Skrive takkekort til psykologen?

[AnonymBruker]

Psykologen min går snart av med svangerskapspermisjon, noe jeg synes er veldig dumt. Hun har fulgt meg opp og hjulpet meg så utrolig lenge, at jeg har veldig lyst til å skrive et slags takkekort og lykke til videre med den lille. Blir det veeldig rart? Vi har et bedre forhold enn pasient-psykolog flest, men samtidig er jeg nødt til å holde meg til et profesjonelt forhold tenker jeg?

Jeg er ganske ung (19 år) og gjennom årevis har hun fulgt meg på utallige sykehus besøk (psyken og syken har hatt mye sammenheng hos meg) ved siden av den kognitive behandlingen, så vi har nesten blitt "venner" om det er lov å kalle det det? Hva synes dere er ok å gjøre i en slik situasjon? Vil virkelig hun skal vite at jeg har satt pris på alt hun har gjort for meg

Anonymkode: a9884...99b

[x]

Hvorfor ikke? Et lite takkekort med lykkeønskninger hadde hun sikkert satt pris på.

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært deg så ville jeg gjort det

Anonymkode: 713c9...0c2

[FrøkenMånestråle]

Ser ingen god grunn for ikke å gjøre det

[AnonymBruker]

Det er sikkert helt greit, men når du tror du er venner med psykologen så blir det litt underlig. Hun er hyggelig og har interesse av deg fordi det er jobben hennes, ikke fordi dere klikker i en natulig setting.

Anonymkode: 946ea...26b

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er sikkert helt greit, men når du tror du er venner med psykologen så blir det litt underlig. Hun er hyggelig og har interesse av deg fordi det er jobben hennes, ikke fordi dere klikker i en natulig setting.

Anonymkode: 946ea...26b

Noen ganger så ender faktisk folk opp med å bli venner selv om de har hatt en profesjonell relasjon før. Når jeg sluttet på ungdomsskolen så hadde jeg fortsatt kontakt med noen av lærerne, og de er jeg fortsatt venner med 15 år etter. En turnuslege som jeg var innom tre ganger endte jeg opp som samboer med, tannlegen min og jeg begynte på trening sammen. Vet det ikke er det samme som psykolog, men verdt å nevne.  

Anonymkode: dc9f9...1db

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen ganger så ender faktisk folk opp med å bli venner selv om de har hatt en profesjonell relasjon før. Når jeg sluttet på ungdomsskolen så hadde jeg fortsatt kontakt med noen av lærerne, og de er jeg fortsatt venner med 15 år etter. En turnuslege som jeg var innom tre ganger endte jeg opp som samboer med, tannlegen min og jeg begynte på trening sammen. Vet det ikke er det samme som psykolog, men verdt å nevne.  

Anonymkode: dc9f9...1db

Jaja, det kan samboeren din miste jobben for, så får håpe han ikke er for glad i autorisasjonen sin. At du har møtt et par uprofesjonelle folk betyr ikke at di er bestis med psykologen. 

Anonymkode: 946ea...26b

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jaja, det kan samboeren din miste jobben for, så får håpe han ikke er for glad i autorisasjonen sin. At du har møtt et par uprofesjonelle folk betyr ikke at di er bestis med psykologen. 

Anonymkode: 946ea...26b

Det er liv å bli sammen, så lenge den profesjonelle relasjonen er fortid, noe det jo var hvis det gjaldt noe akutt. Unntak er i psykiatrien, for eks å bli sammen med psykiateren sin. Der vil det gjelde litt andre etiske vurderinger og sikkert lover. 

Anonymkode: 0d9d9...20e