Stemor fra helvete, jeg har ''kidnappet'' lillebroren min

[AnonymBruker]

Hei! 

For 3 år siden skilte mine foreldre seg. De bor i samme bygd, og pappa har funne seg ny kjærring. Ja, i ordets rette forstand.

Jeg har heldigvis flyttet hjemmefra, fast jobb og eier egen bolig, er 23 år. Har en mentalt frisk bror på 18, han bor hjemme noen dager i uka (da mest hos mamma) og studerer borte andre dager. 

Problemet er min lillebror, atpåklatten på 11. Han har diagnosen aspergers, og er hos pappa noen helger, ettermiddager og i ferier (ikke 50/50 da han talker forandring i rutiner svært dårlig). 

stemora mi er helt grusom og ha med å gjøre. Hun skal alltid snakke dritt om oss ungene og mamma, og hun tvinger ofte pappa til å velge mellom oss og han. Spesielt gjelder dette meg, vet ikke om hun er sjalu eller hva hun er? Jeg og pappa har et veldig sterkt bånd. Hun er frekk og kontrollerende, og hun er grunnen til at 18-åringen ikke takler å være der mer enn en natt. Jeg er aldri der hvis jeg vet hun er hjemme. Jeg inviterer pappa mye heller hjem til meg. Flere kvelder har jeg invitert pappa og begge brødrene mine hjem til meg f.eks. en fredagskveld, på bare familiekos. Pappa har da løyet til stemor om hvor han var. Mamma og pappa hadde også et godt samarbeid ang. minstebror før hun kom inn i bildet.

Jeg har lenge mistenkt at hun ikke er grei med minstebroren min. Gudene vet han er en tolmodighetsprøve, absolutt. Jeg har tenkt flere mindre fine gloser inni meg jeg også, når jeg f.eks. har hjulpet han med leksene, eller prøvd å ta han med på noe. Men han har jo en sykdom, noe også stemor er vel informert om. Han har sagt til meg at hun ofte roper til han når han ikke klarer ting, og at hun er mye sint. Dette er når pappa ikke er hjemme. Har også lenge mistenkt at hun slår han, men har ikke sett dette selv før i går.

Da skulle jeg bare akkurat innom hos pappa for levere tilbake noe verktøy jeg har lånt, og vi pleier ikke ringe på der. Pappa er veldig opptatt av at vi bare kan gå rett inn. Så det gjorde jeg, og når jeg kom inn i gangen hørte jeg masse skriking og roping fra kjøkkenet. Når jeg kom opp trappa så jeg med mine egne øyne at stemor fiket til lillebroren min. Så jeg tenkte ikke en gang, bare tok minsten i hånda og geleida han ned trappa, og slengte skolesekken hans over skuldra. Kom helt sikkert noen stygge gloser mot stemor. Møtte pappa i ytterdøra, da sa jeg bare at han ikke kom til å se noen av oss igjen før han kvitta seg med ''det helvete av et hurpetryne''. Ikke pent sagt, men situasjonen tok meg. Pappa skjønte ingenting, bare stod å så etter oss som et spørsmålstegn.

Så kjørte vi til mamma, jeg låste meg inn og hentet klær og toalettsaker m.m. (mamma er på ferie). Så kjørte vi begge hjem til meg. Pappa prøvde å ringe meg flere ganger i går, men jeg tok ikke tlf. Sa bare at hvis han ville prate, fikk han komme hjem til meg alene. Jeg kom ikke til å åpne døra hvis han ikke var alene. Så måtte jeg bruke hele dagen i går på å roe ned lillebror, og prøve å forklare at han skal bo her til mamma kommer tilbake. Det var en prøvelse, men går bra nå. 

Spørsmålet mitt er, hva gjør jeg nå? Jeg har jo i teorien kidnappet min egen lillebror. Tror ikke pappa kommer med politi o.l., det ser jeg ikke for meg. 

Men skal jeg si noe til mamma? På den ene siden må jeg jo det, hvis kjærringa ikke flytter ut. Da må jo broren min selvsagt bo 100% hos mamma, så får jeg heller hjelpe henne med avlastning. På den andre siden, kan det jo (forhåpentligvis) hende pappa kaster henne ut, da kan vi jo løse det. Jeg har en ekkel følelse av at mamma kommer til å dra pappa for retten for å få 100% omsorg hvis hun får vite det, og det kommer til å ødelegge mye da de i utgangspunktet er greie venner og kan samarbeide... 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil, jeg bare føler alt er så dramatisk akkurat nå.. Sitter nesten bare å skjelver. Vil ikke ringe mamma mens hun er på ferie heller.

Anonymkode: 10b65...44a

[AnonymBruker]

I tillegg har jeg jo dårlig samvittighet ovenfor pappa, er ikke sikkert han har registrert at hun er så fæl mot lillebror.. I tillegg kan det bli skummelt hvis 18-åringen får vite det, for han sliter allerede veldig med aggresjonsproblemer... Uff dette er et veldig rot.

Anonymkode: 10b65...44a

[Glitnir]

Synes du har gjort helt riktig her. Selvsagt må du si noe til moren din også. Heldig lillebror som har en søster som deg!

[Sirah]

Fint at du tok han med deg TS! Han er heldig som er deg! Er det noen andre i familien du kan ringe for å få litt hjelp til å samle tankene?

[MapleSirup]

Feige mannfolk, assa....

ARGHHH. 

Uavhengig av hvilken hurpe hun er så er det din far sitt ansvar å ivareta sine barn. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 

For 3 år siden skilte mine foreldre seg. De bor i samme bygd, og pappa har funne seg ny kjærring. Ja, i ordets rette forstand.

 

Anonymkode: 10b65...44a

I ordets nye forstand mener du vel? Den rette er jo faktisk noe postitivt...

Anonymkode: 208d2...90b

[Ulven]

Du er nesten nødt til å kontakte moren din. Ja det er leit at ferien hennes blir ødelagt, men det er hun som har foreldreansvaret for gutten, ikke du. Hun må vite hva som er skjedd for å kunne gjøre de vurderinger som er nødvendige fram til hun kommer hjem.

Deretter tar du kontakt med faren din, forteller hva som er skjedd, at du var vitne til at gutten ble slått, og at moren din er informert.

Når moren din kommer hjem fra ferie må hun vurdere hva slags tiltak som skal gjøres videre, det være seg FVK eller anmeldelse.

[herremann]

du ringer til faren din og forklarer hva du så.
deretter informerer du at broren din under ingen omstendigheter kommer til å bo hos han igjen før ho evt kastes ut.
han kan selvsagt ringe politiet, men da ringer du barnevernet og forklarer om volden som foregår.

om din mor burde vite dette, ja.
din brors sikkerhet er viktigere enn din fars personlige lykke.

[Rosa Sitron]

Håper du har fortalt faren din hva som har skjedd? Det skylder du han. Ellers syntes jeg du bare venter til din mor er tilbake. Så tar du det deretter.

[Lurvetjofsa]

jeg hadde anmeldt heksa for vold. Og ja, jeg hadde fortalt alt til min mor og bror. Jeg har stemoren fra helvete selv, og min far har blitt forvandlet til norges største tøffel. Om faren din fortsetter med kjerringa si nå sier det dessverre alt om hans prioriteringer...

[AnonymBruker]

Du gjorde det helt riktige. Men du må jo fortelle faren din hva du så. Jeg forstår ikke hvorfor du ikke sa det med en gang, og hvorfor tar du ikke telefonen når han ringer?

At du tok med lillebroren din er riktig, men jeg forstår ikke resten.

Anonymkode: 192d7...d0c

[AnonymBruker]

Du gjorde det riktige. Har også ei stemor fra helvete, og jeg skulle ønske noen gjorde det samme mot meg da jeg var barn.

Usikker på hva du bør gjøre. Umiddelbart tenkte jeg du bør underrette din mor, men det ksn hende det er smartere å snakke med din far først. Uansett bør alle vite hva som har skjedd. Det har jeg erfart i etterkant av hva som har skjedd meg oppigjennom. Mye dritt kan bli spart om sannheten kommer frem med en gang.

Anonymkode: 28af1...e52

[Antoinette]

Du MÅ opplyse din far om hva som har skjedd- det var en tabbe å ikke gjøre det med en gang.

Deretter kontakter du din mor og evt. samler de begge hjemme hos deg for å legge en plan videre for du er smart nok til å skjønne at dette ikke kan fortsette.

[AnonymBruker]

Det du gjorde var helt riktg TS. Det viktigste i denne situasjonen er å få ordnet opp på best mulig måte uten at det går utover broren din. Prøv å få tatt en seriøs prat med faren din, så seriøst at han virkelig forstår alvoret.

Anonymkode: 969bf...d8c

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I ordets nye forstand mener du vel? Den rette er jo faktisk noe postitivt...

Anonymkode: 208d2...90b

 Å kverulere kan du sikkert gjør ett helt annet sted, ikke sant?

Anonymkode: dc7e7...b56

[AnonymBruker]

Takk for svar! Har skrevet på en mld til far om hva jeg så, det gjorde jeg i går kveld. 

Kunne ikke ta telefonen i går, fordi lillebror som sagt reagerer veldig dårlig på plutselige, uforutsette, uplanlagte hendelser, så jeg satt med han på stuegulvet fra 15 til 21 i går kveld å prøvde å roe han ned og forklare. Så orket ikke ta tlf. I dag har jeg vært på jobb frem til nå. Håper jo han kommer innom når han er ferdig på jobb da!

Anonymkode: 10b65...44a

[AnonymBruker]

Ring din mor og fortell hva som har skjedd. Stemoren kan vel også bli anmeldt? 

Jeg synes du bør snakke med din far og få han til å komme til deg slik at du får fortalt hva som har skjedd. Du må ikke ha dårlig samvittighet for din far. Det er jo ikke din far som har vært slik som stemoren er. 

Anonymkode: 7e553...ec8

[AnonymBruker]

Om faren din ikke gjør noe etter å ha hørt hva du har sett, så hadde jeg meldt fra til barnevernet

Anonymkode: 0ddf4...ab3

[AnonymBruker]

Fortell oss hvordan det går videre 

Anonymkode: cbbb3...791

[AnonymBruker]

Først å fremst ville jeg fortalt faren min hva jeg hadde sett, deretter ville jeg kontaktet politiet og anmeldt kjærringa.

Anonymkode: be063...0dd