Når stemor prøver å overta for mor

[Gjest Blomsterert]

Den Wednesday, February 10, 2016 at 15.18, AnonymBruker skrev:

Jeg har en stemor til mine barn som har en del positive sider, og jeg vet at barna mine er glad i henne.   Jeg har derfor prøvd i alle år og ikke ta meg nær av alle hennes påfunn, og tenkt at hun ikke mener noe vondt med det. Men nå lurer jeg på om jeg ikke har vært for godtroende. Men jeg har tenkt at det viktigste har vært barna, men nå er barna mine voksne og hun blir bare verre og verre.

Hun traff far når barna var små, og straks så begynte hun å styre. Hun lekte at hun var mor til barna og at de kalte henne mor, når jeg sier lekte så er det bokstavelig. For når jeg kom for å hente ungene sprang de rundt og ropte mamma etter henne. Og når jeg reagerte veldig på det, ble far sur og mente de bare lekte.

Jeg tenkte hun var usikker og prøvde å la henne få sin plass, det er til det beste for ungene. Men hun kjørte over meg følte jeg. Hun ordnet møter/samtaler med barnehage og skole uten at jeg visste det, og jeg fikk vite det i ettertid at hun hadde vært der. 
Far kunne aldri få gå på et foreldremøte uten henne, han fikk ikke lov til å være alene med meg med eller uten unger. Hun var alltid der, og det var henne jeg måtte forholde meg til, far tok sjelden eller aldri telefonen. 

De fikk etterhvert et eget barn, og jeg tenkte at det nå ville bli bedre, men det gjorde ikke det. Men jeg svelget alle de kamelene jeg bare orket, fordi det ikke så ut til at ungene hadde vondt av dette, men de merket at jeg av og til ble irritert på stemor, men de forsto nok ikke hvorfor, og jeg følte at jeg ble den som var vanskelig.
Når ungene nærmet seg voksen alder merket jeg mer og mer at stemor og far brukte samvittigheten til barna for å få viljen sin. Når de ønsket å oppnå noe, som for eksempel at ungene skulle være hos dem en spesiell dag i julen som vi også skulle ha selskap, så sa de alltid at de ble så veldig lei seg hvis de ikke kom. 
Jeg ville ikke at ungene skulle bli satt i noen lojalitet konflikt eller føle at de sviktet enten far eller meg, så jeg sa de ikke behøvde å tenke på det, og at de fint kunne dra til far og jeg smilte selv om jeg hadde mest lyst til at de skulle være hjemme, noe som ofte også var avtalen.

Nå er ungene voksne og gifte begge to, med hver sin familie. Og dette holder fremdeles på, men nå er det like før alt rakner for meg.
I bryllupet til det ene barnet vårt, var det satt frem stoler øverst i kirken til mor, far på begge sider og forlovere pluss brudeparet. og der satt jammen stemor på plassen min når jeg kom. Jeg måtte nesten løfte henne vekk før hun forsto at det ikke var hennes plass.

I selskapet etterpå, byr svigersønnen min meg opp til første dans etter brudevalsen, og da spretter jammen stemor frem og mellom oss for å overta, jeg ble da så paff at jeg nesten fiket til henne. 

Og nå er de i gang med å manipulere barnebarna på samme måte, og de virker nesten redde for at besteforeldrene skal bli lei seg hvis de vil til meg istedet. 

Jeg har nå kommet til et punkt hvor jeg har lyst til å be de dra til et litt varmere sted og har fått nok, men tror dere det er best for barna og barnebarna om jeg bare fortsetter å overse det for å ikke lage spild i familien?
Barna har nok skjønt mer som voksne, men det virker som om de er så vant til det at de ikke reagerer veldig. Men jeg er så lei av dette at jeg sprekker snart.
 

Anonymkode: 4bc3d...538

Vet du? Du bør si fra,for stemoren her har gått langt over grensene,hjelpe meg. Du har jo gjort det du mente var best,ære til deg for det,men nå bør du være mer tydelig syns jeg. Si fra til henne,eller ta en prat med barna. Du kan forklare for dem når de nå er voksne,og jeg tror ikke du er typen til å snakke nedsettende om stemoren. Fortell heller bare hvordan du føler det uten å si så mye om henne.

 

[Gjest Blomsterert]

29 minutter siden, Ms.Sommerfugl skrev:

Alvorlig talt, TS, hvorfor har du aldri gjort noe med dette? I det hele tatt vurdert å ta en aldri så liten alvorsprat med denne heksa av en stemor. Beklager til stemødre der ute, jeg vet mange av dem er fantastiske personer, men i dette tilfellet føler jeg at stemora er som rett ut at "Askepott"! (Beklager, altså, men det er nå min mening).

Jeg syns du bør ta med alle sammen på familievernkontoret, og ta en prat der! Det går ikke an at stemor holder på som hun gjør, ikke det minste sekund lenger. Jeg mener det er på tide at barna virkelig får høre hva som foregår, jeg hadde i det minste likt å vite hva min mamma følte hvis jeg satt i samme situasjon! 

Ønsker deg lykke til, og håper virkelig at du får ordnet opp i dette.

Du får lese svarene hun gir her,for hun forklarer hvorfor hun ikke "har gjort noe". Det ville nok skapt splid også om hun hadde. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kan hvert fall tenke at du har gjort det du kunne for at de skulle ha det bra, og at du har gjort en strålende jobb som mamma. Det er ikke alle som kan si det samme. Når man er på KG så leser man om så mange foreldre som ikke setter barna først. Altså de sier kanskje at de setter barna først, men hvis man ser nærmere på det så gjør de egentlig ikke det. Om det er slik du sier TS så har du faktisk vært en mamma som har satt barna først, og jobbet deg igjennom det. Det er noe du skal være glad og stolt over. Du burde ha hodet hevet, og la stemor gå der å innbille seg noe annet. Virker som barn og barnebarn vet hva du har gjort for de i alle år. Det er barna dine sin anerkjennelse og kjærlighet som betyr noe. 

Anonymkode: deb64...2dd

Det er på mange måter godt at flere her inne forstår hvorfor jeg ikke handlet annerledes, og at jeg ikke bare var en som ikke kunne stå opp for meg selv. 
Jeg har nok tvilt mange ganger på om jeg skulle ta kampen, og jeg gjorde også noen forsøk på å snakke med både far og stemor når ungene var mindre, men så at det gjorde mer vondt enn godt. Og at ungene kom i klem mellom oss, så jeg vurderte det heller til at det beste jeg kunne gjøre var å overse og svelge kameler.. 

Men det er som flere sier her. Ungene mine er ikke lenger små barn jeg trenger å beskytte. De er voksne med egne barn. Og det kan hende de ikke tenker seg om når stemor stikker kjepper i hjulene når jeg og barne barna lager avtaler fordi de er så vant til at det er litt slik. At hun og far får viljen sin fordi jeg alltid har sagt at det går greit.

Men nå er det faktisk mine barns ansvar å beskytte og ta egne valg for hvordan deres barn igjen skal ha det. og jeg kommer til å være mye mer ærlig fremover og si til mine barn ( ikke barne barna) at nå hadde jeg gledet meg til at de kom til meg, og håper at de kan komme hit.
For her om dagen var mitt lille barnebarn redd for at stemor og bestefar skulle bli lei seg når vi skulle gjør noe sammen, og slik kan vel ikke ungene mine ønske at det skal være heller.

Takk for innspill
 

Anonymkode: 4bc3d...538

[AnonymBruker]

6 timer siden, Blomsterert skrev:

Vet du? Du bør si fra,for stemoren her har gått langt over grensene,hjelpe meg. Du har jo gjort det du mente var best,ære til deg for det,men nå bør du være mer tydelig syns jeg. Si fra til henne,eller ta en prat med barna. Du kan forklare for dem når de nå er voksne,og jeg tror ikke du er typen til å snakke nedsettende om stemoren. Fortell heller bare hvordan du føler det uten å si så mye om henne.

 

Takk, ja det skal jeg

Anonymkode: 4bc3d...538

[AnonymBruker]

7 timer siden, Ms.Sommerfugl skrev:

Alvorlig talt, TS, hvorfor har du aldri gjort noe med dette? I det hele tatt vurdert å ta en aldri så liten alvorsprat med denne heksa av en stemor. Beklager til stemødre der ute, jeg vet mange av dem er fantastiske personer, men i dette tilfellet føler jeg at stemora er som rett ut at "Askepott"! (Beklager, altså, men det er nå min mening).

Jeg syns du bør ta med alle sammen på familievernkontoret, og ta en prat der! Det går ikke an at stemor holder på som hun gjør, ikke det minste sekund lenger. Jeg mener det er på tide at barna virkelig får høre hva som foregår, jeg hadde i det minste likt å vite hva min mamma følte hvis jeg satt i samme situasjon! 

Ønsker deg lykke til, og håper virkelig at du får ordnet opp i dette.

Jeg har prøvd, men forsto tidlig at det fikk motsatt effekt og at ungene ble de som ble skadelidende. Men tror meg, jeg har mange ganger hatt lyst.

Takk for innspill

Anonymkode: 4bc3d...538

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

At du har holdt ut så mange år er imponerende og absolutt vært det beste for barna. 

Det som skjedde i bryllupet er nesten ikke til å tro, og jeg hadde vært ufattelig flau som stemor! 

De er voksne, og du kan snakke med dem om det som plager deg, om det er av beste interesse. Utover det har du ikke lengre noe med den andre siden å gjøre, så å forholde seg til dem videre vil skje svært sjeldent.

Anonymkode: 6dbaa...3c0

Takk for forståelse

Bryllupet var faktisk helt uvirkelig nesten, der gikk hun lenger enn jeg trodde selv hun kom til å gjøre.

Ja ungene er voksne, jeg har bestemt meg for å snakke med dem nå.

Og ja, heldigvis så trenger jeg ikke ha så mye med stemor og far å gjøre nå.

Anonymkode: 4bc3d...538

[AnonymBruker]

7 timer siden, Ms.Sommerfugl skrev:

Alvorlig talt, TS, hvorfor har du aldri gjort noe med dette? I det hele tatt vurdert å ta en aldri så liten alvorsprat med denne heksa av en stemor. Beklager til stemødre der ute, jeg vet mange av dem er fantastiske personer, men i dette tilfellet føler jeg at stemora er som rett ut at "Askepott"! (Beklager, altså, men det er nå min mening).

Jeg syns du bør ta med alle sammen på familievernkontoret, og ta en prat der! Det går ikke an at stemor holder på som hun gjør, ikke det minste sekund lenger. Jeg mener det er på tide at barna virkelig får høre hva som foregår, jeg hadde i det minste likt å vite hva min mamma følte hvis jeg satt i samme situasjon! 

Ønsker deg lykke til, og håper virkelig at du får ordnet opp i dette.

Vil legge til. Stemor er ikke som stemoren fra Askepott. Hun har en del positive sider ved seg og ungene er glad i henne. Hun har bare dessverre også noen sider som ikke har vært så bra. Hun virker til å være sykelig sjalu på meg som mor til barna, og bruker enhver anledning til å trykke meg ned, presse meg ut, eller på annen måte gni inn ting hvis det går som hun vil. Og det blir mye manipulering i kulissene jeg ikke tror ungene har sett og forstått.

 

Anonymkode: 4bc3d...538

[regine]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er på mange måter godt at flere her inne forstår hvorfor jeg ikke handlet annerledes, og at jeg ikke bare var en som ikke kunne stå opp for meg selv. 
Jeg har nok tvilt mange ganger på om jeg skulle ta kampen, og jeg gjorde også noen forsøk på å snakke med både far og stemor når ungene var mindre, men så at det gjorde mer vondt enn godt. Og at ungene kom i klem mellom oss, så jeg vurderte det heller til at det beste jeg kunne gjøre var å overse og svelge kameler.. 

Men det er som flere sier her. Ungene mine er ikke lenger små barn jeg trenger å beskytte. De er voksne med egne barn. Og det kan hende de ikke tenker seg om når stemor stikker kjepper i hjulene når jeg og barne barna lager avtaler fordi de er så vant til at det er litt slik. At hun og far får viljen sin fordi jeg alltid har sagt at det går greit.

Men nå er det faktisk mine barns ansvar å beskytte og ta egne valg for hvordan deres barn igjen skal ha det. og jeg kommer til å være mye mer ærlig fremover og si til mine barn ( ikke barne barna) at nå hadde jeg gledet meg til at de kom til meg, og håper at de kan komme hit.
For her om dagen var mitt lille barnebarn redd for at stemor og bestefar skulle bli lei seg når vi skulle gjør noe sammen, og slik kan vel ikke ungene mine ønske at det skal være heller.

Takk for innspill
 

Anonymkode: 4bc3d...538

Dette må du faktisk gjengi til dine barn - for dette er helt forferdelig. Og det gjør kanskje og at de forstår hvor manipulerende stemor/far er. For jeg mener jo absolutt at far også har et ansvar her, han har åpenbart latt den "nye" dama ta helt over og manipulere som hun vil.

 

[Ruccula]

Jeg synes likevel du burde reager før!

Noen ganger er det nødvendig med en konflikt og litt gnisninger for å slippe å bli brukt som dørmatte

Endret 12. februar 2016 av Snublefella

[Jolene]

Godt du prater med barna dine om det, fortsett med det! Hadde min mamma vært i dine sko, hadde jeg blitt fryktelig lei meg dersom hun ikke hadde sagt noe. For en drittkjerring av ei dame!  Og du, stor klem til deg

[AnonymBruker]

Hei!

Ære være deg som har satt barna først i alle disse årene, selv om det har gått bekostning av deg selv. Sånn gjør en god mamma

Jeg synes at barna dine er så store nå at de fint tåler å få høre hva dette har kostet deg i løpet av årene. Du har svelget mange hårete kameler, men nok får være nok. Nå som barna dine er foreldre selv regner jeg med at de vil ha en forståelse for hvorfor du har handlet som du har gjort, og at dette ikke har kommet lett for deg.

Om du for eksempel spør sønnen/datteren din: "Om du og ditt barns forelder skulle gå fra hverandre og den andre forelderen fikk en ny partner som tok over din i den grad deres stemor har gjort, hvordan ville du reagert? Og tenker du det er riktig at ditt barn skal oppdras til å tenke at jeg lett kan "ofres" og være sist på prioriteringslista, fordi det er viktigere å sørge for at stemor/stebestemor ikke skal bli lei seg"?

Håper du møter forståelse fra dine barn, og at de virkelig evner å se at de har vært utrolig heldige som har fått vokse opp så beskyttet som de har gjort.

Anonymkode: 8c66c...7b0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Ære være deg som har satt barna først i alle disse årene, selv om det har gått bekostning av deg selv. Sånn gjør en god mamma

Jeg synes at barna dine er så store nå at de fint tåler å få høre hva dette har kostet deg i løpet av årene. Du har svelget mange hårete kameler, men nok får være nok. Nå som barna dine er foreldre selv regner jeg med at de vil ha en forståelse for hvorfor du har handlet som du har gjort, og at dette ikke har kommet lett for deg.

Om du for eksempel spør sønnen/datteren din: "Om du og ditt barns forelder skulle gå fra hverandre og den andre forelderen fikk en ny partner som tok over din i den grad deres stemor har gjort, hvordan ville du reagert? Og tenker du det er riktig at ditt barn skal oppdras til å tenke at jeg lett kan "ofres" og være sist på prioriteringslista, fordi det er viktigere å sørge for at stemor/stebestemor ikke skal bli lei seg"?

Håper du møter forståelse fra dine barn, og at de virkelig evner å se at de har vært utrolig heldige som har fått vokse opp så beskyttet som de har gjort.

Anonymkode: 8c66c...7b0

Takk 

Ja, barna mine er voksne og jeg har tenkt mang en gang at de lettere forstår nå som de selv er foreldre. Heldigvis er ingen av dem skilt- Jeg tror egentlig ikke de har tenkt så mye over det, fordi det på en måte alltid har vært slik.

Men nok er nok, jeg er lei av å bli manipulert og kommer til å være mye ærligere og tøffere i fremtiden.

Anonymkode: 4bc3d...538

[AnonymBruker]

2 timer siden, Snublefella skrev:

Jeg synes likevel du burde reager før!

Noen ganger er det nødvendig med en konflikt og litt gnisninger for å slippe å bli brukt som dørmatte

Det er jo ikke som at jeg ikke har reagert, ikke har sagt i fra, ikke har prøvd.

Når ungene var små sa jeg i fra flere ganger, jeg prøvde virkelig. Men oppdaget at samarbeidet gikk fra vanskelig til verre og at det gikk ut over barna.
Det er noen mennesker som ikke er villig til å høre etter eller se sine egne feil uansett hva du sier.

Jeg kunne sikkert ha laget mer bråk, stått opp  mer for meg selv osv, men jeg vurderte at det ikke var til ungenes beste. Bedre at stemor la meg for hat, enn ungene. 

 

Anonymkode: 4bc3d...538