Vennepar skal ha barn, vi får ikke til

[fima]

Dette er mest for å få lettet litt på hjertet og kanskje vite at jeg ikke er alene.. 

Jeg og samboeren min har prøvd å bli gravide siden oktober 14. Det var da jeg tok min siste p-pille. Testet eggløsningene mine i sommer og da hadde jeg fast midt mellom mensen så har ikke testet særlig mye etter det. Har vært hos gynekolog, fikk beskjed om at jeg var en meget fruktbar kvinne (hans ord) på en vanlig sjekk. Ikke tatt blodprøver eller andre prøver av noen form. Mannen har ikke testet sine greier. Vi er unge, i begynnelsen av 20-årene begge to. 

For et par uker siden fikk vi vite at et vennepar av oss skal ha barn til sommeren, og det knuste hjertet mitt. De hadde fått det til samme måned som hun sluttet på p-piller. Mannen skjønner ikke lengselen min og sårbarheten min rundt dette temaet og ble irritert på meg for at jeg ikke ble glad på deres vegne. Selvfølgelig er jeg jo det, men jeg skulle så klart ønske det var oss i den situasjonen, og ikke dem, sånn egentlig.. 

I natt drømte jeg at jeg var gravid, og skuffelsen når jeg våkent var enorm. Den har som dere kanskje skjønner ikke gitt seg enda.. 

[Silfen]

Start utredning du. Hjelper ikke at noen sier dere er i fertil alder om prøvene vil vise masse drit.

[fima]

True that..

[strawberry]

Skjønner at du reagerer på denne måten, jeg ville nok reagert på samme måte. Men alle reagerer ulikt. Anbefaler dere å prøve å få videre utredning, slik at du heller får fokusere på dette og at det derfor ikke blir så sårt? Ønsker dere lykke til

[Fjompen]

Jeg skjønner at dette er sårt.

Forsøk videre, ta kontakt med helsevesenet, det er mye hjelp å få. Men forsøk å unngå at det blir en besettelse, det er energi-tappende. 

[AnonymBruker]

Få mannen til å teste seg.

vi brukte litt over 1 år på få det til. Var Ikke noe galt på oss, bare noen bruker lengere tid.

 

Anonymkode: 34972...589

[AnonymBruker]

Det er helt normalt å ha slike følelser som du har. Viktigste du kan gjøre er å ikke undertrykke de. La deg selv være lei deg, og kjenn på de følelsene. Kanskje ikke mannen din er den personen du kan snakke med om disse tingene, men finn en person du stoler på eller bruk slike forum på KG der du kan få støtte. 

Jeg har slitt med helsen min, og har i mange år hørt fra leger det kan bli vanskelig for meg å bli gravid. Jeg måtte derfor komme til et sted der jeg syns det var greit å ikke få barn før jeg i det hele tatt prøvde. Det var et stort sjokk for meg når jeg plutselig ble gravid. Jeg hadde ikke stresset noe med det fordi jeg trodde ikke jeg skulle bli det uansett. 

Så mitt råd er å bearbeide de vonde følelsene, og ikke stress. Det er så lett når man prøver å bli gravid at det blir et prosjekt. Man blir så opptatt av det, og man prøver og prøver. Dette igjen skaper masse stress. Det kan gjøre det vanskelig med å bli gravid. Vet om et par som prøvde i 7 år med å bli gravid. De så flere i familien og venner fikk barn. Til slutt ga de opp, og reiste på ferie for å trøste seg selv. Tre uker etter de kom hjem fra ferien var testen positiv. Hun var overbevist at det var fordi sluttet å prøve. Kroppen deres var avslappet og de kunne kose seg i stede for å ha et prosjekt hengende over seg.

Hvis dere sliter lenge er det nok best å få alt sjekket så man vet at alt er i orden.

Lykke til 

Anonymkode: 1aaf6...6d3

[fima]

Tusen takk for alle gode ord og tips  det handler nok kanskje litt om stress, i alle fall nå. Igjen tusen takk, det hjalp <3

Endret 5. februar 2016 av fima

[Jobbermedbarn]

Opplevde akkurat det samme, hadde det akkurat på samme måte som deg <3 Tenker det er helt normalt, men jeg var helt åpen om det ovenfor min venninne og hun forstod meg godt! 3 mnd etter var vi også gravide  Krysser fingrene for deg også  Og når vi fikk nr 2 ble jeg gravid med en gang! Hev hodet og tenk positivt, det ordner seg! Masse lykke til! 

 

[Gjest Sisti]

Dere må jo utredes! Gynekologen kan ikke bare ta en enkelt sjekk og si at du er fruktbar, ferdig med det. Det er jo klart at en av dere sliter med fruktbarheten når dere har prøvd så lenge. 

Klart det er sårt, men da er det viktig å gjøre noe med problemene! Få dere skikkelig utredning, start gjerne med mannen, da det er ganske enkelt, og ingenting ennå tyder på at noe er galt med deg (men det kan like gjerne være deg også - du er jo ikke utredet skikkelig). 

[AnonymBruker]

Stress ifbm med prøving påvirker ikke fruktbarheten. Historien om de på ferie er bare ren tilfeldighet. Har man prøvd i årevis og slutter å stresse (for eksempel fordi man bestemmer seg for å adoptere) vil man mest sannsynlig IKKE bli gravid likevel. Men folk henger seg opp i de ekstremt få som får det til når de "gir opp". Blir som å påstå "jeg sluttet å stresse og vant i lotto, anbefaler derfor å ikke stresse, så skal du se du også vinner!". 

Du bør ikke stresse pga livskvalitet, men det vil ikke hjelpe på å bli gravid. Blir du gravid nå er det ikke pga (fravær av) stress - at man sliter med å bli gravid betyr ikke at det er helt umulig uten hjelp, så en eller annen gang kan man jo lykkes, stress eller ei. 

Anonymkode: 5acfb...bb1

[icom]

siden oktober?

Det er jo ikke lenge.. så hva stresser du for? Slapp av og pul i vei og nyt turen:)

[Gjest Sisti]

24 minutter siden, icom skrev:

siden oktober?

Det er jo ikke lenge.. så hva stresser du for? Slapp av og pul i vei og nyt turen:)

Oktober 2014... 

[icom]

16 minutter siden, Sisti skrev:

Oktober 2014... 

hehe, tenkte 14 oktober

[ulvemamma]

Skjønner det er sårt! Vi begynte for 3 år siden og mine venninner ble gravide i hytt og gevær rundt oss. Var skikkelig drit! Ett jokk også var di alle gravide var sånn det føltes ut. Nå er deres barn 2 år og selvfølgelig så er di gravide igjen med nr 2 før vi i det hele tatt har klart og få 1 :-( syns det var tungt. Gikk til utredning og alt var fint på oss det ville bare ikke klaffe. Ble henvist til ivf og etter ca 10 mnd vente tid der så er vi endelig i gang med behandling. 

Anbefaler dere og få gynekologen til å henvise dere er en lang vente tid man kan prøve i mellom tiden:-) håper virkelig dere får det til snart!

prøv å reis bort du og mannen også tenkt på noe annet selvom det er litt vanskelig :-) 

[Gjest Theakri]

Jeg har det samme problemet som deg, og kjenner jeg har veldig lyst å gi deg en stor bamseklem! 
Sluttet på p pillene jeg også i oktober eller november 2014. Prøvde ikke å bli gravid før september 2015 hvor jeg fikk en positiv graviditetstest med clearblue digital. Dette var trolig en kjemisk eller en svært tidlig SA.. selv om vi ikke prøvde å bli gravide fra november 2014 til september 2015 så er det jo rart at vi ikke har blitt gravide da vi har hatt sex regelmessig, vi har hatt noen mnd fra hverandre vel og merke pga grunn av jobb så er nok mye som har spilt inn.. Har egentlig ikke tenkt over at alle vennene våre rundt oss har fått barn og plopper dem ut i ett sett før nå. alle får barn rundt oss for tiden, vi får ikke et engang.. både meg og min samboer er unge og har mye tid på å gjøre dette, men ønsket er utrolig stort. 
10 januar i år kjøpte jeg meg en clearblue fertilitetsmonitor som har resultert i at jeg har funnet ut akkurat når EL er, og den viste seg å være 1 uke etter jeg trodde jeg hadde EL. så denne greien håper jeg kan hjelpe oss!
Håper virkelig det går for dere, og hugs; dere er virkelig ikke alene  

Endret 6. februar 2016 av Theakri

[Strix]

Den 6.2.2016 at 9.22, Sisti skrev:

Dere må jo utredes! Gynekologen kan ikke bare ta en enkelt sjekk og si at du er fruktbar, ferdig med det. Det er jo klart at en av dere sliter med fruktbarheten når dere har prøvd så lenge. 

Klart det er sårt, men da er det viktig å gjøre noe med problemene! Få dere skikkelig utredning, start gjerne med mannen, da det er ganske enkelt, og ingenting ennå tyder på at noe er galt med deg (men det kan like gjerne være deg også - du er jo ikke utredet skikkelig). 

Det er ingen selvfølge at det er noe galt med noen av dem selv om det har tatt mer enn ett år. Noen bruker 6-12mnd på å komme i gang igjen etter p-pille slutt. Men at en gynekolog tar en ul og gyn.sjekk og vurderer at du er veldig fertil er helt på bærtur.

Noen blodprøver av dere begge og en test av mannen sin sæd vil være første steg. Er alt normalt kan dere høre med gyn.om ev Pergotime og ev.prøverør på sikt om det er noe dere vurderer. Om prøvene viser noe må dere i samråd med lege/gyn henvises videre om dere ønsker det.

Sårt når venner får barn og en selv har prøvd uten at noe skjer. Ekstra sårt at mannen ikke forstår deg. Det kan ofte være lurt å prøve å bite i seg noe av sorgen om man vil bevare vennnskapet, mange lar slike situasjoner ødelegge både venneforhold og familieforhold.

Lykke til!

[Gjest Sisti]

3 minutter siden, Strix skrev:

Det er ingen selvfølge at det er noe galt med noen av dem selv om det har tatt mer enn ett år. Noen bruker 6-12mnd på å komme i gang igjen etter p-pille slutt. Men at en gynekolog tar en ul og gyn.sjekk og vurderer at du er veldig fertil er helt på bærtur.

 

Det trenger ikke nødvendigvis være noe veldig galt med noen av dem, selv om man sliter litt med fruktbarheten - så jeg mente altså ikke å si at det helt klart er noe galt. Fruktbarhet sier jo bare noe om hvor lett man blir gravid - og når de har holdt på i 16 mnd er det ganske tydelig at en (eller begge) av de er mindre fruktbare enn det som er vanlig - dvs at en eller begge av de ikke er veldig fertile (som gyn påstår). Som sagt - jeg mener ikke at det automatisk indikerer at det er noe galt, men det er jo mange nyanser mellom å være "veldig fruktbar" og at det er "noe galt". Faktorene som påvirker fruktbarheten kan også endre seg over tid - sliter man for eksempel med eggløsning eller lav sædkvalitet er det ikke gitt at man har samme problemet om ett år, eller motsatt. 

 

 

Dessverre er det ikke alle gynekologer som tar slikt så alvorlig. Etter 6 mnd hos offentlig gynekolog som kunne si at jeg var "veldig fruktbar" måtte jeg gi opp og gå til privat gyn som kunne bekrefte at jeg ikke hadde EL, og at mannen hadde lav sædkvalitet. Så jeg har hvertfall lært at det er like greit å be om ny gyn med en gang, om man kommer seg til en som ikke kan sakene sine skikkelig. Jeg tror nok alder også spiller litt inn - er man ung er det ikke alle leger som tar en like mye på alvor, fordi en "har så god tid". 

[Gjest blomkvisten]

Skjønner virkelig hva du går gjennom… Jeg og samboeren  min mistet for 2 mnd siden. Jeg var da i 4. mnd. Ei venninne av meg å kjæresten startet prøvingen med en gang vi mistet og jeg er livredd de skal bli før oss. Jeg kommer ikke til å klare å glede meg skikkelig over deres lykke om det er låv å si… Skikkelig sårt. L Håper det klaffer for dere snart. Det en egentlig må gjøre er bare å ta litt avstand og prøve å bare tenke på seg selv. Ikke sammenlign deg med venninnen din. Kontakt lege og få en utredning og hjelp til å bli gravide.

 

Hilsen og klem fra jente 22 år J

[Million]

Den 5.2.2016 at 23.45, fima skrev:

Den har som dere kanskje skjønner ikke gitt seg enda.. 

Det er ingen grunn til å male fanden på veggen riktig ennå, vel? Du har prøvd i 4-5 måneder, og stresser allerede? Ingen grunn til det. Man prøver i et år, før man eventuelt tar skrittet videre for utredning.

Jeg ble gravid etter 5 måneders prøving.