Hvordan snakke med mamma om å få hjelp til EK?

[AnonymBruker]

Jeg sitter her og er veldig fortvilet, og innlegget kan bli litt langt, men setter pris på om noen vil lese gjennom og komme med noen tanker, råd eller innspill.

Foreldrene mine har ikke vært sammen siden jeg var 1 år, og jeg har alltid bodd hos mamma. Jeg er enebarn på mamma sin side og har to halvsøsken (eldre) på pappa sin. 
Pappa tjener utrolig godt, MEN er ikke kredittverdig i det hele tatt. Jeg kan ikke hele historien, men vet at han har hatt mye problemer med gjeld og selv om det meste er ordnet opp i så vet jeg at det henger en del igjen. Derfor er pappa ganske utelukket i denne situasjonen.

Mamma tjener også veldig bra. Hun har en fast jobb, god utdanning, eier fin leilighet midt i Oslo og har alt det økonomiske på stell. Jeg vet at hennes penger ikke er mine penger, men føler det er viktig å ta med i saken da jeg aldri ville spurt moren min om jeg visste at hun satt trangt i det økonomisk.

Jeg flyttet ut hjemmefra når jeg nettopp hadde fylt 18 år. Jeg og mamma kom ikke overens i mine tenåringsår og hun ville ikke ha meg hjemme lenger. Vi gikk hverandre på nervene og det var ikke sunt for noen av oss at vi bodde sammen. I dag har vi et godt forhold, men vi har begge et stort temperament og når vi hele livet bare har vært "oss to" så kommer det til et punkt hvor vi ikke taklet hverandre mer. Vi bodde jo altså i en leilighet kun hun og meg så det var lite plass til å kunne ta avstand fra hverandre, og jeg tror kanskje det ble for mye for oss begge. Må igjen legge til at vi i dag har et godt forhold, selv om vi krangler noen ganger.

Jeg vil si at jeg ikke hadde noe mulighet til å bli boende hjemme for å kunne spare opp EK. De fleste som bor i Oslo vet jo at leieprisene er stive og jobbmulighetene for meg var ikke så veldig gode uten utdannelse så når jeg jobbet med salg og tjente rundt 12.000,-/mnd med boutgifter på rundt 7.000,- så var det ikke mye å spare i. 

Så måtte jeg min nåværende samboer og vi flyttet til hans hjemby. Her er det MYE rimeligere å bo, og vi begge har jobb. Han har betalt utdannelse og jeg har en vanlig 8-16 jobb, så vi har helt greit betalt i mnd. Jeg skal begynne å studere høsten om et år fordi jeg må ta opp noen eksamener, men i den perioden jeg gjør det så har jeg jobb så jeg står med inntekt. 

Per dags dato har vi ca 70k spart opp. Vi har sett på leiligheter til rundt 1,5m. Det er altså ikke snakk om så veldig mye mer vi trenger i EK, men vi betaler mer i husleie nå enn vi ville gjort om vi eide selv. Jeg syntes dette er skikkelig surt for vi hadde helt fint hatt muligheten til å kunne betale et lån, og jeg føler vi kaster penger ut vinduet når vi leier på denne måten. I tillegg blir det vanskeligere å spare når jeg blir student.

Jeg ønsker derfor å snakke med mamma om hun kan stå som kausjonist eller hjelpe meg med EK. Men hvordan gjør jeg dette? Jeg føler det er en så stor ting å spørre om, men hører om at MANGE av vennene mine får hjelp av foreldrene sine så det er visst ikke så uvanlig heller. Jeg har ikke fått noe hjelp til noen store ting, men samtidig så føler jeg jo ikke at dette er noe jeg kan forvente av henne å gjøre heller.. Men det hadde gjort alt så utrolig mye lettere for oss...

Tenker også da litt på forskudd på arv. Er det vanlig å kunne be om? Jeg er enebarn så jeg vet at jeg er eneste arvingen og føler da ikke det blir "urettferdig" for noen andre. Mamma har jo ingen andre barn så er ikke slik at hvis hun hjelper meg så må hun hjelpe så mange andre.

Anonymkode: c505d...d6a

[Million]

Hvis det er vanskelig å si face to face, send en sms. "Hei mamma. Jeg må spørre deg om noe vanskelig. Jeg og X vil gjerne kjøpe vår egen bolig, og da trenger vi egenkapital. Men vi har ikke nok. Er det noen mulighet for at du kan hjelpe meg med x antall kroner? F.eks. i form av forskudd på arv? Klem fra Pernille"

Det verste som kan skje, er at hun sier nei. Da må dere ganske enkelt utsette kjøpeplanene til dere har spart opp nok. Kutt ferieturer og restaurantbesøk og legg dere i selen for å spare de neste par årene.

[strawberry]

Har dere hørt med banker om mulighet til å låne til EK? Vi fikk det uten problemer (nokså trygge jobber begge to), men har kausjonist. 

[AnonymBruker]

Hvilket forhold har du til moren din i dag, da? Det vil jo være alfa og omega.

For øvrig syns jeg det er frekt å be om egenkapital som forskudd på arv. Selv om du er eneste livsarving. Å be om det som lån vil være noe helt annet. De færreste har fryktelig mye midler så lett tilgjengelig at det bare vil være å overføre fra egen sparekonto til en annens, ofte er midler over det man anser som en solid buffer bundet opp i fast eiendom og aksjer/fond. Husk også at siden hun nå har høy inntekt, vil hun sitte med ganske mye midler tilgjengelig selv til da hun blir pensjonist for å dekke opp tapet mellom lønnsinntekt og pensjon.

At du måtte flytte ut ung og derfor ikke har kunnet spart opp egenkapital er en svært dårlig unnskyldning. Det er helt vanlig å flytte ut i 18-20-årsalderen for å gå i lære eller studere.

Dersom du skal spørre din mor om lån til egenkapital, er dette som du gjør ansikt til ansikt. Til nøds over telefon. Man ber ikke om slikt på SMS, altså. Jeg kan garantere deg at dersom du gjør det, vil du få blankt nei.

Anonymkode: 3e4ef...45f

[AnonymBruker]

Du kan jo søke om startlån? 

Anonymkode: 7d43f...d7e

[AnonymBruker]

Jeg synes det er svært uhøflig å be om noe sånt. Hvis man som mor eller far ønsker å gi egenkapital eller være kausjonist så tilbyr de seg. Man ber ikke om det om de ikke tilbyr selv. Og dere har jo all mulighet til å spare opp, problemet er at du er utålmodig og helst vil kjøpe nå for å slippe å leie. Det er altså ikke slik at dere ikke klarer det selv. 

Anonymkode: 3f414...491

[AnonymBruker]

Min min verden er det helt innenfor å be om økonomisk hjelp fra foreldre. Selv fikk jeg egenkapital av min min i form av forskudd på arv, og vi hadde god dialog rundt dette hele veien. Nå er hun svært lykkelig over at alle barna hennes har et eget sted å bo.

Jeg mener det er helt selvsagt at man kan spørre sine foreldre om hjelp til egenkapital, selv om det ikke er helt selvsagt for foreldre å si ja til det. Men dersom jeg hadde barn og var slik stilt økonomisk at det ikke var noen stor ulempe for meg, ville jeg naturligvis hjulpet til. Hvorfor skulle man ellers få barn?

Anonymkode: a07ce...6be

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke spurt om penger til egenkapital, men spurt pent om hun kunne vært kausjonist for egenkapitalen. Så lenge hun stoler på at dere er sikre betalere burde ikke det være noe problem, synes jeg. Forutsetter selvsagt at dere er sikre betalere og god økonomisk styring Det er selvfølgelig en risiko å være kausjonist, men virker alt i alt som et rimeligere og mindre ukomfertabelt spørsmål enn å spørre om penger direke.

Anonymkode: add0d...ca7

[Gjest O.G.]

Dere bor i en by som er relativt rimelig og dere har bare klart å spare opp 70000 når dere er to stk om husleia??? 

Har dere f.eks sett over på budsjettet deres hva dere kan forsake sånn at det blir noen tusen mer i sparing i mnd? 

For det er virkelig en uting å dra hjem og mase på folk om penger, særlig å spørre dem om å være kausjonist. 

[AnonymBruker]

Hva er det som fører til at norske kvinner og menn i 20-åra tror at det er greit å spørre direkte om penger?

Om mitt barn trenger EK, og jeg kan bidra, så får det det. Men da er det jeg som tilbyr om jeg hører at de vurderer å kjøpe leilighet/hus. Om de hadde spurt meg så hadde jeg følt at de forventer at jeg stiller opp med penger og da hadde det blitt "nei", uansett hvor mye jeg måtte ha.

Folk som forventer å få EK og forskudd på arv av foreldre og som går og ber om dette direkte uten noe form for tilbud eller at foreldrene selv har tatt det opp tidligere bør ikke få ei krone. Da har de ikke forstått forskjell på mitt og ditt.

Anonymkode: 72708...848

[EvaLena]

Spør rett ut du.

Jeg var i en situasjon for noen år siden hvor jeg skulle kjøpe ut min eks av huset vi eide sammen. Jeg manglet en god del til å kjøpe han ut, så jeg spurte foreldrene mine om hjelp ig det var JA med en gang. Jeg fikk ett 6-sifret beløp og kjøpte ut eksen.

Nå har jeg søsken også, så foreldrene mine skrev ett testamente i ettertid hvor det står at når arv etter lengstlevende skal gjøres opp, så skal beløpet jeg fikk trekkes fra. På denne måten får alle søsken likt.

Foreldrene mine var kjempeglad for at jeg turte å spørre

Jeg synes heller ikke at det er frekt å spørre om 😊

[Gjest O.G.]

2 minutter siden, EvaLena skrev:

 

Jeg synes heller ikke at det er frekt å spørre om 😊

Selv om dine foreldre sa JA, så er det uansett frekt å be om penger.

[AnonymBruker]

2 timer siden, O.G. skrev:

Dere bor i en by som er relativt rimelig og dere har bare klart å spare opp 70000 når dere er to stk om husleia??? 

Har dere f.eks sett over på budsjettet deres hva dere kan forsake sånn at det blir noen tusen mer i sparing i mnd? 

For det er virkelig en uting å dra hjem og mase på folk om penger, særlig å spørre dem om å være kausjonist. 

Vi har bodd her 9 mnder.

Jeg syntes ikke 70.000 er lite å spare på 9 mnder akkurat... I tillegg til disse 70k har vi også 20k som er satt inn i depositum som vi også har spart opp siden vi flyttet hit for jeg hadde dep.garanti på leiligheten i Oslo..

Så vi har klart å spare 10k/ mnd... Er det så lite?

TS

Anonymkode: c505d...d6a

[AnonymBruker]

TS her.

Ser nå at jeg kunne ha utdypt litt når det kommer til sparingen vår.

Vi sparer tilsammen 10k/mnden. Vi strammer generelt inn på alt og han har veldig dårlig betalt siden han driver med utdannelsen gjennom jobben (får da lærlinglønn). 

Jeg ser at når vi har klart å spare så mye at vi har veldig god kontroll på økonomien og jeg vet at vi hadde kunne betjent et lån. Hadde vi fått hjelp hadde vi fortsatt å spare opp en god bufferkonto sånn at vi kunne betjene lånet selv om noe hadde skjedd med noen av oss. Det er bare tungt å svelge å måtte kaste bort penger på å leie og at når vi da får nok EK så er jeg student og vi får ikke lån like enkelt som nå når begge står i jobb.

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor det er frekt å spørre FORELDRENE sine om hjelp til en slik ting? De kan jo si nei.. Jeg mener, de er jo faktisk foreldrene dine og burde jo faktisk ha et ønske om å hjelpe deg. Når barnet mitt blir voksen så ønsker jeg heller å hjelpe med en sånn ting enn noe annet unødvendig for å komme inn på boligmarkedet så fort som mulig er jo bare utrolig bra. Mamma kan jo se at jeg kan betale dette lånet, og det hadde ikke tatt lang tid før jeg kunne ha kjøpt hun ut heller.
Og som forskudd på arv kan jeg virkelig ikke skjønne hvorfor skal være frekt å spørre om, egentlig. Det er faktisk det aller mest praktiske de pengene kan gå til og det er akkurat i denne perioden i livet at man trenger de mest. 

 

Anonymkode: c505d...d6a

[Gjest O.G.]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har bodd her 9 mnder.

Jeg syntes ikke 70.000 er lite å spare på 9 mnder akkurat... I tillegg til disse 70k har vi også 20k som er satt inn i depositum som vi også har spart opp siden vi flyttet hit for jeg hadde dep.garanti på leiligheten i Oslo..

Så vi har klart å spare 10k/ mnd... Er det så lite?

TS

Anonymkode: c505d...d6a

Nei, men hvorfor da så hastverk?

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

Ser nå at jeg kunne ha utdypt litt når det kommer til sparingen vår.

Vi sparer tilsammen 10k/mnden. Vi strammer generelt inn på alt og han har veldig dårlig betalt siden han driver med utdannelsen gjennom jobben (får da lærlinglønn). 

Jeg ser at når vi har klart å spare så mye at vi har veldig god kontroll på økonomien og jeg vet at vi hadde kunne betjent et lån. Hadde vi fått hjelp hadde vi fortsatt å spare opp en god bufferkonto sånn at vi kunne betjene lånet selv om noe hadde skjedd med noen av oss. Det er bare tungt å svelge å måtte kaste bort penger på å leie og at når vi da får nok EK så er jeg student og vi får ikke lån like enkelt som nå når begge står i jobb.

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor det er frekt å spørre FORELDRENE sine om hjelp til en slik ting? De kan jo si nei.. Jeg mener, de er jo faktisk foreldrene dine og burde jo faktisk ha et ønske om å hjelpe deg. Når barnet mitt blir voksen så ønsker jeg heller å hjelpe med en sånn ting enn noe annet unødvendig for å komme inn på boligmarkedet så fort som mulig er jo bare utrolig bra. Mamma kan jo se at jeg kan betale dette lånet, og det hadde ikke tatt lang tid før jeg kunne ha kjøpt hun ut heller.
Og som forskudd på arv kan jeg virkelig ikke skjønne hvorfor skal være frekt å spørre om, egentlig. Det er faktisk det aller mest praktiske de pengene kan gå til og det er akkurat i denne perioden i livet at man trenger de mest. 

 

Anonymkode: c505d...d6a

For all del, jeg synes ikke det er noe i veien med å spørre. Men siden du lurte på hvordan du kan ta det opp, så tenkte jeg kanskje at det er mindre ubehagelig å spørre om hun kan stå som kausjonist? Så vidt jeg skjønte er vel ikke poenget å få penger av moren din, men å faktisk få lån i banken. Det er jo uansett ikke sånn at arv er noe man har rett på. Moren din kan bruke opp alle pengene før hun dør hvis hun har lyst. Det er ingen forskjell på "forskudd på arv" og å få penger.

Anonymkode: add0d...ca7

[AnonymBruker]

Venter dere tre år til nå, så har dere 36000 + 70000 + 20000 = 450.000 i egenkapital. Jeg ser liksom ikke poenget med at dere skal spørre om noe sånt bare fordi dere vil ha eget hus så raskt? Dere bør jo heller vente med eget hus til han er ferdig med utdanningen sin og har fast jobb, da får dere sikkert spart enda mer i måneden også. Hadde grunnen vært at dere ikke klarte å spare opp, slik at det var umulig uansett fremover i tid, så kunne jeg skjønt behovet for å be om hjelp. 

Anonymkode: 3f414...491

[AnonymBruker]

17 minutter siden, O.G. skrev:

Nei, men hvorfor da så hastverk?

Fordi jeg føler veldig på den at 8k går ut hver mnd til leie og at når vi da får nok EK så er jeg student og står ikke med fulltidsjobb og har hørt at det da er vanskeligere å få lån. Da er det jo minst 3 år (fra jeg starter studiene) til jeg er i jobb igjen. Har lest om mange som ikke har fått lån fordi de ikke har inntekt når de er studenter, men hos noen går det jo...

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For all del, jeg synes ikke det er noe i veien med å spørre. Men siden du lurte på hvordan du kan ta det opp, så tenkte jeg kanskje at det er mindre ubehagelig å spørre om hun kan stå som kausjonist? Så vidt jeg skjønte er vel ikke poenget å få penger av moren din, men å faktisk få lån i banken. Det er jo uansett ikke sånn at arv er noe man har rett på. Moren din kan bruke opp alle pengene før hun dør hvis hun har lyst. Det er ingen forskjell på "forskudd på arv" og å få penger.

Anonymkode: add0d...ca7

Jeg mente ikke det jeg skrev mot deg, og kunne gjerne hatt hun som kausjonist. Er vel egentlig det som er best for da slipper hun å "punge ut" med en sum. Men vet ikke helt hvordan dette med kausjonist fungerer? Blir hun stående som kausjonist for alltid eller strykes hun ut i det deler av lånet er betalt? 

Anonymkode: c505d...d6a

[AnonymBruker]

*360000 ofc.

Anonymkode: 3f414...491

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Venter dere tre år til nå, så har dere 36000 + 70000 + 20000 = 450.000 i egenkapital. Jeg ser liksom ikke poenget med at dere skal spørre om noe sånt bare fordi dere vil ha eget hus så raskt? Dere bør jo heller vente med eget hus til han er ferdig med utdanningen sin og har fast jobb, da får dere sikkert spart enda mer i måneden også. Hadde grunnen vært at dere ikke klarte å spare opp, slik at det var umulig uansett fremover i tid, så kunne jeg skjønt behovet for å be om hjelp. 

Anonymkode: 3f414...491

TS her.

Fordi høsten om et år så blir jeg student og da har vi ikke i nærheten av like mye penger/mnd. Det vil si at vi har mye mindre å bruke til sparing, OG at sjansen for å få lån er mye større når man står i jobb. Jeg vet jo ikke om jeg får en fast jobb med en gang etter jeg er ferdig med studiene heller, og jeg er usikker på om jeg skal først ta en bachelor eller gå rett på masteren.

Dvs at jeg står ikke (igjen) med fast jobb før om 4,5 til 6,5 år (altså når studiene er ferdig) og det er vanskeligere å få lån som student. Hvis jeg ikke skulle få lån som student så bruker vi (8000,-x12x4,5=) 432.000,- på LEIE! 

DERFOR vil jeg eie nå, for å slippe den situasjonen. Jeg har hørt om flere som ikke får lån som studenter så det kan være at ikke vi gjør det heller. 

Anonymkode: c505d...d6a