Hvorfor får noen seg ny kjæreste uten problemer mens andre sliter i åresvis??

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Nettinettet skrev:

Ja du bør ta flere sjanser, men å ta en sjanse betyr ikke at du skal hoppe inn i ett nytt forhold. Hvordan møter du mennene du treffer - energimessig? Altså er du åpen for kjærligheten eller velger du å sikre deg til du vet hva de føler eller om det kan bli noe?

 

Nettopp. Single i seg selv trenger ikke være kompliserte, men single som ønsker seg en kjæreste og er redd for å trø feil er ofte veldig kompliserte. Alt skal analyseres og bedømmes og det skaper en negativ energi som mannfolk / kvinnfolk skyr som ilden.

Hvis single legger vekk skrepsisen sin og begynner å bare være glade og fornøyde og ukompliserte så vil de også møte de rette for dem. 

Ingen - jeg gjentar INGEN vil åpne seg følelsesmessig til en person som de føler tester dem!

Og den energien er fryktelig vanskelig å endre/styre dessverre. Skulle ønske det fantes noen enkle tips for å få til dette. 

Jeg tror at forholdsmennesker har en større ro innabords når de møter nye og potensielle partnere. Noe som gjør de trygge å satse på. 

Anonymkode: d5799...600

[Nettinettet]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og den energien er fryktelig vanskelig å endre/styre dessverre. Skulle ønske det fantes noen enkle tips for å få til dette. 

Jeg tror at forholdsmennesker har en større ro innabords når de møter nye og potensielle partnere. Noe som gjør de trygge å satse på. 

Anonymkode: d5799...600

Jeg har provosert ved å si dette før, og jeg provoserer nok ved å si det igjen - det er viljen det står på. Kan jeg klare det så kan alle andre klare det. Det finnes masse hjelpemidler og gode bøker man kan lese for å skape indre balanse, men det nytter ikke å kjøpe boka å legge den i hylla.

Skal man ha endring, må man gjøre en endring! 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Nettinettet skrev:

Jeg har provosert ved å si dette før, og jeg provoserer nok ved å si det igjen - det er viljen det står på. Kan jeg klare det så kan alle andre klare det. Det finnes masse hjelpemidler og gode bøker man kan lese for å skape indre balanse, men det nytter ikke å kjøpe boka å legge den i hylla.

Skal man ha endring, må man gjøre en endring! 

Tja, det er jo ikke så enkelt. Fra naturens side er det jo ikke alle som skal formere seg, det er rett og slett bare noen som må tape for at andre skal vinne. Og går det skeis hver eneste gang man prøver seg på noen, så er det jo et signal om at man er en av disse, og det er da mer konstruktivt å fokusere på andre deler av livet og droppe dating og forhold. 

Anonymkode: 7f2a6...ddc

[Gjest Badebuksa]

Jeg tror det er fordi:
Noen er for kresne ift hva de ønsker å være sammen med. En jeg kjenner har høy utdanning og hver gang hun har vært sammen med en fyr, har hun slått opp fordi han var "for enkel" for henne og "for lite utdannet". Hun er ekstremt spesiell! På en negativ måte.

Da finner man seg aldri noen! Og jeg sier ikke at det er noe en kan noe for; man velger jo ikke å være kresen, det er bare sånn man er. Men man finner ikke kjærligheten ved å være kresen, og ha det personlighetstrekket. 

Andre er bare uheldige, og har faktisk møtt på fæle mennesker. Andre der igjen har hatt uflaks og ikke møtt den rette. 

Men om man aktivt dater i 10 år og ikke finner seg en man kunne tenke seg å være sammen med i mer enn 5 uker, så tyder det generelt sett på at det heller er noe "i veien" med den som leter etter kjæreste enn de personene vedkommende har møtt, for så mange skrullinger er det faktisk ikke der ute. 

Når man er kjæreste med noen, må man svelge kameler og godta veldig, veldig mye. Du kan ikke slå opp med noen fordi mennesker går på do, f.eks. Eller smatter når de spiser. 

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Nettinettet skrev:

Jeg har provosert ved å si dette før, og jeg provoserer nok ved å si det igjen - det er viljen det står på. Kan jeg klare det så kan alle andre klare det. Det finnes masse hjelpemidler og gode bøker man kan lese for å skape indre balanse, men det nytter ikke å kjøpe boka å legge den i hylla.

Skal man ha endring, må man gjøre en endring! 

Det er ikke provoserende å si dette. Det er jo den enkle sannheten. 

Jeg vet hvor jeg feiler. Jeg vet at jeg jazzer meg opp og begynner å tenke for mye. Jeg jobber også aktivt med dette. Men det er ikke enkelt. 

Anonymkode: d5799...600

[AnonymBruker]

Jeg tror det er mange ulike grunner;

- Det er definitivt ulike grader av hvor kresen man er. Noen er ikke så kresne, mens andre har så høye krav at drømmepartneren umulig kan finnes.

- En del har neppe som behov at det er DEN rette, bare at det er en man liker tålelig bra. "Får jeg ikke den jeg vil ha, tar jeg det jeg får".

- En del som stadig er "forelska" i nye personer, er ikke forelska, men betatt av de andre. Man har kanskje aldri vært ordentlig forelsket/vet hvordan det egentlig skal være. Ordentlig forelskelse er ikke noe man opplever 20 ganger i livet.

Anonymkode: 4ee7a...383

[makkapakka]

har lurt på det jeg også, og så en sånn det fungerer med med engang og de flytter sammen og lever lykkelig i flere år, mens jeg strever med både å finne og få han til å være i heletatt. 

[Poserose]

Tror det handler om å tørre å satse  Følte ikke en voldsom forelskelse da jeg møtte samboeren min akkurat. Men vi begynte å date fordi vi syns hverandres selskap var bra. Etterhvert ble vi forelska og valgte å gå for et forhold. 

Mange av mine venninner venter på stormforelskelsen, tror de kommer til å vente lenge.. 

[Gjest Edain]

22 minutter siden, Badebuksa skrev:

Jeg tror det er fordi:
Noen er for kresne ift hva de ønsker å være sammen med. En jeg kjenner har høy utdanning og hver gang hun har vært sammen med en fyr, har hun slått opp fordi han var "for enkel" for henne og "for lite utdannet". Hun er ekstremt spesiell! På en negativ måte.

Da finner man seg aldri noen! Og jeg sier ikke at det er noe en kan noe for; man velger jo ikke å være kresen, det er bare sånn man er. Men man finner ikke kjærligheten ved å være kresen, og ha det personlighetstrekket. 

Andre er bare uheldige, og har faktisk møtt på fæle mennesker. Andre der igjen har hatt uflaks og ikke møtt den rette. 

Men om man aktivt dater i 10 år og ikke finner seg en man kunne tenke seg å være sammen med i mer enn 5 uker, så tyder det generelt sett på at det heller er noe "i veien" med den som leter etter kjæreste enn de personene vedkommende har møtt, for så mange skrullinger er det faktisk ikke der ute. 

Når man er kjæreste med noen, må man svelge kameler og godta veldig, veldig mye. Du kan ikke slå opp med noen fordi mennesker går på do, f.eks. Eller smatter når de spiser. 

Jo. Grensa går der altså, hvem faen vil være sammen med en mann som går på do og sikkert flere ganger om dagen også??! 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Poserose skrev:

Tror det handler om å tørre å satse  Følte ikke en voldsom forelskelse da jeg møtte samboeren min akkurat. Men vi begynte å date fordi vi syns hverandres selskap var bra. Etterhvert ble vi forelska og valgte å gå for et forhold. 

Mange av mine venninner venter på stormforelskelsen, tror de kommer til å vente lenge.. 

Dette kan nok også være den store forskjellen. Jeg kunne aldri datet eller blitt sammen med noen jeg ikke var forelsket i. Jeg må føle en trekning allerede ved første møte for at det i det hele tatt skal bli aktuelt, og jeg må føle meg skikkelig betatt for å kunne gå videre. De jeg møter som jeg liker selskapet til har jeg som venner. 

Anonymkode: d9e1e...c35

[AnonymBruker]

28 minutter siden, makkapakka skrev:

har lurt på det jeg også, og så en sånn det fungerer med med engang og de flytter sammen og lever lykkelig i flere år, mens jeg strever med både å finne og få han til å være i heletatt. 

Du er ikke den eneste

Anonymkode: 7f2a6...ddc

[AnonymBruker]

20 timer siden, Silfen skrev:

Det der tror jeg ikke noe på. Jeg er langtidssingel, både frivillig og nå ikke helt frivillig, men det er flere av de jeg har datet jeg kunne tenkt meg å date mer. Men det er bare dønn umulig, så da regner jeg med at det er meg det er noe galt med, for det er iallfall ikke verken det å være fornøyd med ALT eller sitte og bli grå mens jeg venter på EN.

Vel, å tvinge deg til å tro på noe som helst, vil jeg ikke påta meg. 

Men hadde du vært fornøyd med å ta hva som helst; definert som "rask"/sånt som ingen andre vil ta i eller ha, så hadde du nok funnet en for deg og. 

Det jeg mener er at noen har for "høy standard" på hvem de ønsker å date eller bli kjent med. De ser heller ikke at under et rufsete ytre kan det finnes et fantastiskkvalitetsmenneske med gode verdier, og motsatt. I et forsøk på å forklare nærmere....og uten å si at dette gjelder deg, sf. 

Anonymkode: 7907c...df4

[draug 75]

For det første: kjøreste er ikke noe du får. Det er noe du skaffer deg.¨å

Jes. Du leste riktig. Du skaffer deg en kjæreste. Arbeid. Enten bruker du masse tid på et enkelt menneske for å overbevise h'n om at dere skal være i lag for alltidogalltidogalltidogalltidogalltidogalltidogalltidogalltidogalltidogalltidogalltidogalltidogalltidogalltidogalltidogalltidogalltidogalltidogalltidogalltidogalltidogalltidogalltidogalltidogalltidogalltidogalltidogalltidogalltidogalltid, eller at du har gjort alt klart på forhånd: sosiale ferdigheter oppøvd, beregner flirt osv. At du har en arena å treffe nykjæresten på. At du klarer å selge deg sjøl. Synes du ikke du treffer noe, ja da skulle du kanskje se om du skulle begynne å vanke noen nye steder.

Så noen går fra det ene forholdet til det andre? Ja, det kan være at de klamrer seg til en ny kjæreste for å ta knekken på kjærlighetssorgen. Andre blir en tanke promiskuøse (som jeg var) og puler rundt en periode. Det er ikke galt med noe. Helelr ikke å sture. Så lenge man blir ferdig med det og går videre.

SÅ:

Noen prøver (som vanlig) å forklare ved genetikk med at noen fra naturens side er mer og mindre attraktive. Ja. Jo... Men det er ikke slik at noen er totalt ekskluderte heller. Mennesker har eksistert i en million år, noe slikt som en 30 000 - 40 000 generasjoner. Det er tatt ut mye dårlig genetikk på den tiden. Så genetikken tror jeg vi legger på hylla som forklaring.

[AnonymBruker]

Her er det mange forskjellige mulige forklaringer. Jeg tenker det kan være greit å dele opp personene som "alltid er sammen med noen" i noen hovedkategorier.

De beste partnerne

Her finner man enkelt og greit dem som er mest attraktiv på datingmarkedet. Som flere i tråden allerede har vært inne på, dette er mennesker som rett og slett fordi de har mange som er interesserte, aldri er single veldig lenge om gangen. Flere grunner til det, men typiske kandidater er veldig pene mennesker, menn med svært høy suksess (som vil ha forhold) og generelt stabile og attraktive mennesker med store omgangskretser. Dette er mindre problematiske og emosjonelt stabile mennesker som er hyggelige å være sammen med. Folk som er på dateren med dem skjønner at her er det lurt å få etablert seg fort, og kommer raskt til å foreslå eller legge opp til et fast og forpliktende forhold. 

Å høre hjemme i denne kategorien kan man gjøre MASSE for å få til.

Overlapperne

Disse menneskene gjør det ikke slutt med sin nåværende kjæreste før de har en ny en linet opp. Enten bevisst eller ubevisst. 

Den desperate/ensomme

Bitre single mennesker har en tendens til å tenke at alle seriemonogame hører hjemme i denne kategorien. Den ubehagelige sannheten er at disse aller fleste menneskene ikke har kjæreste "hele tiden" fordi de er patologisk redde for å være ensomme og er stuck i ulykkelige forhold. Noen av dem er det åpenbart, men langt fra alle. Først og fremst hr de lært seg å finne seg i at mennesker er forskjellige, de har ikke et ønske om å sammenlikne sin nåværende partner med en fantasipartner som ikke finnes, osv. 

Det burde ikke komme overraskende på noen at folk som har vært i forhold en stund, også faktisk blir flinkere til det. Da er det også mer sannsynlig at fremtidige forhold og dating blir en suksess.

Enkelt og greit: De beste objektene er ikke på markedet lenge. Dette gjelder også datingmarkedet. 

Anonymkode: b6d47...737

[AnonymBruker]

1 time siden, Nettinettet skrev:

Jeg har provosert ved å si dette før, og jeg provoserer nok ved å si det igjen - det er viljen det står på. Kan jeg klare det så kan alle andre klare det. Det finnes masse hjelpemidler og gode bøker man kan lese for å skape indre balanse, men det nytter ikke å kjøpe boka å legge den i hylla.

Skal man ha endring, må man gjøre en endring! 

Så når man blir avvist, så er det fordi man ikke VIL nok? 

Anonymkode: 0e420...8fe

[AnonymBruker]

Pluss at langtidssingle har en tendens til å se på forhold på samme måte som feite ser på slanke folk, de ser på det som noe som de får til, helt av seg selv uten noen som helst innsats, og klarer ikke å anerkjenne at det å få til fungerende relasjoner er noe som både krever innsats fra flere parter og evnen til å jobbe litt både med seg selv og andre. Folk med kjæreste er bare "heldige". 

Anonymkode: b6d47...737

[Gjest Tapet]

Den 2/11/2016 at 14.13, AnonymBruker skrev:

 

Hvorfor får noen seg ny kjæreste uten problemer mens andre sliter i åresvis??

Forklaringen er ganske enkel; Noen er fornøyd med alt mulig "rask" mens andre venter på Mr. Right.

Anonymkode: 7907c...df4

Mye sannhet i dette. 

Først og fremst det faktum at de som er single har en tendens til å sitte og vente på at en perfekt partner skal ramle i fanget på dem, og det å sammenlikne alle potensielle partnere med en hypotetisk drømmepartner de har diktet opp i hodet sitt

[Gjest Tapet]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så når man blir avvist, så er det fordi man ikke VIL nok? 

Anonymkode: 0e420...8fe

Å bli avvist er en del av spillet. Menn forventes å skulle takle dette flere ganger i løpet av en gjennomsnittlig kveld på byen. Det minste man burde klare er å strekke seg til å prøve å takle det samme et par tre ganger i løpet av en datingkarriere.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så når man blir avvist, så er det fordi man ikke VIL nok? 

Anonymkode: 0e420...8fe

Nei det skrev hun ikke. Du blir avvist fordi du kanskje vil for mye. Det kan skremme vettet av en evn ny partner. 

Eller du vil noe partner føler han ikke kan etterkomme. 

Kjærestefolk er vel mer avslappet og nyter det de får uten å kjase og mase eller lukke seg helt inn. De er trygge og balanserte, mens de kronisk single enten tar helt av eller gjemmer seg under en stein om noe er i ferd med å skje. 

Anonymkode: d5799...600

[AnonymBruker]

Hun skrev at det var viljen det sto på. Dere skriver jo at det er psyken. Ikke det samme i det hele tatt.

Anonymkode: 0e420...8fe