Gå til innhold

Albert Åberg for skummelt?


Harlekin

Anbefalte innlegg

http://www.nrk.no/kultur/stopper-all-filmvisning-etter-at-forskolebarn-ble-redd-av-albert-aberg-film-1.12749756

Er vi kommet dithen at Albert Åberg er for skummelt for et førskolebarn?

Et foreldrepar har faktisk anmeldt en førskole for å vise filmen "Albert Åberg og udyret":

"I dette tilfellet har førskolen vist en film som var direkte upassende for små barn, voldsom og altfor skremmende, heter det videre i foreldrenes klage."

Er dere enige i dette? Jeg har forståelse for at noen barn kan bli redd av dette, men er det noen grunn til å skjerme dem for dette? Er det ikke bedre å forklare hva det faktisk dreier seg, og på den måten gjøre det mindre farlig for barnet og dermed bedre rustet til å takle bilder som i utgangspunktet kan virke skremmende?

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Klagde de eller politianmeldte de? Det første mener jeg er innenfor, det andre er helt latterlig

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud for putesying da.
Hvis det er noen barn som kjenner på følelsen med udyret etter å ha sett den Albert Åberg-episoden, synes jeg det bare er flott.

Hele poenget med den episoden er nemlig at Albert er stygg mot en gutt i barnehagen/på skolen, og om kvelden på fredagen dukker udyret under senga opp og gir ham dårlig samvittighet.
Over helgen er udyret under sengen og murrer og gnager på samvittigheten til Albert, slik at når han kommer tilbake på mandagen, så ber han om unnskyldning til den andre gutten.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, mini-mio skrev:

Klagde de eller politianmeldte de? Det første mener jeg er innenfor, det andre er helt latterlig

Det står at de har "gått til anmeldelse".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Trollkarlen

Det burde være ulovlig å skjerme barn for mye. Bli redd og mareritt er bare sunt. Hadde masse av det som barn. Den episoden i mumitrollet der han klatrer inn i trollmannen sin hatt og blir til en annen skapning. Skremte meg skikkelig da jeg var liten. For ikke å snakke om hufsa.
Disse foreldrene må virkelig skjerpe seg. De er på tur til å oppdra et ødelagt barn med all denne skjermingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreldre i dagens samfunn er tullinger, som skal sy gigantisk puter for snørr-hvalpene sine!

Anonymkode: 49faa...b7e

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Husker selv jeg ble skremt av diverse tegnefilmer, fks mummi. Men det var også fascinerende. Pesta var også skummel, men likevel dro jeg frem en bok med dikt og bilder om svartedøden og grøsset meg gjennom den. Det verste var filmen mars attacks eller hva den heter da. Den av tim burton. Husker jeg måtte holde meg for øynene og skru av tven.

jeg var og er fremdeles, i overkant engstelig av meg. Men med mindre man får skikkelig traumer av noe, går det an å leve med å ha sett/opplevd noe vondt. Å kunne takle ting som er ubehagelig er viktigere enn å skjermes fra hver minste ting som kan være skummelt. 

men det er jo viktig å forklare barn at de monstrene på film ikke er ekte, og forklare hva det evt symboliserer. Det kan være sunt for barn å snakke om "monstrene våre" så de kan åpne seg om vonde følelser og normalisere det litt.

Anonymkode: 4d15d...384

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, Trollkarlen skrev:

Det burde være ulovlig å skjerme barn for mye. Bli redd og mareritt er bare sunt. Hadde masse av det som barn. Den episoden i mumitrollet der han klatrer inn i trollmannen sin hatt og blir til en annen skapning. Skremte meg skikkelig da jeg var liten. For ikke å snakke om hufsa.
Disse foreldrene må virkelig skjerpe seg. De er på tur til å oppdra et ødelagt barn med all denne skjermingen.

Selv om du ble utsatt for mareritt som barn og fremdeles lever - så er nok ikke mareritt og skumle saker å anbefale for de små! 

Anonymkode: 3e9e0...066

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Minya skrev:

Herregud for putesying da.
Hvis det er noen barn som kjenner på følelsen med udyret etter å ha sett den Albert Åberg-episoden, synes jeg det bare er flott.

Hele poenget med den episoden er nemlig at Albert er stygg mot en gutt i barnehagen/på skolen, og om kvelden på fredagen dukker udyret under senga opp og gir ham dårlig samvittighet.
Over helgen er udyret under sengen og murrer og gnager på samvittigheten til Albert, slik at når han kommer tilbake på mandagen, så ber han om unnskyldning til den andre gutten.

Du synes det er flott at barn skremmes til lydighet?

Jesus...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Trollkarlen
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Selv om du ble utsatt for mareritt som barn og fremdeles lever - så er nok ikke mareritt og skumle saker å anbefale for de små! 

Anonymkode: 3e9e0...066

De aller fleste opplever jo mareritt og skumle ting. Det er jo ikke farlig. Mener ikke at man skal fyre opp The Excorsist, men det får da være grenser til hvor hardt man skal skjerme barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er helt idiotisk, og ikke overaskende at det skjedde i Sverige... Barn har godt av å kjenne på hele følelsesregisteret sitt. Den Albert-episoden det er snakk om her er viktig, mener jeg. Den setter ord/bilde på dårlig samvittighet, noe som er litt vanskelig å konkretisere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

12 timer siden, jabx skrev:

Du synes det er flott at barn skremmes til lydighet?

Jesus...

Ja

Anonymkode: 15843...2c4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir for dumt å skulle politianmelde førskolen..! En ting hadde vært å sende inn en klage, hvor man også ber om at ens barn ikke deltar på lignende aktiviteter i fremtiden.

Da jeg var 5 år, hadde jeg mareritt i over en uke, fordi jeg hørte på radioen at det var blitt observert en bjørn i nabobygden. Skulle foreldrene mine politianmeldt NRK? Eller kanskje bjørnen, som gikk rundt og spredte frykt? Det hadde ikke hjulpet meg. Moren og faren min satt meg heller ned med dyreleksikon, lærte meg alt om bjørner og deres vaner, og ga meg nok kunnskap om dyret og situasjonen til at jeg kunne berolige meg selv.

Barn får mareritt av de rareste ting. Nevøen min var livredd sjokolade en periode, fordi søsteren fortalte han om fenomenet "hull i tennene". I stedet for å skjerme dem fra alle "skumle" ting de kan møte, så bør man heller hjelpe dem å bearbeide det... Og en god, moralsk historie om dårlig samvittighet er en bra lekse for barn å ta med seg.

Anonymkode: 41ec9...496

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe sier meg at dette barnet er redd for monsteret, nettopp fordi ungen mobber andre i barnehagen (ut fra handlingen). 

Dette er absolutt innenfor og det finnes dessverre alltid foreldre som alltid skal ha noe å klage på til barnehage/skole. 

Vi har da alle hatt mareritt. Skulle mine foreldre blitt politianmeldt fordi jeg hadde mareritt om Hufsa i Mummitrollet?? 

Anonymkode: e34a8...620

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Det blir bare være og værre, barna skal jo ikke utsettes for noe bortsett fra glede, ikke noe skummelt, ikke urettferdighet, ikke redsel, ikke misunnelse. Hvordan skal vi få lært ungene om alle følelser og hvordan de skal takle dem da?? Blir helt rystet jeg. 

Anonymkode: d2ea4...159

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på hvor mye disse foreldrene selv husker fra barndommen? Eller har de glemt alt? Ikke at jeg husker veldig mye, men jeg husker godt de gangene jeg var skikkelig skremt eller redd. Men det har jeg klart å leve med. Og en god grunn til det er at foreldrene mine pratet med meg om det så jeg forsto det. Så lærer man seg å takle vonde følelser bedre.

Jeg var også redd for hunder da jeg var liten. Jeg stivnet av skrekk, og jeg husker enda hvor vondt jeg hadde det da jeg møtte hunder. Jeg hadde også mareritt. Jeg husker godt enda en jævlig drøm jeg hadde om en flokk med hunder som jagde meg. Men foreldrene mine tok tak, og takket være dem er jeg ikke redd hunder lenger. De anmeldte ingen av den grunn. 

Barn er ikke dumme. Jeg jobber selv med barn, og med mindre de har en diagnose skal en ikke trenge å tilrettelegge for dem noe veldig. Vi snakker med barna om det som hører til i livet. Barna vet for eksempel godt at om de løper ut i veien kan de dø. Og hvis du mobber andre vil du få dårlig rykte, og du vil få det veldig dårlig med deg selv. De får høre historier og skal reflektere over vonde følelser. Noen barn har selvfølgelig blitt skremt, men da snakker vi med dem om det og er ærlige. Da føler de seg bedre og forstår det bedre. Noen må bare få det bedre forklart.

Anonymkode: 4d15d...384

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...