Så var jeg stemor 100%

[MapleSirup]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For å si det sånn, mitt hjem, mine regler. Om man skal bo der får man bidra med husarbeid uansett om man er barn eller voksen. Så det er uaktuelt å la en tenåring (bio eller ste) slippe å bidra.

Anonymkode: bea1f...2bc

Lykke til med den holdningen hvis du først har en tenåring på vrangen.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, MapleSirup skrev:

Lykke til med den holdningen hvis du først har en tenåring på vrangen.

Tenåring er en tenåring, uansett opphav. Selv om man er "vrengt" vil ikke det si at de kan slippe unna det som resten av familien må gjøre. Om de vil ha ett hysterisk anfall først så må de gjerne det, men utfører de ikke sine plikter vil de miste goder som eks internet. 

Anonymkode: bea1f...2bc

[lunamuna]

Din samboer har rett her.

Men uansett. Hvorfor ikke forsøke å ordne opp i forholdet mellom mor og datter? Det vil si, å få far til å blande seg litt her. Det er jo der problemet egentlig er. Det er jo veldig synd for begge to om de skulle ha mistet kontakten. Noen ganger kan en trenge litt hjelp (kanskje profesjonell hjelp også) for å opprettholde et godt og sunt forhold. 

Jeg tror at å godta at datteren vil bo hos dere 100% uten noe om og men, vil føre til mer vanskeligheter mellom mor og datter. Dere (far) støtter i så fall datteren i denne feiden, dytter oppom at det er ok å løse problemer ved å stikke av. Det er ok å få ting på avstand, men det beste er å prøve å løse situasjonen. 
Jeg mener far må snakke med datteren sin, og prøve å løse opp i dette med mor - men ikke for å endre bosituasjonen! Om mor og datter kan få ordnet et bedre forhold seg imellom, kan det være hun etter hvert ønsker mer samvær der, eventuelt at hun i hvert fall besøker sin mor. 

Når det gjelder deg, så kan jo du flytte om du synes det er så vanskelig.

[super-s]

Du kan jo finne en leilighet så du kan være 50/50 hjemme hos mannen din og 50/50 i din egen leilighet. Virker jo som at du ikke synes det er noe stress å flytte frem og tilbake annenhver uke. 

[MapleSirup]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenåring er en tenåring, uansett opphav. Selv om man er "vrengt" vil ikke det si at de kan slippe unna det som resten av familien må gjøre. Om de vil ha ett hysterisk anfall først så må de gjerne det, men utfører de ikke sine plikter vil de miste goder som eks internet. 

Anonymkode: bea1f...2bc

Som sagt.....Lykke til.

Vi snakkes når du har vært igjennom det.

[palamina]

11 timer siden, MapleSirup skrev:

Ja, stakkars jente.

Hun har det jo vondt nok i forhold til sin egen mor for tiden.

Noen husker virkelig ikke hvordan det var å være ung. Når man i tillegg er uønsket er det jo et dårlig utgangspunkt for bygging av selvtillit m.v

Hvilken 15-årig jente er det som ikke skyr mamma som pesten og skulle ønske hun kunne flytte langt vekk? Jeg til påstå at det heller er normen enn unntaket. Problemet med skilte foreldre er nettop at hormonelle tenåringer har praktisk mulighet til å kutte alle bånd til den kjipe forelderen de har vokst opp hos og flytte vekk. Vi som bodde med begge foreldrene måtte derimot lære å jobbe oss gjennom motstand og opprettholde en ok relasjon til begge to under samme tak.

Det er alt for lett for for særkulls-tenåringer å få komme unna med nykkene sine ved å flytte dit de vil, i stedet for at man stiller krav til at de jobber med seg selv. Har ikke tallet på hvor mange jeg hører om som plutselig vil flytte ut i 15-16 årsalderen.

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er en vanesak som går seg til bare bli enig med samboeren om hvordan dere skal gjøre med oppdragelsen hennes så du slipper å løpe rundt å oppvarte. Nå som hun flytter inn på lik linje som dere to må hun dra sin del av lasset med å ordne egen mat utenfor middag, passe på at hun har rene klær selv, og ha ansvar for å rydde eget rom. Du å faren må bli enige om innetider,lekser, grensesetting, konsekvenser ved uakseptabel oppførsel, hva hun skal bidra med i husholdningen med husarbeid osv. Mest sannsynlig har hun flyttet fra moren fordi hun stiller krav og det er noe dere må gjøre å. Det er endel av det å oppdra. Det er viktig for å lære henne å bli en selvstendig voksen. Men alt dette må du og mannen bli enige om før datteren flytter inn så dere gir henne tryggheten med å være en union. Det her går bra Bare pass på å ikke havne i fella som hushjelp.

Anonymkode: bea1f...2bc

Er helt enig. Ofte er det en stor sjanse for at ungdommer flytter til den andre forelderen fordi man har regler man ikke ønsker å godta. Da er det viktig at også dere setter foten ned og er enige i hva slags regler som gjelder. 

Jeg skulle gjerne ønske at stedatteren kunne vært her 100 %. Dette fordi vi da kunne hjulpet henne med et problem hun har som moren ikke orker å gjøre noe med. Jeg merker også at når stesønnen er her over tid så er han en helt annen enn når han er her bare en helg, fordi etter noen dager så ser han at han må finne seg i våre regler. Så her hadde alt vært enklere hvis de hadde vært her hele tiden. Men det kan godt hende jeg også hadde vært litt lei i perioder.. Er jo godt vant til "frihelger" nå... 

Anonymkode: f6ae6...789

[AnonymBruker]

Er det virkelig normalt at tenåringer får lov å være frekke, ikke bidra hjemme, være ufyselige, hater foreldrene sine....Hva slags ungdommer er de ? Jeg både kjenner og har hatt i hus en haug med flotte barn som fungerer godt med sine foreldre, tar vare på små søsken, er hyggelige , takknemlige og veloppdratt. Har vært selv tenåring også og har levd helt vanlig med helt normale rammer og regler.

Det dere prøver å si er at man skal bare la de være i fred og ikke kreve noe? Så lenge mine barn bor meg så skal de respektere dette huset. Det er mannen og jeg som er voksne og som har ansvar for dem helt til de blir myndige.

 

Anonymkode: 9452d...118

[Illuminatum]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samboeren min har en datter på 15 år som har bodd 50/50 de siste årene. Nå krangler hun sånn med moren din at hun har flyttet til oss permanent, og nekter å være med moren. Hun lider ingen nød hos moren, men de krangler mye. Jeg mener at hun må tvinges til 50/50 og at hun har godt av å være hos moren også. Samboeren min mener hun må velge selv. Så kommer min rolle opp i det hele. Jeg sliter med å venne me til en tilværelse som stemor på fulltid. Det at hun er her, hele tiden. Jeg blir i dårlig humør at det. Jeg har snakket med samboeren min om dette, men han sier at hun er datteren hans, og at han ikke kan nekte henne å bo hos oss. Jeg ser poenget, men jeg sliter med denne tilværelsen. Det føles som om vi har gjester, hele tiden, og jeg slapper ikke skikkelig av i mitt eget hus lenger. Jeg syntes 50/50 var mer enn nok. Er det noen andre her som har stebarn i hus 100% av tiden? Hvordan takler dere situasjonen? Ja, jeg vet at jeg har valgt en mann med barn og må ta det for det det er...

Anonymkode: a7e37...d7c

Ja, jeg har stedatter hos meg 100%. Egentlig liker jeg det godt sånn.

[MapleSirup]

1 time siden, palamina skrev:

Hvilken 15-årig jente er det som ikke skyr mamma som pesten og skulle ønske hun kunne flytte langt vekk? Jeg til påstå at det heller er normen enn unntaket. Problemet med skilte foreldre er nettop at hormonelle tenåringer har praktisk mulighet til å kutte alle bånd til den kjipe forelderen de har vokst opp hos og flytte vekk. Vi som bodde med begge foreldrene måtte derimot lære å jobbe oss gjennom motstand og opprettholde en ok relasjon til begge to under samme tak.

Det er alt for lett for for særkulls-tenåringer å få komme unna med nykkene sine ved å flytte dit de vil, i stedet for at man stiller krav til at de jobber med seg selv. Har ikke tallet på hvor mange jeg hører om som plutselig vil flytte ut i 15-16 årsalderen.

Det er jo en stor fordel de har da. Å få avstand til de man har problemer med. Man har jo problemer pga puberteten. Puberteten tar sin tid og er veldig tøff for enkelte. Noen blir bortimot blåst, mister all fornuft, trekker grenser til det uendelige osv osv.

Man kan virkelig ikke si at tenåringer bare må slik og slik; det fungerer ikke på alle!!!

Men alt det der er O.T. Stemødre i en slik situasjon bør dempe engasjementet sitt dersom det blir slik at familien skal være i krig.

Det er ikke fordi man skal lulle og lalle med tenåringer, men man skal heller ikke gå i krig. De har det jævli nok. Det er ingen vinnere i en familiekrangel.

Overlat det til foreldrene og la de være litt i fred 

Endret 8. februar 2016 av MapleSirup
Haugevis av skrivefeil!

[MapleSirup]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det virkelig normalt at tenåringer får lov å være frekke, ikke bidra hjemme, være ufyselige, hater foreldrene sine....Hva slags ungdommer er de ? Jeg både kjenner og har hatt i hus en haug med flotte barn som fungerer godt med sine foreldre, tar vare på små søsken, er hyggelige , takknemlige og veloppdratt. Har vært selv tenåring også og har levd helt vanlig med helt normale rammer og regler.

Det dere prøver å si er at man skal bare la de være i fred og ikke kreve noe? Så lenge mine barn bor meg så skal de respektere dette huset. Det er mannen og jeg som er voksne og som har ansvar for dem helt til de blir myndige.

 

Anonymkode: 9452d...118

Nei, det er ingen som sier det..Vet ikke hvor du tar det der fra.

[xinnia]

2 timer siden, palamina skrev:

Hvilken 15-årig jente er det som ikke skyr mamma som pesten og skulle ønske hun kunne flytte langt vekk? Jeg til påstå at det heller er normen enn unntaket. Problemet med skilte foreldre er nettop at hormonelle tenåringer har praktisk mulighet til å kutte alle bånd til den kjipe forelderen de har vokst opp hos og flytte vekk. Vi som bodde med begge foreldrene måtte derimot lære å jobbe oss gjennom motstand og opprettholde en ok relasjon til begge to under samme tak.

Det er alt for lett for for særkulls-tenåringer å få komme unna med nykkene sine ved å flytte dit de vil, i stedet for at man stiller krav til at de jobber med seg selv. Har ikke tallet på hvor mange jeg hører om som plutselig vil flytte ut i 15-16 årsalderen.

Tror grunnen til at det blir så klinsj med 15 åringer- er nemlig det at de i lang lang tid har måtte forholde seg til 2 bosteder- gjerne med stemødre og stefedre/ +diverse  stesøsken.. 

Det vel har vært stilt umenneskelig krav til de i litt for lang tid.. som å være gjest hos sin egen far..

Så jeg unner virkelig de få som har muligheten til å kunne "flykte" for en periode

 

[GørilB]

Har man stebarn så må man nesten forvente at det kan skje at de flytter inn 100%.

[Sølvi88]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samboeren min har en datter på 15 år som har bodd 50/50 de siste årene. Nå krangler hun sånn med moren din at hun har flyttet til oss permanent, og nekter å være med moren. Hun lider ingen nød hos moren, men de krangler mye. Jeg mener at hun må tvinges til 50/50 og at hun har godt av å være hos moren også. Samboeren min mener hun må velge selv. Så kommer min rolle opp i det hele. Jeg sliter med å venne me til en tilværelse som stemor på fulltid. Det at hun er her, hele tiden. Jeg blir i dårlig humør at det. Jeg har snakket med samboeren min om dette, men han sier at hun er datteren hans, og at han ikke kan nekte henne å bo hos oss. Jeg ser poenget, men jeg sliter med denne tilværelsen. Det føles som om vi har gjester, hele tiden, og jeg slapper ikke skikkelig av i mitt eget hus lenger. Jeg syntes 50/50 var mer enn nok. Er det noen andre her som har stebarn i hus 100% av tiden? Hvordan takler dere situasjonen? Ja, jeg vet at jeg har valgt en mann med barn og må ta det for det det er...

Anonymkode: a7e37...d7c

Det er mange som glemmer at om stemor og far eier huset sammen så skal faktisk begge bestemme like mye. Så du og far må komme til en enighet her. Du har relativt dårlige kort da dette er dattern til din samboer, men ingen kan ta fra deg retten over ditt eget hus. Du bestemmer like mye som far. Men prøv å få dette til å fungere med dattern, hun er en del av familien hun og.

[AnonymBruker]

39 minutter siden, Sølvi88 skrev:

Det er mange som glemmer at om stemor og far eier huset sammen så skal faktisk begge bestemme like mye. Så du og far må komme til en enighet her. Du har relativt dårlige kort da dette er dattern til din samboer, men ingen kan ta fra deg retten over ditt eget hus. Du bestemmer like mye som far. Men prøv å få dette til å fungere med dattern, hun er en del av familien hun og.

Jeg tror ikke mange glememr dette. Jeg synes heller ikke eieforholdet på huset har noe med saken å gjøre.

Det er viktig er å skille mellom hva man skal forvente/kunne forlange, hva som er realistisk og hva man ikke har noe med. For det meste lønner det seg å tre til siden, fremfor å stå klar med hornene.

 

Anonymkode: ca006...697

[Sølvi88]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke mange glememr dette. Jeg synes heller ikke eieforholdet på huset har noe med saken å gjøre.

Det er viktig er å skille mellom hva man skal forvente/kunne forlange, hva som er realistisk og hva man ikke har noe med. For det meste lønner det seg å tre til siden, fremfor å stå klar med hornene.

 

Anonymkode: ca006...697

Så klart har du rett.

Men eierforholdet har noe med saken å gjøre. Om situasjonen er uaktuell for stemor så kan ikke far dra inn barnet. Da må far velge mellom å flytte med barnet eller bo med stemor. Men som du sier er det best å finne en løsning før det har gått så langt. Jeg håper også stemor gjør det. Men om stemor eier like mye av huset bestemmer hun like mye, da må en av de føye seg ellers må de flytte hver for seg. For man må bli enige, man kan ikke bruke "stjernekortet".  

[xinnia]

9 minutter siden, Sølvi88 skrev:

Så klart har du rett.

Men eierforholdet har noe med saken å gjøre. Om situasjonen er uaktuell for stemor så kan ikke far dra inn barnet. Da må far velge mellom å flytte med barnet eller bo med stemor. Men som du sier er det best å finne en løsning før det har gått så langt. Jeg håper også stemor gjør det. Men om stemor eier like mye av huset bestemmer hun like mye, da må en av de føye seg ellers må de flytte hver for seg. For man må bli enige, man kan ikke bruke "stjernekortet".  

Forstår hva du mener- men er ikke enig med deg. Hva om mor til barnet hadde dødd? TS viste at mannen hadde barn, hun viste at mannen var pappa..da må man faktisk være forbredt på at boligen som far bor i skal og bør være like mye ett hjem for barnet som TS ..

[AnonymBruker]

11 timer siden, super-s skrev:

Du kan jo finne en leilighet så du kan være 50/50 hjemme hos mannen din og 50/50 i din egen leilighet. Virker jo som at du ikke synes det er noe stress å flytte frem og tilbake annenhver uke. 

Du tuller nok her - men jeg synes forslaget er bra! Hun bør flytte til egen bolig (fars nye altså).

Anonymkode: c1008...040

[super-s]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du tuller nok her - men jeg synes forslaget er bra! Hun bør flytte til egen bolig (fars nye altså).

Anonymkode: c1008...040

Nei, jeg mener det ja. Hvis det er et problem at stedatteren er der 100%, så kan hun selv velge å være der 50%. 

[Helen]

Selvfølgelig må stemor her bare godta at stedatter flytter inn. Her i huset er det kun jeg som har barn, yngste bor her 100%, nest yngste 50/50 og eldste har flyttet ut. Hvis min samboer ikke hadde godtatt at mine barn hadde bodd hos oss 100% hadde jeg enten tatt med barna og flyttet eller tuppet han på hodet og ræva ut! Steforeldre må bare akseptere at barna kommer først uansett. Jeg har tidligere selv vært stemor, så jeg kan sette meg inn i situasjonen og mener uansett at barne kommer først.