Iløpet av 10 år er jeg i mitt tredje forhold. De to andre lot jeg meg selv forfalle.. Historien gjentar seg...

[AnonymBruker]

Går inn i forholdet og ser smashing ut. Ikke oversminket eller sånn, men gylden i huden, godt trent, shavet legger osv..

Til jeg blir for avslappet. Da gir jeg opp uten å være bevisst på det.

Gikk opp for meg nå hvor viktig det visuelle er for en mann. For det er på samme tid som jeg lar meg selv bli tynnfeit, hårete og bleik med håret i konstant hestehale at sexlivet blir mindre spennende. Jeg føler meg ikke sexy, men bare random og kjip. Utstråler ikke noe selvtillit, og da har vi det gående. 

Jeg eier i senga når jeg føler meg fresh. Nå? Not so much..  

Jeg forventer jo at typen skal tenne meg psykisk for at jeg skal tenne fysisk..  Ego som jeg er tenker jeg jo ikke på at det går begge veier. 

 

Er det noen som kjenner seg igjen i dette?

 

Hilsen litt flau og stubbete 

Anonymkode: 3cc68...2e7

[AnonymBruker]

Er i et forhold hvor sexlivet er meget labert og ja, jeg tar meg ikke akkurat godt ut hjemme. Noen få ganger, når jeg vil slå litt på stortromma legger jeg fin og mye sminke og tar på sexy undertøy, da føler jeg meg bedre og blir bedre i senga! 

Når det er sagt så går han ubarbert rundt i joggebukse også, så vi er to om det. 

Det er kanskje noe i det at man må jobbe for å få forhold til å funke?

 

Anonymkode: 1ab3a...52b

[cHg]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er i et forhold hvor sexlivet er meget labert og ja, jeg tar meg ikke akkurat godt ut hjemme. Noen få ganger, når jeg vil slå litt på stortromma legger jeg fin og mye sminke og tar på sexy undertøy, da føler jeg meg bedre og blir bedre i senga! 

Når det er sagt så går han ubarbert rundt i joggebukse også, så vi er to om det. 

Det er kanskje noe i det at man må jobbe for å få forhold til å funke?

Haha! Ja, det var liksom det. Jeg tenner på typen spes i joggebukse. Det som er avgjørende for at jeg skal skli av stolen er at han tenner meg psykisk. Altså forteller meg at han tenner på meg, blir grafisk osv. Da har jeg det gående. Visuelt så teller det ikke like mye for min del. 

Nå har jeg planer om å bli flinkere til å iallefall ta bikinikanten, leggene og rense ansiktet slik at jeg ikke ser ut som en grindhval i ansiktet pga uren hud. 

Klippe tåneglene og filehelene også. De er som barberblad med sandpapir... 

Ts

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Anonymkode: 1ab3a...52b

 

[AnonymBruker]

Det beste er vel å finne en mellomting?

Å slutte å pynte seg totalt, er sjelden en god strategi i et forhold -- verken for kvinner eller menn. Samtidig er det helt menneskelig å ikke orke å være superfit, solbrun og stylet. Det er harde krav å leve opp til. Ikke tror jeg det er nødvendig heller -- som sagt, en fin mellomting er nok tingen.

Jeg kommer aldri til å ha noen supermodellkropp, og det er helt OK. Jeg har en grei figur og et avslappet forhold til kosthold og trening. Tar meg gjerne en fjelltur, men også et kakestykke på kafé. Strengere enn det trives jeg ikke med å være, da blir jeg bare deppa. Og deppa damer er ikke gode kjærester, selv om de er aldri så stramme.

En normal kropp, med naturlig hudfarge, må da være godt nok. Så kan man heller gjøre seg litt mer spennende med god parfyme, en kledelig topp, pent undertøy.. Hvis man må være superstram, glattbarbert og sydenbrun for å kunne utstråle selvtillit, så vil jeg påstå at selvfølelsen er for dårlig. Da gjemmer man seg bak et "perfekt ytre", i håp om å bli elsket og akseptert.

Og hvorfor er det bare fysisk forfall det snakkes om.. Hva med det mentale forfallet i et forhold? Det er minst like viktig å holde seg spennende som person, være oppegående og engasjert, kunne diskutere samfunnsspørsmål, utvide hverandres horisont.. Dette har MASSE påvirkning på sexlivet også, mener jeg -- at man finner hverandre utfordrende og interessante.

Anonymkode: eff3c...ce0

[Gjest Blomsterert]

Lurer på om det er flere som meg jeg,for jeg er helt omvendt! Velstelt er en jo,men bruker ikke sminke el til vanlig. Pynter meg når jeg bør,men er ellers veldig avslappet. I forhold er jeg mye mer nøye på hvordan jeg tar meg ut,for da har jeg jo en å pynte meg for!

Så...nei,jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i HI. 

[Feyfeyhey]

.

Endret 31. juli 2016 av Feyfeyhey

[AnonymBruker]

Jeg bruker ikke sminke og dæsj. Har en normalt slank kropp og dusjer regelmessig. Går med joggebukser når jeg er hjemme. Samme gjør mannen min. Og det går helt fint. Sexlivet er bra, vi elsker hverandre osv. Kanskje du bare må finne en mann som er litt mer avslappet når det gjelder utseende?

Anonymkode: 316dd...268

[AnonymBruker]

Jeg ville reagert om jenta pyntet seg mindre etter at vi er sammen. Liker hun meg ikke godt nok?  Har hun det ikke bra i forholdet?

Anonymkode: 3a0bc...fc7

[AnonymBruker]

Det er da normalt at man stasher seg mindre i et forhold etterhvert. Det handler om at kommer mer og mer innenfor hverandres intimitetssoner. Det er en bra ting. Betyr ikke at man ikke skal prøve å se bra ut. Men det er nok ikke din "ikke lengre så gyldne hud" som gjør at man blir mer avslappet etterhvert. 

Anonymkode: 29e68...4fa

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville reagert om jenta pyntet seg mindre etter at vi er sammen. Liker hun meg ikke godt nok?  Har hun det ikke bra i forholdet?

Anonymkode: 3a0bc...fc7

Tror ikke du skal dra slutningen at hun er mindre lykkelig i forholdet eller mindre glad i deg.

Tror snarere at mange jenter med dårlig selvfølelse er altfor striglet i begynnelsen av forholdet, perfekt til fingerspissene, fordi de tror at det er nødvendig for at mannen skal bli forelsket. Alltid perfekt sminket, nybarbert, nye klær, sexy undertøy..

Utover i forholdet begynner denne maska å falle -- ikke fordi de ikke elsker mannen, men fordi ingen normale og travle mennesker har overskudd, energi og lyst til å bruke så mye tid på utseendet. Man har lagt lista for høyt i starten av forholdet, slik man var da er ikke representativt for hvordan man egentlig er. Man klarer ikke opprettholde en slik standard over tid, fordi man faktisk er et menneske. Ingen mennesker orker å være perfekte sexobjekter 24/7 i lengden.

Anonymkode: eff3c...ce0

[AnonymBruker]

Samme her. Ender opp i joggebukse og orker ikke dusje hver dag engang:-) nå blir jeg aldri brun, så det forandrer seg ikke iforhold. Har klart å holde meg slank denen gangen da og vært litt flinkere til å bruke kjoler og litt mere stramme bukser. Men egentlig trives jeg best i slitte digre joggebukser , nesten ikek sminken og at vi er så trygge på hverandre at vi kan ligge i hver vår sofa og se på tv og kose oss.

Anonymkode: 15ffd...38f

[Gjest Jokkmokk]

For å være brutalt ærlig:

Det er ikke litt stubbete legger i ny og ne samt usminket fjes i hverdagen som har endt disse forholdene.

Det handlet 99% sikkert om at det var andre problemer på langt dypere plan i forholdet, eller at det bare ikke var særlig felles kjemi.

Jeg kjenner absolutt ingen som har blitt dumpet fordi de ikke var nysminket og fresht stelt hver dag. Hadde det vært snakk om å bli en direkte sjuske som la på seg 50 kilo og vel så det så er det jo noe annet.

Dette er nok noe du dveler rundt fordi det er en langt mindre kjip erkjennelse enn å ta tak i langt mer vanskelige ting. Det er jo tross alt lettere å skylde på "jeg lot meg forfalle litt utseendemessig" fremfor "var jeg egentlig spennende nok personlig, ble han utfordret mentalt, var jeg morsom å være med, var han stolt av meg, hadde vi en felles kjemi, ønsket han en familie med meg". 

Det betyr ikke at du ikke har de sistnevnte egenskapene, men om du konkluderer med at utseendet sikkert var eneste grunn til at forholdene dine ikke funket så er kanskje det en stor grunn til at de nettopp ikke funket. 

 

[Gjest Jokkmokk]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Og hvorfor er det bare fysisk forfall det snakkes om.. Hva med det mentale forfallet i et forhold? Det er minst like viktig å holde seg spennende som person, være oppegående og engasjert, kunne diskutere samfunnsspørsmål, utvide hverandres horisont.. Dette har MASSE påvirkning på sexlivet også, mener jeg -- at man finner hverandre utfordrende og interessante.

Anonymkode: eff3c...ce0

Fordi enkelte folk er nokså enkle. Dette behovet eksisterer dermed ikke i deres univers.

[Belladonna]

For meg er det nok helt motsatt. Rett før samboern kommer hjem tar jeg på en dæsj parfyme, litt leppestift, rufser til håret og pusher opp puppene en smule. Bare fordi jeg er glad i ham. Det tar meg 5-10 min og det er så verdt det, fordi "hei-kysset" ender ofte opp med råklining i gangen før han i det hele tatt får tatt av seg yttertøy 

Jeg går gjerne rundt i joggebukser, men de er feminine og søte. Dessuten pleier jeg å kombinere dem med en litt utringa singlett. Fortsatt kjempebehagelig, men ikke "bomsete".  Jeg kler meg ofte mye mer "dristig" i heimen enn når jeg er ute blant folk.

For meg betyr det mye å se at samboeren føler seg begjært. Han er jo tross alt favoritt-individet mitt!

Skal jeg møte familie og venner gir jeg litt mer faen. 

[frk91]

Det er ganske tydelig at TS er en mann som prøver å få gjennom et poeng om hvor viktig det er at dama ordner seg i et forhold. Han har nok blitt inspirert av tråden om mannen som ville at kona skulle fikse seg før sydenturen. 

[:-) anna]

9 timer siden, Belladonna skrev:

For meg er det nok helt motsatt. Rett før samboern kommer hjem tar jeg på en dæsj parfyme, litt leppestift, rufser til håret og pusher opp puppene en smule. Bare fordi jeg er glad i ham. Det tar meg 5-10 min og det er så verdt det, fordi "hei-kysset" ender ofte opp med råklining i gangen før han i det hele tatt får tatt av seg yttertøy 
 

Ja, før far kommer hjem fra arbeidet er det viktig at konemor passer på å ta på et strøk lebestift og stelle håret. Ingenting er bedre for en mann etter en slitsom dag på kontoret enn å bli møtt i døren av sin lille lerkefugl. Skjønn og yndig, tar hun frakken  og hatten hans og ønsker ham velkommen hjem til hjemmets lune rede. Kanskje legger hun hodet litt på snei og tilbyr ham et lite velkomstkyss. Se, slik skal det være!!

(Beklager... ikke meningen å være frekk, men dette var da virkelig som tatt fra en husmorbok på femtitallets beskrivelse av hvordan man best kan være sin mann til lags... Minus puppepushing og råklining da)