pluttselig vil barnefar møte barnet. hjelp meg

[Gjest Helicase]

Jeg har forøvrig vansker med å tro på dette, da det virker helt sinnsykt å ha opplevd å ha blitt innelåst og tvunget gjennom en graviditet, angrepet og blitt prøvd å bli tatt av dage gjentatte ganger, men fortsatt ikke ha anmeldt vedkommende, fått besøksforbud og alt det der.. Og i det hele tatt ville ha et ønske om at et så sykt menneske, som ta fremstiller far som, skal ha kontakt med barnet sitt.

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som samme type som min far.

Jeg møtte han første gang da jeg var 3. Så igjen da jeg var 12. Så kom han og gikk noen ganger. Dukket opp helt ut av det blå. Lovet masse, holdt ingen av løftene og så forsvant han igjen. Dukket opp igjen en gang på ungdomsskolen, men da gikk jeg bare på rommet og låste døren. Han forstod ingenting. Fikk en sms på 20-års dagen og etter det har jeg ikke hørt noe.

Min er faring er at alle ikke på død og liv TRENGER en far. Har du det fint og stabilt med kun en forelder så holder faktisk det. En som bare vil når det passer seg sånn er sjelden godt for noe.

Anonymkode: 042e9...4dc

Helt enig i dette. Har samme erfaring med min far. Veldig fornøyd med å ha hatt en super stefar i over 30 år, jeg hadde nok ikke vært den samme i dag hadde moren min latt min biologiske far fått det som han ville. 

Anonymkode: ebc79...5b8

[MapleSirup]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, man tar utgangspunkt i barnets beste. Er ikke far interessert i fast samvær, i å holde avtaler og gi sitt eget barn forutsigbarhet så skal hensynet til barnet gå først. 

Anonymkode: 24c5a...66b

Nei. Far har en rett. Og utfra det må man vurdere og det er mulig å tilrettelegge og ta hensyn til barnet! TS er ikke kapabel til å bestemme dette på egenhånd. Hun har helle ingen rett til det.

Hun får kontakte rett instans for bistand i forbindelse med dette ELLER la far se barnet

[Sweet77]

Mulig det bare er meg, men hvis jeg hadde blitt truet på livet og blitt innelåst graviditeten så hadde det alene gjort meg meget skeptisk til å involvere den personen i mitt barns liv etterpå.

Når faren i tillegg har uttrykt at han ikke ønsker å ha dem i sitt liv, for deretter å dukke opp som en ubåt en gang imellom så gjør det bare saken hans enda verre.

Og jo. Folk må ikke være så naive at de tror at mennesker kan gjøre "utrolige" ting. Dette er langt fra det verste eksempelet jeg har sett, dessverre. Og nei, ofrene anmelder ikke alltid. De er bare glad for å ha kommet ut av det og får være i fred - de gangene de får det.

Ja, det er fælt å ikke se en av foreldrene sine når man vet man har en. Men det er enda verre å gjøre som TS barnefar gjør. Å dukke opp en gang imellom hos et barn som sykt savner pappan (eller mamman) sin, for så å forsvinne igjen og etterlate ungen i lengsel, håp og senere sorg over at han ikke dukker opp igjen, er bare slemt og ondt. Så, etter at barnet kanskje har avfunnet seg med sorgen, så dukker fyren opp igjen og utsetter ungen for det samme en gang til. Og enda en gang. Det barnet får jo aldri fred!!

Man har, så vidt meg bekjent, ikke rett på samvær hvis man ikke har foreldreansvar (vet ikke om barnefaren til TS har dette eller ikke?)

Som flere har sagt: barnets trygghet og velvære går foran fars (eller mors) rett. Av den grunn har vi også noe som heter Samvær under tilsyn: foreldre som ikke gjør barna sine bra, kan nektes samvær uten tilsyn, selv der de har foreldreansvar.

Her er det barnefar som har vist seg uskikket som far. Og likevel er det mange som kjefter på TS??!

Enda hun faktisk er villig til å prøve, gitt at han forplikter seg til mer jevnlig kontakt??

Og igjen: hadde det vært meg som hadde opplevd en barnefar som hadde oppført seg sånn under svangerskapet, hadde jeg ikke sett det som trygt for ungen at de skulle hatt samvær i det hele tatt, med mindre det skjedde under tilsyn. Eventuelt at han hadde opparbeidet tillit til at han hadde forandret seg, over tid, men det hadde sittet langt, langt inne.

Hva TS burde bekymre seg for her er heller om det er trygt å sende ungen til ham. Hvis han er til skade for ungen kan hun selv bli anmeldt til barnevernet. Det er hun som har den daglige omsorgen, og dermed hun som har plikt til å beskytte ham.

Folk må innse at gjør man shitty nok ting, så får det konsekvenser. Det nytter ikke å stå og rope om rettigheter etterpå. Ikke når det gjelder en uskyldig tredjepart.

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, MapleSirup skrev:

Nei. Far har en rett. Og utfra det må man vurdere og det er mulig å tilrettelegge og ta hensyn til barnet! TS er ikke kapabel til å bestemme dette på egenhånd. Hun har helle ingen rett til det.

Hun får kontakte rett instans for bistand i forbindelse med dette ELLER la far se barnet

Hvis du faktisk leser hva TS skriver, har hun tidligere kontaktet rette instanser for å avtale samvær, men far følger ikke opp og bryter avtaler. Hun ønsker ikke at far skal dukke opp i tide og utide da dette har vært belastende for barnet, men følge fast samværsplan. 

Han ønsker heller ikke foreldreansvar, og har overlatt dette til ts 100%. Så jo, TS kan nekte at far kommer slentrende som det selv passer han etter 2 års (?) fravær, hun kan be om at far møter på familievernkontoret for å sette opp fast samværsavtale. Bryter far denne gang på gang får det konsekvenser for fars rettigheter. 

TS nekter ikke far samvær, hun søker forutsigbarhet og trygghet for barnet ved å få i stand en samværsavtale som far forplikter seg til. 

Jeg synes absolutt man i denne situasjonen som ts beskriver, at mor er kapabel til å vurdere at et slikt besøk ut av intet, uten noen plan for videre samvær, ikke gagner barnet som har slitt med dette. 

Synes det er fullstendig feil å sette fokus på fars rettigheter i saker som denne, da far får mange muligheter til å ha samvær med barnet, men blåser en lang marsj i dette. Ønsker han samvær må jo en samværsavtale noe far bør ønske velkommen. 

Anonymkode: 24c5a...66b

[AnonymBruker]

Lurer på om de som har fokus på fars rettigheter her selv har vokst opp med en forelder som er ustabil i forhold til samvær. Nå hadde ikke jeg engang en brøkdel av opplevelsene som beskrives her av TS, men min far var også en som "kom og gikk" og brøt avtaler. Som barn og ungdom var dette veldig veldig sårt. Min far lovet han skulle komme i bursdagen min, det var stort for meg og jeg fortalte alle det, 7 år gammel. Men pappa dukket ikke opp, han dukket ikke opp på et helt år. Han gikk også glipp av min første skoledag. Mamma sa aldri et vondt ord om pappa, og samværsavtale var nok ikke så "vanlig" den gang, men jeg ser at det har en stor fordel for barnet i forhold til forutsigbarhet.. Det bør ikke være slik at den ene forelderen gang på gang kan love barnet å komme, uten å følge opp. Man bør ha noen rammer for dette. 

Anonymkode: 24c5a...66b

[Egraf]

Men altså dere som kaller ts egoist som ikke vil la den stakkars pappaen se barnet sitt, klarer dere ikke å lese? Ts ønsker at faren skal møte barnet sitt, men hun krever at han da må gjøre det skikkelig og regelmessig, så ikke det blir en belastning for barnet. Det er faren som har brutt avtaler og ikke møtt opp når han skal, og sa fra seg all ansvar for barnet sitt. Ts sier ikke at faren ikke skal få møte sønnen. Hun sier at han ikke bare får lov til å dukke opp og forsvinne som det passer han. Klarte dere heller ikke lese delen hvor faren var voldelig?

Jeg skjønner at saker der fedre urettmessig blir nektet samvær med barna sine kun fordi moren ikke vil er utrolig trist og         urettferdig mot barna, og at dette er noe som tydeligvis opptar mange av dere. Men dette er rett og slett IKKE en av de sakene.

[AnonymBruker]

• 6 timer siden, MapleSirup skrev:

   

  Jeg får ikke vekk maplesirup sin greie men fjerna tekst for det ikke hennes innlegg. 

Jeg har på ingen måten noen plikt til og forklare noe om hvorfor utfallet ble som det ble da jeg var 17 år, og gikk igjennom livskrisen som jeg befant meg selv i den gangen. Jegg var sjokkert og overasket og redd når BF tok kontakt i dag. Men valget om hva jeg velger videre er fattet. Å for ordens skyld. Nå i dag i en alder av snart 30 år, har har jeg ikke behov for å begynne å "ta" barnefaren. Det er til det beste for barnet pr. Dags dato for barnet! 

 

Takk for synspunkter, støtte, kritikk og ros i dag til dere som har deltatt i dette som for meg er nok til og rase hele min verden.

Men møter du, ja du som tviler på min histore som bare er en brøkdel av alt mellom meg å bf. Møter du en gang et menneske som lever med angst, og andre ettervirkninger fra et ekstremt voldelig forhold. Ta da deg selv i nakken å ikke vær den som ikke tror på historien og gni din uvitenhet i i trynet på det nedbrutte mennesket.. Det tråkker mennesket du ser på mere ned. Vær heller et medmenneske å la det mennesket være i fred enn å komme med spørsmål når du likevel ikke tror og ikke kan i ditt sin fatte hva det innebærer. Det er itefor din fatteevne å det respekterer jeg. Så.. nei.. jeg trenger ikke å fylle ditt behov til å forstå fordi dette er for meg veldig veldig vanskelig å leve med men jeg har overlevd og fostret opp et nydelig barn som fungerer på alle plan og har evner som faktisk jeg har klart til å bidratt med uten barnefar.

Barnet er forran i alle fag på skolen, er forran motorikk og er omsorgsfull, som evner å føle følelser, være sosial og høfflig. Folkeskikk, fantasifull og meget kreativ. Elsker å være ute i skog å mark og har et stabilt og trygt nettverk i venner å familie. Ja faktisk familien på bf sin side møter vi ukentlig og tilbringer tid med. 

Jeg er stolt mor med mine utfordringer, frykter å bekjymringer. Men jeg er en stolt mor.. og tok et valg i dag tross for at de fleste ikke tror på historien min, tross for samfunnspresset mot alenemødre.  Jeg setter alltid barnet mitt først. 

Aldri tidligere har barnet vert med sin far uten tilsyn. Jeg har alltid vert tilstede pluss at siden jeg faktisk er redd for han har jeg også alltid hatt en 3. Part tilstede. Å dette med i avtale med fvk og familie. 

Forsvare meg? Nei jeg setter ned foten og taler for barnet. Burde gjirt det før. Men gjør det nå. Ser jeg har skrevet noe i frustrasjon i dag og skjønner alderen og tid feiltolkes her. Men igjen. Jeg er stolt av å være den mora jeg er som faktisk klarte og klarer å ovareta barnet mitt sott beste tross alle utfirdringer. 

 

 

 

Anonymkode: 307bc...ae8

[tingeling]

Kjære TS

Du har vært uheldig og møtt noen av de verste kverulantene på KG på en dårlig dag. KG pleide, i gamle dager, å være et sted hvor medlemmer støttet hverandre og ga tilbud om hjelp. Dessverre er det ikke alltid slik nå.

TS, jeg vet ikke hvor gammelt barnet er, men jeg synes det høres ut som du har tatt et godt og riktig valg. Barnet er heldig som har deg! Det er positivt at du har prøvd å få til ryddige samvær, men du må aldri utsette barnet eller deg selv for fare. Flott at du har støtte av familievernkontoret etc. 

Masse lykke til! 

[AnonymBruker]

1 time siden, tingeling skrev:

Kjære TS

Du har vært uheldig og møtt noen av de verste kverulantene på KG på en dårlig dag. KG pleide, i gamle dager, å være et sted hvor medlemmer støttet hverandre og ga tilbud om hjelp. Dessverre er det ikke alltid slik nå.

TS, jeg vet ikke hvor gammelt barnet er, men jeg synes det høres ut som du har tatt et godt og riktig valg. Barnet er heldig som har deg! Det er positivt at du har prøvd å få til ryddige samvær, men du må aldri utsette barnet eller deg selv for fare. Flott at du har støtte av familievernkontoret etc. 

Masse lykke til! 

Tusen takk <3 ja nå i dag grodde ryggraden min seg enda sterke. Ingen tvil. Barnet er faktisk 8 år nå. Ikk hørt fra bf på to år før nå. Helt ufattelig. 

Anonymkode: 307bc...ae8

[Tanuki]

16 timer siden, Aye skrev:

Så får du han innlagt for hvis det er sant det han gjorde mot deg så trenger han alvorlig hjelp.

Hvorfor er det TS sitt ansvar??

[regine]

TS: full applaus til deg som her har tatt ansvar for barnets ve og vel og sagt nei, selv om det er O den hellige, altid ufeilbarlige FAREN som har sagt hopp......

Det mange som har svart helt åpenbart glemmer og overser, i sin iver etter å promotere FARS rettigheter, er at det er BARNET og BARNETS rettigheter som er de viktige her. Les barneloven - der står det at BARNET har rett på samvær, det står faktisk ingenting om at far har rett på samvær.

Samvær skal være til barnets beste. Det er det åpenbart ikke når far er psykisk og fysisk voldelig, kommer og går som han vil, nekter å forholde seg til inngåtte avtaler etc. Da er det mors oppgave, som barnets omsorgsperson, å beskytte barnet mot denne personen. Det tilligger nemlig også omsorgsansvaret mor har, igjen - det er barnets beste som er viktig her.

Så TS - stå på. Du har ditt på det tørre, det er ikke du som gjør noe feil her, det er det far som gjør. Og bare overse de som hevder at fars rettigheter er alfa og omega, det er de faktisk ikke, og du gjør rett i å sette BARNETs rett og ve og vel over fars.

[Apis]

Har ikke lest hele tråden, men ingen som vil sitt barns beste og ønsker en varig relasjon, avtaler et plutselig besøk etter å ikke ha sett sitt barn på 5 år, det er feil fremgangsmåte, TS trenger også hjelp og kan starte med å anmelde barnefaren for frihetsberøvelse,

[AnonymBruker]

Hvis man ikke selv kan forstå at en slik historie kan virke litt spesiell, mer mot det uvirkelige, for utenforstående, så burde du lese det du skriver litt mer nøye. Det er ikke et angrep mot deg, har det faktisk skjedd så er det utrolig trist.  Men jeg stusser på at du har latt deg blitt låst inn og trakassert til de grader, til og med drapsforsøk i følge deg, men samtidig ønsker du at barnet ditt skal ha noe med samme mann å gjøre..  Det er jo ikke logisk. 

Folk ved sine fulle fem hadde jo anmeldt jævelen, hadde han prøvd å drept dem flere ganger, stengt dem inne osv.

Derfor høres det bare ut som oppspinn.  Lukter tull på lang vei. 

Du vet heller ikke hvem som svarer deg som kan ha angst osv selv. Men de som har angst vet også at grunnen til at de har det, gjør at man særlig holder seg unna visse ting.  Hadde man hatt angst pga noe barnefaren hadde gjort seg hadde det vært veldig spesielt å ønske å ha vedkommende rundt sitt barn... 

 

Jeg velger å ikke tro noe på din historie, iallfall ikke slik du fremstår selv. Er ugler i mosen. 

 

Anonymkode: 3f929...2d2

[regine]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man ikke selv kan forstå at en slik historie kan virke litt spesiell, mer mot det uvirkelige, for utenforstående, så burde du lese det du skriver litt mer nøye. Det er ikke et angrep mot deg, har det faktisk skjedd så er det utrolig trist.  Men jeg stusser på at du har latt deg blitt låst inn og trakassert til de grader, til og med drapsforsøk i følge deg, men samtidig ønsker du at barnet ditt skal ha noe med samme mann å gjøre..  Det er jo ikke logisk.

Folk ved sine fulle fem hadde jo anmeldt jævelen, hadde han prøvd å drept dem flere ganger, stengt dem inne osv.

Derfor høres det bare ut som oppspinn.  Lukter tull på lang vei.

Du vet heller ikke hvem som svarer deg som kan ha angst osv selv. Men de som har angst vet også at grunnen til at de har det, gjør at man særlig holder seg unna visse ting.  Hadde man hatt angst pga noe barnefaren hadde gjort seg hadde det vært veldig spesielt å ønske å ha vedkommende rundt sitt barn...

 

Jeg velger å ikke tro noe på din historie, iallfall ikke slik du fremstår selv. Er ugler i mosen.

 

Anonymkode: 3f929...2d2

Hva i all verden vil du med dette innlegget her?

Om du ikke tror på TS sin historie, hvorfor svarer du da? Du bidrar jo overhode ikke i det som er TS sin utfordring, nemlig hvorvidt en voldelig far, som ikke tar ansvar etc, har noen rettigheter i fht barnet. I sine siste innlegg skriver hun jo også at hun nekter at faren bare kan komme som han vil, men det har du kanskje ikke lest? Det eneste du gjør er å framheve deg selv og at du ikke tror på TS sin historie. Du MÅ nemlig ikke svare i alle tråder her inne - det er svært mange tråder jeg f.eks. leser, men ikke kommenterer i, nettopp fordi jeg kke har noe å bidra med i sakens anledning. Det er kanskje noe du også burde vurdere......

 

 

[Carrot]

I denne tråden som i mange andre her inne er det som regel de som har mest stygge ting å si som tar størst plass, mitt råd til ts er enkelt å heve seg over det, bruk filter på svarene du får og ikke la de såre deg. Noen mennekser har ikke bedre ting å gjøre (eller ilivet sitt) enn å sitte slenge ut eder og galle til andre på nett, dra urimelige konlkusjoner og oppføre seg på verst mulig måte - de er ikke verdt mye.

 

Når det gjelder spørsmålet ditt TS om far har krav på å få treffe barnet - uten at dere har en avtale som er gyldig, han har akseptert farskap og har foreldrertett og ansvar på linje med deg vil jeg still emg støttende til deg og de andre som sier du med god samvittighet kan si "nei takk, vi trenger ikke denne ustabiliteten i våre liv" du kan også legge til at om han vil velge endre sin holdning, delta som en god pappa i alle sammenhenger er han velkommen til det ved å kalle inn til megling.

Du er på ingen måte ansvarlig for han som voksen, ditt ansvar er kun overfor deg selv og barnets beste - slik jeg leser det du skriver har barnet det helt greit i dag og det å igjen introdusere en ustabil far vil neppe gjøre barnet godt.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Carrot skrev:

I denne tråden som i mange andre her inne er det som regel de som har mest stygge ting å si som tar størst plass, mitt råd til ts er enkelt å heve seg over det, bruk filter på svarene du får og ikke la de såre deg. Noen mennekser har ikke bedre ting å gjøre (eller ilivet sitt) enn å sitte slenge ut eder og galle til andre på nett, dra urimelige konlkusjoner og oppføre seg på verst mulig måte - de er ikke verdt mye.

 

Når det gjelder spørsmålet ditt TS om far har krav på å få treffe barnet - uten at dere har en avtale som er gyldig, han har akseptert farskap og har foreldrertett og ansvar på linje med deg vil jeg still emg støttende til deg og de andre som sier du med god samvittighet kan si "nei takk, vi trenger ikke denne ustabiliteten i våre liv" du kan også legge til at om han vil velge endre sin holdning, delta som en god pappa i alle sammenhenger er han velkommen til det ved å kalle inn til megling.

Du er på ingen måte ansvarlig for han som voksen, ditt ansvar er kun overfor deg selv og barnets beste - slik jeg leser det du skriver har barnet det helt greit i dag og det å igjen introdusere en ustabil far vil neppe gjøre barnet godt.

Barnefar godtok og på papir å stå nevnt som far til barnet. Han ville ikke underskrive annsvarsrett eller omsorg. Det noen fedre må signere allerede etter fødsel på sykehuset. Dermed har jeg ifølge norsk lov fullt ansvar til og ta alle avgjørelser i barnets oppvekst som ivaretar barnets beste. Bare til info. 

Anonymkode: 307bc...ae8

[Carrot]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Barnefar godtok og på papir å stå nevnt som far til barnet. Han ville ikke underskrive annsvarsrett eller omsorg. Det noen fedre må signere allerede etter fødsel på sykehuset. Dermed har jeg ifølge norsk lov fullt ansvar til og ta alle avgjørelser i barnets oppvekst som ivaretar barnets beste. Bare til info. 

Anonymkode: 307bc...ae8

Selv uten en slik "dokumentasjon" syns jeg at en far som er så til de grader fraværende og krevende i fht barnets beste ikke uten videre har noen "rettigheter" å snakke om. Å være far er ikke noe man automatisk blir ved å dele dna med noen, det er så mye mer enn det - noe mange tilsynelatende glemmer når de svarer i tråder fordi de er farget av sine egne meninger og opplevelser i så stor grad at de ikke klarer se hele bildet.

Jeg mener jo at et barn som regel har det best om mor og far klarer legge egne stridigheter tilside og jobbe samme for barents beste - men selv jeg innser at det slett ikke er alle mødre/fedre som er til det beste for barnet. Og en person som kan ty til oppførsel som påfører andre fysisk og/eller psykiske arr er jeg i utgangspunktet ikke overbevist om at fortjener være i et barns liv. 

[Vival]

Den 11. februar 2016 at 12.54, Kontormus skrev:

"Like mye hans barn". Joda, sånn biologisk er det jo det. Hvorfor har ikke far vært der da, hvis foreldreskapet deles likt? Men likevel har folk tydeligvis helt andre forventninger til mor enn til far. Om mor hadde snev av de egenskapene far i dette tilfellet har, skulle man ringt Barnevernet i går! Men det er snakk om en far som bare er litt på villspor, men stakkar - hans rettigheter som far må jo ivaretas hvis han skulle få et klart øyeblikk. Hvorfor er det ikke flere som er opptatt av hvordan barnet påvirkes av å ha en ustabil og upålitelig far? 

Kan ikke være mer enig! Can I get a halleluja?!

Endret 12. februar 2016 av Vival

[Raven Emerald]

Ryddet for spekulasjoner.

Raven Emerald, mod.