskje det er greit? Er det mye gruppeoppgaver og obligatorisk undervisning? Hvordan er en typisk uke på studiet? Mye undervisning og slik? Er alle eksamener skriftlige skoleeksamener eller er det noen semesterinnleveringer?

Hvordan synes du miljøet er? Og går man glipp av mye av bra og motiverende lærer-miljø og studentforeringer ved å gå master i statsvitenskap og ikke lektor? 

igjen, tusen takk!

 

Da jeg valgte samfunnsfag som fag nummer to tenkte jeg akkurat som deg, at det er så mange samfunnsfaglige valgfag at det bør være mulig å få seg lektorjobb i samfunnsfag. Det er selvsagt mulig, og det er flere som har det, men her er det mange om beinet. Når man hører om lærermangel gjelder dette primært i grunnskolen. Det er ikke like lett å få lektorjobb, hvertfall ikke i de større byene. Men om du har norsk som fag to vil det nok ikke bli noe problem. Det er også en fordel at du har gått juss, da har du også et mulig tredje undervisningsfag. Da blir du jo også lektor med opprykk, som gir deg en del mer i lønn. Så var det de andre spørsmålene  

Lektorprogrammet generelt sett

Lektorprogrammet har endret seg litt siden jeg begynte. Nå ser det ut som om praksisen er lagt opp annerledes og bedre, så det er positivt. Mye av det jeg syns har vært utfordrende med lektorprogrammet er nettopp praksisen, fordi praksisen vår kom i tillegg til andre fag. Nå ser det ut som om deres praksis er et eget fag, som vil gi dere bedre tid til å fokusere kun på praksis, det er bra  Utenom de utfordringene jeg har hatt knyttet til praksis vil jeg si at en faglig "urettferdighet" har vært litt vanskelig. Med det mener jeg at vi har fag sammen med folk som går andre studier. Når vi for eksempel har statsvitenskap har vi det med de som går statsvitenskap og internasjonale studier, som da gjerne har hatt mye mer om det faget enn oss. De kan altså mer og har bedre basiskunnskap, men vi blir plassert i samme bunke og må konkurrere om karakterene sammen med dem. Derfor må man jobbe mer for gode karakterer. Jeg har sittet i mange forelesninger hvor jeg måtte følge godt med, da kan det være litt frustrerende å høre kommentarer som "dette kan vi jo alt om fra før" osv. Det er ikke et kjempeproblem, men kan oppleves litt irriterende noen ganger. 

Jeg syns det har vært faglig godt. Jeg har hatt mange gode forelesere, og har hatt flere interessante fag hvor jeg har lært mye. En ulempe er at vi har flere innføringsfag og får derfor ikke fordypet oss så mye i fagene. Vi skal jo bli lærere og ha litt kunnskap om mye, derfor må det nesten bli sånn. Jeg har nok savnet litt mer faglig forsypning innimellom. Jeg har aldri tenkt at noe har vært for enkelt eller lite krevende, har derimot ofte tenkt at det vi lærer blir vanskelig å bruke videre i skolen, nettopp fordi det er for faglig tungt. Men selv om noe virker til å være helt umulig å skulle lære bort videre er det uansett greit å ha mye kunnskap om et tema, man vet aldri hva elever kan finne på å spørre om. 

Oppfølgingen er varierende. Jeg har hatt noen fag hvor vi er over 200, og noen fag hvor vi er 20. I de små fagene er oppfølgingen logisk nok mye tettere. Men slik er det nok på UiO generelt sett. Når du kommer til PPU-delen og begynner med fagdidaktikk syns jeg oppfølgingen har vært godt. De lærerne jeg hadde i norsk og samfunnsfag fagdidaktikk var veldig flinke  

Da jeg begynte på lektorprgrammet i 2012 begynte vi ikke med fag to det første året, da hadde vi begge deler. Dette er nytt fra i fjor tror jeg. Jeg syns det er dumt at det er sånn. Det er lurt å møte fag én så fort som mulig, nettopp for å vite om dette kan være noe for deg eller ikke. Dessuten kan det jo også virke demotiverende, fordi man begynner med fag man ikke interesserer seg like mye fo. To av de fagene du evt. begynner med, RETKOM1102 og NOAS1100 er veldig greie fag de fleste takler bra og gjør det greit i. Det andre derimot, NOR1100, er veldig krevende. Her er det alltid høy strykprosent, så der må det jobbes hardt. Tror mange kan miste litt motivasjonen ved å starte med et såpass tungt fag. Du får tenke at det blir mye bedre etterhvert. Det er kanskje på en måte greit å gjøre seg ferdig med det "kjedelige" før man begynner med det morsomme. De fleste samfunnnsfagsemnene du har på planen er veldig interessante, så det er bare å glede seg

Det praktiske - undervisning og eksamen

Det er lite obligatorisk undervisning. Det er obligatorisk i exphil, så er det vel ett annet fag det er et par obligatoriske seminarer i det første året. En typisk timeplan er tre forelesninger i uka, og et par seminarer annenhver uke. Type slik:

Mandag: lesedag

Tirsdag: Forelesning 10.15 - 12.00. Seminar 12.00 -14.15

Onsdag: Lesedag

Torsdag: Forelesning 10.15 - 12.15. Forelesning 12.15 - 14.00

Fredag: Seminar 12.15 - 14.00/lesedag

På PPU-delen er det noe mer obligatorisk. Forelesningene er ikke det, men det er obligatoriske seminarer. Her må du møte opp type 5/8 ganger, så det er helt overkommelig. Det er ikke mye undervisning med andre ord, rundt ti timer i uka. Det er ikke mange gruppeoppgaver heller. Det er noen, men det er unntaket. På PPU-delen er det flere, men det er ikke så altfor mange. De fleste eksamener, hvertfall de tre første årene, er skriftlige. Det er også noen semesteroppgaver, hjemmeeksamen og én muntlig. Den muntlige har du i et avde fagene du har første semester, NOAS1100. Jeg gruet meg masse husker jeg, men det gikk helt fint, ingenting å grue seg til.

Miljø

Miljøet har stort sett vært bra. Det er mange som er med i lektorprogrammets studentforening, og jeg har inntrykk av at de har det veldig morsomt sammen. Jeg har også inntrykk at vi har et bedre miljø enn statsvitenskap. Jeg kjenner noen som går der som har slitt veldig med å få seg venner. Det er et ganske stort studie med mye frafall underveis. Jeg syns miljøet er mer preget av konkurranse og det er litt om å gjøre og være flinkest. Ut i fra min erfaring vil jeg påstå at det er lettere å få venner på lektorprogrammet. Du går heller ikke noe særlig glipp av studentforeninger. Det er vel bare én eller to som er forbeholdt statsvitenskapstudenter, og flere titalls andre du kan melde deg inn i. Alt i alt syns jeg miljøet er bra

Dette ble visst litt langt, haha. Håper jeg har svart på det du lurer på, og det er bare å stille flere spørsmål hvis du har  

 

Anonymkode: 587b2...fc7

[Catnip]

Vet ikke om jeg forsto deg riktig, men får du noe fag 2 hvis du tar statsvitenskap+PPU? Det blir vanskelig å få fast jobb med bare ett undervisningsfag, i hvert fall på vgs, der det stort sett er mindre programfag på studiespes. som passer i din fagkombinasjon. (Mulig dette er annerledes på ungdomsskolen, der man kan undervise samfunnsfag, historie og georgrafi (?) med kompetanse i bare det ene. Jeg kjenner ikke praksisen der så godt.)

I tillegg til at lektorprogrammet selvsagt har mer praksis, er det nok uansett lurt å ha et av de tre store (engelsk, norsk, matte) i fagkretsen. I min fylkeskommune får nyutdannede lærere så og si ikke full/fast stilling om man ikke har ett av disse fagene, men det kan selvsagt være annerledes andre steder.

[evt]

1 time siden, Catnip skrev:

Vet ikke om jeg forsto deg riktig, men får du noe fag 2 hvis du tar statsvitenskap+PPU? Det blir vanskelig å få fast jobb med bare ett undervisningsfag, i hvert fall på vgs, der det stort sett er mindre programfag på studiespes. som passer i din fagkombinasjon. (Mulig dette er annerledes på ungdomsskolen, der man kan undervise samfunnsfag, historie og georgrafi (?) med kompetanse i bare det ene. Jeg kjenner ikke praksisen der så godt.)

I tillegg til at lektorprogrammet selvsagt har mer praksis, er det nok uansett lurt å ha et av de tre store (engelsk, norsk, matte) i fagkretsen. I min fylkeskommune får nyutdannede lærere så og si ikke full/fast stilling om man ikke har ett av disse fagene, men det kan selvsagt være annerledes andre steder.

Hei! Ja, bachelor i statsvitenskap har 40-gruppe (som må være noe annet enn statsvitenskap), og 30 studiepoeng som kan være hva som helst. Tar da norsk i 40 gruppen, og eventuelt flere enkeltemner i norsk som del av 30-gruppen. Jeg kan også velge å implementere noe fra jussen for de 30.

[evt]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg valgte samfunnsfag som fag nummer to tenkte jeg akkurat som deg, at det er så mange samfunnsfaglige valgfag at det bør være mulig å få seg lektorjobb i samfunnsfag. Det er selvsagt mulig, og det er flere som har det, men her er det mange om beinet. Når man hører om lærermangel gjelder dette primært i grunnskolen. Det er ikke like lett å få lektorjobb, hvertfall ikke i de større byene. Men om du har norsk som fag to vil det nok ikke bli noe problem. Det er også en fordel at du har gått juss, da har du også et mulig tredje undervisningsfag. Da blir du jo også lektor med opprykk, som gir deg en del mer i lønn. Så var det de andre spørsmålene  

Lektorprogrammet generelt sett

Lektorprogrammet har endret seg litt siden jeg begynte. Nå ser det ut som om praksisen er lagt opp annerledes og bedre, så det er positivt. Mye av det jeg syns har vært utfordrende med lektorprogrammet er nettopp praksisen, fordi praksisen vår kom i tillegg til andre fag. Nå ser det ut som om deres praksis er et eget fag, som vil gi dere bedre tid til å fokusere kun på praksis, det er bra  Utenom de utfordringene jeg har hatt knyttet til praksis vil jeg si at en faglig "urettferdighet" har vært litt vanskelig. Med det mener jeg at vi har fag sammen med folk som går andre studier. Når vi for eksempel har statsvitenskap har vi det med de som går statsvitenskap og internasjonale studier, som da gjerne har hatt mye mer om det faget enn oss. De kan altså mer og har bedre basiskunnskap, men vi blir plassert i samme bunke og må konkurrere om karakterene sammen med dem. Derfor må man jobbe mer for gode karakterer. Jeg har sittet i mange forelesninger hvor jeg måtte følge godt med, da kan det være litt frustrerende å høre kommentarer som "dette kan vi jo alt om fra før" osv. Det er ikke et kjempeproblem, men kan oppleves litt irriterende noen ganger. 

Jeg syns det har vært faglig godt. Jeg har hatt mange gode forelesere, og har hatt flere interessante fag hvor jeg har lært mye. En ulempe er at vi har flere innføringsfag og får derfor ikke fordypet oss så mye i fagene. Vi skal jo bli lærere og ha litt kunnskap om mye, derfor må det nesten bli sånn. Jeg har nok savnet litt mer faglig forsypning innimellom. Jeg har aldri tenkt at noe har vært for enkelt eller lite krevende, har derimot ofte tenkt at det vi lærer blir vanskelig å bruke videre i skolen, nettopp fordi det er for faglig tungt. Men selv om noe virker til å være helt umulig å skulle lære bort videre er det uansett greit å ha mye kunnskap om et tema, man vet aldri hva elever kan finne på å spørre om. 

Oppfølgingen er varierende. Jeg har hatt noen fag hvor vi er over 200, og noen fag hvor vi er 20. I de små fagene er oppfølgingen logisk nok mye tettere. Men slik er det nok på UiO generelt sett. Når du kommer til PPU-delen og begynner med fagdidaktikk syns jeg oppfølgingen har vært godt. De lærerne jeg hadde i norsk og samfunnsfag fagdidaktikk var veldig flinke  

Da jeg begynte på lektorprgrammet i 2012 begynte vi ikke med fag to det første året, da hadde vi begge deler. Dette er nytt fra i fjor tror jeg. Jeg syns det er dumt at det er sånn. Det er lurt å møte fag én så fort som mulig, nettopp for å vite om dette kan være noe for deg eller ikke. Dessuten kan det jo også virke demotiverende, fordi man begynner med fag man ikke interesserer seg like mye fo. To av de fagene du evt. begynner med, RETKOM1102 og NOAS1100 er veldig greie fag de fleste takler bra og gjør det greit i. Det andre derimot, NOR1100, er veldig krevende. Her er det alltid høy strykprosent, så der må det jobbes hardt. Tror mange kan miste litt motivasjonen ved å starte med et såpass tungt fag. Du får tenke at det blir mye bedre etterhvert. Det er kanskje på en måte greit å gjøre seg ferdig med det "kjedelige" før man begynner med det morsomme. De fleste samfunnnsfagsemnene du har på planen er veldig interessante, så det er bare å glede seg

Det praktiske - undervisning og eksamen

Det er lite obligatorisk undervisning. Det er obligatorisk i exphil, så er det vel ett annet fag det er et par obligatoriske seminarer i det første året. En typisk timeplan er tre forelesninger i uka, og et par seminarer annenhver uke. Type slik:

Mandag: lesedag

Tirsdag: Forelesning 10.15 - 12.00. Seminar 12.00 -14.15

Onsdag: Lesedag

Torsdag: Forelesning 10.15 - 12.15. Forelesning 12.15 - 14.00

Fredag: Seminar 12.15 - 14.00/lesedag

På PPU-delen er det noe mer obligatorisk. Forelesningene er ikke det, men det er obligatoriske seminarer. Her må du møte opp type 5/8 ganger, så det er helt overkommelig. Det er ikke mye undervisning med andre ord, rundt ti timer i uka. Det er ikke mange gruppeoppgaver heller. Det er noen, men det er unntaket. På PPU-delen er det flere, men det er ikke så altfor mange. De fleste eksamener, hvertfall de tre første årene, er skriftlige. Det er også noen semesteroppgaver, hjemmeeksamen og én muntlig. Den muntlige har du i et avde fagene du har første semester, NOAS1100. Jeg gruet meg masse husker jeg, men det gikk helt fint, ingenting å grue seg til.

Miljø

Miljøet har stort sett vært bra. Det er mange som er med i lektorprogrammets studentforening, og jeg har inntrykk av at de har det veldig morsomt sammen. Jeg har også inntrykk at vi har et bedre miljø enn statsvitenskap. Jeg kjenner noen som går der som har slitt veldig med å få seg venner. Det er et ganske stort studie med mye frafall underveis. Jeg syns miljøet er mer preget av konkurranse og det er litt om å gjøre og være flinkest. Ut i fra min erfaring vil jeg påstå at det er lettere å få venner på lektorprogrammet. Du går heller ikke noe særlig glipp av studentforeninger. Det er vel bare én eller to som er forbeholdt statsvitenskapstudenter, og flere titalls andre du kan melde deg inn i. Alt i alt syns jeg miljøet er bra

Dette ble visst litt langt, haha. Håper jeg har svart på det du lurer på, og det er bare å stille flere spørsmål hvis du har  

 

Anonymkode: 587b2...fc7

Tusen, tusen takk for svar, setter veldig stor pris på det! Dette hjalp veldig!

Har helt sikkert flere spørsmål når jeg får tenkt meg om