Gå til innhold

Hvor gammel var du med første barn?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

1 time siden, solavskjerming skrev:

 

Lurer veldig på når dere mener skille mellom for ung og passelig går?

Var forøvrig nesten 22 med første, var forlovet, ferdig utdannet, eide hus, hytte og stasjonsvogn. Jeg føler ikke jeg har mistet noe, men kanskje fordi jeg ikke vet hva jeg kunne hatt? Har hatt barna med på det meste vi har hatt lyst til å gjøre, føler det ikke som noen hindring, krever mer planlegging og ekstra tid enn det ville gjort om vi var bare 2 voksne. Dessuten vil barna være på tur ut av rede allerede når vi er i 40 årene, kanskje vi får oppleve barnebarn mens vi er forholdsvis unge, og livet vil på ingen måte være på vei mot slutten når barna er blitt voksne.

Er en fordel at hjernen er ferdig utviklet, noe den ikke er før man bikker rundt 25 år ;) Fordel å være voksen med andre ord.

Anonymkode: 6c027...59a

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

32 og 34 med nummer to. 

Men altså, alle er forskjellige. Noen blir fortere voksen enn andre og blir fortere ferdig med festing. Alder er bare et tall. Synes det er dumt unge mødre skal bli dømt opp og ned. Man kan bli aleneforeldre som 20 og 30 åring. Ikke bare unge mødre son kan bli aleneforeldre. Noen har ikke behov for å ta høy utdannelse. Noen nøyer seg med VGS utdanning og har det fint med det. La nå folk få barn når de vil. 

Anonymkode: ec819...837

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 og nå 31 år. 

Møtte mannen min da jeg var 25, da var jeg akkurat ferdig med utdannelsen. I vår vennegjeng var vi tidlig ute med barn! Men nå kommer de etter alle sammen :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Folk er jaggu tidlig ute.. Hva med lang utdanning,  reising og å leve livet? 

Jeg tror nok dere som er 17-18 år gamle kan komme til å angre litt muligens

Anonymkode: df4b8...3c3

Jeg har faktisk bachelorgrad, bil og selveid hus. I tillegg er jeg ikke så veldig glad i å reise langt, men kan fint reise om jeg vil uten unger. Er en pappa som er hjemme. Lever livet stort sett slik jeg vil og er en veldig spontan person. 

Og er faktisk ikke alltid man trenger lang utdannelse,  men er en fordel å fullføre vg og eventuelt lærling tiden. 

Hvorfor skal det alltid komme noen å kritisere unge mødre/fedre. 

Anonymkode: e21df...f56

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 24 år, ble 25 senere samme år. 
Venter nå nr 3, og er 25 da jenta blir født, men blir 26 senere i år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

33 minutter siden, Seig Laban skrev:

Jeg var 24 år, ble 25 senere samme år. 
Venter nå nr 3, og er 25 da jenta blir født, men blir 26 senere i år.

Det kaller jeg effektivitet:)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, Seig Laban skrev:

Jeg var 24 år, ble 25 senere samme år. 
Venter nå nr 3, og er 25 da jenta blir født, men blir 26 senere i år.

Så du har gått gravid nesten 2 år i strekk Mao? Var de alle planlagt? 

Anonymkode: e6313...7b3

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Thinkerbelle skrev:

Det kaller jeg effektivitet:)

Godt med alt som er unnagjort:fnise:

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Så du har gått gravid nesten 2 år i strekk Mao? Var de alle planlagt? 

Anonymkode: e6313...7b3


Ja, det kan du jo si. Fikk et opphold på rett under 8 mnd, før "uhellet" var ute. 
Tvillingene var planlagt, eller rettere sagt, den ene av dem. Tvilling to var en fin bonus. Sistemann som vi venter på nå var IKKE det, men allikevel hjertelig velkommen. 
Hva kan man si? Denne gangen skal jeg være kjapp med å sette inn spiral etter endt svangerskap:fnise:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var 38 ved første. Hadde ikke følt noe "behov" før det ;-) satt på første prøving!

Anonymkode: c170e...ce7

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fyller 35 ett par måneder før førstemann kommer :) har iallefall planer om en til.

Anonymkode: 88310...945

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første kom 10 dager før jeg var 23 og siste et halvt års tid før jeg ble 30. Fornøyd med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Annonse

[1] Category widget

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg som skrev jeg var 18 år..

dette er det dummeste jeg noen gang hører helt ærlig. Folk har forskjellige behov, og mitt behov er ikke å måtte ta utdanning først. Jeg har masse venner som fester og koser seg og har hatt det siden vi var 16, men jeg har ikke vært på mer enn en fest da drikking og alkohol ikke er noe for meg. Jeg liker ikke fulle folk, så det passer meg dårlig. Reiselysten er jeg, men med barnet mitt. Jeg MÅ ikke reise alene for å kose meg. 

Det jeg vil frem til er at jeg tror det er mye mye mye mer verdt å bære frem barnet sitt og oppdra det uansett alder enn å måtte feste og drikke. Det er bare noe som folk tror at man må for å leve livet. Jeg mener at å leve livet er å leve det akkurat slik man selv ønsker. Jeg, og mange på min alder ønsker å leve det med sitt barn. Om man så ønsker å feste osv så kan man det senere i livet. Jeg har iallfall en bestemor som koser seg med vin innimellom, og det virker langt mer hyggelig enn å ligge i sitt eget spy i en grøftekant, pule på alle du kommer over, og glemme alt dagen derpå. For ikke å snakke om "dagen derpå" som heller ikke virker særlig hyggelig.

Anonymkode: 4cdf8...0f1

Unnskyld, men man trenger ikke velge mellom å få barn OG å feste og drikke. Man trenger heller ikke reise.

Man kan - eller BØR - få arbeidserfaring, tjente og spare penger, ta utdannelse og sikre at man kan forsørge barn og seg selv. 

Ser ikke ut som du engang kommer på at å opparbeide seg arbeidserfaring og utdannelse eller annen kompetanse som sikrer deg jobb i fremtiden. Er det å kunne forsørge seg selv og barnet på lang sikt, i det hele tatt er på radaren din?

 

Anonymkode: 9cd61...c22

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 år, gravid med min første. Samboer er 24.

Jeg visste at jeg ville ha barn ganske tidlig og har på den måten "lagt opp" livet mitt til det. Jeg tror det kommer av det sterke savnet jeg hadde etter søsken og ordentlig familie når jeg var barn (mamma ble mamma når hun var 36 og det ble bare med meg, hun og pappa skilte lag rett etterpå og hele livet har det egentlig bare vært meg og mamma) og derfor har hatt en stor redsel for å ende opp uten en stor familie. Jeg tror at savnet etter ha en "ordentlig" familie er større for meg enn lysten til å reise rundt og oppleve masse nytt - selv om jeg har gjort mitt i 22 år og ikke er sååå tidlig ute. Altså, 22 år er jo tidlig, men det går vel ikke under definisjonen ung mor? 

Ellers så leier vi fremdeles, men vi er i mål med sparingen til EK til høsten så da kjøper vi (hvis alt går etter planen, hehe), og både jeg og bf er i 100% jobb, og har vært sammen en stund :) 

Selvfølgelig er det ting jeg sikkert kommer til å ønske at jeg hadde gjort før jeg fikk barn, for graviditeten var ikke planlagt, men når jeg sto der med en positiv test så syntes jeg personlig ikke at man skal ta abort fordi man var uforsiktig - har man mulighet til det så syntes jeg man skal stilles til ansvar. (Ikke missforstå, men når både bf og mor ønsker barn om kort tid, begge har jobb, man har bolig, man har et stabilt forhold og alt egentlig ligger til rette, så syntes jeg ikke at man er "for ung" når man er 22 år til å stilles til ansvar for å ha hoppet i høyet uten frakk.)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...