Ønsker sykemelding, men klarer ikke fortelle

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Jokkmokk skrev:

Nå overdriver du med urealistiske skremmebilder.

Barnevernet blander seg ikke inn til ei som kaster opp i skjul 1-3 ganger i uka.

Det som skjer er at hun får tilbud om samtaler, og kan- dersom hun ønsker- få oppfølging også fra BUP dersom hun selv og/eller helsestasjonen merker at psyken har innvirkning på tilknytning mellom mor og barn. 

Jeg skjønner du mener det godt, men nå får du rulle inn dramatikken litt. Barnevern koples ikke på umiddelbart ved ethvert helseproblem. Selv ikke når de er av betydning.

Helsevesenet og barnevern er ute etter en trygg start, og om du hadde hatt et snev av kunnskap om dette hadde du visst at man ikke kan kontrollere tilbakefall. 

Jeg personlig er mer bekymret for hysteriske toner som dine ifht foreldrerollen enn jeg er for en med SF som oppsøker behandling. 

Du tar faktisk skikkelig feil.

At ikke barnevernet kobles inn ved psykiske lidelser (og da spesielt under svangerskapet som i verste fall kan skade ungen i magen) er bare tull. De kommer på banen rimelig raskt.

Syntes det heller er bekymringsverdig at du kaller det hysteri å reagere på en gravid som ikke tar tak i tilbakefall av bulimi. Da kan du tydeligvis ikke nok om psykiske lidelser og hvordan de påvirker mennesker i hverdagen til å snakke om det. En person med bulimi burde ikke ha barn (ikke fordi man er en dårlig person, men fordi sykdommen tar helt over hverdagen din), og derfor burde TS få behandling så fort som mulig!

Anonymkode: c7942...579

[Gjest Jokkmokk]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du tar faktisk skikkelig feil.

At ikke barnevernet kobles inn ved psykiske lidelser (og da spesielt under svangerskapet som i verste fall kan skade ungen i magen) er bare tull. De kommer på banen rimelig raskt.

Syntes det heller er bekymringsverdig at du kaller det hysteri å reagere på en gravid som ikke tar tak i tilbakefall av bulimi. Da kan du tydeligvis ikke nok om psykiske lidelser og hvordan de påvirker mennesker i hverdagen til å snakke om det. En person med bulimi burde ikke ha barn (ikke fordi man er en dårlig person, men fordi sykdommen tar helt over hverdagen din), og derfor burde TS få behandling så fort som mulig!

Anonymkode: c7942...579

Joda, det kan jeg.

TS beskriver utelukkende et tilbakefall som helt fint kan fås hjelp for ved å gjenoppta kontakt med psykolog.

Jeg kjenner flere med SF, som har fulgt behandling når de har hatt barn. Ikke noe barnevern i bildet da omsorgen for barnet har vært god. 

Dette kommer an palvorlighetsgraden, og det hjelper ikke TS ifht å oppsøke hjelp og overdramatiske folk her skriker om barnevern.

Hun tar det på alvor når hun spør om tips til hvordan hun kan få fortalt det uten å legge lokk på realitetene. 

 

 

Endret 11. februar 2016 av Jokkmokk

[AnonymBruker]

Ts her :-)

 

takk for svar alle sammen. Jeg var til legen Idag der jeg hadde skrevet ned på et ark hvordan jeg hadde det. Han henviste meg tilbake til dps og sa vi skulle ha tettere oppfølging, tok blodprøver for å se om jeg har mangler og pratet litt. 

 

Angående min spiseforstyrrelse. Som oftest er det kun en gsng i uken jeg kaster opp, da om vi spiser snop/usunn mat. I hverdagen spiser jeg sunt og passer på å få i meg alle ting jeg skal. Jeg tenker jo så klart mye på mat og kropp, og det styrer litt om jeg skal til andre. Men jeg vet jeg klarer å ta meg av barnet mitt. Så gale er det ikke, og det er derfor jeg vil ha hjelp nå, så det ikke skal bli verre. 

 

Jeg tror det kommer til å gå bra når jeg får snakket med noen. 

 

Fikk forresten sykemelding og blir sykemeldt videre etter den så lenge jeg er i behandling. 

Anonymkode: ff070...f94

[AnonymBruker]

Men ble litt bekymret angående barnevernet da.. 

Jeg er jo ikke så syk at det går ut over alt og alle rundt meg. Er ingen som vet om det utenom kjæresten min (og mamma fra tidligere). 

Anonymkode: ff070...f94

[mjauritz]

Den 11. februar 2016 at 23.13, AnonymBruker skrev:

Men ble litt bekymret angående barnevernet da.. 

Jeg er jo ikke så syk at det går ut over alt og alle rundt meg. Er ingen som vet om det utenom kjæresten min (og mamma fra tidligere). 

Anonymkode: ff070...f94

Var jeg som nevnte barnevernet først her, så kan vel svare utifra hva jeg selv vet /har erfart. (jeg har aldri hatt noe med bv å gjøre personlig, men jeg har mange saker i jobben min som omhandler det. Uten å gå noe videre inn på dette  )

Barnevernet tramper ikke ned døren og napper med seg barna til alle som er under psykiatrien. Spesielt ikke om personen er under behandling og fungerer ellers i hverdagen. Husk at psykologer, psykiatere og leger også har meldeplikt hvis de er bekymret for barnets beste, men det er ikke ensbetydende med at man ikke kan ta vare på barnet sitt. OM barnevernet blir koblet inn så tar de ikke barnet fra deg fordi du kaster opp en gang i uken etter å ha momset litt ekstra bamsebums - de ser ann situasjonen og ser om de kan bistå med noe ekstra hjelp for deg /dere. Det kan være alt fra oppfølgingsmøter, psykolog, samtalegruppe (gruppeterapi) eller avlastningshjem hvis det er noe dere ønsker. 

Jeg skal bli mor for første gang nå til våren selv og selvfølgelig så kjenner jeg på angsten for at barnevernet skal ta barnet mitt, for man hører jo så mye. Hos meg har de ikke noe grunn til å være i bildet i det hele tatt, men selvfølgelig blir man redd når man får høre så mye negativt og skremselshistorier om barnevernshekser som dukker opp ut av intet og kidnapper barnet ditt uten noe forvarsel. Det skjer svært svært sjeldent. Da er det snakk om grov omsorgssvikt - ikke en psykisk lidelse sm er nogen lunde under kontroll.

Grunnen til at jeg anbefaler deg å få hjelp med en gang er fordi bulimi er svært alvorlig og tar fokus vekk fra alt annet i livet ditt. Du er jo egentlig "frisk" (eller altså, så frisk man kan bli fra en slik lidelse) men hormonene og det ekstra stresset i graviditeten (mest sannsynlig) har gjort at du har begynt å få et lite tilbakefall. Det er ikke like alvorlig og det klarer du enkelt å kontrollere så fort du får hjelp til det. Lar du det bare være så er sjansen så stor for at du virkelig faller tilbake og det blir mye vanskeligere å komme ut av igjen.

Kort oppsummert, slik som du beskriver situasjonen per dags dato har ikke barnevernet noe å bryte inn for, men om det forverrer seg  

Endret 13. februar 2016 av mjauritz
skrivefeil