Far vil ha sønnen vår på 1,5 år 50/50

[AnonymBruker]

Helt siden jeg ble gravid, har 'holdt ut' med samboeren min som har gått bak ryggen min (flørtet med andre damer), festet mye, stukket av og alltid satt seg selv først. Nå er sønnen vår blitt 1,5 år og jeg klarte ikke mer. For 3 uker siden ble vi enige om å gjøre det slutt (vi har tidligere vært på familievernkontoret i terapi, uten hell). Det er jeg som eier leiligheten vi bor i, men til far har funnet seg egen boplass har jeg tilbudt løsningen om at vi bor hver vår uke hjemme med barnet, slik at han blir minst mulig utsatt. Selv om det føles unaturlig og sårt for meg å være fra barnet, men vet at pappaen tar seg godt av han.

Men faren sier til meg at den dagen han finner seg eget bosted (han vil flytte så nært oss som mulig), så krever han 50/50, altså delt bosted. Dette mener jeg er uaktuelt...Jeg er villig til å gå med på noen overnattinger, omså også at faren får komme hjem til oss hver dag mellom 16 og 19 og ta del i rutinene. Til sønnen vår blir eldre og kan komme med egne ønsker. Faren nekter å godta dette, og sier han skal ta meg til retten om jeg ikke blir enig.

Kan også nevne at jeg er student, og har hele familien min her i samme by. Faren er fra et annet fylke og har ingen familie her. Han har fast jobb.

Hva er mine rettigheter? Jeg mener i utgangspunktet ikke at jeg fortjener å ha noe mer omsorg for gutten vår enn faren, men jeg er livredd for å skade sønnen vår oppi dette, og ønsker ikke et liv for han på flyttefot. Ser jo selv hvor slitsomt det er bare å flytte mellom hjemmet mitt og søsteren min annenhver uke disse 3 ukene som har gått. Føler også at faren straffer meg, først sårer han meg med å være respektløs på flere arenaer, og så skal han nekte meg å ha hoved omsorgen...

Anonymkode: 16257...bf6

[AnonymBruker]

Har du ingen forståelse for at han ønsker å ta like stor del i barnets liv som deg?

Anonymkode: f69eb...141

[AnonymBruker]

Du er villig til å gå med på noen overnattinger.....

Våkn opp! Hvorfor tror du at du har rett til å begrense samværet etter ditt eget forgodtbefinnende? 

Anonymkode: 79f71...ec6

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du ingen forståelse for at han ønsker å ta like stor del i barnets liv som deg?

Anonymkode: f69eb...141

Selvfølgelig har jeg deg, men jeg mener da at det må være mulig å komme frem til en løsning med opptrapping av samvær over tid, slik at en 50/50 avtale er målet på sikt. Sønnen vår er jo bare 1,5 år...

Anonymkode: 16257...bf6

[AnonymBruker]

*det

Anonymkode: 16257...bf6

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt siden jeg ble gravid, har 'holdt ut' med samboeren min som har gått bak ryggen min (flørtet med andre damer), festet mye, stukket av og alltid satt seg selv først. Nå er sønnen vår blitt 1,5 år og jeg klarte ikke mer. For 3 uker siden ble vi enige om å gjøre det slutt (vi har tidligere vært på familievernkontoret i terapi, uten hell). Det er jeg som eier leiligheten vi bor i, men til far har funnet seg egen boplass har jeg tilbudt løsningen om at vi bor hver vår uke hjemme med barnet, slik at han blir minst mulig utsatt. Selv om det føles unaturlig og sårt for meg å være fra barnet, men vet at pappaen tar seg godt av han.

Men faren sier til meg at den dagen han finner seg eget bosted (han vil flytte så nært oss som mulig), så krever han 50/50, altså delt bosted. Dette mener jeg er uaktuelt...Jeg er villig til å gå med på noen overnattinger, omså også at faren får komme hjem til oss hver dag mellom 16 og 19 og ta del i rutinene. Til sønnen vår blir eldre og kan komme med egne ønsker. Faren nekter å godta dette, og sier han skal ta meg til retten om jeg ikke blir enig.

Kan også nevne at jeg er student, og har hele familien min her i samme by. Faren er fra et annet fylke og har ingen familie her. Han har fast jobb.

Hva er mine rettigheter? Jeg mener i utgangspunktet ikke at jeg fortjener å ha noe mer omsorg for gutten vår enn faren, men jeg er livredd for å skade sønnen vår oppi dette, og ønsker ikke et liv for han på flyttefot. Ser jo selv hvor slitsomt det er bare å flytte mellom hjemmet mitt og søsteren min annenhver uke disse 3 ukene som har gått. Føler også at faren straffer meg, først sårer han meg med å være respektløs på flere arenaer, og så skal han nekte meg å ha hoved omsorgen...

Anonymkode: 16257...bf6

Gutten ble allerede skadelidende når du valgte å beholde selv når du visste hvor det bar på vei med forholdet ...

Anonymkode: 88638...800

[Sugerøret]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig har jeg deg, men jeg mener da at det må være mulig å komme frem til en løsning med opptrapping av samvær over tid, slik at en 50/50 avtale er målet på sikt. Sønnen vår er jo bare 1,5 år...

Anonymkode: 16257...bf6

Du skriver "vår" sønn. Og det er jo rett. Men far har like mye rett til samvær som deg. Hva så om barnet kun er 1.5år?

Har vel like stort behov for begge foreldre i livet sitt tenker jeg

[AnonymBruker]

Du har ikke flere rettigheter enn han har hva angår hovedomsorg. Håper han tar deg til retten.

Anonymkode: f69eb...141

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at gutten er for ung til 50/50. Lurer på hvor sunt det er at en på 1,5 år må takle så mye ustabilitet. Målet må jo være 50/50, men det er altfor tidlig å utsette ungen for det nå. Barnet kommer til å slite med savn hver eneste uke, fordi han må konstant bytte på. Barnet bør være hovedsakelig hos en av foreldrene en god stund til, tenker jeg. Uavhengig om det er mor eller far som har ham mest. 

Anonymkode: fcc00...4a6

[Gjest 2Bhonest]

Regelverket er vel slikt at om foreldrene ikke kommer til enighet, så er 50/50 løsning det beste for barnet.

Det er slikt regelverket er. Praktiseringen av regelverket er dessverre ikke slikt.

[Feyfeyhey]

.

Endret 31. juli 2016 av Feyfeyhey

[Ulven]

Halvannet åringer skal ikke bo 50/50. Det er de for små til enkelt og greit. Ingen faginstanser anbefaler deling på så små barn, så du kan be far innkalle til mekling for rettsak, og så vil han få grei beskjed av meklerne hva som er anbefalt av samvær for de forskjellige aldrene. Ønsker han deretter å gå til sak for full omsorg, er det hans rett og ikke noe du kan stoppe, men dere vil måtte gjennom forskjellige rettsmøter før det går til hovedforhandlinger, og da er det fullt mulig for begge parter å gi/ta, avblåse saken.

[Grandidosa83]

Nå er jeg ikke en ekspert på barnefordelingssaker, men generelt i forhandlinger (som jeg jobber med) mellom lekfolk er kommunikasjon det største problemet. Med andre ord at man snakker forbi hverandre.

Jeg forstår deg slik: Du er ikke imot å dele omsorgen 50/50 på sikt , men du synes han er for ung (1,5 år) til å forstå / få trygghet i en situasjon hvor han skal måtte flytte på seg annenhver uke. Som far til en 7-måneders sønn hadde jeg - om enn sårt - skjønt at det ikke hadde vært fornuftig med en 50/50 bofordeling på det tidspunktet.

Er du sikker på at eksen din forstår det slik? Han kan gjerne fokusere mer på at "du nekter 50/50 deling". 

Hadde jeg vært i dine sko hadde jeg kanskje forfattet et brev / skriv hvor du i klartekst beskriver hva du mener er en god fordeling. Starter du da med at; "50/50 deling er noe du ikke motsetter deg på sikt, men pga alder kan vi gjøre slik:" - Vel, kanskje du da kommer litt lettere gjennom til ham?

[Gjest Juanita]

Leser dere hva ts skriver? Hun tilbyr faren å være med sønnen hver dag fra 16 -19! MASSE samvær for far med andre ord, samtidig som ungen slipper å flytte rundt. Så sier hun de trapper opp overnatting etter hvert. Skal man ikke tenke på barnets beste? Må da være helt supert for ham å ha ett hjem, der mamma og pappa veksler på.

[AnonymBruker]

Herlighet for noen svar her da, hva feiler det folk?

Jeez, har dere hørt om normal folkeskikk, man kan vel svare på en ålreit måte selv om man har sterke meninger?

Jeg kan ikke svare på spørsmålet ditt ift hvilke rettigheter du har, men er enig i at det høres tidlig ut med 50/50 allerede ved 1,5 år og at en opptrapping mot delt omsorg høres lurt ut. Håper dere kan komme til enighet. Synd forøvrig det er generøst av deg å flytte ut av din egen leilighet annenhver uke for at han skal få være sammen med barnet sitt, du høres ut som en som virkelig setter barnet først. 

Anonymkode: ba16b...1b3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Grandidosa83 skrev:

Nå er jeg ikke en ekspert på barnefordelingssaker, men generelt i forhandlinger (som jeg jobber med) mellom lekfolk er kommunikasjon det største problemet. Med andre ord at man snakker forbi hverandre.

Jeg forstår deg slik: Du er ikke imot å dele omsorgen 50/50 på sikt , men du synes han er for ung (1,5 år) til å forstå / få trygghet i en situasjon hvor han skal måtte flytte på seg annenhver uke. Som far til en 7-måneders sønn hadde jeg - om enn sårt - skjønt at det ikke hadde vært fornuftig med en 50/50 bofordeling på det tidspunktet.

Er du sikker på at eksen din forstår det slik? Han kan gjerne fokusere mer på at "du nekter 50/50 deling". 

Hadde jeg vært i dine sko hadde jeg kanskje forfattet et brev / skriv hvor du i klartekst beskriver hva du mener er en god fordeling. Starter du da med at; "50/50 deling er noe du ikke motsetter deg på sikt, men pga alder kan vi gjøre slik:" - Vel, kanskje du da kommer litt lettere gjennom til ham?

Jeg har prøvd å fortelle han på den måten, at jeg ikke tenker på meg selv i denne situasjonen. Men på barnet. Han avblåser det hele, sier at sønne får det like bra å bo på to plasser.. Og at hvis jeg ikke gir meg, skal han fortelle sønnen vår når han blir stor at "mamma var egoistisk, hun lot ikke pappa være med deg"...

Han har et utrolig vinnerinnstinkt, han vil gjerne trumfe det meste gjennom uansett hva det går på bekostning av. Når han først har bestemt seg for noe.

Anonymkode: 16257...bf6

[AnonymBruker]

Jeg syns barnet er for ungt til 50/50.   Det er jo ikke som at han IKKE får samvær. Han kan jo være med barnet nesten hver dag hjemme hos mor. Bare ikke ta barnet en hel uke bort til en annen bolig. Kan skjønne at det blir forvirrende for en liten gutt på 1,5 år.
Det er bedre å få til 50/50 når barnet er blitt litt eldre. 

Anonymkode: edb30...ad3

[AnonymBruker]

Her er det du TS som er fornuftig. Stol på deg selv og få evt hjelp til å forklare av meklere. Om far ikke klarer å se barnets behov må han få veiledning, og for fredens skyld er det kanskje bedre at noen andre hjelper med det enn deg.

Anonymkode: 3411c...552

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Juanita skrev:

Leser dere hva ts skriver? Hun tilbyr faren å være med sønnen hver dag fra 16 -19! MASSE samvær for far med andre ord, samtidig som ungen slipper å flytte rundt. Så sier hun de trapper opp overnatting etter hvert. Skal man ikke tenke på barnets beste? Må da være helt supert for ham å ha ett hjem, der mamma og pappa veksler på.

Jeg er helt enig. Faren bør ha hovedomsorg så kan TS komme på besøk hver dag fra 16-19. Det er jo tross alt masse samvær samtidig som ungen slipper å flytte rundt. Etterhvert så kan det jo også kanskje bli litt opptrapping hvis far har lyst til det. Man burde tross alt tenke på barnets beste. Må da være helt supert for ham å ha ett hjem, der mamma og pappa veksler på.

Anonymkode: 367d6...16e

[Gjest Vevila]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er helt enig. Faren bør ha hovedomsorg så kan TS komme på besøk hver dag fra 16-19. Det er jo tross alt masse samvær samtidig som ungen slipper å flytte rundt. Etterhvert så kan det jo også kanskje bli litt opptrapping hvis far har lyst til det. Man burde tross alt tenke på barnets beste. Må da være helt supert for ham å ha ett hjem, der mamma og pappa veksler på.

Anonymkode: 367d6...16e

Slik det kommer frem er det TS som har hatt hovedomsorg for barnet til nå og da er det naturlig at hun har mest første tiden til barnet blir trygg i den nye situasjonen. I tillegg til at barnet også er mest i vante omgivelser. 50/50 er jo målet på sikt for alle parter.