Blitt kjip i permisjonen?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har en baby på 9 mnd. Jeg er jo hjemme med han om dagene, og er også hjemme hver kveld. kan sikkert telle på en hånd de gangene jeg har vært på besøk eller noe på kveldstid etter fødselen. Før jeg fikk barn var jeg veldig sosial, og glad i å dra ut og være med venner. Nå derimot føler jeg ikke noe behov for det. Er endel sammen med andre i nabolaget som har små barn på dagtid i helgene så jeg treffer jo folk hehe, men når kvelden kommer er jeg blitt en skikkelig sofagris. Føler det ville være et enormt skritt å ta å dra ut på byen f.eks, selv om det er noe jeg gjorde omtrent hver helg før. Mannen min sier jeg burde komme meg litt ut, men jeg orker lissom ikke. Ikke fordi jeg er sliten og trøtt eller noe (babyen sover hele natta), jeg bare ser ikke poenget i å dra ut. Han sier også at jeg er i en slags "permisjonsboble" hvor jeg er blitt så hjemmekjær at bare det å dra å besøke en venninne er uaktuelt. Jeg føler jo at dette er veldig ulikt meg, men likevel så bryr jeg meg ikke. Det er ikke det at jeg ikke vil være borte fra babyen osv, for han sover jo uansett, jeg vil bare være hjemme. Jeg tenker jo at når jeg begynner å jobbe igjen og blir vandt til å farte rundt litt igjen så vil det kanskje være lettere å gjøre andre ting også, men det vet jeg jo ikke sikkert. Er dette veldig unormalt? Føler at jeg ikke kjenner igjen meg selv! 

Anonymkode: efadf...658

[Gjest Jokkmokk]

Tja, jeg har vært for sliten lenge til å sette sosialisering høyt på listen. Men, jeg prioriterer det likevel innimellom nettopp fordi jeg jo har en interesse av å beholde vennene mine og visa versa. 

Du må jo nesten vurdere om du er klar for å miste vennene dine, noe du gjør om du aldri gidder ta initiativ eller stille opp på besøk/aktiviteter.

[Favole]

Man burde jo se et poeng i å beholde venner og interessene man har utenom hjem og familie. Synes nesten det er vanskeligere å prioritere venner og egne interesser etter jobbstart, fordi jeg da har mindre tid med familien og da heller vil bruke tiden min på dem enn andre ting. Legg til det å være sliten etter jobb og det føles fort enda tyngre å skulle være sosial. I "permisjonsbobla" var det himmelsk med kontakt med andre voksne uten baby tilstede, så for meg virker det unormalt ja. Man trenger ikke dra ut på byen/fest heller, det krever så utrolig lite å møtes for en kaffe f.eks. Men, man er forskjellige. Bare ikke forvent at venner venter på deg i månedsvis.

[AnonymBruker]

Ja, ja, TS, bare kos deg hjemme. Men da har du ingen rett til å sutre over at alle venninnene dine har forsvunnet den dagen du bestemmer deg for å være noe mer sosial igjen...

Anonymkode: 2df05...d81

[Gjest Magnifiq]

Det er da utallige muligheter mellom å dra på byen, eller sitte hjemme..

Om du vil beholde vennene dine er der viktig å bruke litt tid på dem. Kom deg opp av sofaen!