Mistrivsel i lavtlønnet jobb - framtiden for arbeidsledige?

[Illuminatum]

Den 9.2.2016 at 11.33, AnonGangerTo skrev:

Hvis du leser nøye min første setning i HI, vil du finne grunnen til at jeg opprettet denne tråden. Alle ufrivillige arbeidsledige får slengt i trynet den klassiske setningen, "Du må søke og ta alle typer jobb!". Om jeg fant en slik jobb ville jeg tatt den. Så send meg en PM med info om arbeidssted og arbeidsplass hvor jeg kan jobbe. 

Jeg ønsker å forbli anonym på forumet og ønsker ikke å oppgi flere opplysninger om meg selv. 

Ikke meg du spør men med doktorgrad innen helse finner du kanskje noe her?

http://m.finn.no/job/fulltime/search.html?industry=26

 

[Illuminatum]

Den 9.2.2016 at 12.42, AnonGangerTo skrev:

Fremdeles din skyld at du ikke får noenting! Da blir du anbefalt å forlate familien, ektefellen, barna, osv, og flytte. Saken er at de færeste klarer det men det er enkelt å sitte på et forum og slenge "Flytt på deg!". 

Hjelper det å fordele skyld?

Må ikke den enkelte selv finne seg en jobb og ja, kanskje må en flytte for å få en jobb? Begge mine foreldre måtte flytte på andre siden av landet for å få jobb. 

Er det mer realt at de som har valgt lavtlønnsyrker skal betale deg via skatteseddelen for at du skal slippe?

[Rosalie]

2 minutter siden, Illuminatum skrev:

Hjelper det å fordele skyld?

Må ikke den enkelte selv finne seg en jobb og ja, kanskje må en flytte for å få en jobb? Begge mine foreldre måtte flytte på andre siden av landet for å få jobb. 

Er det mer realt at de som har valgt lavtlønnsyrker skal betale deg via skatteseddelen for at du skal slippe?

Og det er slett ikke uoverkommelig at den ene parten må ukependle i noen år.

[Illuminatum]

Den 9.2.2016 at 13.43, AnonGangerTo skrev:

Til og med NAV har fortalt meg at folk med enda bedre kvalifikasjoner og kompetanse forblir arbeidsledige. 

Så mange er det da ikke som har doktorgrad.

[Illuminatum]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det gavner heller ikke samfunnet at folk presses ut i jobber de mistrives i, jobber de føler ikke har noe med deres natur å gjøre, jobber som går på akkord med deres integritet, da de ofte kan ende opp syke...

Nå snakker jeg ikke om folk som aldri har hatt en "drittjobb", men folk som har prøvd endel jobber , og vet at f.eks en jobb de tidligere hadde, ikke er noe de bør søke på. Det handler om å bruke ressursene rett. Folk er forskjellige og har derfor forskjellige behov. Samme med samfunnet. Vi trenger mange forskjellige mennesker.

 

Anonymkode: a8aaa...290

Samfunnet presser da ikke folk inn i jobbe de ikke liker. Skal du ha penger av samfunnet er det da ikke urimelig om samfunnet stiller noen krav.

Har selv jobbet et år i dagligvareforretning. Selv om mange ser ned på de som jobber i butikker var det en spennende jobb hvor jeg lærte mye om mennesker. Føler ikke at butikkjobbing var min natur men det var i alle fall i min natur å ikke snylte på andre.

[AnonymBruker]

Hei, jeg er ansatt i et slik drittyrke, som noen her kaller det. Jeg jobber, og er faktisk utdannet renholdsoperatør. Hva som er lavtlønnet i Norge i dag, er jeg faktisk litt usikker på, men jeg hadde i alle fall 460 tusen i fjor, da helt uten en eneste dag ekstra. Så jeg klarer meg rimelig bra, har tak over hodet, og mat i magen, men viktigst av alt, jeg er stolt av jobben jeg gjør!! For uten meg, stopper arbeidsplassen min, selv om der også jobber folk med både mastere og doktorgrader, så må dem faktisk ha meg

Det som er litt rart, med så mange som syter over manglende jobb, er at vi sliter faktisk med å få folk. Så at folk tar alle slags jobber, det er en myte! Så, jeg regner med at problemet er at mange har slike holdninger som det som ble framsatt i HI. I alle fall blant nordmenn. Synd, men sant, vi begynner å bli en nasjon av pingler.

Anonymkode: 204e7...c12

[Gjest Fox Mulder]

Fryktelig mange forståsegpåere i denne tråden 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei, jeg er ansatt i et slik drittyrke, som noen her kaller det. Jeg jobber, og er faktisk utdannet renholdsoperatør. Hva som er lavtlønnet i Norge i dag, er jeg faktisk litt usikker på, men jeg hadde i alle fall 460 tusen i fjor, da helt uten en eneste dag ekstra. Så jeg klarer meg rimelig bra, har tak over hodet, og mat i magen, men viktigst av alt, jeg er stolt av jobben jeg gjør!! For uten meg, stopper arbeidsplassen min, selv om der også jobber folk med både mastere og doktorgrader, så må dem faktisk ha meg

Det som er litt rart, med så mange som syter over manglende jobb, er at vi sliter faktisk med å få folk. Så at folk tar alle slags jobber, det er en myte! Så, jeg regner med at problemet er at mange har slike holdninger som det som ble framsatt i HI. I alle fall blant nordmenn. Synd, men sant, vi begynner å bli en nasjon av pingler.

Anonymkode: 204e7...c12

Det som kan være en fare med slike jobber et at lønningene faller drastisk dersom arbeidsledigheten stiger kraftig, og LO ikke gjør jobben sin med legger seg på rygg for ukontrollert innvandring som øker behovet for å ansette ufaglærte...

Anonymkode: 22dfe...3a1

[Gjest O.G.]

Også relatert til temaet er jo at folk må late som at de elsker jobben sin.

[Gjest O.G.]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva om man ikke får "drittjobbene" heller? Hva mener du at man gjør da? Enkelt for folk å si "Skaff deg jobb!"

Ja, men hva gjør man da? Har du et svar på det? 

Anonymkode: 5b660...500

Nei er opprådd selv, men jeg prøver å finne ut av det. 

[Aule]

Jeg er enig i begge sider av denne debatten. Jeg har gått arbeidsledig en eneste gang (2013), men da i hele syv måneder. Ble ganske desperat etter 3 mnd uten jobb (ingen høyere utdanning...), og søkte på maaange typiske lavtlønnede stillinger - kommunale deltidsjobber, flyttebyrå, sjauejobber, renholder med flere - jeg søkte i flere fylker, også Nord-Norge. Jeg fikk kun to innkallelser til intervju på disse jobbsøknadene - og det knekker selvtilliten kraftig når man vet at polakker, litauere, latviere, bulgarere og svensker får disse jobbene mens jeg som faktisk er født og oppvokst her og har betalt mye skatt ikke blir vurdert til tross for en helt ok CV.

Så det er ikke bare å ta en jobb, uansett utdanning og erfaring. Som etnisk norsk kan det virke som man ofte havner bakerst i køen på jobber med inntekt under 375 000 kr i året, i hvertfall i Oslo-regionen.

 

[Gjest HarryDotter]

18 timer siden, Mis(s)Understood skrev:

Jeg får lyst til å stille oss alle et spørsmål:

- Er det virkelig slik at du synes noen jobber er drittjobber?

- Hvis du synes det så sett deg ned med fingrene i jorden og tenk på hvorfor du synes de oppgavene er såkalte drittjobber.

- Det som da kommer frem forteller nok mest om deg selv, - og det er ikke helt sikkert du liker det som kommer frem.

Jeg vil anta at meningene er ganske delte for hver enkelt, på hva man anser som "drittjobb".

Personlig anser jeg f.eks murer eller advokat for "drittarbeid". Ikke fordi jeg på noen måte ser ned på disse yrkene og de som arbeider i dem, men dette er to typiske yrker jeg ALDRI kunne trives i. Bare tanken på å møte opp i ett av de yrkene hver dag og bruke halve døgnet på dette gir meg dårlig mage. Igjen...folk i disse yrkene tjener jo godt. Og for de som har interesse av dem er det nok skikkelig flott jobb. For meg ville det gi stor misstrivsel og redusert livskvalitet å arbeide slik. Vil mye heller ha ett lavtlønnet yrke enn å drive med noe jeg ikke liker for topplønn.

 

 

15 timer siden, Mis(s)Understood skrev:

Og jeg var så heldig at jeg ble tilbudt den jobben jeg virkelig ville ha. Det kostet å selge bosted, kjøpe nytt bosted, pakke og flytte. Flytte tilbake til det området jeg kom fra hvor venner og familie bor.

Jeg kunne valgt å se umulighetene. Jeg valgte å legge alt fokus på mulighetene det gav, og jeg føler meg heldig. Svært heldig som var på rett sted til riktig tid og turde å gripe sjansen da den kom.

 

Da er du den riktige typen som kan tillate seg å gjøre så drastiske beslutninger og flytte langt for en jobb. Ære være deg for det. Jeg syntes det er flott innstilling og bra. Det jeg skriver videre nå er IKKE ment mot deg, for jeg syntes du viser forståelse og fornuft, men svært mange av dem som tenker og tør ta den type beslutninger som du har tatt, tenker seg ikke om to ganger før dem mener med største selvfølgelighet at "dette klarte jeg fint! Da bør også du ta deg sammen og gjøre det samme!"  Det de menneskene har feilet i å forstå, er at folk er ikke like. Det en kan gjøre uten å blunke, vil for en annen være en så stor omveltning at psyke og helse kan bryte sammen. Slik fungerer vi. Alle har grenser. For noen er penger det viktigste i livet, og de tar gjerne ett par runder i retten mot familie og venner dersom de kan tjene noen ekstra kroner på det. Andre vil heller jobbe i 200% stilling med møkkaarbeid til 100kr timen, enn å flytte til indre Finnmark med ny jobb og millionlønn og miste kontakt med venner og familie. Hvorfor er det så liten forståelse for dette i samfunnet idag? De som føler at ett sosialt liv og familie er viktigere enn en toppstilling, blir jo nærmest diskriminert fra alle hold. Og NAV støtter også oppom dette. (Jeg setter dette veldig på spissen nå, til info )

 

De aller flest fornuftige oppegående mennesker i dette landet er garantert villige til å pendle noen timer for en god jobb. Hadde kravet ligget der ville det vært akseptabelt for alle vil jeg tro. Og single, men svært sosiale unge mennesker blir møtt med mindre forståelse enn gifte/samboere når det kommer til kravet om å flytte for jobb. Har ikke single nære venner og foreldre/søsken og andre relasjoner de setter høyt?

 

10 timer siden, O.G. skrev:

Også relatert til temaet er jo at folk må late som at de elsker jobben sin.

Ja enig. Dersom man i visse kretser hinter innpå at man ikke ELSKER jobben sin og kunne tenke seg å jobbe 17 timer i døgnet, får man hevede øyebryn etter seg. Ja klart det hadde vært gøy med en lidenskap til jobb, men for meg er jobb nettopp jobb. Jeg ønsker bare trivsel og god tone mellom oss kollegaer og noe artig å jobbe med. Jeg ønsker å "legge fra meg arbeidet" når jeg er ferdig for dagen.

[Jolene]

4 timer siden, HarryDotter skrev:

Jeg vil anta at meningene er ganske delte for hver enkelt, på hva man anser som "drittjobb".

Personlig anser jeg f.eks murer eller advokat for "drittarbeid". Ikke fordi jeg på noen måte ser ned på disse yrkene og de som arbeider i dem, men dette er to typiske yrker jeg ALDRI kunne trives i. Bare tanken på å møte opp i ett av de yrkene hver dag og bruke halve døgnet på dette gir meg dårlig mage. Igjen...folk i disse yrkene tjener jo godt. Og for de som har interesse av dem er det nok skikkelig flott jobb. For meg ville det gi stor misstrivsel og redusert livskvalitet å arbeide slik. Vil mye heller ha ett lavtlønnet yrke enn å drive med noe jeg ikke liker for topplønn.

 

 

 

Da er du den riktige typen som kan tillate seg å gjøre så drastiske beslutninger og flytte langt for en jobb. Ære være deg for det. Jeg syntes det er flott innstilling og bra. Det jeg skriver videre nå er IKKE ment mot deg, for jeg syntes du viser forståelse og fornuft, men svært mange av dem som tenker og tør ta den type beslutninger som du har tatt, tenker seg ikke om to ganger før dem mener med største selvfølgelighet at "dette klarte jeg fint! Da bør også du ta deg sammen og gjøre det samme!"  Det de menneskene har feilet i å forstå, er at folk er ikke like. Det en kan gjøre uten å blunke, vil for en annen være en så stor omveltning at psyke og helse kan bryte sammen. Slik fungerer vi. Alle har grenser. For noen er penger det viktigste i livet, og de tar gjerne ett par runder i retten mot familie og venner dersom de kan tjene noen ekstra kroner på det. Andre vil heller jobbe i 200% stilling med møkkaarbeid til 100kr timen, enn å flytte til indre Finnmark med ny jobb og millionlønn og miste kontakt med venner og familie. Hvorfor er det så liten forståelse for dette i samfunnet idag? De som føler at ett sosialt liv og familie er viktigere enn en toppstilling, blir jo nærmest diskriminert fra alle hold. Og NAV støtter også oppom dette. (Jeg setter dette veldig på spissen nå, til info )

 

De aller flest fornuftige oppegående mennesker i dette landet er garantert villige til å pendle noen timer for en god jobb. Hadde kravet ligget der ville det vært akseptabelt for alle vil jeg tro. Og single, men svært sosiale unge mennesker blir møtt med mindre forståelse enn gifte/samboere når det kommer til kravet om å flytte for jobb. Har ikke single nære venner og foreldre/søsken og andre relasjoner de setter høyt?

 

Ja enig. Dersom man i visse kretser hinter innpå at man ikke ELSKER jobben sin og kunne tenke seg å jobbe 17 timer i døgnet, får man hevede øyebryn etter seg. Ja klart det hadde vært gøy med en lidenskap til jobb, men for meg er jobb nettopp jobb. Jeg ønsker bare trivsel og god tone mellom oss kollegaer og noe artig å jobbe med. Jeg ønsker å "legge fra meg arbeidet" når jeg er ferdig for dagen.

Godt skrevet!

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Jolene skrev:

Godt skrevet!

Vel, det er mange som ikke elsker jobben sin, men det er det da heller ingen som sier at man må gjøre, ei heller at det er et premiss for å jobbe. 

Men når man ikke lenger har noe valg så kan det ikke være et krav lenger. Dersom man ikke får jobb, tiden går og kassa er tom, så må man flytte uansett. Man har ganske enkelt ikke noe valg. 

Anonymkode: 71fcd...0bc

[Gjest Tekola]

Ryddet for latterliggjøring og personangrep, samt svar til dette.

Tekola, admin.

[Jolene]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vel, det er mange som ikke elsker jobben sin, men det er det da heller ingen som sier at man må gjøre, ei heller at det er et premiss for å jobbe. 

Men når man ikke lenger har noe valg så kan det ikke være et krav lenger. Dersom man ikke får jobb, tiden går og kassa er tom, så må man flytte uansett. Man har ganske enkelt ikke noe valg. 

Anonymkode: 71fcd...0bc

Jeg jobber i det mange kaller en "lavtlønnsjobb", hvilket jeg også har skrevet tidligere i tråden. Derimot så er det ikke alltid lett for å alle å bare bryte opp, flytte og alt det der. Det ER kjedelig å ha tatt en tung utdannelse, men man ikke får en relevant jobb. For min del, tok jeg den jobben jeg fikk, men det er surt likevel. Når det er sagt, så stortrives jeg i jobben min

[tussi84]

Til dere som sier det er bare å flytte dit man kan få jobb. Jeg er et av sikkert mange eksempler på at det ikke vil fungere. Jeg har en samboer og vi leier leilighet sammen. Betaler 5000 kr hver i leie og strøm. Totalt betaler vi rundt 10500 ca for leie, strøm, forsikring og internett. Hvis en av oss måtte flytte så har ingen av oss råd til å betale for både leie av felles leilighet og ny egen leilighet på nytt sted. Ingen av oss har heller råd til å betale hele vår felles regninger alene. Ikke har vi penger til depositum til ny leilighet heller evt på nytt sted om en av oss måtte flytte pga jobb. Så for meg er det ikke mulig å bare flytte for å ta seg jobb hvor som helst i landet. Jeg har ikke 5000 kr til felles leie + evt 6 til 7000 for en liten leilighet til meg selv. Jeg har heller ikke bil så kunne derfor heller ikke bodd veldig usentralt. Nå er dette satt på spissen men for mange fungerer det som sagt ikke å bare rive opp alt og flytte. 

[Gjest O.G.]

Nei, det er for jævlig å være arbeidsledig og dyrt å være fattig.

[Fraggzy]

Den 10.2.2016 at 16.09, AnonymBruker skrev:

Hva om man ikke får "drittjobbene" heller? Hva mener du at man gjør da? Enkelt for folk å si "Skaff deg jobb!"

Ja, men hva gjør man da? Har du et svar på det? 

Anonymkode: 5b660...500

Forsøker å få nye "drittjobber" og fortsetter å forsøke, selv om det kanskje ikke går da det ikke er nok jobber til folk. Men det man IKKE gjør er å sitte seg på ræven og si "jeg søker ikke sånne jobber, det er under min status".

[AnonymBruker]

Den 9. februar 2016 at 9.05, AnonGangerTo skrev:

I disse harde tider hvor det er nærmest umulig å få seg jobb blir mange anbefalt til å søke på lavtlønnede jobber. La oss tenke hypotetisk at alle de som er arbeidsledige i dag får seg en slik jobb, ledigheten går ned og alle stedene/bedriftene blir fornøyde. Det mange ikke evner til å tenke på er trivsel blant de som var tvunget til å takke ja til å bli renholder, vaske eldre på gamlehjem, kjøre drosje, osv. Mistrivsel på jobben øker sjansene for økt fravær og sykemeldinger. Synes dere som er i jobb at vi arbeidsledige fortjener en slik framtid? 

Er det det folk ønsker seg? At vi blir sykemeldt hele tiden? Fordi det er det som kommer til å skje framover om vi takker ja til jobber vi ikke vil ha. Det blir ikke nok psykologer i landet til å ta seg av deprimerte og misfornøyde arbeidstakere. Hvordan blir selvmordsstatistikken i framtiden? 

La oss ikke nevne den store økningen i antall sosialklienter. Det blir tema i en annen tråd. 

Har høyere utdanning og jobber på tiende året i lavtlønnsyrke. Har betalt tilbake studielånet før tiden, og driver å betaler ned på boliglån, også ekstra innbetalinger for å korte ned tiden. Fy søren så mye syting og klaging det er fra studenter og nyutdannede! Det tilbys mye morsomme utdanninger som dessverre ikke er så matnyttige. Jeg tok en av de, og endte opp med en helt annen jobb. Men står da på og gjør det beste ut av det, og trives ganske bra selv om jeg gjerne skulle hatt mer utfordringer og savner studieretningen. At du sier at kjedelige jobber gjør at man sykemeldes er provoserende! Lavtlønnsyrker er ofte tunge og fysisk krevende, mange blir utslitte i kroppen. Men har du vondt i viljen og sutrer fordi utdanningsretningen din ikke førte deg til drømmejobben? Ingen medfølelse herfra, beklager. Nå må folk begynne å skjønne at livet ikke er en lek, brett opp ermene og jobb! 

Anonymkode: 879e7...33f