Prosjekt kjæreste før fylte 30 (innspill er velkomne)

[Okapi]

3 minutter siden, Aucaman skrev:

Jeg ser poenget veldig godt, men jeg tenker vel sånn at ho vil finne ut av interessene dine uansett. Med mindre du har tenkt til å endre de i løpet av nær fremtid, selvsagt. Tar du syretesten med en gang sparer du i det minste mye tid, dersom det skulle vise seg at ho har interessene dine som dealbreakere.

Åh, jeg skjuler jo ingenting, det er ikke det det er snakk om. Forslaget til Eeemil gikk jo heller på å bruke disse interessene i selve datingsituasjonen. Det blir jo noe helt annet. Sånt funker sikkert fint hvis det du er gira på er noe mainstream og unisex, som klatring, salsa eller quiz, men mindre bra om det er noe særere og mer kjønnstypisk som hest, strikking, MMA eller krigsspill.

[Antlers]

Den 10/02/2016 at 23.56, Okapi skrev:

Nå er sikkert ikke trådstarter full så snål som meg, men han virker jo forsåvidt både litt nerdete og litt sosialt usikker, så kan jo være det treffer: For "sånne som oss" er ikke egentlig tradisjonell dating kos. Det blir mer som jobbsøking; noe man må gjøre fordi man vil oppnå noe annet. Når smalltalk blir kjedelig og stressende er det liksom ikke så lett.

Jeg mistenker at de som opplever at det "bare skjer" ikke helt forstår dette at mange av de som sliter er annerledes enn dem på dette punktet. Jeg merket jeg reagerte litt på svaret jeg fikk på forrige side, for eksempel. Å snakke med det samme mennesket jeg nettopp hadde møtt, i tre timer på et bråkete utested, høres nesten uoverkommelig ut.

Nettopp! Om man på toppen av det hele vil ha en kjæreste man har mye til felles med, vil mange av de potensielle kvinnene ha akkurat det samme problemet med dating. Da snakker vi startvansker deluxe.

Jeg har vært på én date i løpet av livet, og da visste jeg ikke engang at det var en date før jeg fikk høre om det i ettertid. Det var en bekjent av meg som plutselig spurte om jeg ville være med på kino. Jeg fikk inntrykk av at han hadde veldig lyst til å se denne filmen, og tenkte at han sikkert ikke hadde noen andre som kunne bli med akkurat da. Siden han var en hyggelig fyr, og filmen hørtes grei ut, sa jeg ja til det. Jeg burde kanskje tatt hintet da han tilbød seg å betale for billetten (noe jeg avslo), eller da han la armen sin på min del av armlenet, og etterhvert bak ryggen min (uten å fysisk berøre meg), men dengang ei. Må jo være lov å strekke litt på seg, liksom. Han virket også noe nervøs, men la ikke så mye i det heller, siden vi tross alt ikke kjente hverandre så godt.

Et par uker senere fikk jeg høre fra en felles venn at han var skuffet over daten vår. Han hadde sett for seg mer romantikk og flørting. Og jeg som trodde vi bare skulle ta en helt vanlig tur på kino... Vrien som jeg er, hadde jeg garantert ikke blitt med om han inviterte meg på date. Takler ikke halvklein sjekking, flørting og presset som følger med en slik invitasjon. Ikke er jeg glad i smalltalk heller. Jeg har alltid møtt mine kjærester tilfeldig, og blitt gradvis kjent med vedkommende før det har bygget seg opp en mer flørtende tone - og etterhvert et forhold. Alle direkte forsøk på sjekking og flørting, utført av en fremmed person, gir meg bare avsmak for vedkommende. Det er greit at man kan falle for utseendet til en person og på den måten fatte interesse, men for meg er det viktig at man blir kjent først, for å se om det kan være noe mer solid der.

Selv om jeg har vært såpass heldig at det alltid "bare har skjedd" for meg, kan jeg lett sette meg inn i problemstillingen. Bare tanken på dating for å forsøke å skaffe seg en partner gir meg svette håndflater *grøss*

@Villan Om du skal trekke noe nyttig ut av dette, er det kanskje at du ikke bør gå for hardt ut i starten. Unngå komplimenter som kun går på det ytre, frem til du føler at du liker personligheten hennes godt, og at det er en gjensidig kjemi der. Vær først et nytt bekjentskap som er interessert i å bli bedre kjent på et vennskapelig nivå --> forsiktig, relativt uskyldig flørting for å sondere terrenget --> ved tegn på gjensidig interesse kan du eskalere på den måten som er mest naturlig for deg, enten det er videre forsiktig flørting, eller å be henne ut på date (men ikke si ordet date, da).

For all del, vær deg selv, men på et eller annet tidspunkt må jo en av dere ta initiativ til noe mer, så det kan kreve at du manner deg opp (om hun ikke kvinner seg opp) i to nervepirrende, intense minutter. Dette er selvsagt ikke en strategi som fungerer for alle, men det er det eneste som fungerer for meg, fordi det oppleves mer som naturlig progresjon enn klam sjekking med skummelt forventningspress.

 

[guttemann]

Den 9.2.2016 at 15.59, Okapi skrev:

Åssen gjør du det når du prøver deg så tidlig? Henger du med dama til stengetid, eller ber du om nummer og stikker av?

Hm, jeg tror det er litt feil fokus, egentlig. Mange av de man treffer på på byen har man jo egentlig ikke lyst til å prøve seg på. Eller, det spørs jo selvfølgelig litt hva man er ute etter. Men er man ute etter noen man har litt kjemi med, er det viktigste først og fremst å treffe noen man føler kjemi med. Og siden man ikke føler kjemi med alle, er det viktig å kunne møte flere.Og da er det viktig å snakke med noen før de  har guarden oppe, for som du sier, så har kvinner ofte den guarden oppe, selv om de egentlig kunne tenke seg å treffe noen.

Kl. 02:30 har gjerne mange damer blitt forsøkt sjekket opp på stadig mer klønete vis en stund allerede. Sjansen for at man da har noe særlig sjanse som kveldens klønete kavaler nr. 34. er ganske lav. Kl 12 derimot, er det mye mer naturlig å slå av en prat i baren, på vei til bordet, eller bare å stoppe å prate med andre. Ikke fokuser på å få nummeret.TS er ute etter å finne forholdsmateriale. Da handler det om å snakke med, og bli kjent med, nye damer. Enten klaffer det så bra at man bør spørre om nummeret, dra et annet roligere sted, el. Eller så prater man litt, hun husker deg senere på kvelden, og vips så danser man med hele venninnegjengen hennes som den selvfølgeligste del av verden, uten å være han slitsomme halv tre-kåtsekken. Eller så skjer det ingenting. men da har man ikke tapt noe, snarere tvert imot - man har hatt en hyggelig samtale med nye mennesker, eller testet egne grense, eller i det minste beveget seg ut av komfortsonen som blir større til neste gang. Kanskje var ikke samtalen så veldig spennende, og det var du som fant ut at hun ikke var spesielt interessant. Det er også noe å ta med seg - at man selv veier andre og finner de for lett, selv om det ikke er noe GALT med dem. Det kan gjøre det lettere når noen senere finner ut at du ikke er noe for dem - det betyr ikke at det er noe galt med deg.

Jeg skal ikke akkurat si at jeg har ubetinget suksess før midnatt, men det er som regel mindre morsomt å forsøke jo nærmere stengetid det er. Og det å bli (mer) komfortabel med å forsøke er tros alt noe av det viktigste.

[AnonymBruker]

Den 8.2.2016 at 21.59, AnonymBruker skrev:

Jeg en kvinne som også nærmer meg 29 med stormskritt. Har sittet som deg og forsøkt å planlegge litt hvor jeg kan finne meg en mann. Har ikke hatt så mye hell enda. Syntes egentlig du har mange fine forslag på listen din og jeg skjønner godt at du må føle deg fysisk tiltrukket - jeg har aldri skjønt meg på dem som klarer å være intime med noen de ikke er tiltrukket av. Ja, personligheten har selvsagt mye å si, men jeg klarer fortsatt ikke ha sex med en fyr jeg syntes ser ut som et troll til tross for at han sikkert er kjempeålreit..

Du finner deg nok en dame! Hvor lenge har du vært singel?

For min del er det verre - jeg har et barn fra tidligere forhold og er derfor blitt nedgradert til "knullbar", men ikke "kjærestemateriale" eller "konemateriale" Jeg har vært på Tinder, hvor 8 av 9 menn jeg møtte ville ha sex med meg på første treff. Sukker har jeg ikke forsøkt. Har møtt én fyr på byen, men usikker på hvor det bærer. Det er faktisk første gang jeg har blitt sjekket opp av en fyr som ikke var rølpefull, så det var hyggelig.

Uansett syntes jeg ikke det er så lurt å sette en tidsgrense, altså at innen ca 1 år så skal du ha funnet drømmekvinnen. Jeg vet om mange kjekke, oppegående menn i slutten av tredveåra som fortsatt er barnløse og ugifte, for noen tar det bare litt tid

Anonymkode: 89ff4...8a6

Du er kvinnfolk da ...du kan egentlig bare velge og vrake. Greia her med dere er at dere er altfor kresne og stiller for høyre krav.

 

Anonymkode: 239d6...022

[Maleficenta]

16 timer siden, Okapi skrev:

Ideelt sett, men er ikke overveldende sannsynlig at jeg får med meg jenter på sånt. Generelt litt for nerdete, er jeg redd.

Men noen jenter har jo nerdete interesser. Er det ikke praktisk å finne ei med like interesser?

[Okapi]

1 time siden, Maleficenta skrev:

Men noen jenter har jo nerdete interesser. Er det ikke praktisk å finne ei med like interesser?

Jo, men hvor finner man dem? Brukte hele dagen i dag på et sånt arrangement, men som vanlig var det utelukkende menn der.

[Okapi]

15 timer siden, guttemann skrev:

Hm, jeg tror det er litt feil fokus, egentlig. Mange av de man treffer på på byen har man jo egentlig ikke lyst til å prøve seg på. Eller, det spørs jo selvfølgelig litt hva man er ute etter. Men er man ute etter noen man har litt kjemi med, er det viktigste først og fremst å treffe noen man føler kjemi med. Og siden man ikke føler kjemi med alle, er det viktig å kunne møte flere.Og da er det viktig å snakke med noen før de  har guarden oppe, for som du sier, så har kvinner ofte den guarden oppe, selv om de egentlig kunne tenke seg å treffe noen.

Kl. 02:30 har gjerne mange damer blitt forsøkt sjekket opp på stadig mer klønete vis en stund allerede. Sjansen for at man da har noe særlig sjanse som kveldens klønete kavaler nr. 34. er ganske lav. Kl 12 derimot, er det mye mer naturlig å slå av en prat i baren, på vei til bordet, eller bare å stoppe å prate med andre. Ikke fokuser på å få nummeret.TS er ute etter å finne forholdsmateriale. Da handler det om å snakke med, og bli kjent med, nye damer. Enten klaffer det så bra at man bør spørre om nummeret, dra et annet roligere sted, el. Eller så prater man litt, hun husker deg senere på kvelden, og vips så danser man med hele venninnegjengen hennes som den selvfølgeligste del av verden, uten å være han slitsomme halv tre-kåtsekken. Eller så skjer det ingenting. men da har man ikke tapt noe, snarere tvert imot - man har hatt en hyggelig samtale med nye mennesker, eller testet egne grense, eller i det minste beveget seg ut av komfortsonen som blir større til neste gang. Kanskje var ikke samtalen så veldig spennende, og det var du som fant ut at hun ikke var spesielt interessant. Det er også noe å ta med seg - at man selv veier andre og finner de for lett, selv om det ikke er noe GALT med dem. Det kan gjøre det lettere når noen senere finner ut at du ikke er noe for dem - det betyr ikke at det er noe galt med deg.

Jeg skal ikke akkurat si at jeg har ubetinget suksess før midnatt, men det er som regel mindre morsomt å forsøke jo nærmere stengetid det er. Og det å bli (mer) komfortabel med å forsøke er tros alt noe av det viktigste.

Hehe, jeg tror ikke du helt ser målgruppen din her. Igjen, trådstarter er nok litt streitere, men utfra måten han beskriver seg selv på, og ikke minst måten han kommuniserer på, setter jeg en femmer på at han ikke er en som slår av en prat med en vilkårlig person i baren, uansett kjønn. Jeg gjør det iallefall ikke. Som jeg skrev til Maleficenta for et par sider siden: Introverte får veldig lite ut av småprat med fremmede. Det er ikke gøy, det er ikke kos. Det er noe man gjør for å oppnå noe annet. Dansing er heller ikke noe brettspillnerder flest gjør med mindre de får eksepsjonelt godt betalt for det.

[Villan]

Nå er nok ikke jeg helt der at jeg vil kalle meg brettspillnerd, selv om det er en viss lidenskap inne i bildet

Men det er riktig som det blir sagt over her at det å igangsette en samtale kun bestående av småprat er en unaturlig greie for meg. Rett og slett fordi jeg mangler forståelse for hva som er normalt/interessant (for andre) å snakke om. Når jeg spør om andre om hva de snakker om, får jeg sjeldent noe annet svar enn at de bare preiker om alt og ingenting, noe som tyder på at dette er noe som sitter helt naturlig for andre. Dersom den andre parten igangsetter en samtale- eller kommer med en kommentar, har jeg derimot så godt som alltid en god/morsom/kvikk replikk på lur.

Dette ser jeg imidlertid på som en utfordring, og noe jeg må jobbe med. Jeg gidder ikke å ta utgangspunkt i at det for all framtid vil ødelegge sjansene mine. Utfordringer er til for å løses. Uansett hvordan man snur og vender på det handler det om vilje til å utfordre egen komfortsone

Når det er sagt har jeg tidligere brukt mye tid på å synes synd på meg selv, før jeg innså at det ikke fører et døyt godt med seg. For min del kom vendepunktet ved at jeg begynte å trene og spise sunt. Når formen føltes bedre, ble humøret og selvbildet også bedre. Hvilket er enda en grunn til at jeg er opptatt av at min framtidige bedre halvdel deler gleden ved å holde seg i form

Endret 14. februar 2016 av Villan
Tillegg

[Arktis]

Jeg holder en knapp på byen som en av de beste møteplassene, der møter man folk man ellers aldri ville møtt. Så må man jo selvfølgelig komme i kontakt med folk for å finne ut om dette fungerer eller ikke, og da er det vel vanskelig å komme utenom small talk. Hvis small talk ikke faller naturlig, så blir det jo med en gang vanskeligere, da burde man kanskje forsøke å trene det opp, og byen er vel en grei arena for akkurat det. Man trenger jo ikke å gå bort til der det sitter en hel jentegjeng og skravler hvis man synes det er skummelt, men se seg rundt om det er noen som kjeder seg litt og gå bort til de. Det tror jeg de fleste ville sett på som veldig hyggelig, så fremt man ikke blir for intens osv. Skulle det vise seg at det ikke funker i det hele tatt, er det jo bare å rømme fra situasjonen og prøve på nytt ved neste anledning.  

Endret 14. februar 2016 av Arktis

[Torelli]

Nettdating! helt genialt siden man kan finne noen som man i det minste har en felles lidenskap med. Samtaleevne på første møte vil jo da være bankers. Kanskje vil småpraten da flyte lettere også etterhvert fordi man første prater om noe man kan noe om, det utstråler også stryke/selvtillitt. win win.

Syns du trådstarter høres ut som en super person! lykke til

[Maleficenta]

Den 14.2.2016 at 17.43, Arktis skrev:

Jeg holder en knapp på byen som en av de beste møteplassene, der møter man folk man ellers aldri ville møtt. Så må man jo selvfølgelig komme i kontakt med folk for å finne ut om dette fungerer eller ikke, og da er det vel vanskelig å komme utenom small talk. Hvis small talk ikke faller naturlig, så blir det jo med en gang vanskeligere, da burde man kanskje forsøke å trene det opp, og byen er vel en grei arena for akkurat det. Man trenger jo ikke å gå bort til der det sitter en hel jentegjeng og skravler hvis man synes det er skummelt, men se seg rundt om det er noen som kjeder seg litt og gå bort til de. Det tror jeg de fleste ville sett på som veldig hyggelig, så fremt man ikke blir for intens osv. Skulle det vise seg at det ikke funker i det hele tatt, er det jo bare å rømme fra situasjonen og prøve på nytt ved neste anledning.  

Da må man gå på rette utestedene. Forsøke de stedene hvor folk ikke er kanakkas ig steder folk ikke er overpynta

[Gjest incognita]

Den 11.2.2016 at 7.29, Villan skrev:

 Til det første så er det nok sånn at enkelte ubetydelige detaljer om meg kan ha kommet fram I overkant mange ganger her, men det er kun for å gi en best mulig beskrivelse av meg selv i håp om å få tilbake best/mest mulig tilpasset respons. Ser nå at det kanskje kan virke mot sin hensikt ved at jeg maler et bilde av meg selv som i overkant overfladisk. Kan berolige med at jeg verken ville skrytt av egne strykevaner eller rakka ned på andre men I en date-setting. Takker imidlertid for tilbakemelding

Når det gjelder det med å gi mer faen er det nettopp det jeg må jobbe mer med. Utfordre egen komfortsone. Et problem med det er allikevel som jeg har vært inne på at de fleste som venter på et tog eller noe i den duren har musikk på øret, og da føler jeg det blir upassende å skulle avbryte...

 

Jeg skjønner at det noen ganger blir til at man gjentar seg selv når man svarer så mange forskjellige brukere.  

Til det du nevner i andre avsnitt, at jenter gjerne har musikk på øret og du føler det er upassende å bryte inn. Jeg har aldri ment at du skal gå bort til første og beste jenta du ser som har blikket festet på telefonen og i tillegg har propper i ørene. Jeg mente at du først må få kontakt med noen. Ikke annet enn et smil, et blikk, en annerkjennelse av hverandres tilstedeværelse. Og da, .. da er det ikke noe upassende om du kommer med et lite "Hei". Resten burde gå av seg selv, og gjør det ikke det så var det feil jente. 

Jeg vil tro at alle som av en eller annen grunn ikke er interessert, eller kanskje er opptatt, uansett vil ta det som et stort kompliment med en slik oppmerksomhet. Jeg ville iallefall det.  

[AnonymBruker]

Nå er jeg mann og ganske sjenert, men enkelte ganger når vi er ute på byen så hjelper kompiser meg med å gå bort til damer. Det kan være tips, det er lettere å gå når man går sammen.           

Nå vet jeg ikke om du pleier å bli sjekket opp eller møter jenter som ønsker oppmerksomheten din. Men om du gjør så synes jeg et tips er å gi mange av dem en sjans og ikke bare avskrive henne fordi hun ikke er den peneste jenta, tilsvrende når du prøver deg på jenter, ser du en som ønsker å bli sjekket opp så prøv deg gjerne på henne også selv om hun ikke er den peneste. Man får mye gratis når man flørter med jenter som er interessert i utgangspunktet samt at det å flørte med mange gir større sjans for å finne en virkelig bra dame.

Anonymkode: b4b7e...009

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

ser du en som ønsker å bli sjekket opp så prøv deg gjerne på henne også selv om hun ikke er den peneste.

Hvordan ser man det?

Anonymkode: 66a3f...17f

[Villan]

Var en tur ute på livet igjen i går, med blandet resultat. Gikk ut rundt klokka 23, sammen med noen venner. Problemet med byen i Drammen er at det er såpass lite. Det blir sagt over her at det beste er å gå bort til et bord med jenter som tilsynelatende kjeder seg. De bordene er det ikke mange av i Drammen. Om noen i det hele tatt.

På den annen side traff vi ei jente som var litt tidlig ute og venta på noen flere venner. Vi inviterte henne til bordet vårt, og jeg fikk demonstrert for meg selv at det å snakke med fremmede egentlig ikke er så jævla vanskelig. Skal sies at hun her var ekstremt ålreit og lett å prate med da, men problemet fram til i går har vært å i det hele tatt komme i gang. Hyggelig var det ihvertfall  

[Eeemil]

Den ‎13‎.‎02‎.‎2016 at 1.17, Okapi skrev:

Ideelt sett, men er ikke overveldende sannsynlig at jeg får med meg jenter på sånt. Generelt litt for nerdete, er jeg redd.

Ja, men tviler på at du er så nerdete at det ikke finnes flere av ditt slag. De andre har nok et like stort behov for å treffe likesinnede som det du har.

[AnonymBruker]

Jeg har aldri forstått at utelivet er noe annet enn et sirkus for de som er seriøse.

sjansen for å treffe likesinnede er temmelig lik 0. Omtrent like stor sjanse som på nett når man tar bort alle taperne, svindlerne og løgnerne.

Greia er at man må luke bort useriøse folk uansett hvor man er, noe som utgjør 99% av utelivet og nettdating.

Det er mye jobb! Og sjansen for at man finner noen er liten selv om man bruker mye tid.

Lykke til!

Anonymkode: 4407f...e66

[Lee Jones]

Den 20. februar 2016 at 12.35, Villan skrev:

Var en tur ute på livet igjen i går, med blandet resultat. Gikk ut rundt klokka 23, sammen med noen venner. Problemet med byen i Drammen er at det er såpass lite. Det blir sagt over her at det beste er å gå bort til et bord med jenter som tilsynelatende kjeder seg. De bordene er det ikke mange av i Drammen. Om noen i det hele tatt.

På den annen side traff vi ei jente som var litt tidlig ute og venta på noen flere venner. Vi inviterte henne til bordet vårt, og jeg fikk demonstrert for meg selv at det å snakke med fremmede egentlig ikke er så jævla vanskelig. Skal sies at hun her var ekstremt ålreit og lett å prate med da, men problemet fram til i går har vært å i det hele tatt komme i gang. Hyggelig var det ihvertfall  

Det er fordi når vi blir eldre så er det lettere enn i begynnelsen av 20-årene. Folk har gått lei av pulekorhold og playing. Folk skal få barn, samboere og langvarige forhold. Derfor er det lettere å innlede koselige samtaler på byen.

[Okapi]

32 minutter siden, Eeemil skrev:

Ja, men tviler på at du er så nerdete at det ikke finnes flere av ditt slag. De andre har nok et like stort behov for å treffe likesinnede som det du har.

Helt klart, men utfordringen er jo kjønnsfordeling. Ideelt sett bør man vel prøve å finne seg interesser der det motsatte kjønn er overrepresentert.

[AnonymBruker]

Den 11.2.2016 at 14.23, Okapi skrev:

Jeg mener ikke jobbsøking som i at man er utsatt og usikker. Jeg tenker mer på at selve prosessen er et strev fordi man ikke får noe ut av den. For meg er smalltalk som regel helt hinsides kjedelig, og jeg vil helst komme meg bort fra jobb og vær og favorittbøker så fort som overhode mulig. Hvis man synes det er gøy å henge med ukjente mennesker og snakke om egentlig ingenting i noen timer er nok dating langt lettere enn hvis man grøsser bare ved tanken.

Aah, du går jo glipp av dødsbra første samtaler. Så sitter dere der å snakker om favorittbøkene hennes, også sier hun a song of ice and fire, også sier du, ja JEG ELSKER GAME OF THRONES. Så snakker dere dødslenge om forskjellen på boka og serien. Og andre bøker som ligner de bøkene dere liker. 

Anonymkode: 1bd2f...d73