Endringer i PPU utdanningen, snart ferdig med bachelor og ekstra år, hva gjør jeg!?

[AnonymBruker]

Hei alle sammen! Nå håper jeg det er noen som kan hjelpe meg med erfaring/råd/etc.

Sitter her på siste året av bacheloren. Har tatt en bachelor i idrett hvor jeg valgte å ta en årsenhet i engelsk siste året (v60 valgrie studiepoeng). Fra før har jeg en årsenhet i norsk. Jeg jobber som vikarlærer ved siden av studiene, er ofte en god del å gjøre. Ifjor hadde jeg ansvaret for 15 gymtimer på videregående med planlegging, undervisning, prøver og vurderinger/karaktersetting pga lærer som var sykmeldt ved siden av studier. I år vikarierer jeg i alle fag bortsett fra krl, naturfag og musikk i en klasse på storskolen i barneskolen. Planen er å ta PPU nå til høsten på deltid. Det er i hvert fall det jeg har tenkt. Og jobbe som vikarlærer ved siden av, men helst mer fast vikariat. Jeg skal også flytte med mitt barn til Oslo området for å komme nærmere slekt/familie. Ser nå at regjeringen har gjort endringer i PPU opptakskravene fra og med undervisningsåret 2017, hvor det er krav om mastergrad for å komme inn. Det vil si at opptakene nå til høsten vil være siste sjanse for oss som ikke har mastergrad, ennå.

Mine spørsmål er:

- jeg er jo ikke ferdig med bachelorgraden før til våren, hva skriver man i søknaden nå i april?

- hvor vanskelig er det å komme inn på PPU deltid? Og hvor vanskelig er det å komme inn på heltid?

- Vil det være lurere å ta det heltid enn deltid? Med tanke på å jobbe ved siden av? (må jo forsørge barn/betale huslån/mat på bordet)

- Hvor vanskelig er det å få et mer fast vikariat når man er lærer uten godkjenning?

Jeg er nå vettskremt for at jeg ikke skal komme inn noe sted til høsten, og at bachelorgraden min og det tilleggsåret jeg har skal være helt bortkastet. Jeg orker ikke å gå igang med noen mastergrad med en gang ettersom jeg ønsker å jobbe noen år og finne ut hva jeg vil ta mastergrad i, men det vil være noe innen idrett.

Anonymkode: f91cd...abb

[Strixvaria]

Altså, du har undervisningskompetanse i både norsk, engelsk og kroppsøving, ikke sant? Norsk er jo en 100 % stilling i seg selv, og du har valgt deg ypperlige tilleggsfag (dvs., kroppsøving er det mange som har, men engelsken er definitivt et pluss). Det er en ettersendingsfrist på all dokumentasjon - denne står beskrevet i SøknadsWeb for det enkelte studiested.

Dersom du har tenkt å ta PPU ved UiO (siden du nevnte flytting til Oslo) beklager jeg å måtte være den som pirker litt borti den planen - i fjor var det nesten 800 søkere på venteliste (jeg søkte for moro skyld, hadde bare kompetanse i 2 fag på det tidspunktet), og såvidt meg bekjent kom det allerede da kun folk med mastergrad inn (dog er det sikkert noen unntak for f.eks fremmedspråk og kaaaaanskje realfag, men det vet jeg ikke med sikkerhet og tør ikke å love at faktisk var tilfelle). Så hvorvidt sjansene er gode for å komme inn avhenger også av hvilket studiested du har sett for deg. Jeg har selv tenkt å ta PPU på heltid til høsten, og har valgt meg ut noen studiesteder nettopp pga. forventet pågang. Siden det nå er siste mulighet for dem med bachelor tør jeg vedde på at søkertallene vil bli enorme nå i år, og da gjelder det å ha tenkt nøye og ikke minst å ha søkt mer enn bare ett studiested. Selv jeg som har 3 undervisningsfag kommer etter all sannsynlighet ikke inn ved UiO nettopp fordi jeg ikke har mastergraden i boks helt ennå.

Siden du søker i en kvote for heltid og en kvote for deltid vil jo også disse "køene" være ulike, men du kan jo tenke deg at den køen jeg nevnte ved UiO gjaldt heltid, og jeg tror det er mange i din situasjon som har en bachelor og gjerne ett eller to undervisningsfag som nå kommer til å prøve et siste forsøk på å komme inn på deltidsstudie, som jo lettere lar seg kombinere med familieliv og eventuell jobb ved siden av. Dette vet du sikkert, men det er også begrensninger på i hvilken grad du kan ha praksis ved skoler hvor du har ansettelsesforhold, og praksisperiodene er satte uker hvor du uansett må møte på den praksisen du har, så ift. jobb ved siden må du da enten skaffe deg permisjon de aktuelle ukene, ha den godkjente prosentdelen praksis ved din skole og resten ved en annen (hvis den andre skolen i det hele tatt er med på en slik ordning, det er jo opp til dem), eller vurdere å ta en jobb som har mer fleksibilitet ift. arbeidstid enn hva det å jobbe i skolen som oftest har, siden praksisen er på dagtid.

Hvor vanskelig det er å få jobb som ikke-godkjent lærer kommer helt an på hvor du bor. Jeg vet om flere mindre kommuner (les: bygda) hvor de til og med har ansatt vikarlærere uten ett eneste studiepoeng (og gitt dem lektorlønn..), så helt umulig er det ikke hvis du er villig til å flytte på deg. Men i lengden ville jeg ikke ha satset på det, for når kravene blir et faktum har de ikke lenger lov å ansette "ufaglærte" (i mangel på bedre ord) dersom bedre kvalifiserte søkere dukker opp, uavhengig av argumenter som at ufaglærte er billigere i drift, for da er det enten 60 stp i undervisningsfaget + PPU eller helt ekstremt tilfelle av "den ufaglærte var eneste søker og vi er desperate". Men da gir de deg vel et vikariat på et år og så lyser de ut stillingen neste år for å prøve å få tak i faglærte, så en stabil arbeidssituasjon kan du risikere ikke å få..

Hvis du vurderer en mastergrad og vet at du vil jobbe i skolen, så vil jeg også be deg vurdere muligheten for å ta en master i nordisk eller engelsk; da blir du lektor i språkfag, og det er vesentlig mer attraktivt for arbeidsgiver enn en mastergrad i f.eks. friluftsliv - det er det ikke sikkert de vil ansette deg i lektorstilling med, og lønnsmessig er jo forskjellen på adjunkt og lektor absolutt en faktor det er greit å tenke litt på når du vurderer å gå for en mastergrad.

[AnonymBruker]

1 time siden, Strixvaria skrev:

Altså, du har undervisningskompetanse i både norsk, engelsk og kroppsøving, ikke sant? Norsk er jo en 100 % stilling i seg selv, og du har valgt deg ypperlige tilleggsfag (dvs., kroppsøving er det mange som har, men engelsken er definitivt et pluss). Det er en ettersendingsfrist på all dokumentasjon - denne står beskrevet i SøknadsWeb for det enkelte studiested.

Dersom du har tenkt å ta PPU ved UiO (siden du nevnte flytting til Oslo) beklager jeg å måtte være den som pirker litt borti den planen - i fjor var det nesten 800 søkere på venteliste (jeg søkte for moro skyld, hadde bare kompetanse i 2 fag på det tidspunktet), og såvidt meg bekjent kom det allerede da kun folk med mastergrad inn (dog er det sikkert noen unntak for f.eks fremmedspråk og kaaaaanskje realfag, men det vet jeg ikke med sikkerhet og tør ikke å love at faktisk var tilfelle). Så hvorvidt sjansene er gode for å komme inn avhenger også av hvilket studiested du har sett for deg. Jeg har selv tenkt å ta PPU på heltid til høsten, og har valgt meg ut noen studiesteder nettopp pga. forventet pågang. Siden det nå er siste mulighet for dem med bachelor tør jeg vedde på at søkertallene vil bli enorme nå i år, og da gjelder det å ha tenkt nøye og ikke minst å ha søkt mer enn bare ett studiested. Selv jeg som har 3 undervisningsfag kommer etter all sannsynlighet ikke inn ved UiO nettopp fordi jeg ikke har mastergraden i boks helt ennå.

Siden du søker i en kvote for heltid og en kvote for deltid vil jo også disse "køene" være ulike, men du kan jo tenke deg at den køen jeg nevnte ved UiO gjaldt heltid, og jeg tror det er mange i din situasjon som har en bachelor og gjerne ett eller to undervisningsfag som nå kommer til å prøve et siste forsøk på å komme inn på deltidsstudie, som jo lettere lar seg kombinere med familieliv og eventuell jobb ved siden av. Dette vet du sikkert, men det er også begrensninger på i hvilken grad du kan ha praksis ved skoler hvor du har ansettelsesforhold, og praksisperiodene er satte uker hvor du uansett må møte på den praksisen du har, så ift. jobb ved siden må du da enten skaffe deg permisjon de aktuelle ukene, ha den godkjente prosentdelen praksis ved din skole og resten ved en annen (hvis den andre skolen i det hele tatt er med på en slik ordning, det er jo opp til dem), eller vurdere å ta en jobb som har mer fleksibilitet ift. arbeidstid enn hva det å jobbe i skolen som oftest har, siden praksisen er på dagtid.

Hvor vanskelig det er å få jobb som ikke-godkjent lærer kommer helt an på hvor du bor. Jeg vet om flere mindre kommuner (les: bygda) hvor de til og med har ansatt vikarlærere uten ett eneste studiepoeng (og gitt dem lektorlønn..), så helt umulig er det ikke hvis du er villig til å flytte på deg. Men i lengden ville jeg ikke ha satset på det, for når kravene blir et faktum har de ikke lenger lov å ansette "ufaglærte" (i mangel på bedre ord) dersom bedre kvalifiserte søkere dukker opp, uavhengig av argumenter som at ufaglærte er billigere i drift, for da er det enten 60 stp i undervisningsfaget + PPU eller helt ekstremt tilfelle av "den ufaglærte var eneste søker og vi er desperate". Men da gir de deg vel et vikariat på et år og så lyser de ut stillingen neste år for å prøve å få tak i faglærte, så en stabil arbeidssituasjon kan du risikere ikke å få..

Hvis du vurderer en mastergrad og vet at du vil jobbe i skolen, så vil jeg også be deg vurdere muligheten for å ta en master i nordisk eller engelsk; da blir du lektor i språkfag, og det er vesentlig mer attraktivt for arbeidsgiver enn en mastergrad i f.eks. friluftsliv - det er det ikke sikkert de vil ansette deg i lektorstilling med, og lønnsmessig er jo forskjellen på adjunkt og lektor absolutt en faktor det er greit å tenke litt på når du vurderer å gå for en mastergrad.

Takk for informasjon. Ja det var nok ikke spesielt UIO jeg tenkte på ettersom vi skal flytte til Oslo området, altså ikke i Oslo. Ser flere steder legger opp til samlingsbasert undervisning på deltids ordningen rundt om. Og da går det jo an å ha litt reisevei. Noen tilbyr det også nettbasert. Jeg ser noen legger opp til at de fleste kan ta praksisen der de jobber, spesielt på deltids ordningen. 

Nå et det bachelor i idrett jeg har med engelsk siste året. Norsk årsstudium har jeg fra før. Altså ikke friluftsliv, og man får heller ikke noe master i friluftsliv, tar jeg master blir det idrettsvitenskap. Det kvalifiserer til å jobbe på idrettslinjer blant annet. Ser veldig mørkt på å skulle begynne med en ny bachelorgrad og så master fordi regjeringen innfører horrible krav til at folk skal kunne bli lærere. Det kommer til å søke færre og færre folk til disse utdanningene med alle disse kravene. Sa vil det jo igjen bli mangel på lærere og flere ufaglærte blir satt inn. 

Jeg kan tenke meg at det vil være mange som søker i år. Vet ikke hva jeg kommer til å gjøre hvis jeg ikke kommer inn noe sted, da er jo alt det jeg har tatt for å kunne jobbe som lærer totalt bortkasta? Å

 

 

Anonymkode: f91cd...abb

[AnonymBruker]

Hei ts,

du nevner at noen steder tilbyr PPU nettbasert, kan du nevne hvilke? Og hvordan forgegår det siden det er praktisk pedagogisk utdanning?

Anonymkode: d6b19...e5d

[AnonymBruker]

1 time siden, Strixvaria skrev:

Altså, du har undervisningskompetanse i både norsk, engelsk og kroppsøving, ikke sant? Norsk er jo en 100 % stilling i seg selv, og du har valgt deg ypperlige tilleggsfag (dvs., kroppsøving er det mange som har, men engelsken er definitivt et pluss). Det er en ettersendingsfrist på all dokumentasjon - denne står beskrevet i SøknadsWeb for det enkelte studiested.

Dersom du har tenkt å ta PPU ved UiO (siden du nevnte flytting til Oslo) beklager jeg å måtte være den som pirker litt borti den planen - i fjor var det nesten 800 søkere på venteliste (jeg søkte for moro skyld, hadde bare kompetanse i 2 fag på det tidspunktet), og såvidt meg bekjent kom det allerede da kun folk med mastergrad inn (dog er det sikkert noen unntak for f.eks fremmedspråk og kaaaaanskje realfag, men det vet jeg ikke med sikkerhet og tør ikke å love at faktisk var tilfelle). Så hvorvidt sjansene er gode for å komme inn avhenger også av hvilket studiested du har sett for deg. Jeg har selv tenkt å ta PPU på heltid til høsten, og har valgt meg ut noen studiesteder nettopp pga. forventet pågang. Siden det nå er siste mulighet for dem med bachelor tør jeg vedde på at søkertallene vil bli enorme nå i år, og da gjelder det å ha tenkt nøye og ikke minst å ha søkt mer enn bare ett studiested. Selv jeg som har 3 undervisningsfag kommer etter all sannsynlighet ikke inn ved UiO nettopp fordi jeg ikke har mastergraden i boks helt ennå.

Siden du søker i en kvote for heltid og en kvote for deltid vil jo også disse "køene" være ulike, men du kan jo tenke deg at den køen jeg nevnte ved UiO gjaldt heltid, og jeg tror det er mange i din situasjon som har en bachelor og gjerne ett eller to undervisningsfag som nå kommer til å prøve et siste forsøk på å komme inn på deltidsstudie, som jo lettere lar seg kombinere med familieliv og eventuell jobb ved siden av. Dette vet du sikkert, men det er også begrensninger på i hvilken grad du kan ha praksis ved skoler hvor du har ansettelsesforhold, og praksisperiodene er satte uker hvor du uansett må møte på den praksisen du har, så ift. jobb ved siden må du da enten skaffe deg permisjon de aktuelle ukene, ha den godkjente prosentdelen praksis ved din skole og resten ved en annen (hvis den andre skolen i det hele tatt er med på en slik ordning, det er jo opp til dem), eller vurdere å ta en jobb som har mer fleksibilitet ift. arbeidstid enn hva det å jobbe i skolen som oftest har, siden praksisen er på dagtid.

Hvor vanskelig det er å få jobb som ikke-godkjent lærer kommer helt an på hvor du bor. Jeg vet om flere mindre kommuner (les: bygda) hvor de til og med har ansatt vikarlærere uten ett eneste studiepoeng (og gitt dem lektorlønn..), så helt umulig er det ikke hvis du er villig til å flytte på deg. Men i lengden ville jeg ikke ha satset på det, for når kravene blir et faktum har de ikke lenger lov å ansette "ufaglærte" (i mangel på bedre ord) dersom bedre kvalifiserte søkere dukker opp, uavhengig av argumenter som at ufaglærte er billigere i drift, for da er det enten 60 stp i undervisningsfaget + PPU eller helt ekstremt tilfelle av "den ufaglærte var eneste søker og vi er desperate". Men da gir de deg vel et vikariat på et år og så lyser de ut stillingen neste år for å prøve å få tak i faglærte, så en stabil arbeidssituasjon kan du risikere ikke å få..

Hvis du vurderer en mastergrad og vet at du vil jobbe i skolen, så vil jeg også be deg vurdere muligheten for å ta en master i nordisk eller engelsk; da blir du lektor i språkfag, og det er vesentlig mer attraktivt for arbeidsgiver enn en mastergrad i f.eks. friluftsliv - det er det ikke sikkert de vil ansette deg i lektorstilling med, og lønnsmessig er jo forskjellen på adjunkt og lektor absolutt en faktor det er greit å tenke litt på når du vurderer å gå for en mastergrad.

Leste meg litt om på endringene, og det står her i skrivet fra regjeringen at det er unntak til den nye reglene for opptak i estetiske/praktiske fag, og idrettsfag. https://www.regjeringen.no/contentassets/0af748b886b64375bb877b33ac466ba8/forskrift_om_rammeplan_for_praktisk_pedagogisk_utdanning.pdf

Vil denn unntaks regelen gjelde for meg da? Jeg sitter jo til våren med bachelorgrad i idrett, tilsvarende 180 studiepoeng, men siden man må velge en årsenhet siste året, tok jeg da engelsk istedet for mindre skolefag som samfunnsfag, krle, eller folkehelse som noen tok osv. Men det vil jo stå bachelorgrad i idrett - 180 studiepoeng på mitt vitnemål. Så tipper jeg det vil stå fordypning i engelsk eller noe slikt på resten av vitnemålet. Har så lite kjennskap til dette, tror jeg må ta en telefon til studieveileder. Slik jeg ser det nå ser det ut til at jeg faller innenfor unntaket, men ja jeg blir jo skeptisk til hvor firkantet dette unntaket er, bachelorgrad i idrett skal jo være bachelorgrad i idrett. De fleste bacehlorgrader har jo som regel 30-60 valgfrie studiepoeng.

Anonymkode: f91cd...abb

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei ts,

du nevner at noen steder tilbyr PPU nettbasert, kan du nevne hvilke? Og hvordan forgegår det siden det er praktisk pedagogisk utdanning?

Anonymkode: d6b19...e5d

Jeg bare googlet, leste ikke noe særlig om hvordan det fungerte og evt oppmøte på skolen til eksamen, osv. Mulig en del av undervisningen kan foregå over nett, men tipper man må møte til eksamen og slikt. Og det er jo ikke alltid lett når mye av denettbaserte studiene her til lands ligger i de lite sentrale delene av landet.

Anonymkode: f91cd...abb

[AnonymBruker]

I realiteten må du ha mastergrad for å komme inn på PPU nesten over alt allerede i dag. Master blir nemlig prioritert over bachelor, og omtrent alle studiesteder har alt for mange søkere ift. antall plasser. 

Anonymkode: 66fc9...b03

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I realiteten må du ha mastergrad for å komme inn på PPU nesten over alt allerede i dag. Master blir nemlig prioritert over bachelor, og omtrent alle studiesteder har alt for mange søkere ift. antall plasser. 

Anonymkode: 66fc9...b03

På de mest populære stedene som UIO ja. Men det gjelder ikke for hele landet skjønner du. Det er 50 steder som tilbyr en form for PPU utdanning. Og jeg vet om ganske mange med bachelor og tilleggsår som har kommet inn på PPU, tidligere og i år. Viktig å huske på at søknads pågangen til PPU og vanlig lærerutdanning vil gå ned nå som de innfører så mange nye krav. Det jeg lurer på er om unntaket de oppfører under paragraf 6 gjelder meg som har idrettsfag. Da har jeg flere sjanser enn kun i år på å komme inn. 

Anonymkode: f91cd...abb

[Strixvaria]

Tror det kommer litt an på hva som står på vitnemålet ditt, og hvor står søkerpågang de studiestedene du vurderer har. Får de søkere med undervisningsrelevant mastergrad går disse uansett foran deg i køen, paragraf eller ei, men hvis ikke så ligger du hvertfall godt an til idrett og engelsk. Studiestedene vil jo ha de best kvalifiserte studentene, og den unntaksparagrafen gjelder nok mest for steder og retninger hvor flere har opplevd liten søknadspågang, så muligheten er jo absolutt der så lenge du er villig til å flytte dit du eventuelt kommer inn. Det er også sannsynlig at du kan risikere bare å få fagdidaktikk i kroppsøving dersom det er søkere med mastergrad som tar plassene på engelsken, for eksempel, men igjen så er dette helt umulig å forutsi og jeg tenker at når det er en mulighet for unntak så er det gode grunner til det, og fullt mulig å gjennomføre  

Det sier seg selv at søkertallene vil gå ned når ingen med bare bachelor + PPU lenger er aktuelle, da disse utgjør så å si hele ventelistene de fleste steder. Men det vil ikke nødvendigvis føre til noen mangel som sådan, siden de fleste som kommer inn (hvertfall på de mest sentrale utdanningsinstitusjonene) allerede har mastergrad uansett. Dersom det imidlertid skulle bli en mangel vil jo KD måtte foreta seg et eller annet, og for lærere og potensielle læreres del tror jeg det hadde vært en klar fordel dersom rekrutteringen til yrket fikk seg en skikkelig knekk. Kanskje disse høytstående byråkratene ville måtte innse at dette er et tøft yrke som krever mye av en, og at lønnsnivået bør ganske markant opp for at folk skal gidde å ta opp flere hundre tusen i studielån og gå hele den veien med enten en 5-årig integrert "lektormaster" eller 5 års master + PPU. Etter 6 år med studielån sitter man igjen med en ganske stor gjeld, og jeg tenker som så at med en master ++ bør man kunne forvente å få en jobb med en del goder/fordeler som svarer til kompetansen du tross alt har opparbeidet deg. Hvem gidder vel det for ei lønn på 400 000 i året; ingen muligheter til avspasering utenom sommerferien; masse kveldsjobb i perioder og en generelt krevende arbeidshverdag? DET tror jeg nok vi vil få se fremover. Når de hever inntakskravene må det være en temmelig bra gulrot til stede for at folk skal synes at det er verdt det når de begynner å se på input/output. Med min utdannelse (mastergrad) kan jeg få lederstillinger i det offentlige og det private med en vesentlig bedre lønn og bedre arbeidsvilkår enn jeg vil få som lærer/lektor, så om jeg faktisk kommer til å jobbe som lektor til jeg blir pensjonist er jeg heller i tvil om. Til det er lønna for dårlig og min frihet til å legge opp undervisningen etter mitt skjønn for dårlig. Men å undervise noen år for å ha prøvd det ut, spare meg opp litt penger osv., det er nok mer sannsynlig.

[lillsunshine]

Har ikke orket å lese å gjennom alle svarene her endå, men jeg svarer så godt kan jeg kan. Har selv søkt PPU nå og søkte også for 2 år siden i Bergen og kom inn da. 

I år kommer det nok til å være de høyeste søkertalla noen sinne kanskje, grunnet masterkravet som kommer ja, så alle som ikke har mastergrad og har plan om å bli lærer med bachelorgrad vil nok søke nå. 

Men det er noen ting du kan gjøre for å øke sjansene dine. Generelt hvis du kan, søk andre plasser enn på de største universiteta, som UiO og UiB,  da det nok er der det blir vanskeligst å komme inn der og mindre trøkk på småsteder.

1. Angående hva du skal skrive i Søknadsweb. Du får muligheten til å skrive en merknad der inne, og der skal du skrive at du blir ferdig med bachelorgraden da og at du vil ettersende dokument innen 1.juli. Dette er ikke noe problem, men de må vite om det. Dette stod det i mailen jeg fikk. 

2. Velg taktisk når du skal velge prioriteringsrekke på fagkombinasjonene. For uansett om du søker med to fag eller flere, så er det en fordel å føre opp de undervisningsfagene du har best karakter i, først.  Med mindre det er et veldig populært fag. Da jeg kom inn for 2 år siden, så søkte jeg med fagkombinasjonen norsk og tysk, men jeg valgte å føre opp norsk på 1. og tysk på 2., da jeg hadde bedre karakterer i nordisk. Til tross for at tysk er veldig etterspurt. Jeg søkte med akkurat samme fagkombinasjonen som en annen jeg kjente, som hadde samme prioriteringsrekkefølge. Men hun hadde best karakterer i tysk og dårligst i norsk, og jeg kom inn, mens hun ikke gjorde det. Det var nok fordi hun førte norsk på første, som hun hadde dårligst karakterer i. 

Om du ca har samme snitt i alle fag, så hadde jeg ført opp norsk som nr 1.,  engelsk som nr. 2. og idrett som nr. 3. Det er nok veldig mange som søker med engelsk, men færre som søker med norsk, derfor er det nok lurt å føre norsk før engelsk. Tror jeg da. Jeg har ikke peiling på hvor mange som søker med idrett, men det er vel kanskje færre plasser og større trøkk?

Angående at det er folk flest med master som kommer inn. Det kommer nok veldig an på fag og hvor vidt man faktisk har karakterer i masteren som kan trekke opp snittet. For jeg spurte opptakskontoret nå om det hadde noe å si for søknaden min nå, da jeg ferdigstiller master til våren og om jeg kunne legge inn bacheloren nå. Fikk til svar at det har noe å si om du har karakterer som kan forbedre snittet, for de velger ut de 180 poengene du har best karakter i. Så det er ikke selve masteren i seg selv som er avgjørende, men at man har flere karakterer å velge mellom. 

3. Tror det blir vanskeligere ja å få jobb uten ped. i framtiden. De legger jo opp til at flere skal viderutdanne seg. Dessuten har det definitivt noe å si for lønn. Kommer du ikke inn nå, så anbefaler jeg deg å ta master.

Håper dette kunne være til hjelp. Lykke til!  

 

Endret 7. februar 2016 av lillsunshine

[AnonymBruker]

5 timer siden, lillsunshine skrev:

Har ikke orket å lese å gjennom alle svarene her endå, men jeg svarer så godt kan jeg kan. Har selv søkt PPU nå og søkte også for 2 år siden i Bergen og kom inn da. 

I år kommer det nok til å være de høyeste søkertalla noen sinne kanskje, grunnet masterkravet som kommer ja, så alle som ikke har mastergrad og har plan om å bli lærer med bachelorgrad vil nok søke nå. 

Men det er noen ting du kan gjøre for å øke sjansene dine. Generelt hvis du kan, søk andre plasser enn på de største universiteta, som UiO og UiB,  da det nok er der det blir vanskeligst å komme inn der og mindre trøkk på småsteder.

1. Angående hva du skal skrive i Søknadsweb. Du får muligheten til å skrive en merknad der inne, og der skal du skrive at du blir ferdig med bachelorgraden da og at du vil ettersende dokument innen 1.juli. Dette er ikke noe problem, men de må vite om det. Dette stod det i mailen jeg fikk 

2. Velg taktisk når du skal velge prioriteringsrekke på fagkombinasjonene. For uansett om du søker med to fag eller flere, så er det en fordel å føre opp det undervisningsfagene du har best karakter i, først.  Med mindre det er et veldig populært fag. Da jeg kom inn for 2 år siden, så søkte jeg med fagkombinasjonen norsk og tysk, men jeg valgte å føre opp norsk på 1. og tysk på 2., da jeg hadde bedre karakterer i nordisk. Til tross for at tysk er veldig etterspurt. Jeg søkte med akkurat samme fagkombinasjonen som en annen jeg kjente, som hadde samme prioriteringsrekkefølge. Men hun hadde best karakterer i tysk og dårligst i norsk, og jeg kom inn, mens hun ikke gjorde det. Det var nok fordi hun førte norsk på første, som hun hadde dårligst karakterer i. 

Om du ca har samme snitt i alle fag, så hadde jeg ført opp norsk som nr 1.,  engelsk som nr. 2. og idrett som nr. 3. Det er nok veldig mange som søker med engelsk, men færre som søker med norsk, derfor er det nok lurt å føre norsk før engelsk. Tror jeg da. Jeg har ikke peiling på hvor mange som søker med idrett, men det er vel kanskje færre plasser og større trøkk?

Angående at det er folk flest med master som kommer inn. Det kommer nok veldig an på fag og hvor vidt man faktisk har karakterer i masteren som kan trekke opp snittet. For jeg spurte opptakskontoret nå om det hadde noe å si for søknaden min nå, da jeg ferdigstiller master til våren og om jeg kunne legge inn bacheloren nå. Fikk til svar at det har noe å si om du har karakterer som kan forbedre snittet, for de velger ut de 180 poengene du har best karakter i. Så det er ikke selve masteren i seg selv som er avgjørende, men at man har flere karakterer å velge mellom. 

3. Tror det blir vanskeligere ja å få jobb uten ped. i framtiden. De legger jo opp til at flere skal viderutdanne seg. Dessuten har det definitivt noe å si for lønn. Kommer du ikke inn nå, så anbefaler jeg deg å ta master.

Håper dette kunne være til hjelp. Lykke til!  

 

 

Hei, dette er litt off-topic, men spør uansett. Så at en av fagene du har er tysk og lurte bare på hvordan du syntes det var å studere tysk på universitetet. Var det veldig vanskelig å studere det på det nivået eller gikk det helt greit? Var all undervisningen og pensum på tysk (altså på et veldig akademisk og vanskelig tysk) og var det veldig vanskelig å komme seg gjennom det? Håper du kan ta deg tid til å svare på disse spørsmålene. Vurderer selv å studere tysk på universitetet, men er litt nervøs for hvor vanskelig det blir. 

Anonymkode: db41a...f3b

[lillsunshine]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Hei, dette er litt off-topic, men spør uansett. Så at en av fagene du har er tysk og lurte bare på hvordan du syntes det var å studere tysk på universitetet. Var det veldig vanskelig å studere det på det nivået eller gikk det helt greit? Var all undervisningen og pensum på tysk (altså på et veldig akademisk og vanskelig tysk) og var det veldig vanskelig å komme seg gjennom det? Håper du kan ta deg tid til å svare på disse spørsmålene. Vurderer selv å studere tysk på universitetet, men er litt nervøs for hvor vanskelig det blir. 

Anonymkode: db41a...f3b

Svarer deg så gjerne  Alt kommer egentlig an på hvor motivert du er. Selv synest jeg det var fryktelig vanskelig og skummelt i starten, særlig å skulle snakke tysk høyt og å forstå grammatikken. Jeg er faktisk halvt tysk, så jeg hadde en liten fordel, men ikke så mye som folk skulle tro. Jeg har ikke snakka så mye tysk hjemme, men har lært meg det relativt greitt gjennom oppveksten likevel. Jeg forstår det ganske godt (iallfall dagligdagstale), selve tysken var rusten da jeg ikke hadde snakka det på lenge (tok det også på ungdomsskolen og VGS). Skriftlig trodde jeg ikke at jeg var så ille, men jeg skjønte fort da vi begynte med grammatikken, at jeg virkelig ikke hadde lært meg det essensielle på skole (sannsynligvis fordi jeg tok for lett på det da jeg tok tyskfagene på skolen, uten særlig innsats). I årsstudiumet jeg tok var det både folk som hadde tysk som morsmål og folk som ikke kunne så mye. Noen som knapt kunne ytre noen ord sammenhengende, mange hadde bare bakgrunn med tysk fra skolen. Noen hadde sine sterke sider muntlig og andre skriftlig. 

Ja, alt pensum er på tysk og undervisningen er for det meste på tysk også, men det kommer veldig an på hvem som underviser. Alle vi hadde i årsstudiumet kunne norsk også, så det er ikke slik at de ikke kan forklare deg noe på norsk, men det er selvfølgelig en fordel å snakke mest mulig tysk. Undervisningen kan også være på omtrent bare tysk om man har tyske utvekslingsstudenter i faget som ikke kan norsk, men det varierer jo veldig....

Akademisk og vanskelig tysk? Tja, kommer an på hva du definerer som vanskelig. Det er veldig viktig å beherske grammatikken til slutt, faktisk mer viktig enn å beherske det muntlige egentlig, det er jo det skriftlige man stort sett måles på ved eksamen (Borsett fra en muntlig deleksamen som telte 20%, da blir man testet på det muntlige). Men det er jo derfor en har mye grammatikkundervisning, det er jo for å lære det skikkelig. I starten av årskurset var det mye skriveoppgaver og øvinger, som vi fikk gode tilbakemeldinger på, så jeg følte at man i løpet av det året hadde en god mulighet til å utvikle seg språklig. I tillegg var det 6 ukers utveksling i Tyskland, så det er stort læringsutbytte. Det er en fordel at man får til grammatikkoppgavene man jobber med og ikke har feil på for mye av det som regnes for basic (adjektiver og substantiver) i skriftlige oppgaver, det kan trekke ned på karakteren. Samtidig består en del av faga også å forstå kultur, litteratur og dette blir og vektlagt. Jeg synest ikke tekstene var særlig akademiske, mer en annet på universitetet. 

Om du er motivert og du har hatt litt tysk fra skolen så er det fint mulig å ta årsstudiumet. Du finner det egentlig ikke ut før du har prøvd. Synest opplegget på UiB var bra, men har hørt mye bra om NTNU også

[AnonymBruker]

50 minutter siden, lillsunshine skrev:

Svarer deg så gjerne  Alt kommer egentlig an på hvor motivert du er. Selv synest jeg det var fryktelig vanskelig og skummelt i starten, særlig å skulle snakke tysk høyt og å forstå grammatikken. Jeg er faktisk halvt tysk, så jeg hadde en liten fordel, men ikke så mye som folk skulle tro. Jeg har ikke snakka så mye tysk hjemme, men har lært meg det relativt greitt gjennom oppveksten likevel. Jeg forstår det ganske godt (iallfall dagligdagstale), selve tysken var rusten da jeg ikke hadde snakka det på lenge (tok det også på ungdomsskolen og VGS). Skriftlig trodde jeg ikke at jeg var så ille, men jeg skjønte fort da vi begynte med grammatikken, at jeg virkelig ikke hadde lært meg det essensielle på skole (sannsynligvis fordi jeg tok for lett på det da jeg tok tyskfagene på skolen, uten særlig innsats). I årsstudiumet jeg tok var det både folk som hadde tysk som morsmål og folk som ikke kunne så mye. Noen som knapt kunne ytre noen ord sammenhengende, mange hadde bare bakgrunn med tysk fra skolen. Noen hadde sine sterke sider muntlig og andre skriftlig. 

Ja, alt pensum er på tysk og undervisningen er for det meste på tysk også, men det kommer veldig an på hvem som underviser. Alle vi hadde i årsstudiumet kunne norsk også, så det er ikke slik at de ikke kan forklare deg noe på norsk, men det er selvfølgelig en fordel å snakke mest mulig tysk. Undervisningen kan også være på omtrent bare tysk om man har tyske utvekslingsstudenter i faget som ikke kan norsk, men det varierer jo veldig....

Akademisk og vanskelig tysk? Tja, kommer an på hva du definerer som vanskelig. Det er veldig viktig å beherske grammatikken til slutt, faktisk mer viktig enn å beherske det muntlige egentlig, det er jo det skriftlige man stort sett måles på ved eksamen (Borsett fra en muntlig deleksamen som telte 20%, da blir man testet på det muntlige). Men det er jo derfor en har mye grammatikkundervisning, det er jo for å lære det skikkelig. I starten av årskurset var det mye skriveoppgaver og øvinger, som vi fikk gode tilbakemeldinger på, så jeg følte at man i løpet av det året hadde en god mulighet til å utvikle seg språklig. I tillegg var det 6 ukers utveksling i Tyskland, så det er stort læringsutbytte. Det er en fordel at man får til grammatikkoppgavene man jobber med og ikke har feil på for mye av det som regnes for basic (adjektiver og substantiver) i skriftlige oppgaver, det kan trekke ned på karakteren. Samtidig består en del av faga også å forstå kultur, litteratur og dette blir og vektlagt. Jeg synest ikke tekstene var særlig akademiske, mer en annet på universitetet. 

Om du er motivert og du har hatt litt tysk fra skolen så er det fint mulig å ta årsstudiumet. Du finner det egentlig ikke ut før du har prøvd. Synest opplegget på UiB var bra, men har hørt mye bra om NTNU også

Tusen, tusen takk for svar! 

Anonymkode: db41a...f3b