Jeg føler voldsom skam hele tiden.

[Ungoliant]

Er det noen andre som kjenner seg igjen?

Jeg føler en voldsom og nesten kvelende skam konstant. Jeg skammer meg over utseendet mitt, stemmen min og over teite ting som jeg sier. Jeg skammer meg nesten hver gang jeg åpner munnen. Det som kommer ut blir liksom ikke riktig. Jeg skammer meg over klærne mine. Jeg skammer meg når jeg går med sminke og når jeg går uten. Jeg skammer meg over kroppen min. Jeg skammer meg over det jeg kjøper på butikken. Jeg skammer meg over ting som jeg skriver og tegner. Jeg skammer meg masse over mine egne middelmådige prestasjoner. Jeg skammer meg egentlig hver gang jeg foretar meg noe som andre kan dømme meg for. Det blir aldri bra nok. Jeg føler at folk dømmer meg, irriterer seg og ser ned på meg. Jeg skammer meg over hele min eksistens.

Mest av alt skammer jeg meg over ting som jeg skriver på KG. Ofte tar jeg hardt i og overdriver for å skape litt blest. Etterpå blir jeg redd for å ha gått for langt. For å ha såret noen, eller at noen skal ta ting sagt med ironisk distanse for bokstavelig. Hemningene forsvinner litt når man ikke må stå for det man skriver. 

 Jeg er utrolig redd for at folk skal se meg og dømme meg. Konfrontere meg. Jeg er veldig redd for å bli konfrontert med dårlige valg og dømt for resten av livet på grunn av småting. Mest av alt er jeg redd for venner og kollegaer. De har sett og hørt nok til å fordømme meg og hate meg, tenker jeg. Innerst inne hater de meg nok, selv om de smiler og ler. Jeg føler meg tryggest med folk som ikke vet noe om meg, og som jeg ikke har snakket med eller vist noe av meg selv til. Jeg føler meg trygg når jeg kan være anonym på nettet. De vet ikke enda at jeg er komplett idiot og taper, tenker jeg. 

Endret 9. februar 2016 av Ungoliant

[Gjest gjestvest]

Har du skyldfølelse for noe? Når en sliter med skyldfølelse hender det at en føler seg skamfull. I så tilfelle er det skyldfølelsen som må bearbeides.

Endret 9. februar 2016 av gjestvest

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke normalt å lide sånn under skam. Men jeg kjenner meg igjen. Det kan være tegn på unnvikende personlighetsforstyrrelse, eventuelt litt skjult narsissisme. Da føler man ofte på slik skam. Uansett hva det er, er det i alle fall noe som kan jobbes med i psykoterapi. Det er veldig slitsomt og vondt å føle skam.

Anonymkode: 734c3...0da

[Uhørt]

8 minutter siden, Ungoliant skrev:

Er det noen andre som kjenner seg igjen?

 Jeg skammer meg over ting som jeg skriver og tegner. Jeg skammer meg masse over mine egne middelmådige prestasjoner. Jeg skammer meg egentlig hver gang jeg foretar meg noe som andre kan dømme meg for.

Er det normalt å tenke sånn?

Ja jeg har kjent på skammen. Men ikke konstant. Heller enkelte ting man føler man skulle gjøre en bedre innsats på. Skuffe seg selv det kjenner de fleste seg igen i.

Men ingen grunn til å skamme seg over å tegne. Ikke la skammen kvele tegnelysten.

Det er det ikke alle som mestrer. Gjorde et aktivt forsøk på å gjøre en innsats på det feltet på ungdomsskoletiden, men klarte ikke å avansere så ga vel opp når strekingen ikke ble bedre. Så om man er middelmådig på tegning så er det allikevel bedre enn de fleste. Der har du en mindre ting å skamme deg over.

[Ungoliant]

10 minutter siden, gjestvest skrev:

Har du skyldfølelse for noe?

Ja. Jeg har mye skyldfølelse. Jeg klarer ikke alltid å gjøre alt riktig. Da føler jeg at jeg er til bry for andre. Jeg klarer ikke å alltid si de riktige tingene. Noen ganger prater jeg for mye, andre ganger for lite. Noen ganger sier jeg helt feil ting. Noen ganger forsnakker jeg meg, eller glemmer litt tid og sted. Jeg tenker ofte at alt er min feil og at jeg har ødelagt alt. Det er vanskelig å forklare. 

[Gjest gjestvest]

11 minutter siden, Ungoliant skrev:

Ja. Jeg har mye skyldfølelse. Jeg klarer ikke alltid å gjøre alt riktig. Da føler jeg at jeg er til bry for andre. Jeg klarer ikke å alltid si de riktige tingene. Noen ganger prater jeg for mye, andre ganger for lite. Noen ganger sier jeg helt feil ting. Noen ganger forsnakker jeg meg, eller glemmer litt tid og sted. Jeg tenker ofte at alt er min feil og at jeg har ødelagt alt. Det er vanskelig å forklare. 

Du trenger å finne en balanse mellom deg og andre. Du tar andre for høytidelig, samtidig som du gir deg selv en lavere verdi.
Videre - Du gir alt og alle mer tanker enn nødvendig. Dette skaper kun uro i deg, og en falsk alarm om å ikke være god nok, og gjøre alt galt: En skyldfølelse det ikke er grunnlag for. 

[Gjest Blomsterert]

23 minutter siden, Ungoliant skrev:

Ja. Jeg har mye skyldfølelse. Jeg klarer ikke alltid å gjøre alt riktig. Da føler jeg at jeg er til bry for andre. Jeg klarer ikke å alltid si de riktige tingene. Noen ganger prater jeg for mye, andre ganger for lite. Noen ganger sier jeg helt feil ting. Noen ganger forsnakker jeg meg, eller glemmer litt tid og sted. Jeg tenker ofte at alt er min feil og at jeg har ødelagt alt. Det er vanskelig å forklare. 

Du virker lik David Larry :-D det var litt oppmuntrende humor håper jeg. Forøvrig en av mine få store favoritter.

Men ok. Det der ser ikke godt ut å føle på. Tro meg: du er ikke verre enn andre. Iallefall ikke av noe som kommer frem her,og det skal mye til for å være et verre menneske! Vi er mislykket og vellykket om hverandre alle sammen. Ingen sier eller gjør det rette hele tiden! Virker litt som tvangstanker du har? Noe som heller ikke er uvanlig. Det er bare graden av det. Du kan jo få hjelp om det hemmer livskvaliteten din. 

[NuckingFutz]

At du i det hele tatt har evnen til kjenne på skam, og være deg den bevisst, erkjenne at den er der..tyder på at du ikke er narssisist. Narsissister preges riktignok av mye skam, men de klarer ikke forholde seg til sin egen skam, og projiserer den over på andre. De gjør en iherdig innsats for å unngå kjenne på skammen, ved å blåse opp eget ego, egen betydning og egen fortreffelighet. Det høres ikke ut som du er helt sånn, og det er bra At et slags sinne og frustrasjon kan komme til uttrykk i litt krasse innlegg her på Kvinneguiden, som følge av anonymitet på internett, når du går rundt og er i krig med deg selv, tenker jeg at ikke er så rart når du sannsynigvis ikke tillater deg å åpne opp for raseri på andre måter, for eksempel mot noen som ikke har behandlet deg bra, krenket dine grenser, og påført deg _deres_ skamfølelse?

Psykiater Finn Skårderud sa en gang at "feil folk skammer seg". Det tror jeg han har mye rett i. Hvor kommer skammen din fra? For meg høres det ut som du bærer en tung bør, som neppe står i stil til noe du eventuelt skulle ha gjort, sagt, tenkt eller følt. Det er sunt å kjenne skam når man har gjort noe galt som faktisk har gått ut over andre. Og alle tråkker over streker fra tid til annen, alle gjør feil. Men å skamme seg for egen eksistens? For at man puster og lever, at man er den man er? Skamme seg for både små ting og større ting? Du har livets rett som alle andre mennesker. Du er verdifull i kraft av å være deg, med feil og mangler. Du trenger ikke gå med bøyd nakke ovenfor NOEN, aller minst deg selv. Jeg pleier å si: det er min største plikt i livet å være glad i meg selv og ta godt vare på meg selv!

[AnonymBruker]

Hvorfor tror du noen dømmer deg hele tiden? Skammen kommer jo av at du ikke synes du er bra nok. Bra nok for hvem? 

Anonymkode: 37133...9ab

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du TS? Dette er noe du må ha psykologhjelp for. 

Anonymkode: 337fb...c45